sometimes I wanna hug you, sometimes I wanna push you away

For første gang i hele mitt liv har 17. mai forbigått i total stillhet. Jeg feiret landet vårt ved å bare VÆRE i det, akkurat som det er. I fjellene, ved sjøen, uten korps, ingen ispinner og ingen norske flagg.

Det var kjemperart og kjempefint på en gang. Det er tradisjonelt og hyggelig å gå OPPÅ hverandre i lange rekker, flagge litt og synge en sang eller tretti lange, men det var helt spesielt å bare ta bort alt av det og stå igjen med nakne Norge. Selve bursdagsbarnet.

Vakre landet vårt.

Og en dævv ælj.

Norge blåste ut månen som et barn blåser bursdagslys, nå har jeg satt verden på play igjen og smiler fordi jeg ikke kan finne en grunn til å la være. Håper dere hadde en super 17. mai, leserne! Jeg har savnet dere!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *