live your life

Det er så rart, jeg har skrevet så åpent og hemningsløst i snart 3 år, men jeg har aldri følt meg så eksponert som etter at jeg postet innlegget om pappas MS. Tilbakemeldingene deres betyr mye, og jeg er glad for at åpenheten blir satt så stor pris på, men følelsen jeg sitter igjen med er helt merkelig. NAKEN!!!!

Iallfall, da….


Innlegget har bakgrunn i dette innlegget. foto_priv, by magdalena

Har sykdommen hans forandret deg på noen måte?
Nei. For at noe skal forandre deg tror jeg det må skje noe som fører til forandringen. Hvis MS skulle ha forandret meg, måtte jeg ha hatt erfaringer med hvordan det er å leve uten sykdommen også – og det har jeg ikke. Hvis sykdommen hadde slått ned i pappa som et lyn fra klar himmel hadde det vært noe annet, men sykdommen hans har kommet gradvis over så lang tid at vi har rukket å tilpasse oss og venne oss til situasjonen hele veien.

MS har ikke forandret meg, men definitivt vært med på å gjøre meg til den jeg er. Jeg tror sykdommen har gjort meg ganske reflektert til å være 20 små, jeg har blitt veldig selvstendig og setter kanskje litt mer pris på de små tingene i livet enn jeg ellers ville gjort. Jeg vil også veldig mye, og alt skulle helst skjedd i går. Jeg går ikke rundt og tenker at jeg får MS selv og stresser med å rekke å leve livet av den grunn, men noe i underbevisstheten pisker meg rundt allikevel. Hvis noe skjer meg i fremtiden, hvis jeg kommer utfor en ulykke eller blir syk, skal jeg kunne tenke «FML!!!!, men jeg levde iallfall livet fullt ut da jeg hadde muligheten.» Det er viktig for meg. Du har bare et liv og du vet ikke hvor lenge du har det. Jeg vil ikke sløse det bort.

Herregud, her ble det dybde nok til å senke en hel ubåt. APROPO, nå er det ikke lenge igjen, dere…..

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *