den dagen jeg Rygget

For akkurat ett år siden, 25. mai 2010, stod jeg hjemme i hagen og tok en høytidelig, militær avskjed med treet etter å ha strevet meg gjennom 11 ufrivillige sivile dager med overføringsperm* etter rekruttskolen på Madla.

Det var på tide å Rygge.

Etter å ha blitt formet og bygget opp i 8 uker under militær disiplin ville jeg ha alt på stell. Finstasen på, sjekk antrekk, flettet hestehale og hevet hode. Alt skulle være perfekt, jeg ville gi stjernene og vinklene i mitt nye hjem tidenes førsteinntrykk og overbevise dem om at de hadde valgt rett soldat til rett stilling.

Alle stillingene det var å velge mellom, herregud, for en jungel! Jeg søkte hundefører og militærpoliti på sesjon, og havnet i Luftforsvaret. Der åpnet det seg enda flere retninger i jungelen, hvor ER Tarzan og lianene når du trenger han? Jane da? Jeg ville bli presse- og informasjonsassistent, siklet på plassen som mediegrafikerlærling, brant virkelig for å bli VIP-sjåfør for selveste GIL**, ombestemte meg plutselig totalt og søkte til slutt terminalassistent (hva i alle…).

Det var før majoren sendt fra stjernehimmelen fanget oppmerksomheten min i gangen på intervjudagen på Madla.

Hun la ut om designoppdrag og Norgesreiser, snakket om å fikse lærlingplass på Rygge og farget fremtiden min med alt annet enn ombordstigning, bagasje på rullebånd og flyterminal under føttene, iallfall. Vi snakket grafisk designer/lærling/rekrutteringsassistent ved 137 Luftving! Jeg løp inn til damen på kontoret og fikk henne til å fjerne terminalsøknaden med en gang, og erstatte den med et nydelig design. Jeg DØDE etter å få ønsket mitt oppfylt, og hylte i ekstase da det i slutten av rekrutten ble erklært at stillingen var min. Lykkedagen!

Kl 12:00 presis på denne dagen for ett år siden, stod jeg bortkommen og forvirret utenfor mitt nåværende kontor og lurte på hvor i &/%$#»! jeg skulle. Fullstendig skrekkslagen etter mitt første møte alene med en vaktport inn til en militærbase. Jeg var så forvirret!

«Du kommer ikke inn uten adgangskort…»

?????

De TOK bankkortet mitt og ga meg et ubrukelig kort med et jævla fly på, som jeg ikke kunne bruke til NOE annet enn å bare VÆRE på leir. Herregud!

Jeg ringte nervøst til han som skulle være den nye sjefen min, og de tre stjernene på uniformen hans skremte liv av meg da han kom gående. Så langt i militærlivet hadde jeg «bare» vært omringet av fenriker, UB-korporaler, sersjanter og i verste fall en løytnant. Der kom KAPTEINEN, liksom.

«Her er vi på fornavn, ikke tenk på å gå i rett – det er så mange høye grader her at hvis du skal gå i rett hver gang de entrer rommet får du ikke tid til å gjøre annet.» Jeg fikk omvisning og gikk hilserunder, møtte den nye troppen min, ble stuet inn på et rom med tre andre jenter som hadde bodd der foralltid og ble helt lammet av inntrykk og alle de nye navnene jeg måtte forholde meg til. Som sosialt tilbakestående var det litt tøft å komme som den eneste nye inn i en gammel, sammensveiset tropp, men etter noen uker og sjenerte måneder falt det på plass og jeg kunne til slutt vaske rom, skyte «»på»» blink og stille fellesvask klar til inspeksjon som en del av min nye fosterfamilie.

Det tok ikke lang tid før jeg skjønte greia med adgangskort og fant meg til rette på Stjernebygget heller, på mitt aller første kontor. Jeg følte meg litt som en adoptert valp som fikk tildelt navn, halsbånd og vaksiner de første dagene. De klistret på meg avdelingsmerker, rundinger på uniformen og ga meg innføring i hvordan stjernekennelen fungerte. Den dagen jeg fikk NAVNET mitt på døren visste jeg ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg sto bare og logret og tenkte at dette kom til å bli det beste året i mitt liv.

Det ble det også. TAKK, 137 Luftving! Jeg elsker at jeg fortsatt løper rundt og logrer i hælene dine, og jeg håper sånn på at jeg får være her i bånd helt til neste 25. mai også har blitt fortid. Hadde jeg faktisk VÆRT en hund hadde jeg sikkert tisset på basen for å markere at… Neida.

Når du først har lært å Rygge, vil du aldri gå forover igjen! (wordplay <3)

*Overføringsperm = fridager du kan være heldig (uheldig i mitt tilfelle, jeg hatet å bli sivil igjen, haha) og få fra den dagen du er ferdig på rekruttskolen og til den dagen du begynner på nytt tjenestested.
**GIL = Generalinspektør for Luftforsvaret, sjefen for hele Lufta

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *