this is stupid

Jeg burde egentlig ikke.
Det gjør ikke noe, jeg gjør som jeg vil. Skriveterapi.
Ingen skal henges ut, bare tankene.
Jeg ække sur. Alle skal få!

Forestill dere:

Du fester med 20 forskjellige venner. Høy musikk, øl og byen. Byen koster penger, ingen tvinger blakke venner på byen. Koselig om du tok turen, men ingen tvang, ingen beordret deg. Kunne ventet utenfor, vi kunne ha danset utenfor. Bare å si ifra, så danser vi utenfor.
Du har festet med 20 forskjellige venner i 10 timer og beina skjelver. Du er skjelven. Du går ut fra dansen for å ta et trekk. Der kommer siste gratis-taxi hjem. Hmm slutter å trekke, setter deg i bilen.
Hjem å sove, hjem å hvile.
Biltur hjem med loverboy og 1 av 20 venner.
19 venner vet ikke hvor du er, du sender ikke melding til 19 venner. De koser seg videre.
18 venner kom for din skyld, forsvant hver sin vei utover kvelden, koser seg nå på egen hånd. Du skal hjem å sove.
1 venn kom for din skyld, koser seg ikke på egen hånd. SUR.

Åja…

Krangler litt, alkoholpåvirket, du unnskylder deg uten å helt vite hvorfor.
God morgen. SUR. Åja. Unnskylder deg dagen derpå. Edru.
«Unnskyld, blablabla». x 2.
Fortsatt SUR.
Herregud. Krangler litt videre, du unnskylder deg for 3. gang.
«Unnskyld.»
Ingen svar.

Neivel?

1 uke, 2 uker.
1 måned, 2 måned.
Fortsatt sur? Omg..?!
3 måned, 4 måned.


4 måneder med spørsmålstegn.
Ble du dumpet for 4 måneder siden? Er du en så dårlig venninne at hun faktisk dumpet deg for 4 måneder siden?
Nop. Dere hadde deres stunder. Pleide å elske de stundene. Hun har vært en sykt god venn gjennom årene. Den beste av alle, alltid dere to.
«Hun er nok lei av meg», tenker du.
En av dine bestevenner ble lei av deg for 4 måneder siden. Hun byttet skole, forandret seg kanskje.
Vi har nok vokst fra hverandre.
Savner deg, hvorfor tar du aldri kontakt?
Jeg kunne gjort det jeg, men du var jo så sur.
Lei av meg? Savner deg. Det her var trist.
Nei vent, shitty grunn å la et vennskap ende for.
Dro hjem fra byen etter 10 timer fest + glemte å sifra = SUR = delete vennskap.
OMG.

Orker ikke alt drama uten mening.

5 måneder.
Hei, hva skjedde?
Hva føler du?
Du ble først oppgitt. Trist, faktisk litt såra. Betydde du så lite? Vennebrudd er som mannebrudd. Av og til verre.

Hva føler du nå?
Hun tok kontakt igjen. Etter måneder med savn, frustrasjon, spørsmål og bearbeid. «Jeg har mistet en sykt god venn…» gikk på repeat de første månedene.
5 måneder. Hun tok kontakt igjen. Glad? Faktisk. Dere har kontakt igjen, hun var en av de beste. Hyggelig. Ikke lenger i eliten, men dere kan fortsatt være venner. Kanskje etterhvert.

Idag. Hei skjer?
Jobb der?
Ikke no. Men….

Hun er tilbake, og hun vil ha sladder. Sladder er alt hun ville ha. Denne gangen OGSÅ.
Melding slettet.

Takk, jeg elsket den tiden vi rocket verden.

Venner som bare dukker opp når de får noe ut av det selv. Orker ikke.

«Herregud, venner du bare irriterer deg over er ikke verdt å ta vare på.»
var setningen som
fikk meg til å innse.

Du har klart deg uten meg i et halvt år, hvorfor skulle du plutselig trenge meg NÅ?
Fordi jeg er den eneste som sitter på svaret til «hvem er det som er forlova?» :- )

Om jeg hadde vært død dagen etter, hvor meningsløst hadde krangelen vært da?

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *