det er en spiseforstyrrelse

Jeg hadde aldri lyst til å skli gjennom fordøyelsessystemet ditt som et iskaldt glass med vann. Jeg ville være den valken som legger seg på magen din, den du tenker på når du er alene.

Du pleide å være den valken på magen min, den som vekslet mellom å plage meg og holde innsiden min varm. Mer å ta i, mer å være glad i, sa jeg. Nå er plagen større enn varmen og jeg har fått deg opp i halsen. Det kjennes ut som jeg må spy, du tetter luftveiene, jeg er så mett at jeg er kvalm. Det er ikke plass til flere måltider med tilsatte søtningsstoffer som lurer kropp og sinn til å tro at det er ekte. Hvis du fjerner stoffene smaker maten oppkast. Det er ikke ærlig, du er en (stygt ord her) i kokkekostyme. Du sier det er pannekaker på menyen men serverer plutselig fluesopp og sier bon appetit.

????????

Jeg stolte blindt på det som sto menyen og kroppen min var så forberedt på å få det du annonserte at når du plutselig serverte det stikk motsatte ble den fysisk dårlig, jeg føler meg forgiftet. Har du glemt at fluesopp er giftig?

Hvordan kunne du gjøre så solide forberedelser, ha oppi så mange bra ingredienser og allikevel få et måltid til å smake fullstendig, gjennomført DRITT??? Det personlige mattilsynet mitt slakter deg mentalt, terningkast 1. Kastet er så lavt at jeg liker å kalle det BORTKASTET.

Jeg har fått for mange dårlige måltider. Jeg er fed up, stappmett og tusen takk for maten.

Har du plass til litt dessert?
Alltid…

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *