Kapittel 5 av 12: mai

Hvordan var mai?

Fri annenhver dag, det føltes hvert fall sånn. Litt deilig, og litt slitsomt – for jeg er borte nesten hele juni og trengte egentlig alle arbeidsdagene jeg kunne få. Fikk en mail fra et TV-produksjonsselskap som jeg ringte opp igjen og vrengte levra mi for, og jeg håperhåperhåper det blir til et program, i så fall skal jeg skrike ut. Det er dette som kalles karma, mannen.

Sommeren kom plutselig, og han på andre siden kom hjem og gjorde hverdagene mine litt finere igjen, og så ble de litt kjipere igjen, men jeg trekker på skuldrene og tar et kvarter av gangen for jeg orker ikke så mye annet akkurat nå. Jeg var i Danmark, ute med Redningsselskapet, hos frisøren for første gang på ett år, spilte inn podcast x 2 (den heter Møterommet, if you wanna), gråt litt og smilte mye. Rundet serien «The Fall» på Netflix, ble oppringt av enda et TV-program og vrengte levra mi en gang til, så får vi se. Gikk turer, løp i skogen, nøt varmen og sola og støtten fra venninner og runder av det femte kapittelet med å grue meg til det neste.

Men det er jo ikke noe poeng i å grue seg heller. Ta ett kvarter av gangen, sa du. Så da gjør jeg det.

 

Tro, håp og kjærlighet

Hva trodde du, egentlig, og så vet jeg ikke om det er deg jeg spør – eller mitt eget speilbilde, men vi trodde hvert fall ikke det samme, og nå vet vi begge to og jeg ville egentlig ikke vite, men det var kanskje like greit. Så slapp jeg å leve videre i troen, som viste seg å kræsje fullstendig med det du allerede visste.

Jeg kunne bare ønske du lot være å la meg tro in the first place. For tro, håp og kjærlighet henger ofte sammen, og nå vet jeg ikke helt hvordan jeg skal bli kvitt de to bakerste, for du drepte troen ganske effektivt, men fortsetter å gi næring til håpet, og kjærligheten dør ikke akkurat av dét.

Så jeg må vel ta liv av den selv, sammen med håpet ditt om å sees igjen.

For jeg trenger å finne igjen troen på at kjærligheten ikke alltid er så håpløs.

 

Du finner meg her

Throwback til da bloggen var det eneste stedet du kunne følge livet mitt :'( Neida, men joda, jeg legger igjen så mange bruddstykker rundt omkring på Internettet så jeg tenkte det var nyttig for noen å liste opp hvor jeg kan følges og hva du kan forvente.

BLOGGEN
Roten til alt <3 Den har du åpenbart allerede funnet. Her tømmer jeg hjernen for tanker og hjertet for følelser i ny og ne, forteller om hverdagslivet og reisene mine og drømmer og sorger og prøver å inspirere en stakkars sjel eller to. Uansett hvor mange kanaler som måtte komme og gå er det alltid skrivingen jeg faller tilbake på, det er de skrevne ord jeg får uttrykt meg best.

SNAPCHAT: superbrud
Den jævla kanalen er som et sugerør inn til de spontane tankene mine når jeg er på farten. Det går i elendig kokkekunst, høylytt klaging over forholdisme og ankelsokker om vinteren, tørr humor og ordspill, tilbedelse av NRK-journalister og hverdagsøyeblikk, og av og til noen tips og anbefalinger av podcaster, musikk og bøker. Vi har blitt en fin gjeng der inne, vi har jo det.

INSTAGRAM: @supermarie og @mariebrudevold
Jeg har blitt en sånn irriterende reisegrammer som «alltid er på tur». Er jo aldri det, men bruker kanalen til å vise frem det jeg har sett av verden så langt – og på direkten når jeg først er på tur. Jeg kombinerer vakre steder med tips til hva man bør gjøre og se i forskjellige byer og land. Det hender jeg bruker stories når jeg er på reis, men jeg foretrekker Snapchat, så ikke forvent for mye.

På mariebrudevold prøver jeg å være bare Marie, som poster andre ting enn verden, men den er jeg ikke så aktiv på.

FACEBOOK: supermarie.net
Her deler jeg alle nye blogginnlegg etterhvert som de skrives, hver torsdag har jeg throwback (veldig gøy når folk overser THROWBACK THURSDAY og gratulerer meg med feks fenrik-graden, fem år etterpå) og ellers legger jeg ut rants over dickpics og andre ting som faller meg inn.

TWITTER: mbrud
Henger der mest når det er #dax18 for å se hva resten av twitteratet skriver om det som blir sagt i debatten. Hender jeg kjefter på forholdismen og skriver diverse småtterier, men er ikke så veldig aktiv der heller.

PINTEREST: supertjej
Her går det i interiør, broderier og… Det er vel i grunn det.

SÅNN, da skal dere ha kontroll. Skrives/snappes/grammes!

Ps. Legg gjerne igjen ditt/dine egne brukernavn/blogg, jeg vil se hvem dere er <3

 

Sånn har det altså blitt

Fast rituale etter løpetur: ligge rett ut på gulvet og samle krefter til å gå i dusjen. Jeg er STORfornøyd med at jeg har klart å løpe (nesten) ukentlig en god stund nå, trikset er å løpe snilt nok til at du ikke begynner å hate der ute i løypa, det å starte for hardt når du skal prøve å lage en ny vane dreper bare gnisten med det samme, du må finne en greie du liker å gjøre sånn at du får lyst til å fortsette. Jeg tror jeg har funnet en fin balanse; løper en halvtime-ish og veksler mellom å kosejogge og sprinte for harde livet, alt etter humør og dagsform. I dag var formen rykk-og-napp.

Resten av lørdagen har jeg bare surret rundt, hentet linser hos Brilleland og nå skal jeg hive i meg et rundstykke og gå ut i sola igjen, og i kveld er det kamp! Finale i Champions League, HVA gir du meg. Jeg skulle egentlig bare late som jeg brydde meg om fotball for å imponere en mann, jeg, men se på meg nå. Går frivillig – uten mann – opp til venninna mi og forloveden for å heie frem Liverpool en siste gang.

Sånn har det altså blitt.

 

Hverdagseventyr

Noen glimt fra i kveld – herlighet, så koselig det var. Ingen skarpe oppdrag (heldigvis), så mannskapet på «Elias» satt i gang sine egne øvelser istedet – sammen med redningsskøyta fra Horten. Det var så kult å få innblikk i hvordan de jobber, disse frivillige menneskene som bruker fritiden sin på å redde båtfolk i nød!

De lot meg prøve å styra skuta også, enda jeg advarte dem om da jeg fikk ta over kontrollen på ubåten jeg var med en gang i militærtiden, og hele dritten stupte mot bunnen sånn at den sovende besetningen ble kastet ut av sengene sine, haha. Tider.

Det gikk ikke så imponerende bra denne gangen heller, vi ble sittende og le av sikksakk-mønsteret jeg la igjen i sjøen bak oss mens jeg i mitt stille sinn håpet at ingen utenforstående skulle ringe inn til politiet med bekymringsmeldinger om at selveste redningsselskapet kjørte i fylla. Det var bare meg!

Nå er jeg hjemme igjen, og skal straks sove. Det blir lett et senere tog i morgen, kjenner jeg… Lenge leve fleksitid!

 

Ut med Elias

Heisann bjutiful strengjers! Jeg trodde tiden med eventyr på jobb var over da jeg slutta i Forsvaret, hvor jeg fikk bli med i all verdens fartøy, fly og stridsvogner, men opplevelsene forfølger meg visst. I dag skal jeg ut med Redningsselskapet og båten Elias, som har sin trygge havn her i Moss! Jeg skal snappe (legg til gjensidigenorge for å bli med) og ta bilder av livet på sjøen, og det finnes jo ikke en finere dag å gjøre det på. Altså, dette været?! Måtte det vare mot evigheten og forbi!
(Bildene over er fra sist jeg var med Redningsselskapet ut på tur, en litt mindre solfylt dag i 2014).

Den siste uka har jeg gått rundt med flere skarpe steiner i skoen (metaforisk, ikke bokstavelig, lol), så jeg trengte sårt en opptur og noe annet å bryne hodet mitt på – takk til verdens beste jobb for at den fortsetter å være nettopp dét.

Skrives senere, Elias venter!

 

Sommerfuggel i vinterland

Du står et sted mellom «slipp sommerfuglene fri» og «klipp vingene av dem», og du var aldri god på en mellomting, så nå står du der med saksa i hånda og tenker at det kanskje er det beste, det tryggeste – selv om utfallet muligens er det samme. Det er ikke så nøye hvilken metode du velger, til helvete går det uansett, tenker du og speiler deg i saksa og lurer på om du snart skal klippe.

Legg den fra deg et øyeblikk, saksa, og se for deg at du heller slipper dem fri og det ikke går til helvete, men motsatt, hva da? Har du en plan, du som alltid forventer det verste, selv fra den beste, og har hjertet innstilt på knust som default? Har du en plan, du som trigges av usikkerhet, håpløshet og jakten, hvis sommerfuglene plutselig får fly fritt og ingen står klar til å skyte de ned? Det strider i mot verden slik du kjenner den, men det kan jo skje og du bør ha en plan.

Hvis ikke er det du som skyter ned sommerfugler, sommerfugler som ikke var ment for å fly enda men som du tvang frem i et forsøk på å såre deg selv – gjennom en annen.

Og så slapp hun sommerfuglene fri og de ble skutt ned ved første vingekast. Hun skulle visst ha valgt saksa.

 

Blogglisten

Når startet du å blogge?
I 2008 (hahaha TI ÅR fyfaen), på mbrud.blogg.no, men jeg fant fort ut at blogg.no og topplistekjøret der ikke var noe for meg, så jeg gikk stille og rolig over til wordpress.com, før jeg i 2009 kjøpte mitt eget domene – supermarie.net – og bygget min egen blogg på egen platform istedet. Og her har jeg vært siden, først i samarbeid med Nettavisen til vi slo opp, og nå en del av United Influencers siden 2014.

Hva er det beste med å blogge?
Det beste er å ha et sted hvor jeg kan uttrykke meg, og nå ut til mennesker med tankene mine, og det å ha dialog med dere, inspirere, glede, røre og påvirke noens liv i en positiv retning. Jeg vet at jeg har fått jenter til å velge militæret (før det ble allmenn verneplikt, altså) og jenter til å reise jorda rundt alene, fordi dere har fortalt meg det – svart på hvitt – og det gjør meg så himla glad at mine små ord var det bittelille skriftlige sparket dere trengte der bak for å faktisk tørre å ta steget. Takk! Og det er vel egentlig konklusjonen: det beste med å blogge er DERE. Gruppeklem!

Hva er det verste med å blogge?
Når noen leser det jeg har skrevet mens jeg er i samme rom, lol. Skjer heldigvis ikke ofte. Finner egentlig ikke så mange negative sider med å blogge, jeg. Jeg er blant de heldige som sjeldent (les: aldri) opplever hets og dritt, og bloggen er ikke levebrødet mitt så jeg slipper det stresset dét må være også, det med å alltid måtte ligge i toppen og være aktuell for å tjene nok til livets opphold. Fornøyd bloggfjes!

Hvilke innlegg liker du best å skrive?
De som kan være til inspirasjon for andre, og de personlige innleggene hvor jeg bare får tømt levra mi. Og så elsker jeg å skrive fra reisene mine.

Lager du videoblogger? Hvorfor/hvorfor ikke?
Nei, eller, jeg har planer om å begynne å lage reisevideoer igjen, men sånne «snakke til kamera»-videoer er ikke noe for meg, og da ser jeg ikke poenget med å tvinge meg selv til å lage dem heller bare fordi «video er fremtiden», som de sier.

Favorittblogger:
Jeg har falt litt av det bloggsirkuset, men jeg er fan av Kristin Gjelsvik og det hun står for (selv om jeg ikke leser bloggen hennes daglig). Ellers syns jeg Kristine Ullebø er god!

Har du noen gang delt en blogg med noen?
Jeg gjesteblogger sammen med en gjeng andre på prprat.no, om sosiale medier

Er det å ha mange lesere viktig for deg?
Nei, jeg liker den gjengen vi er nå, jeg <3 Det å nå ut til mange er ikke så viktig, det handler bare om å nå ut til de riktige – de som kan trenge å lese et innlegg om å være pårørende, eller om kjærlighetssorg, eller om at det faktisk er mulig å komme seg ut i boligmarkedet alene som student, for eksempel.

Hva tenker du om bloggen din fremover? Er du lei? Er du motivert? Er det noe du vil fortsette med lenge?
Den har vært en del av hverdagen i 10 år i år, og jeg har ingen planer om å slutte å vrenge sjela mi på Internett med det første. Jeg er motivert!

Funnet her

Hva liker du best å lese om her inne?

 

Boktips: En moderne familie

Boken er sponset av Aschehoug

Denne boken leste jeg i fjor sommer, jeg har bare glemt å skrive ferdig innlegget, «tar det til uka» ble plutselig «tar det om ni måneder». Jaja, så går man gravid med et boktips i ni måneder også.

En moderne familie er en bok skrevet av Helga Flatland, som jeg elsker fra før av – det er hun som har skrevet trilogien om guttene som reiser fra ei lita bygd i Norge og til Afghanistan (den må dere også lese!), som jeg har tipset dere om før. Jeg var spent på hvordan en bok fra henne, som IKKE handler om bygda ville bli, men hun skuffet ikke.

Boken handler om Torill og Sverre som går fra hverandre etter 40 år med ekteskap. Skilsmissen vekker sterke reaksjoner og følelser hos deres voksne barn, som vekselsvis forteller om sine egne liv og tanker og følelser knyttet til skilsmissen og det raknende familielivet gjennom hele boka. Boken skildrer sorgen over å miste noe, og behovet for å ha trygge rammer med forutsigbarhet i livet.

Boken er varm og fin og leses lett i løpet av pinsa, hvis du har tida!

Hva leser du for tiden? Har du eventuelt noen boktips å dele med resten av superhæren?

 

Søttende mai er vi så glad i

GRATULERER MED DAGEN!

Håper dere har hatt (det har jeg, type skyggelue, hehe) en fin dag, eventuelt fortsatt har, klokken er jo bare halv seks, men jeg har allerede parkert kroppen min for kvelden.

Jeg vet ikke med dere, men jeg har liksom ikke helt funnet min plass i de voksnes feiring av grunnlovsdagen. Som liten var det stor stas med tog og is og pølser og greier, og russetiden var superkul, men så ble jeg stor og plutselig var 17. mai blitt en dag med champis, fest og alkohol fra morgen til kveld, hvert fall i Oslo, og jeg følte meg ikke så hjemme i det kaoset. De siste årene har jeg tatt turen til Fredrikstad og sett på toget der sammen med familien, og det er superkoselig, men jeg har liksom ingen tradisjoner som er skrevet i stein, sånn som før, nå tar jeg bare hver 17. mai som den kommer.

Årets ble hvert fall veldig fin, sammen med den lille flokken min på hjørnet i hjembyen <3

(Selv om jeg innerst inne ikke helt klarer å se på store merkedager som noe annet enn bare dager lenger. Les gjerne innlegget jeg skrev i fjor, der forklarer jeg hvorfor).

Hva har du gjort i dag?