Jomfruøyene

God morgen fra St. Thomas – en av de amerikanske Jomfruøyene! 🏝 Et lite bilde fra French Town, byen like nedenfor der vi bor;

Vi kom hit i går, etter å ha tilbragt én natt på Tortola, en av de britiske Jomfruøyene. Planen var egentlig å seile fra St. Martin til Tortola, men det viste seg å være umulig – avstanden er for stor. I stedet ble vi dyttet inn på et knøttlite fly jeg ikke har turt å skrive hjem om av hensyn til mamma, haha.

Flyet hadde bare plass til sånn fjorten personer, ingen midtgang og ingen flyvertinner. Det var en opplevelse i seg selv, det der.

Vi kom oss hvert fall trygt over til Tortola, og rakk å se hele den øya også, takket være taxituren fra flyplassen til Apple Bay. Det var en ganske liten en, og der hotellet vårt lå var det så øde og dødt at vi fant ut at vi heller ville videre til en større øy. Vi tok ferja fra Tortola til St. Thomas (1 t 30 min), og her er vi!

Vi bor på Island View Guesthouse, en helt fantastisk plass jeg fant via Airbnb. Det første som møtte oss var en diger veranda med utsikt over hele halve øya (Charlotte Amalie-delen av den), masse spill (de har kinasjakk, tante!), og en bar i hjørnet hvor vi bare kan forsyne oss mot at vi skriver med med kritt hva vi tar. Det er basseng her, og rommene så store og fine.

(Tatoveringa overlever selv om den får både sol og sjø før den egentlig kunne)

Her blir vi noen dager, og jeg gleder meg til å se mer av hva Thomas har å by på. Nå – frokost! Skrives plutselig igjen!

 

Be happy

Reklame: sponset flyreise / KLM

Ååårh, SE DA! St. Maarten blir bare vakrere og vakrere for hver dag som går, og jo mer vi oppdager jo mindre lyst får jeg til å dra herfra igjen.

I går leide vi en firhjuling og kjørte rundt på øya i timevis; over til den franske siden, stoppet på x antall strender for å kjøle oss ned underveis, fant et strøk som minnet om Beverly Hills i L.A. (Trump har visstnok en hytte her), var innom et par spisesteder og dro tilbake «til Nederland» igjen før solnedgang. Det er så frodig og fint her, fargerike hus og få turister; flere av strendene har vi hatt omtrent for oss selv. Min type ferie!

Nå går turen videre til neste stopp på reisen, en ny øy i Karibien. Vi skrives derfra!

 

Azure

Reklame: flyreisen til St. Maarten ble sponset av KLM

God morgen! Halv åtte. Jeg sover hvert fall lenger enn til seks nå, men halv åtte? Jaja. Dagene blir lenger av denne døgnrytmen, det er jo positivt.

De to første dagene her har vi brukt på stranda som ligger sånn fire skritt fra rommet vårt. Jeg er fornøyd med valg av hotell! Det er visst et skjult talent jeg har, å finne de riktig magiske stedene å bo.

Nabolaget vårt 👆🏻

I går hadde vi egentlig tenkt til å ta ferja over til Anguilla – en annen øy – men vi la fra oss den tanken igjen. For det første; SLAPP AV, vi har vært her i én dag (nå to) og har ingen grunn til å være rastløse. Og for det andre; ferien er lang, denne delen av verden er dyr. Vi tenkte det ikke var verdt å bruke så mye penger bare for å komme oss til enda en vakker strand – er det noe vi kommer til å se mye av på denne turen, er det nettopp det; vakre strender.

I dag skal vi derimot flytte på oss litt; vi skal til Maho beach! Det lander et KLM-fly i ettermiddag som jeg skal fange med kameraet idet det sneier hodene på de som er på stranda. Gleder meg til å se det synet «alle» forbinder med St. Maarten – med egne øyne!

 

Sint Maarten

Reklame: flyreisen ble sponset av KLM

Hey! Vi har endelig kommet oss til første stopp på turen; Sint Maarten. Vi hadde en kveld i Amsterdam først, og på lørdag gikk jeg og hakket tenner i regnfulle, nederlandske gater. Nå er jeg i De Nederlandske Atiller, temperaturen er ca tjue grader høyere, og regnværet er byttet ut med tretti grader og sol. Eller soloppgang, da, klokka er snart sju på morgenen – shoutout til den norske døgnrytmen min. Satser på at det går seg til i morgen!

Her er øya. Da jeg passerte sikkerhetskontrollen på Schiphol i går spurte vakten hvor jeg var på vei. –Sint Maarten, svarte jeg, og han bare; –Åja, har de bygget den opp igjen?

Hæ?

–Ja, det var en orkan der i fjor.

Aldri hørt om. Det burde jeg kanskje ha gjort, for da vi gikk inn for landing sa også flyvertinnen over høyttaleren at ankomsten kanskje ville ta litt lenger tid, fordi den ene terminalen her fremdeles er nede etter fjorårets herjinger fra naturens side. Helt katastrofe, tydeligvis, men det har gått meg hus forbi.

Helt til vi landet og jeg så ut av vinduet. Det ligger båter strødd – fremdeles. Flotte seilbåter som bare har blitt kastet opp på land som noen filledukker. For noen krefter! Jeg håper vi slipper unna mens vi er her, orkansesongen går heldigvis mot slutten.

Ankomsten gikk smertefritt – til tross for halv kapasitet – og vi kom oss kjapt over til det familiedrevne hotellet vi fant via Airbnb; Azure. Eieren virket så hyggelig, og har kunnskap om det meste her, så jeg gleder meg til å snakke mer med han i dag for å finne ut hva vi bør gjøre mens vi er her! Bortsett fra å besøke stranden som flyene nærmest lander på. Dere har sett de bildene av Maho beach? Jeg skal få tatt et bilde av et KLM-fly derfra før jeg forlater øya, hvert fall.

Vi fikk et par timer med sol i går, og brukte de på å bade (det er så tullete varmt i havet her – null nedkjøling, tretti grader på land som i vann), ta noen øl og spise middag. I dag er planen å utforske litt mer, og legge en plan for turen videre. Vi har et fly å rekke fra Puerto Rico på et tidspunkt, men hva vi skal frem til da, og hvordan vi kommer oss herfra og videre mot riktig land aner vi foreløpig ikke. Jeg liker det!

 

Travle tider

La oss klemme inn flest mulig planer den siste uka før jeg reiser, tenkte jeg tydeligvis og rekker så vidt å vaske det undertøyet jeg trenger for å slippe å gå kommando i fire uker. I dag måtte jeg løpe fra kontoret tidligere enn planlagt ene og alene for å ha tid nok hjemme til to maskiner i løpet av en kveld, i morgen har jeg nemlig heller ikke tid, da skal jeg på stand-up. Travelt, men gøy!

Mandag spiste jeg middag hos mamma, sammen med mormor og bestefar. Jeg liker ikke å dra ut i verden uten å si ordentlig hadet, dramatisk som jeg er tenker jeg (fortsatt) at noe skal skje mens jeg er borte. Da skal jeg hvert fall vite at jeg tok meg tid mens jeg enda var hjemme.

Tirsdag var jeg på kino og så Joker, DER har du to timer med rent skuespillertalent. Herregud, for en kunst. Joaquin Phoenix, dere. Jeg har aldri satt meg noe særlig inn i det universet som Joker og batman og den gjengen der er en del av, men den filmen kan man fint se uten all bakgrunnsinfoen. Anbefales!

Onsdag? Var det i går? Ja, det var det – da var jeg i bursdagen til KLM som feirer hundre år i år! Derav finstasen. Veldig hyggelig!

I dag blir det altså klesvask og besøk, i morgen har jeg min siste arbeidsdag på én måned og en tur ut i Moss på kvelden, og så? Adjø, kulde og regn og hey hey hallå, Karibien ☀️🏝✨ Det skal bli magisk.

 

Boktips: Pandora

Reklame: sponset bok / Aschehoug

Denne boka leste jeg i 2017, men har tydeligvis glemt å publisere dette innlegget. Her kommer det allikevel, for denne boken fortjener å bli lest!

Jeg tiltrekkes, forstyrrende nok, veldig av bøker som handler om terrorisme og elendighet. Denne boken er riktignok fiktiv, men skrevet på en virkelighetsnær og altoppslukende måte allikevel. Når du først kommer inn i den er den vanskelig å legge fra seg.

Den handler om et terrornettverk som sprer frykt gjennom bioterror. Giftig pulver i ventilasjonsanlegg på digre cruiseskip, for eksempel. Kvinnen som utfører de snikende angrepene er umulig å få tak på, og amerikansk etteretning kjemper en kamp mot klokka for å avverge fremtidige terrorangrep. En ung mann – Omar – blir en viktig brikke i kampen mot terror; de mistenker at faren hans er Oksen. Den finansielle mesterhjernen som sørger for at terroristene har økonomi til å fortsette kampen sin.

Tror jeg lar det være med det. Boken er superspennende – les den!

 

Jeg skal fargelegge Cuba igjen

Cuba 2017

OVERTENNING! Nå er det bare en drøy uke igjen til jeg legger ut på nye eventyr. Vi skal innom seks land (tror jeg ble), og ett av dem er som sagt Cuba. Sist jeg var der bodde jeg på Casa Nini (i Havanna), som drives av en tidligere klassevenninne av mamma. Hun driver fremdeles – og har sydd sammen en helt fantastisk reiserute til oss mens vi er i landet – jeg er så gira at jeg må bare få det ut et sted. Tar det her, jeg!

Først skal vi til Playa Larga, to-tre timer med bil fra Havanna. Vi blir der noen dager, før vi reiser tilbake til Havanna for å bo hos Nina igjen – og være med på gatefest! Den dama vet å fikse.

Det blir godt og litt rart å komme tilbake, de siste minnene jeg har fra Cuba er at jeg lå i en seng i Trinidad og lurte på hva jeg skulle si i pappas begravelse, om jeg kom til å klare å si noe i det hele tatt. Jeg hadde fått dårlig nytt hjemmefra, og de fargerike bilene og gatene i Cuba så med ett bare mørke og triste ut. Tenk om jeg ikke rekker hjem i tide, tenk om jeg kommer hjem til et Norge uten pappa i, var det riktig av meg å reise i det hele tatt, hva faen driver jeg med egentlig, og det stresset med å få tak i kontakten min i KLM i et land nærmest blottet for Internett. Desperasjonen etter å fly hjem, tidligere enn planlagt. Jeg har helt fantastiske minner fra Cuba også, det er ikke det. Men den brå avslutningen ble det siste inntrykket jeg tok med meg hjem. Det blir fint å rette det opp. Jeg skal fargelegge Cuba igjen.

 

Kapittel 9 av 12: september

Jeg fikk aldri med meg at september passerte, men ifølge kalenderen min startet jeg den niende måneden i Split, jeg trakk ut den siste visdomstanna, dro på øvelse og ble der i åtte dager. Var nede i en kjeller, men kom meg opp igjen på egenhånd og hadde det skikkelig bra etterpå.

Var med venninner, litt familie, og mye alene – og elsket det. Det var deilig å kjenne på dét igjen, fordi noen kvelder i eget selskap er uutholdelige – jeg blir rastløs og gal av kjedsomhet, og de har det vært flest av de siste månedene. Men denne måneden har alenetiden vært like hellig som kua er i India – og jeg har elsket hvert enslige sekund.

Jeg tok en ny tatovering, nye vaksiner og begynte endelig å trene igjen. Takk, september. You did good.

Hvordan var din, på en skala fra 1-10?

 

Ubrukelig

Jeg tror ikke dere skjønner hvor ubrukelig jeg føler meg i dag, sånn rent fysisk. Jeg trente styrke i går, for første gang siden før sommeren, og i dag klarer jeg nesten ikke å bevege meg, ikke løfte armene, ikke gå normalt.

Jeg. Går. Seriøst. Like. Krøkkete. Som. Du. Leser. Denne. Setningen.

Gruer meg allerede til å stå opp i morgen, for denne stølheten har på ingen måte nådd sin topp enda. Det var ikke så hardt å stå opp i dag, men jo lenger ut på dagen jeg kom jo mer ubrukelig ble jeg, og hva jeg tenkte på da jeg møtte opp til yogatime klokka fire i stad lurer jeg fremdeles på. Jeg klarte jo ingen stillinger, hvert fall ikke uten å vrenge hele ansiktet i ubehag, og klynke som en forlatt bikkje.

Ubrukelig blogger òg, for lat (og støl) til å ta nye bilder så her er et par fra tjuesøtten. Heldigvis er gjenbruk in i år totusenogklimakrise. Det gjelder sikkert på Internett også, nå som det har kommet frem at Internett samlet sett slipper ut like mye cO2 som flytrafikken. To færre bilder lastet opp – vær så god.

 

Førtifire

Hva heter bestevennen din? 
Jeg er så heldig at jeg har flere av dem! Ingen nevnt, ingen glemt. De vet hvem de er, hjerte.

2. Hvilken farge har du på undertøyet i dag? 
Det er under tøyet. Det ligger i ordet at det skal være mystisk…

3. Hva hører du på akkurat nå? 
Let me down slowly – Alec Benjamin

4. Hva er favorittallet ditt? 
Fire. For hvis jeg får fire fine ting er det ikke så mye at jeg slutter å føle glede, og hvis jeg får fire vonde ting er det ikke så mange at jeg ikke klarer å takle det.

5. Hva var det siste du spiste? 
Agurk

6. Hvis du var en fargestift, hvilken farge ville du vært? 
Grønn, den gir meg flest positive assiasjoner. Grønn mann, grønt lys, grønne spirer når noe gror og det grønne liv.

7. Hvordan er været hos deg akkurat nå?
Skyet og høstkjølig

8. Hvem var den siste personen du snakket med på telefonen? 
En «manager», hvis jeg kan kalle det det, for en jeg prøver å booke til podcasten vår

9. Det første du legger merke til hos det motsatte kjønn? 
Kroppsholdning, øyne og armer.

10. Har du en «significant other» i livet ditt?
Hm

11. Hva er favoritt TV-programmet ditt?
Hvis vi snakker lineær-TV og ikke strømming; Nytt på nytt. Og Skal vi danse.

12. Har du noen søsken? 
Stor bror

13. Hvor høy er du? 
170

14. Hvilken hårfarge har du? 
Blond

15. Hvilken øyefarge har du? 
Blue, baby

16. Bruker du kontaktlinser? 
Jepp

17. Hva er din favoritthøytid? 
Jeg liker førjulstiden, 1. – 23. desember.

18. Hva er din favorittmåned? 
Alle måneder kan bli min favoritt, det spørs hva jeg fyller de med.

19. Har du noen gang grått uten grunn? 
Ja, men nei. Selv om grunnen i ettertid virker irrasjonell, er tårene begrunnet i mitt eget hode/følelsesliv i det de faller. Senere kan de virke grunnløse fordi jeg er i en annen og klarere state of mind, men i kampens hete; nei.

20. Hva var den siste filmen du så? 

Husker ikke, men serie; Exit. Det er det sjukeste jeg har sett.

21. Hva er din favorittdag i løpet av året? 
Frigjøringsdagen

22. Er du for sjenert til å be noen med ut på date? 
Nei, det har jo blitt så lettvint i 2019. Men ansikt til ansikt og uten hjelp av Tinder? Altfor sjenert.

23. Kan du stå på hodet (uten å bruke vegg som hjelpemiddel)?
Jeg kan stå på andres hoder?

24. Klemmer eller kyss?
Spørs hvilket menneske det dreier seg om.

25. Sjokolade eller vanilje?
Vaniljesaus, åh

26. Hvilken bok leser du?
Den talibanske cricketklubben av Timeri N. Murani

27. Har du noen piercinger?
Én, på den flippen inne i øret som jeg aldri gidder å Google navnet på. Jeg hadde i navelen også, men den tok jeg ut for flere år siden.

28. Hva er dine favorittfilmer?

Det er så mange bra! Theory of everything, A star is born, Mulan og Tusen ganger god natt. For å nevne noen.

29. Favoritt fotballag?
Jeg har under frivillig tvang blitt Liverpool-fan

30. Hva gjør du akkurat nå?
Jeg svarer på de spørsmålene her og sitter på toget på vei til jobb.

31. Smør, salt eller ingenting på popornet?
Salt

32. Hunder eller katter?
Jeg har bare smakt hund… Nei! Skrev jeg det høyt? Neida, unnskyld, den var stygg. Jeg liker begge dyrene, men kjenner meg mest igjen i katten. Så selvstendig, kosete og lander alltid på beina!

33. Hva er din favorittblomst?
Mamma

34. Har du noen gang blitt tatt i å gjøre noe du ikke burde?
Ja.

35. Har du en bestevenn av det motsatte kjønn?
Ikke nå lenger

36. Har du noen gang elsket noen?
Ja

37. Hvem skulle du ønske du kunne møte akkurat nå?
Pappa

38. Er du fortsatt venn med de du var venner med i barnehagen?
Nei, de er bare SÅ 1994.

39. Har du noen gang skutt med en pistol?
Ja

40. Liker du å reise med fly?
Ja, jeg liker den følelsen av å være fanget i luften mellom det som var og det som kommer, uten mulighet til å kommunisere med omverdenen.

41. Er du venstre eller høyrehendt?
Høyre

42. Hvor mange puter sover du med?
Tre, men bruker bare én av gangen

43. Savner du noen akkurat nå?
Hver eneste dag

44. Har du en tatovering?
Jeg har fire! Papirflyet, barten, kvarteret og løvinnen.

Deres tur! Velg et par og svar i kommentarfeltet 🤩