undervannslivet dag 2

Fortsettelse på dagboken jeg skrev mens jeg var i ubåten:

God morgen der oppe!

Vi har akkurat spist frokost, maten her er helt utrolig. Nybakt brød til hvert måltid, i går kveld kom kokka med nystekte kanelsnurrer til kvelden og jeg får vann i munn av å bare tenke på hvor god middagen må være her nede, når noe så enkelt som brødmat smaker himmelsk. Gleder mej!

Nå er vi midt i en øvelse og går snart i angrep på et skip som driver og leter etter oss i skrivende stund. De bruker en fugl under vann (det høres iallfall sånn ut) for å finne oss, tror det kan ta sin tid?.

Jeg kan fortelle om natten så lenge, da, mens vi venter på å bli funnet.

Kl 00:noe

Vi gikk endelig under for å bli der! Etter natten i fosterstilling på toget, var jeg ganske trøtt etter hvert så jeg gikk rett til sengs etter undergangen og lot de måle støy i fred. Selv om alle har sine oppgaver å drive med her nede, er alle dødshyggelige mot besøket sitt, smiler og er lette å prate med. Jeg hørte i forkant at miljøet her nede er veldig sært og kanskje litt reservert?. Enten er jeg like sær og reservert selv, eller så er det motsatte bevist. Fin gjeng!

Jeg vet ikke hva klokken var, men jeg våknet i løpet av natten av voldsom sjø. Se for dere en sånn rød eller grønn bøye som dupper i havet for å vise vei for båtene, sånn som klikker i vinkler i takt med de ville bølgene. Det føltes som jeg satt INNI en sånn. Ubåten ble slått rundt av havet utenfor, og jeg er sjeleglad for at jeg ikke har anlegg for å bli sjøsyk for da hadde jeg sikkert ligget og vrengt innvollene mine resten av turen. Det gikk helt fint, og da vi dykket litt dypere ble båten rolig igjen. Man merker ikke at man er under vann i det hele tatt, det trykket jeg forventet å kjenne er liksom ikke her.

Herregud, jeg er i en ubåt? Okey…?

Kl 05:30

Jeg ble vekket grytidlig og fortalt at båten skulle gå helt ned på max dybde, og at det var noe jeg burde få med meg. Man sover i uniformsbukse og t-skjorte her nede, så jeg kunne bare rulle ut på gulvet fra bokhyllesengen min, hoppe i sandalene og gå ut til rommet der alt skjer. Der satt jeg meg ned og ble helt opphengt i tallet som viste hvor dypt vi lå. Den gikk bare nedover og nedover. Vi nådde til slutt max, og det føltes egentlig ikke noe annerledes enn da vi lå ?oppe? på 30 m dyp. Kult å tenke på at jeg har vært der, iallfall! Kulere enn å tenke på at jeg nådde 30 små.

Kl 07:30

FROKOST! Jeg sovnet som en stein etter å ha vært med på max-dybde reisen, og ble vekket til frokost. Det er tre måltider om dagen her, frokost, middag og kveldsmat. Kokka setter også frem fruktfat og andre mellom-måltider så jeg tror ikke akkurat man trenger å bekymre seg for sulten her nede.

?Angrepslag på plass!? sa folk! Nå er det action igjen, brb!


Bokhyllene vi sover i, min plass er den til høyre. Det var så vidt jeg kunne ligge med knærne opp, altså! Og det går ikke an å sitte, jeg måtte faktisk rulle ut på gulvet for å kunne reise meg opp. Haha.

Kl 15:13

Vi hadde tre mål å ta ut i stad. De lette etter oss i havet ved å sende ut fuglelyder under vann som liksom skulle ?treffe? ubåten og avsløre posisjonen vår, men det skjedde jo aldri og plutselig hadde vi senket alle sammen. Winning!

Jeg har sovet mellom alt som har skjedd her i dag, og da jeg sovnet etter angrepet sov jeg helt frem til middagen halv to. Herregud, som den knullet i munn. Kokka hadde laget en pastarett, med jordebær og fløte til dessert. Det er helt utrolig hva hun får til, med tanke på hvor lite kjøkkenet (byssa) er her nede! Jeg gruer meg nesten til å komme tilbake til Rygge, maten der er i en helt annen liga. (No offence, kjøkkenet.)

Etter middagen satt jeg meg i rommet hvor alt skjer, der fastslo de at ?blogger?n må kjøre båten?, så nå venter jeg egentlig bare på det!

Faen, jeg skulle ta bloggbilde også kom det noen? Det er så vanskelig å være diskrè blogger her nede når det er så liten plass. Jeg hater at folk ser på når jeg skriver og hater enda mer at noen ser det når jeg tar bilder av meg selv.
Utfordringer, utfordringer, utfordringer?.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *