Soverommet

Bare ei litta pause fra reisebloggen, fordi jeg tross alt er hjemme igjen.

Det begynner å bli en god stund siden vi malte soverommet, men dere har jo ikke fått sett i det hele tatt det enda – så her er vi! Soverommet. På bildene ser mur-tapeten som var der da vi tok over egentlig ganske stilig ut, men jeg lover – i virkeligheten var den så pixlete. Og er det noe en mediegrafiker ikke orker å hvile blikket på, så er det pixlete bilder. Den måtte gå.

Vi prøvde først å bare male over, men da krøllet tapeten seg – så vi måtte rive den av istedet. Det gikk bedre enn jeg trodde, takket være internett som tipset meg om at eddik i vann i sprayflaske ville løse opp tapetlim. Det burde dere ta med dere videre i livet dere også, hvis dere noen gang skal kvitte dere med tapet eller annet som sitter klistret til veggen!

FØR:

Som (absolutt) alle de andre rommene i huset var soverommet malt i grått.

Den nye fargen heter Daydream, og er både varmere og mer lilla enn på bildene under. Det er bare jeg som ikke klarer å slutte å bruke dette fargefilteret + støv på alle bloggbilder som skal ut :)) Jeg gjentar; mediegrafiker, hehe.

ETTER:

Det siste bildet er kanskje det nærmeste vi kommer virkeligheten når det gjelder fargen. Nå gjenstår det bare å finne et nytt bilde eller noe annet å ha over stolen i hjørnet (tiger-bildet ble flyttet til kommoden når vi fikk den på plass), så er rommet komplett!

Hva synes dere?

 

Mondello

Jeg har inntrykk av at det er vakkert uansett hvor du drar på Sicilia. Vårt første stopp ble Mondello, etter tips fra en hjelpsom følger på Instagram (tusen takk!). Det ligger cirka 25 minutter med bil fra flyplassen i Palermo, rundt en time med buss.

Vi bodde på Hotel Conchiglia D’oro, som var et helt greit hotell. Heisen har bare plass til ett menneske (eller to som trives med å klemme), og bygget var generelt litt slitent – knappen for å dra ned på toalettet ødela jeg første kveld bare ved å trykke på den 🙂 Men vi fikk søvn, frokosten fungerte og de hadde et deilig basseng!

Hotellet ligger cirka 20 minutter gange fra der alt skjer; strender og spisesteder. En helt overkommelig gåtur, selv i varmen. Det lå også en liten kiosk bare 5 minutter unna, hvor du får tak i det viktigste; vann, vin og snacks. Vannet er billigere her enn å kjøpe det rundt strendene.

De fire dagene vi hadde til rådighet brukte vi ved bassenget, på stranda, og til å utforske området langs havet. Planen med ferien var som nevnt å bare slappe fullstendig av, så vi gjorde null innsats i å finne ut av hva annet man eventuelt kunne fylt tiden sin med, hehe. Men naturreservatet er verdt et besøk! Jeg skal skrive et eget innlegg om det.

Byen i seg selv (hvis det i det hele tatt kan kalles en by) er ikke stor, og det er ikke hit du drar for å shoppe, tror jeg. Men gatene var så nydelige, og det er flere fine plasser å slå seg ned langs vannet. Det finnes enkelte steder du kan bade i havet uten å betale, men de var trange og fulle av mennesker så jeg anbefaler å kjøpe plass på solsengene. Der har du tilgang på toalett og kort vei til lunsj og noe å drikke. I tillegg er plassen gjerdet inn og du må ha billett for å entre. Vi betalte rundt 20 euro for to solsenger en hel dag.

Av spisesteder ble dette favorittene våre:

  • Mida Lounge bar (for øl eller enkel mat, kan anbefale club sandwichen)
  • Sebastian (ekte, italiensk pizzaplass, mmm)
  • L’Ombelico del Mondo (her kan du sitte PÅ stranda og ta en øl, veldig avslappende plass)
  • Alerik Beach (beste drinkplassen vi fant, en fin terrasse rett ved siden av havna)
  • Sirenetta (enkel lunsj, og en digg plass for noe å drikke i gata mens du glor på folk som passerer)

For vår del holdt det akkurat med de fire dagene vi hadde i Mondello. Da følte vi at vi hadde sett det meste vi hadde innen gangavstand.

Når vi skulle reise videre spurte vi hotellet om de kunne ordne med transport. Hun ringte den samme mannen som tidligere på dagen hadde gitt oss kortet sitt da vi tok en øl på Sirenetta, hehe. Elsker sånne små lokalsamfunn! Vi betalte 90 euro for kjøreturen til Cefalù, som tok rundt en time.

Fine Mondello <3

 

Sicilia

Det skjedde. Reisen skjedde faktisk! Vi fløy med Flyr, som var det eneste selskapet med direkteflyvning (og som for øvrig hadde en helt magisk enkel måte å bestille på – alt i appen). Målet vårt for denne ferien var bare å komme seg ned, med minst mulig styr, og ligge strake i de elleve dagene vi hadde før returen. Og det var cirka det vi gjorde.

Vi landet i Palermo rundt halv åtte. Planen var å finne en taxi og dra strake veien til hotellet i Mondello, 25 minutter i bil. Minst mulig styr. Det gjorde vi, fant en ensom taxi hvert fall, men sjåføren bjeffet bare noe på italiensk til oss da vi prøvde å få skyss og vi ble stående der og blunke uforstående.

Vi slapp unna alt; flystreik, bagasjekrøll, passproblemer, koronarestriksjoner. Men det viste seg at vi hadde landet midt i en taxi-streik, så da ble det litt styr allikevel. Vi gikk inn på flyplassen igjen og bort til informasjonsskranken, kjøpte bussbilletter istedet og gikk ut for å vente. Bussen skulle ta oss til en holdeplass hvor vi lett kunne bytte til en annen som kjørte videre til Mondello, sa damen, null stress.

Men vi kom til holdeplassen 21:06, og etter å ha brukt noen minutter på å orientere oss (dama i skranken hadde også sagt det skulle være en stor firkant der med en bod som solgte bussbilletter – den fantes ikke) så vi på rutetabellen at siste buss i vår retning akkurat hadde gått.

Stress. Ingen buss, ingen taxier og det var alt for langt å gå i varmen med kofferter på slep.

Heldigvis har jeg et ganske fungerende hode i rådville situasjoner, og flekket opp Google maps (ilu 4G). Den viser alle mulige rutetider og holdeplasser, og jeg fant en cirka ti minutter unna hvor det skulle gå en buss til Mondello om ikke så lenge. Så vi hastet bort dit, OG TROR DU IKKE VI RAKK DET OG AT DEN FAKTISK KOM? Vi flekket på oss FFP2-maskene våre, betalte to euro til sjåføren og satt oss lettet ned på en ellers tom buss.

Det virker ganske banalt å skrive dette med så stor entusiasme nå, men i situasjonen var vi svette, slitne etter mange timer på reise og så gira på å bare komme frem og starte en avslappende ferie. Det kunne vi endelig gjøre; jeg tror klokka var rundt 23 da vi ankom hotellet, vi slang fra oss alt vi hadde, skiftet og løp ut igjen for å få oss noe mat og en kald, siciliansk øl. FERIE!

Fortsettelse følger.

 

Sommer i nytt hus

Jeg vet august er en sommermåned, men når ferien er forbi går hodet mitt automagisk i høstmodus. Rart å melde på det som er den varmeste dagen så langt i år, hvert fall her i (ko)Horten, men det er utenfor min kontroll, hehe.

Håper dere har hatt en deilig sommer, det har hvert fall jeg! Ferieukene forsvant i Sicilia og hundepass (er hun ikke nydelig? Vi skal passe henne til helgen også), og jobbingen tok jeg hjemme. Med få mennesker på kontoret og buss-for-tog hele sommeren så jeg aldri poenget med å dra inn til hovedstaden og fryse ihjel under klimaanlegget, når jeg heller kunne nyte soldagene på terrassen og gjøre den samme jobben herfra.

Det ble ingen båtturer i år, vi solgte den faktisk like før sesongen begynte, haha. Vi kjøpte den i fjor, før vi visste at vi skulle kjøpe hus, og i år var det rett og slett mer fristende å nyte solskinnet her hjemme og slippe en ny vinter med båtlogistikk. Vi fikk omtrent det samme som vi ga for den, så lærdommen om at vi ikke er de båtmenneskene vi trodde vi var ble ikke dyr 🙂

Nå er hverdagen tilbake, og i morgen reiser jeg til Arendal for min første Arendalsuke! Gjensidige har sitt eget arrangement der i år, om trafikksikkerhet og teknologi, og jeg har holdt i trådene – det blir gøy å se resultatet, og hva denne uka alle snakker om egentlig er.

Jeg skal fortelle dere mer om Sicilia senere – den ferien ble virkelig alt jeg drømte om.

Hva har dere gjort i sommer? 

 

Wanderlust på ekte

Jeg pakket kofferten i går. Brukte hvem vet hvor mange timer på å prøve alle sommerklær, pakke etter antrekk, finne frem alt som har vært ubrukelig de to siste årene. Vi skal endelig reise igjen! Ut av landet, ut av Skandinavia, for første gang siden tjuenitten (med unntak av fotballturen til England i april, da).

Den lange, ufrivillige pausen fra verden har gjort reisegnisten min om til et inferno, uten å overdrive. Jeg gleder meg så mye at jeg ikke fikk sove i går, jeg pakket ferdig to dager før avreise (vanligvis gjør jeg det cirka et kvarter i forveien), jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Og med alt som har vært av streiker, passtrøbbel og flyplasskaos? Jeg føler jeg har løpt gjennom et brett i et dataspill og såvidt dukket unna alt som har kommet min vei. Passet var jeg lur nok til å fornye i 2020, selv om det egentlig ikke gikk ut før i fjor. Og selskapet vi flyr med har foreløpig holdt seg på utsiden av alle de andre problemene.

Jeg bare håper jeg kommer i mål og at det ikke blir game over like før brettet er ferdig.

VI SKAL TIL ITALIA! Jeg har tømt minnekortet og funnet frem en helt ubrukt reisedagbok for anledningen. Mitt første ordentlige eventyr etter pandemien skal faen meg dokumenteres. Arrivederci!

 

Coleus

En engel kom innom med alle disse her om dagen. SE SÅ FINE, jeg elsker dem!

Jeg er helårsglad i å stelle med de grønne (og nå også rosa) vennene mine, men om våren tar det helt av, både for dem og for meg. Jammen, det er så gøy å se hvordan det spirer og gror, at de overlever de svakt mintgrønne fingrene mine, at de trives, at jeg får det til. Da jeg fikk adoptere denne nydelige flokken ble jeg enda mer gira, jeg har til og med betalt over trehundre kroner for en plante-app som skal bidra til at gartnerrøttene mine kommer til overflaten. Sånn på ekte, jeg slekter faktisk på en gartner, en tipp-tipp-oldefar eller noe sånt, man skulle ikke tro det med alle de stakkars kaktus-livene jeg har på samvittigheten, måtte de (fremdeles) hvile i fred.

Appen heter «Planta«, og tipset kom med hun samme som ga meg coleusene. Den finnes i gratisversjon òg, men jeg har lyst til å lære mer om nøyaktig de slagene jeg har stående rundt omkring så jeg slo på stortromma og bladde opp.

Du kan scanne plantene med mobilkameraet, appen analyserer og finner ut nøyaktig hva slags plante det er, og så får du en fiks ferdig stelleplan for hver enkelt, med vanning og trimming og gjødsling – alt tilpasset etter hvilket lysforhold den står i, hva slags potte den har, om du som eier har litt peiling eller er helt grønn på plantestell, osv osv.

Jeg har jo klart å holde liv i en grei gjeng helt på egen hånd frem til nå, men det skader ikke å bli bedre kjent med hva slags behov de har og hvordan de kan få det enda bedre. Jeg storkoser meg med det her.

Hvilken farge har du på fingrene? Lilla, litt grønne, veldig grønne? 

 

Søttende mai er vi så glad i

Nasjonaldagen, ass. Jeg har liksom aldri funnet helt formen på den etter at jeg flyttet hjemmefra. I Fredrikstad var det tradisjoner; tidlig opp, barnetog borti gata, dra til byen og se på det store toget, møte familien, spise is, hjem til pølser. Jeg visste alltid hvor jeg skulle, hva som skjedde.

Og så skled det bare helt ut?

Da jeg bodde i Oslo var jeg plutselig på fjellet en søttende mai, champagnefrokost med daværende samboer før vi dro ned (etter at alt var over) til slottet et annet år, dagsfylla på en båt ved Kongen Marina det tredje. I 2019 var mamma og jeg i Tjekkia, i 2020 vet vi alle hva som skjedde, og i fjor lå vi bare på sofaen og så på the Blacklist hele dagen (regnvær + pandemi, vet dere).

I år er hvert fall det tredje på rad hvor vi ser på NRK sin sending fra landet rundt, tenner stearinlys i rødt, hvitt og blått og spiser amerikanske pannekaker med sirup og blåbær til frokost. I praksis betyr vel det en ny tradisjon?

Pluss at jeg endelig kunne bære bunaden min ute blant folk! Jeg hadde den på i 2020 også, bare måneden etter at jeg hentet den splitter ny fra Husfliden, men da satt vi bokstavelig talt helt alene ute i Horten og det føltes ikke som en grunnlovsdag. I det hele tatt.

I år var følelsen litt mer tilstede, og etter pannekakene (og noen glass med prosecco) ruslet vi inn til byen, satt oss ned på Lace og tok noen utepils i godværet med diverse hortensere. Veldig hyggelig!

Om dèt er oppskriften på min nye tradisjon er jeg usikker på, vi har snakket litt om å kanskje reise bort denne dagen i stedet. Sånn, gå i fjella eller noe. Vi får se. Nasjonaldagen, «barnas dag», er kanskje naturlig litt vanskelig å finne formen på når du er èn av få i gjengen som ikke har barn, si.

Men – det er jo bare en dag. En hvilken som helst dag, hvis vi fjerner alt vi har tillagt den av ritualer. Sånn sett kan du fylle den med hva enn du føler for.

Har du noen tradisjoner?

 

Så til de grader

Jeg har fått ny grad siden sist! Nesten nøyaktig på tiårsdagen (hæ) for da jeg fikk min første: i april 2012 ble jeg sersjant etter å ha vært gjennom et grunnkurs i lederskap på Heistadmoen. Jeg har med andre ord vært i Heimevernet i ti år nå, og har bare tolv igjen til verneplikten min er over, the end. Snart halvveis! HVOR SPRØTT ER IKKE DET?? Vi begynner å bli gamle, dere.

Uansett, jeg er ikke lenger fenrik men vingsersjant! Forsvaret fikk nytt gradssystem for noen år noen, men alle som har vært innom vet at TTT* (*ting tar tid) blant de grønne, så det var ikke min tur før nå. Rollen min er den samme, presseoffiser, men jeg har gått over til en spesialistgrad i stedet for å være fenrik, som nå er en grad for de som har gått krigsskolen, blant annet. De som er spesielt interesserte kan lese mer om systemet på forsvaret.no.

Jeg har skjønt at en del er, eller hvert fall har vært misfornøyd med den nye ordningen, men for min del er den helt krem. Jeg har null militær utdannelse (utenom det grunnleggende via rekrutten og den ene uken med lederkurs), og føler meg mer hjemme som spesialist enn som offiser (som fenriker jo er). Altså, vingsersjant? Jeg syns det høres kult ut, jeg, hehe.

Åh, nå fant jeg igjen innlegget jeg skrev den dagen jeg ble fenrik – for en dag det var. Hvis du vil mimre du også finner du innlegget her.

 

Liverpool

Uken etter påske var jeg på min første utenlandstur siden 2019. Man skulle egentlig tro jeg var på min første utenlandstur noensinne. Jeg slepte haka mi rundt i Liverpools gater – helt i ekstase over absolutt alt rundt meg; et annet språk enn norsk, en valuta som ikke var i kroner, bygningene, luktene. «Herregud, så fint det er her!!«, utbrøt jeg med det samme vi kom ut fra togstasjonen og han som får meg til å le så rundt seg på alle stillasene, renoveringsprosjektene og presenningdekte bygningene og bare «øh.., joda?«. Haha!

Men på ekte; Liverpool var en så mye finere by enn jeg hadde forestilt meg! Jeg forventet en nitrist, grå plass med kjipe fasader og lite å se. Så var den bare alt annet enn dèt. Dessuten hadde vi sol alle dagene!

Beatles <3

Royal Albert Dock – dit må du dra hvis du noen gang er i Liverpool! Deilig, solfylt plass med masse steder å ta seg en øl eller en matbit.

Vi var der hovedsakelig for å se Liverpool slå Everton 2-0, min aller første kampopplevelse! Jeg har aldri vært nevneverdig interessert i fotball (bortsett fra da jeg var liten og storebror heiet på Liverpool og jeg begynte å holde med Manchester United bare for å lage kvalm), men da jeg traff han som får meg til å le følte jeg jeg måtte vise litt interesse, mest for å imponere, men så bikket det på et eller annet tidspunkt over i at jeg syns det var spennende å følge med på på ekte.

Så etter å ha sett det meste av Liverpool på skjermen siden 2018 var det veldig gøy å se de i levende live på hjemmebane!

For ikke å snakke om alt som skjer rundt en kamp; engelske gater fulle av nordmenn, før-kampen-pils på Taggy’s og live-konsert med supportersanger. Jeg stod der på bordet og følte det var festival og 17. mai på en og samme tid, så å si alle rundt oss var norske.

Av andre ting besøkte vi Beatles-museet, og det var sikkert fint, det, for de som liker sånt. Jeg har aldri vært et museumsmenneske, og uansett hvor mange sjanser jeg gir det ender det alltid opp med at jeg subber rundt der og ser på ting med et halvt øye, later som om jeg leser og gir egentlig totalt faen. Ikke at historie ikke interesserer meg, altså, men når den pakkes inn i et museum faller jeg helt av. Gi meg heller en historiebok eller sett på en dokumentar.

Det var også overraskende gode shoppingsmuligheter der, selv om jeg ikke benyttet meg av dem (annet enn å kjøpe drakt). Og utelivet var gøy! Vi bodde på Radisson Blu, et ganske ålreit hotell hvis du klarer å ikke irritere deg over den eksepsjonelt treige heisen.

Alt i alt en nydelig langhelg i en nydelig by med et nydelig vær! Noen dager i Liverpool kan definitivt anbefales, hvis du er litt mett på London.

 

Fra en ny adresse

Ja, hei! Det er meg. Dette ble jo et unødvendig langt opphold? Jeg skulle skrive, jeg skulle jo det – har til og med tatt en del bilder siden sist, som var ment for bloggen, men så fikk vi plutselig ta over en uke før vi skulle. Huset, altså.

Og så måtte vi hente en del nye møbler og flytte masse esker fra gammelt hjem til nytt hjem. Og så måtte leiligheta vaskes ned, og så ble jeg sjuk. Jeg tror det var livets første influensa, for SÅ sjuk har jeg aldri vært før, og alle testene nektet for at det var covid.

Nøklene til leiligheta byttet hender mens jeg holdt sengen, og jeg følte meg snytt for et siste farvel, og så var jeg militær en dag og så måtte vi male og skru sammen alle de nye møblene og ta imot nysgjerrig familie og jeg tror dere har tatt poenget by now; det har vært hektisk!

Hektisk, men SÅ fint. Jeg elsker denne fasen, elsker å finne meg tilrette i det nye huset og alt som hører med. Jeg elsker å male, skru, style, ordne, søke etter ting, hente inspirasjon, drømme.

Jeg elsker den nye veien ned til ferja som er så mye kortere og freshere, jeg elsker at det er vår og at vi faktisk har vår egen hage, jeg elsker å kjøre bilen inn i garasjen og alt jeg trodde jeg kom til å savne med leiligheten har jeg helt glemt å tenke på, jeg trives for godt her i det nye.

Jeg lover å vise dere mer av mitt nye hjem etter hvert, når enda flere ting er på plass.

Gjesterommet (med elefantbildet) er så å si klart, men mangler et nattbord. Kontoret er ferdig så fort skrivebordet kommer om en ukes tid.

Akkurat nå holder jeg på å male den lille hula han har fått for å se fotball og game, og etter det er det bare toalettet, en liten gang og soverommet som skal få nye farger – og SÅ! Så er mye gjort. Da skal jeg begynne å tenke på verandaen og terrassen og hagen og alt som er fint å drive med i vårsola.

Livet smiler! Smiler du?