Flamingos presanger pt 2

Hahaha, tenk at jeg faktisk klarte å lure dere til å gjøre LEKSER!!! 🙂 Frivillig!!!!!
Vil dere ha mer av det? Superskolen.

Herregud, dere må skrive mer. Jeg ble dødsimponert!! Jeg skjønner ikke hvorfor dere bruker opp tiden deres på å lese dritten min, når dere er så magiske med ord selv. Få dere deres egne blogger!!!!!

Jeg har plukket ut en tilfeldig bukett med tekster jeg fikk inn, hvis dere vil lese flere, gå til innlegget HER. Oppgaven var altså å skrive at dere var forelsket – uten å skrive det rett ut, og dere skrev så mye fint!

«Tankene dine svirrer alltid rundt det samme, uavbrutt, bortsett fra når du er med h*n, det er da du lever i øyeblikket, alt annet er langt borte, det fins ikke noe annet utenfor, og om det gjorde det, bryr du deg ikke. Alt du bryr deg om, er å sluke hvert øyeblikk rått, og når h*n drar, sitter du igjen smilende, men blir fort fortvilt, og vil ha mer, h*n dro for tidlig, du vil ringe med en gang, prate med h*n og høre hva h*n tenker, om h*n er som deg, og ikke tenker på annet. Neste møte står i kalenderen, i hjertet ditt, og du kommer aldri i verden for sent til det.»
– skrevet av frk olderskog

«Tarmene vrenger seg hver gang. Det er som en sykdom. En kronisk sykdom man ikke kan bli kvitt. Det går i bølger. Der vrengte de seg igjen. ROMLE. Hvorfor, det var jo ikke dette jeg ville. Jeg prøvde da å styre i en annen retning. Gjorde jeg ikke? Jeg vet ikke lenger. Alt jeg vet er at tarmene vrenger seg, igjen.«
– skrevet av Andrè (Tarmer!! <3)

«Underleppa mi skjelver. Det er så kaldt at fuglene har sluttet å synge. Trærne har sluttet å puste. Hjertet i bakken har sluttet å slå. Jeg knytter nevene inne i vottene for å prøve å bevare den lille varmen jeg har. En hul lyd, pakket inn i vatt, oppstår hver gang jeg tramper beina i bakken. Klærne gir fra seg en knitrelyd hver gang jeg beveger meg. Frostrøyken kommer ufrivillig ut av munnen min. Jeg står utenfor vinduet ditt. I tjue minus står jeg utenfor og fryser ihjel. Du er ikke der. Selvfølgelig ikke. Det føles meningsløst å snu, så jeg lener meg inn mot husveggen din, står helt stille og prøver å kvele de vonde tankene. Selvfølgelig er det ikke sånn. Selvfølgelig vil fuglene begynne å synge igjen snart, trærne vil puste igjen og hjertet vil slå like fort som det en gang gjorde. Om en stund.»
– skrevet av 🙂

«Det er vår i hjartet mitt.»
– skrevet av Stine

Octopus smykke

Åååh 🙂 Dere fortjener belønning!! Flamingo.no ga meg en goodiebag da jeg var på homeparty der for et par uker siden vet dere, med ting fra butikken som jeg kunne velge å beholde selv eller kaste til fiskene. Dere er fiskene, hjertebobler. Jeg har allerede gitt bort en bartering til Ellen, og har ingen planer om å beholde resten av flamingoavkommene selv. Det er dere som er bloggens oksygen, det er dere som fortjener de bonusene jeg får av å blogge. Og så er det ikke lenge til jul heller, gleder meg sånn!

Jeg vil at en av dere som skrev så fint til oppgaven skal få Octipus-smykket (bildet). Hvis dere gjorde leksa – skriv OCTIPUS i kommentarfeltet hvis dere har lyst på smykket! Trekker en heldig fisk i morgen! Blubb.

(jeg kan lett sjekke om dere gjorde oppgaven eller ikke, så ikke ta dere tid til å prøve å lure til dere noe.. Og Andrè; beklager så mye at gaven er jentete, heh) Her kan dere kjøpe smykket hvis dere vil ha det uansett, de har også øredobber i samme stil, link.

Ps. For å slippe at E24 puster meg i nakken, ryggen, whatever; pakken med flamingovarer fikk jeg fysisk i hendene av Kathrine, som takk for at jeg spredde invitasjonen om homeparty på bloggen. Det var en gave jeg kunne velge å beholde selv, eller dele ut, og jeg sender den ut til lesere på eget insj. Innlegget er ikke betalt for. Jeg skal opplyse om alt sånt jeg, som alle andre bloggere, nå som markedsføringsdebatten er tatt opp for alvor 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *