opphavets dag

Superpappa!

«Hvem er det hun slekter på der a, tro? Det jaget etter frihetsfølelse?» Hun siktet til de plutselige innfallene mine om å reise hit og dit og gjøre det jeg føler for, bare fordi jeg kan.
«Finn kunne plutselig finne på å stikke av en helg, bare for å gå i fjellet, han også….», svarte mamma.

Jeg gliste. Jeg blir stolt til beinet hver gang noen sier at jeg ligner på pappa. Å vite at han også var spontan og fri den gang livet lot han få lov, får meg til å ville være enda friere og enda mer spontan. Jeg vil være som pappa. Være smart, rolig og sterk, og ha en humor som er herlig helt på kanten.

«Hvordan var det på rehab a, pappa?»
«Joda, jeg gjorde jo det samme der som jeg gjør her hjemme…. Jeg var et annet sted, i en annen bygning, men jeg bare satt der – der også.»

Den «årrhh, du er irriterende, HVA ELLERS???»-attityden. Haha! Pappa er mannen i mitt liv. Selvom han «bare sitter der». Han gjør ikke det, vet dere, han gjør så mye mer. Pappa fikser kanskje ikke biler, møbler og hugger ved som andre fedre gjør, men det kan være det samme – så lenge han er her. Ikke misforstå meg, jeg hadde tømt kroppen for alle de 70 prosentene med vann, gjennom gledestårer og sikkel av lykke, hvis han plutselig fikk sjansen til å gjøre det alle andre kaller for «pappa-ting», men når ting har blitt som de har blitt er det ikke det som er viktig. Det er at du er her, pappa. Jeg blir dritglad når du spør hvor jeg skal, hva jeg har planer om og hvem jeg har vært sammen med i kveld. Og jeg styrer gjerne rullestolen din opp kirkegulvet sammen med meg når du gifter meg bort til en eller annen kronidiot, bare du lover å fortsette med det. Jeg trenger deg.

Gratulerer så mye med din 25. farsdag, pappa! I dag kan du bare sitte og slappe av. He-he. Love you!


foto: privat

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *