fra sabotasje til livstegn

Der ER dere jo!!

Herregud, så hyggelig det er å snakke med dere igjen. Jeg tenkte faktisk på dere mens jeg var i fryseren og gikk endeløse turer i snøen. I den grad det går an å tenke på 4000 vilt fremmede mennesker på en gang iallfall…. Eh. Nå har jeg akkurat dusjet ut dreadsa som alltid kommer naturlig etter en uke i felt, og skal prøve å få syv dager i et vintereventyr ned på sølveplet så dere får med dere den siste uken i livet mitt, dere også. Jeg har hørt at det er det lesere driver med, nemlig. Følger med på days of our lives.

Jeg er tilbake fra vinterøvelsen «Explore Rjukan 1883», og jeg LEVER! Jeg har så mye å fortelle dere at jeg vet ikke….. Jeg har iallfall en date med sofaen i kveld, og skal prøve å sette ord på alt jeg har opplevd, tenkt på, smilt av og grått for i løpet av den siste uka. Hodet mitt!! OVERLOAD!! Ville bare si fra at jeg overlevde alle minusgradene, høydemeterne og dagene uten tilgjengelighet. Det var minst like  magisk som jeg håpet på 🙂

Hvordan har livet vært uten gnålet mitt, dere? H to the jerte. T to the arm. Snakkes snart!

ps. Husker dere innlegget mitt hvor jeg lurte på hva trakassering i Forsvaret egentlig er? Jeg tror jeg har funnet ett av svarene på det. Det var veldig synd, for det var det eneste som trakk opplevelsen av KBE-øvelsen litt ned igjen….

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *