«hvorfor meg?»

Livet er ingen dans på roser. Foreldre skiller seg, onkler dør, barn blir syke og life’s s bitch. «Hvorfor meg?» Sjansen er liten for å vinne i lotto. Sjansen er enda mindre for å miste en sønn av hjertestans. Det skjer allikevel. «Hvorfor meg?» Det er ikke bare deg. Se rundt deg, ALLE har et eller annet tragisk. Jeg har en syk far. Hva med deg? Løft blikket og se på de rundt deg. De har noe tragisk som får de til å spørre «Hvorfor meg?» Alle. Enten nå, enten tidligere, eller senere. Bare se på dine nærmeste. Jeg har en syk far, tante mistet onkel uventet av hjerteinfarkt, en annen mistet faren sin i trafikken, en mor mistet sønnen sin i sitt eget hjem, søskenbarn ble født med en alvorlig feil, venninne opplevde skilsmisse. «Hvorfor meg?» Det er ikke bare deg. Glem statistikk og sannsynlighet for at ting skjer. Et eller annet skjer med nesten alle. Et eller annet som gir en knekk. Men vi lever videre og smiler selvom, gjør vi ikke?

smile

Hva med dere? Hvis dere tenker etter – er det mange tragedier rundt deg og dine?

 

Takk!

Jeg må sende en SVÆR takk og en supermariekjeks til Mia som hjalp meg masse når jeg slet med å få den nye supermariedrakta til å fly! HADDE IKKE KLART DET UTEN! Eller, det hadde jeg sikkert, men det hadde tatt minst mye lenger tid. Så TAKK MIA!

Ellers er alt bare midlertidig her. Ville egentlig ikke at dere skulle henge her før jeg er ferdig, men ser at noen overivrige jævle allerede har lagt meg til i bloglovin, så da bare.. ø. Bøyer jeg meg i støvet og jobber videre. Header osv skal bli bedre. Lover. Goodbye my lover. HEHE.

Natta!