foto priv

Hun kunne ønske hun hadde mer å gi av seg selv, når alt ikke var nok.

Hun ga han oppmerksomhet i en gylden middelvei. Ikke så mye at det gled over i mas, men heller ikke så lite at hun trodde han trengte å søke oppmerksomhet hos andre.
Tro om igjen, lille venn. Han nøyer seg ikke med bare deg.

Hun ga han kjærlighet på den samme gylne veien. Ikke så mye at han ble kvalt, men heller ikke så lite at hun trodde det ikke ville holde for han.
Tro om igjen, det holdt ikke. Han er kjærlighetens støvsuger, og støv er alt du har igjen av hjertet ditt hvis du ikke slutter å ødelegge det snart.

Hun ga han middelveisgaver. Ikke så mange at han skulle føle at hun smisket, men heller ikke så få at hun trodde han skulle føle seg glemt.
Tro om igjen. Du kan kjøpe hele verden til han om du vil, han tar i mot. Men det stopper der. Han tar, han får, gir faen og går.

Hun ga han den gylne tiden sin. Ikke så mye at han skulle føle hun var et klistremerke, men heller ikke så lite at han skulle føle seg ensom.
Du er ikke den eneste som gir han tid, han blir aldri ensom – med eller uten deg.

Hun ga han seg selv, det var der hun feilet. Hun var på fortauet av den gylne middelveien, utenfor der hun burde være. Hun ga han alt av seg selv, uten motvekt, og har snart ikke mer igjen.
Hvorfor kaster du bort alt til en som ikke står og tar i mot? Hva skal du gi til han som vil ha det, da? STØV? Latterlig.

Alt er ikke nok. Gå videre.