totusenogti, et eventyr er forbi

Sjekk tittelen, jeg skulle vært rapartist jeg vettu.

Jeg prøvde egentlig å oppsummere 2010, måned for måned, men det har skjedd så mye det året her at innlegget hadde vart for alltid.

Jeg opprettet mitt eget firma, gikk i bloggsamarbeid med Nettavisen, dro i militæret, tatoverte bart på fingeren og «Dr Phil» under foten, fløy helikopter, jagerfly, safir, supermarie-flyet, tigerflyet, ble kjent med Hotel Cæsar-Rolf, fikk mine første erfaringer med presse, reiste Norge rundt, kjørte stormpanzervogn med Hæren, hilste på Forsvarsministeren, spiste middag hos den afghanske ambassadøren (TO GANGER!!!), lekte med P4, Faryab United, Jagerpilotene, flyshow, ble singel, gikk fra Marie Brudevold til rekrutt 22901 Brudevold, ble lærling, var på mine første pressevisninger, flyttet til Oslo, meldte meg til internasjonale operasjoner….

Skjønner dere? For alltid…. Jeg tar en «Årets» i stedet.

Årets helomvending
2010 startet på et bakeriutsalg, hvor jeg smugspiste S-boller, lærte meg vanene til stamkundene og oppdaget barte-tatoveringen på kollegaen min. Hei, god idè…. I mars ble det «Heeeeelt… OM!» og andre boller (hehe, wordplay), da jeg byttet ut forkle med kongens klær. De passer meg perfekt!


Meg, Lindakjøtt (samboeren min på Rygge!), Stine og Sandra. Rekruttene på rom 209, mangler bare Bea. Hehe. «Bare Bea». 🙂

Årets beste selskap


Lille, døde kirsebærtre. Du och jag…… Hjerte.

Årets «for alltid»


Jeg skal fylle på i 2011, og ta enda en tatovering. Kanskje Dr Phil legger merke til meg hvis jeg tatoverer navnet hans over brystet i stedet for under foten.

Årets oppfinnelse


Supermeteret fungerer som et speedometer, bare at supermeteret måler hvor super jeg er istedet for farten på en bil. Genial oppfinnelse, men å oppdatere supermeteret i ny og ne, derimot… Det ble for vanskelig. Talentløse premieduster, jeg kan jo ikke gi meg min egen score!!!

Årets didn’t-see-that-one-coming


PLUTSELIG hadde jeg et fly med navnet mitt på!!! Hun fikk senere navnet «Kjøttøksa» fordi flyet egentlig heter Tomahawk, som var navnet på øksa til indianerne. Indianerne og tomahawk, Supermarie og kjøttøksa. Derav navnet. Nå er hun ødelagt og venter på skjebnen sin; bli til klatrestativ eller bombes av F-16. Barn er skumle, heia F-16.

Årets sitat
Den yngste fetteren min hadde laget (!!) et lysende, blått tre som han ga til mamma og pappa til jul.
Mamma bare… «Åh, vi fikk en Bluetooth!» Faen, mamma…..

Årets måltid


Middagen hos den afghanske ambassadøren, etter et seminar om kvinner i Afghanistan. Jeg ble fortalt sterke historier om livet med Taliban fra kvinner som bodde der for 10 år siden, og hvor fantastisk bra de har klart seg i Norge etter at de flyktet derfra og bosatte seg her. Jeg fikk innblikk i hva sivile hjelpeorganisasjoner gjør i Afghanistan og møtte plutselig en av kritikerne mine.
«Hei! Marie Brudevold.» «Åja….. Det er DEG, ja…..» Ice, ice, baby. Jeg rakk faktisk å spise lunsj med den øverste sjefen for Luftforsvaret og selveste Forsvarssjefen i år også. Hvordan havner jeg rundt sånne bord, igjen….?

Årets tårevåte


Det ble slutt etter 3 fantastiske år, hjerte. Kunne ikke hatt noen bedre. Jeg er så glad vi fremdeles har god kontakt, ingen kjenner meg bedre enn Jenz Bånn 🙂 Nuss på tissen :*

Årets inntekt

Tiss-i-bånd-tskjortene, designet av… Meg! Selges fortsatt, 250,- inkl frakt. Skal jeg si dere en hemmelighet?
Jeg har ikke t-skjorten selv.

!!!!!!! ADVARSEL: DET KOMMER SNART ET STERKT BILDE, IKKE BLA NEDOVER HVIS DU ER SKJØR FOR BLOD OG SÅNN.

Årets feteste outfit


Tidenes halloweenkostyme!!! Jeg gikk ikke usett forbi på byen da, for å si det sånn. SÅ MANGE BLIKK, godt for oppmerksomhetssyken min.

Årets stolthet

Da Luftforsvarsstaben sto oppstilt utenfor Stjernebygget for å ønske ny Generalinspektør for Luftforsvaret velkommen. Da en F-16 formasjon brølte over oss så det ristet i marg og bein, og piloten sa noe lurt fra cockpiten til oss, var jeg så stolt at jeg hadde lyst til å GRÅTE. Luftforsvarshjerte.

Årets nye bekjentskap


Hotel Cæsar-Rolf lærte meg å like gin og akevitt og fortalte moren sin om tissen i bånd, mens jeg sto der og mistet livslysten.
Jeg har virkelig aldri vært så flau i hele mitt liv…..

Årets «#$%&/%$%

Jeg tok marsjmerket på guttekravet. Say no more.

Årets fremkomstmiddel


Når jeg skal hjem fra jobb i nord, foretrekker jeg å reise i jagerfly, jeg. Vampire, 800 km/t, der oppe hvor solen alltid skinner. Det er det mest sinnsyke jeg har vært med på, etter turen med Tiger Moth da. Tiger Moth er et fly UTEN TAK!!!

Årets største drøm


Afghanistan.

Årets mess


Det som er så bra med at jeg er et følelsmessig kaos akkurat nå, er at det kommer så mange fine tekster ut av det, sånne som dere liker så godt. Håper ingen noengang får orden på meg, uten følelser og noe å skrive på er jeg ingenting.

Hva skal man si? 2010 er det året jeg aldri i livet kommer til å glemme. Jeg har opplevd mer det året her enn jeg har gjort i mine 20 år tilsammen, og ingenting er som det var. I 2009 hadde jeg 9 to 5 jobb, kjæreste, brukte kveldene foran TVen og det «villeste» jeg gjorde var å dra på bowling med englevinger på (fordi det var en utkledningsbursdag…). Den største bekymringen jeg hadde var at skapet til mannekjøtt spiste klærne mine, og middagen spiste jeg hos svigers. I 2010 flyr jeg jagerfly hjem fra jobb, spiser middag med ambassadører, slår av en prat med Forsvarsministeren og… Hva SKJEDDE??? Det er helt sykt. Jeg har opplevd så masse, mest takket være Luftforsvaret, lært så mye og jeg sliter fremdeles å forstå og fordøye alt som har skjedd. Jeg lurer på hvordan jeg skal få takket for alt, og er livredd for at jeg ikke klarer å utrykke hvor glad jeg egentlig er for alt jeg har opplevd og erfart det året her. Ord er ikke nok.

Til sammenligning, kan dere lese oppsummering av 2009 HER. Shit.

Og så dere, da. Leserbein, eliten av norske lesere. Dere har vært en motivasjon og støtte ut av en annen verden!! Jeg vet ikke om det er noen vits i å skrive at oppmuntringer og ord fra dere OPPRIKTIG TALT har innvirkning på humøret mitt, ingen kommer til å tro meg når jeg sier det allikevel. Men det er helt sant, ord fra mennesker jeg aldri i verden har hatt noe som helst med å gjøre, har lyst opp tunge kvelder, varmet hjertet og fått meg til å smile når jeg sitter for meg selv. Dere sier at det JEG skriver inspirerer og motiverer…. HVA MED ‘RÆ SJÆL? Aldri slutt å skriv til meg, jeg elsker hvert ord, hver mail, hver kommentar. Jeg har til og med fått POST!! I postkassen, med håndskrevet hjertevarme, hjemmelaget supertruse, bartesmykke og bartekart-tskjorte. Speechless. Jeg håper dere aldri forlater åstedet, dere er fantastiske. Srsly.

Nå skal jeg runde av takketalen og kjærlighetserklæringen før en eller annen svak sjel begynner å grine. Tusen milliarder takk for i år, jeg håper dere blir med meg neste år også! Jeg har en del på agendaen da også nemlig…..

Hvordan har deres år hvert og hva skjer i 2011? 🙂 Husk å kjøpe VG på fredag!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *