design your life

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er stolt over at jeg kan sitte i hjørnet av sofaen min og skrive det her til dere. På en blogg jeg selv (med litt hjelp, jada, gulrotsjefen..) har bygget opp til å bli omtalt som «en av Norges største». Jeg husker vinteren før jeg dro inn i militæret, da jeg mailet Nettavisen. Jeg hadde sett Ida Wulff og andre kjente bloggere få plass i deres stall, og hvordan de lykkes med arbeidet de gjorde. Jeg ville også. Jeg spurte (eks)kjæresten min: «Duuu? Dette samarbeidet med Nettavisen, vettu, hvis de vil ha meg.. Det kan hende jeg blir kjendis. Går det bra for oss? Hadde du klart det, liksom?» Jeg var så sikker på min egen suksess at jeg faktisk forberedte fyren på at jeg skulle bli kjendis. Superlol.

Med den troen på meg selv, og den selvsikkerheten, gjorde jeg tydeligvis rett i å spørre. Jeg ble litt kjendis. Jeg var så ambisiøs at jeg var skråsikker på at en militær jenteblogg ville slå an, så ambisiøs at jeg selv tok konktakt med Nettavisen og fikk de interessert. Og hvor er jeg i dag? I hjørnet av sofaen min og skriver på «en av Norges største» blogger, plassert i stallen til Nettavisen. Åh, barnet mitt! Dere!

Det nytter ikke å sitte å vente på suksessen selv. Hvis du vil opp og frem må du gjøre noe for det. Ikke vær redd for å mase, ha så mye tro på deg selv og det du gjør at troen din smitter over på de rette instansene. Drømmer kan bli virkelighet, du må bare kaste lassoen rundt drømmen din og dra så hardt du kan for å få den i oppfyllelse. If you can dream it, you can do it!

På veien mot det livet du vil ha møter du selvfølgelig vegger også, som er umulige å komme gjennom og vanskelig å gå rundt. Jeg hadde en drøm om å komme inn på mediedesign på høyskolen i Gjøvik, før jeg ble grønn. Det var der jeg skulle tilbringe mine neste år, hadde jeg tenkt. Derfor var det dritt å få beskjeden om at jeg ikke nådde opp i konkurransen. Når jeg ser tilbake på den dårlige nyheten i dag, kan jeg glise bigtime. Alt skjer jo for en grunn. Det gjør faktisk det. Det var ikke ment at jeg skulle sitte på en skolebenk i Gjøvik og lese typografi, det var meningen at jeg skulle tre inn i kongens rekker og bli den jeg er i dag.

For hver dør som lukkes, åpnes det alltid to nye. Der Gjøvik sa «nei» sa Forsvaret «ja», og i dag er jeg så takknemlig for det. Der Forsvaret sa «Kom inn», sa jeg «Jeg vil ha sommerferie først!» Hadde jeg ikke utsatt innrykket mitt fra juli til mars, hadde jeg mest sannsynlig aldri hatt lærlingplassen jeg har som mediegrafiker heller, mest sannsynlig aldri fått fly jagerfly, vært i ubåt, eller møtt personer som skulle bli til noen av de som betyr mest i livet mitt. Jeg er så fornøyd! Livet, ass!

Vi er altfor flinke til å sette begrensninger for oss selv, tenke «Jeg hadde nok aldri klart det», og så la vær å prøve. La heller verden rundt være begrensningene dine. Hvis du søker befalskolen, la heller den fysiske formen som svikter under opptaket være begresningen din, ikke tanker i forkant om at du «aldri kommer til å klare det». Med den holdningen klarer du det iallfall ikke. Hvis du vil bli en stor blogger, ikke tenk at du sikkert ikke er interessant nok for å lykkes – det bestemmer vel for faen ikke du. Ha troen på deg selv, ikke sett noen grenser, hvis du ikke oppnår det du drømmer om, skal det være på grunn av noen andre eller noe annet – ikke fordi du ikke turte å prøve, var for redd for å satse eller tenkte det var umulig. Ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid, vet dere.

Hva drømmer dere om, og hva har dere gjort for å komme nærmere de drømmene?

Det siste jeg har gjort for å oppnå en drøm er å sende en mail. Alt starter med en mail, tydeligvis…

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *