20 år og verdsmeister


(Trykk på bildet for å åpne PDF-filen av intervjuet!)

Det fine leserbeinet jeg møtte i Tigerstaden for et par helger siden har sendt meg den ferdige skoleoppgaven sin! Jeg har så flinke lesere, jeg. Superstolt!

Selve møtet med Sanne var dødshyggelig, hun var så søt og blid! Jeg ble skikkelig glad av å være med henne. Jeg hadde nesten lyst til å ta henne med meg hjem og knytte sløyfe på henne  :- ) Historien om HVORDAN jeg gjorde min entrè derimot, tåler ikke dagens lys, haha. Jeg kom 45 min for sent (som Sanne så fint bestemte seg for å TA MED i artikkelen, heldigvis…..), med gårsdagens sminke på og gårsdagens moro fremdeles i omløp. Jeg sendte super til månen og Sanne sto igjen med bare Marie…. Åååh, skam. Jeg er ikke stolt av førsteinntrykket jeg plantet, men håper det blir til en fin blomst en dag allikevel. Smil?

Hun var så snill og spanderte en ufortjent frokost på meg (!!!!) på Fridays, og intervjuet gikk tydeligvis bra – enda jeg er verdens dårligste til å snakke. Haha :- ) Dere kan lese hele portrettet hvis dere klikker på bildet over. Edit: Hvis dere vil lese bloggportrett av meg også, laget av Rina, les her.

Supermeteret er forresten back in business, den tidligere sjefen min tørket støv av det i går! Lodotter kommer av seg selv, alt annet må man kjempe for, sikkert. Den har stått fryst siden september, og dere nye skjønner sikkert ingen verdens ting når jeg sier «supermeter». Kort fortalt gjør den det samme som et speedometer, bare at den ikke måler fart – den måler hvor super Supermarie er. Pilen i meteret gikk i alle retninger i går, herregud, dere skulle sett…. Den snurret rundt pga alt som har skjedd med barneombudet, alt som har skjedd i bloggkulissene siden sist, fordi jeg ikke er noe snill og fordi dere aldri kommenterer noe fint om kongen av gulrøttene. Dere må jo det!!! Tenk om jeg ikke får gulrøttene mine fordi dere bare overser han!! Alt resulterte i +80 først, men så landet jeg på +200 fordi jeg skrev så fint til pappaen min. <3 Pappa <3

Ikke glem fotokonkurransen da. Det føles litt stusselig å kjøre en konkurranse uten deltakere, heh.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *