Frigjøringsdagen på Cuba og krokodille til middag

Flyreisen til Havanna er sponset / Jeg er ambassadør for KLM

Hola! Vi må tilbake til CUBA. Det er påskeferie, og for første gang har jeg ingen reiseplaner, ingen planer i det hele tatt, faktisk. Så da passer det jo fint å reise tilbake i bilder og ord fra reisedagboken jeg skrev da jeg var i Cuba rundt nyttår. Dagboken fortsetter nå, hvis du vil lese tidligere innlegg fra Cuba finner du de her.

1. januar 2017 FRIGJØRINGSDAGEN PÅ CUBA

I dag stod vi opp rundt halv elleve, til total stillhet i casaen. Vi la igjen en lapp med avbestilling av frokost, og ruslet ut i gatene som så sånn her ut – etter nyttårsfeiringen:

Festen var definitivt over, haha. Vi gikk til Plaza Vieja og spiste en helt elendig og dyr burger til frokost, men dere kjenner meg – elendige burgere er bedre enn en tilstand av matsur.

Derfra ruslet vi bare litt rundt i gatene, og satt oss etterhvert ned ved wifi-spotten hvor en wifi-langer kom bort og solgte oss en time. Vi sendte nyttårshilsner i retning vår vakre diamant i nord, før vi gikk tilbake til Casa Nini og slo oss ned sammen med Nina (eieren). Hun hadde som vanlig masse å fortelle oss om den cubanske kulturen, å få en sånn innsikt i et land hvor vi ikke kan språket er uvurderlig. Det gir så mye til en reise!

Hun kunne fortelle oss at det var frigjøringsdag, 1. januar, og at Revolusjonsplassen ville være preget av politiske taler og folkemengder den dagen. 1. januar 1959 fant revolusjonen på Cuba sted, hvor den cubanske presidenten general Fulgencio Batista y Zaldívar ble styrtet av blant annet Fidel Castro sin revolusjonære organisasjon kalt 26. juli-bevegelsen. De dannet – sammen med andre organisasjoner – det cubanske kommunistpartiet, og startet vel det som er dagens Cuba – enn så lenge. Det blir spennende å se hvordan landet utvikler seg, nå som blokkaden er opphevet og Fidel er død. Broren hans skal visstnok bare sitte til 2018, og Nina fortalte oss at cubanerne har mange delte teorier på hva som da vil skje. Noen tror ingenting vil forandre seg, andre tror at den politiske maktkampen som følger etter Castros avgang vil føre til borgerkrig. La oss håpe det går rolig for seg, og at Cuba går en lys fremtid i møte!

Vi ble bedt på middag på takterrassen, så vi ble hjemme resten av dagen. Nina og kjæresten serverte oss grillet krokodille. Det var faktisk veldig godt! Smakte litt som… kylling? Vel, ALT som er sært smaker kylling. I hvert fall krokodille, frosk og snegler.

Nam!

Hva er det særeste du har spist på tur?

 

Pengeprat

Nå har jeg straks jobbet èn måned uten lønn. Og jeg ser allerede nå at dette skal bli fryktelig spennende etter neste trekk på lån og fellesutgifter, haha. Si meg, hvordan har UiO og Lånekassen regnet på at studenter skal klare seg på 7000-8000 i måneden? Jeg skjønner at ikke alle studenter kaster seg inn i boligmarkedet, slik som jeg gjorde i fjor, men husleien i Oslo er fortsatt så høy at det såvidt går rundt for de som «bare» leier også. Særlig hvis du ikke har kapret en studentbolig, eller er av typen som digger å bo i kollektiv. Det er det ikke alle som gjør.

Vel, jeg har kapret min egen bolig, og dèt gir meg utgifter på ti tusen i måneden. Oppå der kommer pendlerkort på en tusenlapp, strøm og forsikringer. Mat er det så vidt jeg tar meg råd til å kjøpe for tiden, jeg lever på Toro-posene jeg fikk til jul, spagettirester i skapet og kyllingen mamma la igjen da vi hadde vinkveld sist. Og brød og leverpostei til det kjedsommelige. 7000 er en forbanna vits – satt opp mot alt jeg og mange andre har av faste utgifter.

Dette innlegget starter fascinerende negativt til å egentlig skulle være et positivt et. For det går jo. Jeg vil vise dere at det går. Man er ikke avhengig av ressurssterke foreldre, en kjæreste å lene seg på eller en annen livbøye i det økonomiske farvannet. Du kan klare dette selv! Det gjelder bare å tenke langsiktig og være smart med de små pengene du har. I hvert fall i min situasjon, hvor jeg vet at min personlige finanskrise er over i slutten av juni. At lønna kom sent i juni hadde jeg glemt å ta med i beregningene mine, så jeg fikk en ekstra stressfaktor da det gikk opp for meg her om dagen, men det skal da fortsatt GÅ. Jeg jobbet ekstra i februar for å forberede meg på mars-mai, og de pengene skal strekke langt. For dette skal gå.

Slik går det

– Vær sta. Så forbanna sta. I fjor tømte jeg ALLE (!) kontoene mine, BSU, brukskonto, sparekonto, bloggkonto – hver eneste en ble støvsuget, for å få råd til leiligheten. Så fort den var betalt begynte jeg på nytt i sparekontoen min. Jeg har til nå rukket å spare opp noen tusenlapper igjen, så jeg VET at jeg har et lite nett å falle tilbake på hvis dette skal gå straka vegen, men jeg nekter å overføre fra den før det absolutt ikke finnes noen alternativer. Jeg later som om sparekontoen og mastercard og alt annet av sikkerhetsnett ikke eksisterer, og forholder meg kun til brukskontoen. I min verden er det den eneste kontoen jeg har. Neivel, så innebærer det at jeg ikke kan bli med ut en kveld. Eller at jeg ikke kan shoppe på noen måneder, at jeg må leve på restemat og sparebluss. Men det GÅR! Jeg snur på krona, lever så billig jeg bare kan og tenker at fremtidige meg vil takke meg for det, når pengene omsider begynner å tikke inn igjen. I løpet av denne måneden har jeg lært meg hvor billig jeg faktisk kan leve, og det gir en mestringsfølelse og en oppvekker som flere også kunne trengt for lenge siden (hei, Luksusfellen). Mastercardet har jeg forøvrig aldri rørt, med unntak av de faste trekkene på nett (Spotify og Dropbox). Greia er: ikke bruk penger du ikke har. Mastercardet er fylt med penger DU IKKE HAR. Ikke bruk det!

– Lag mat sammen med venninner, så blir det billigere for begge! Eller dra hjem og spis. Be deg selv på middag hos andre. Jeg er egoistisk nok til å akseptere meg selv som en snylter i disse dager, og vennene mine skal få igjen den dagen jeg begynner å få lønn igjen. Lover (snylter forøvrig svært sjeldent, så det er ikke så mye jeg skylder!)

– Spis litt mindre, og bruk mindre pålegg. Spis deg mett – men ikke stappmett. Fordel maten du har utover i uka. Bak fra bunnen av, handle på tilbud. Dere som følger meg på Snapchat (superbrud) har sikkert sett at jeg har blitt en mester i å få en bitteliten leverposteiboks til å vare for 3-4 skiver. Det går – bare bruk litt mindre pålegg enn du er vant med!

– Aldri kjøp mat eller drikke ute. Ha det som en regel. Ta med deg matpakke, ta med deg vannflaske. Ta med deg kaffe fra kontoret (hvis de serverer gratis kaffe der).

– Selg unna ting du ikke trenger. Jeg har solgt alt jeg kan selge allerede, men hadde jeg hatt ting jeg ikke ville ha fremdeles kan du banne på at de hadde ligget ute på finn.no. Vi eier altfor mye, og trenger mye mindre enn vi har. I trange tider kan det komme godt med å bare kvitte seg med ting!

– Denne har jeg tipset om før, men; del opp sminkefjerningsserviettene dine. Jeg deler mine i to – da varer pakken dobbelt så lenge, men de kan fint deles i fire òg. Dette lærte jeg meg da jeg var i Ecuador og gikk tom. Hadde èn serviett igjen som jeg fikk til å vare i fire dager. Null problem!

– Ha det mørkt. Jeg bruker nesten ikke strøm heller, for tiden. Lever i stummende mørke. Skrur ned på varmen. Kostnadene skal ned, ned, ned, inntil bankkontoen begynner å gå opp igjen.

Følg med i Facebook-gruppa «Leve godt for lite penger«, der kommer det stadig gode tips!

Puh. Prosjektet mitt «to måneder uten lønn» er tidvis frustrerende og hardt, men jeg syns det er spennende òg. Jeg lurer veldig på hvem jeg kommer til å være i andre enden – om jeg fremdeles blir hun som lever på sparebluss, fordi det er så gøy å spare penger, eller om jeg bikker HELT over i andre enden av skalaen. Jeg tipper på det første. Mamma og pappa har oppdratt både meg og storebroren min til å være økonomisk smarte helt fra vi var små, og jeg har ingen planer om å rive ned det de har bygget opp.

(Og bare for å presisere, siden vi lever i år totusenogkrenka: dette er basert på MIN livssituasjon og MIN opplevelse. Andre sliter kanskje enda mer, og har helt andre forutsetninger i livet. Det er ikke ment som en pekefinger eller hets av noen slags grupper, jeg ville bare dele tipsene mine som fungerer for MEG – det passer ikke nødvendigvis for DEG, og jeg er ingen økonomisk ekspert – jeg lærer bare mens jeg går her)

Flere sparebluss-tips å bidra med? Skriv dem gjerne i kommentarfeltet!

 

Jeg klarer visst å sosialisere jeg òg

Helgen oppsummert i fire bilder. Kick-offet med United Influencers var jo så gøy, jeg må slutte å sosialt krisemaksimere før sånne ting. Det blir jo aldri så grusomt som jeg innbiller meg, folk er ikke overlegne og skumle selv om de er vakre og sukessrike. De er mennesker. Akkurat som meg selv. Og jeg er ikke så håpløs jeg heller, som stemmen i hodet påstår at jeg er i sosiale lag. Jeg fant kjente og kjære, snakket med et par nye og koste meg fra morgen til kveld!

Vi startet dagen i Nydalen, på Radisson, med inspirerende foredrag x 4, før vi ruslet ned til Fangene på fortet og lekte der en times tid. Fangene på fortet består av 45 rom med ulike oppgaver innen fysikk, logikk og teknikk og det var både vanskelig og lett og hysterisk på èn og samme tid. Hvis du trenger en aktivitet til utdrikningslag eller bursdag – bli en fange!

Etter mye svetting og helhjerta forsøk på å vinne, var det tilbake til hotellet, style oss opp og bli sminket for kvelden – jeg lot Maxfactor gjøre hva de ville med trynet mitt, og endte opp med vilt blå øyne på grunn av sminken de la, og røde lepper. Jeg eier ikke lepper og har aldri brukt leppestift i hele mitt liv, men det går visst an – så sant noen andre tar det på meg, haha. Hvis jeg gjør det selv får jeg plutselig 6 meter med lepper – jeg klarer jo ikke å treffe. Det var forresten skikkelig nervepirrende å bli sminket – alt jeg klarte å tenke på var at jeg ikke måtte rape sminkøren i ansiktet. Vi fikk bobler servert på rommene da vi skiftet, og dét er en dårlig idè før noen skal stå oppi ansiktet ditt og prøve å gjøre en jobb, haha.

Etter mingling og bobler gikk det buss til Ås, hvor vi ble værende resten av kvelden på en nydelig låve. Der fikk vi sushi og premier (laget mitt vant «Dårligste kamprop», gratulasjoner mottas med takk), og danset til det ble natt og jeg klarte naturligvis ikke å komme meg til siste tog hjem fra Ås så jeg ble med bussen tilbake til hovedstaden, fant Thea og Carina fra SnapKollektivet og danset videre med de helt til jeg kollapset på sofaen til Thea og der ble jeg liggende som et slakt til langt ut på søndagen.

Så verdt det. Det var så gøy! Takk for helga, UI og SK!

Fikk forresten med meg disse bildene òg, i goodiebagen vi fikk. De er fra Desenio og jeg elsker dem!

Hva har dere gjort i helgen?

 

Femhundre kilo lettere, femhundre til i morgen

Fy fader. Tidlig i februar fikk jeg spørsmål om å reise til Tromsø og holde foredrag ved Universitetet. I nesten tre måneder har det hengt over meg som en stor, mørk sky av prestasjonsangst og nerver. I går var det hele over, i løpet av tre små kvarter. Å sette seg ned igjen etter å ha stått der og lagt ut om bruken av Snapchat for de ansatte ved UiT? Det var som å bli født på ny. Ikke at jeg skal kimse av den jobben du gjorde i 1990, mamma, men jeg føler meg som et helt nytt menneske. Tusen kilo lettere. Litt som etter en eksamen.

Jeg har allerede sagt ja til neste foredrag, i oktober, det vil si seks nye måneder foran meg med svetting, haha. Jeg er fast bestemt på at en vakker dag skal jeg være så trygg på meg selv og egen kunnskap at foredrag ikke lenger tar fra meg livsgnist og nattesøvn, og for å komme dit MÅ jeg bare tvinge meg selv til å stå der. Gang på gang. Foran en haug med mennesker som forventer å lære noe, eller å bli inspirert, eller begge deler – av meg og den kunnskapen de åpenbart mener at jeg har. Og jeg har den jo, selv om jeg tidvis (altfor ofte) sliter med å se det selv.

I kveld tar jeg en rolig fredag for å hente meg inn igjen, i morgen er det nemlig full dag med United Influencers kick-off, fra tidlig morgen til sent på natt. Og dèt er et helt nytt kapittel med nerver, og kanskje ikke sosialangst, men i hvert fall et enormt ubehag ved tanken om å måtte mingle. Småprate. Det er ekstremsport for meg. Jeg snakker godt med et par av dem, det gjør jeg jo. Men jeg aner ikke om de skal dit. Og jeg er ikke en person som valser rett bort til mennesker jeg aldri har snakket med før, bare for å slå av en prat og bli kjent. HERREGUD, jeg gruer meg. Hvis gårsdagens foredrag var Kilimanjaro, er morgendagens sosialisering Mount Everest.

Ønsk meg lykke til! Jeg har forresten SnapKollektivet i morgen, og temaet er «sosialliv» – så det passer jo fint. Legg oss til på Snapchat for å følge meg! For dere som ikke har snap: det kommer garantert et dagen derpå-innlegg, hvor jeg forteller om hvordan det gikk/ikke gikk. See you!

 

Mediagic #75

Tirsdagens funn fra world wide web (som jeg har logget av for i kveld, altså. Dette innlegget er forhåndsskrevet). Kos dere!

  • Denne artikkelen om hvorfor suksessrike mennesker som Steve Jobs og Albert Einstein hadde på seg det samme antrekket hver eneste dag. Kort oppsummert: jo flere avgjørelser du må ta i løpet av en dag, jo mindre hjernekapasitet sitter du igjen med til de virkelig store avgjørelsene. Så for å ikke slite ut hjernen automatiserer de små og ubetydelige avgjørelser som for eksempel valg av klær
  • snillegucci på Instagram – masse smarte tips fra fine Kristiane!
  • Denne dokumentaren av Louis Theroux, «Drikk til du stuper». Jeg er så fan av den mannen, dokumentarene hans er fantastiske!
  • Denne listen over 14 ting kvinner gjør i reklamer som ikke gir noen mening, haha
  • Denne reportasjeserien fra VG; «Det hvite raseriet». Om høyreekstreme og nazister
 

Det har ikke vært stille siden august

Hey superhær! Tre kvarter til jeg logger av igjen, ville bare innom og si hey.

I dag innfører jeg wifi-stopp klokka ni hver kveld igjen. Sjelen min trenger det. Kroppen òg. Helt ærlig har det ikke vært stille rundt meg siden august og mine første skritt ut i singellivet etter ti år i et og annet forhold. Og jeg overdriver ikke.

Les også: Generasjon avhengig

Radioen er det første jeg skrur på når jeg står opp, hver eneste dag klokken seks. Så går jeg over til musikk på toget. Så en åttetimers dag i åpent kontorlandskap med all støy dèt innebærer. Hjem igjen med podcast eller musikk på øret, både mens jeg går i gatene – og når jeg sitter på toget. Fritiden omringet av venner, fart og liv, eller radio, TV, podcast eller musikk, Snapchat og scrolling – time etter time. Selv når jeg dusjer. Og når jeg legger meg. Podcast er det siste jeg hører på før jeg sovner. Jeg setter på en pod som varer en times tid, og så sovner jeg til noens stemme og en eller annen fortelling eller samtale hver bidige kveld. Nå må jeg gi meg. Jeg må tørre å ha det lydløst rundt meg igjen, og gjenforenes med stillheten jeg pleide å elske, men som jeg har holdt på en god armlengdes avstand helt siden livet mitt forandret seg fra det ene til det andre, èn hjertesmerte avløst av en annen.

Det går bra, det er ikke det. Hjertet begynte å slå igjen for lenge siden, og pappa er så bra han kan være. Men jeg føler meg selvforskyldt overdøvet til enhver tid, og jeg trenger å høre mine egne tanker igjen. Kjenne på det å være helt alene i verden, som jeg muligens har prøvd å overdøve siden august og med en ny desperasjon i desember. Så fra og med i kveld? Null internett mellom 21:00-06:00. Jeg både gleder meg og gruer meg.

I dag har jeg vært på middag med mamma, og på besøk hos pappa. Jeg så at han smilte. Det er et mye bedre plaster på sjela enn noen podcast i hele verden noensinne kommer til å bli.

 

Jobbsøknad: slik skiller du deg ut i søknadsbunken

En jobbsøknad har for meg alltid vært en jobbsøknad, og jeg har aldri tenkt på den som selve nøkkelen inn til drømmejobben. Jeg har tenkt at CVen min veier tyngre, og all erfaringen jeg har på slep, men hvis søknaden er dårlig – gidder de i det hele tatt å se på resten av arkene jeg slenger ved? Jobbsøknad ER nøkkelen til drømmejobben. Det er ofte flere titalls – kanskje hundrevis av søkere til en og samme jobb, og da er det helt avgjørende at du klarer å bli lagt merke til i mengden. Jeg har skrevet mange jobbsøknader før – og fått napp på dem, men etter et kurs med Karrieresenteret ved UiO lærte jeg at alt jeg trodde jeg visste var feil. Så jeg tenkte å dele noe av det jeg lærte – sånn at dere òg kan få snuse litt på nøkkelen:

Vær spesifikk – ikke generell
Standardfrase i mine tidligere jobbsøknader: «Jeg er en positiv jente som jobber godt både alene og sammen med andre. Jeg anser meg selv som strukturert, ansvarsfull, og er ikke redd for utfordringer» bla, bla, bla. Nei, nei, nei. På jobbsøkerkurset lærte vi å heller skrive konkret. «Alle» jobber godt alene og sammen med andre. ALLE er positive, strukturerte og liker utfordringer. Fortell heller om de positive sidene dine – uten å skrive det rett ut. Vis til erfaringene dine i stedet.

For eksempel: «Gjennom ni år som selvstendig næringsdrivende er jeg godt vant med å være selvgående og effektiv. (…) Ved å kombinere studier og deltidsjobb har jeg fått god trening i å arbeide strukturert (….) Kollegaer beskriver meg som positiv, enkel å samarbeide med og initiativrik.»

Her har jeg fortalt akkurat det samme – men lagt det frem på en mer spesifikk måte som illustrerer hvem JEG er som arbeidstaker. Alle kan skryte på seg å være både det ene og det andre i en jobbsøknad, derfor er det mer troverdig hvis du faktisk viser til noe – som studier, frivillig arbeid eller annen arbeidserfaring.

Unngå å forfatte CVen din i tekstform
Her var jeg en verdensmester. Når jeg i dag ser tilbake på tidligere søknader? Det er jo ikke annet enn en tro kopi av CVen min – skrevet i tekstform i stedet for liste. «Av relevant bakgrunn har jeg bla bla». Nei. I stedet for å gjenta innholdet i CVen, fortell heller mer om hvem du er som arbeidstaker – gjennom spesifikke eksempler som i eksempelet over.

Få med:

  • Hvem du er som person (i profesjonell sammenheng; effektiv, strukturert, analytisk, kreativ osv)
  • Motivasjonen din for at du søker akkurat denne jobben (se eget punkt under)
  • Hva du kan bidra med inn i selskapet/byrået (feks «Etter to år som Snapchat-ansvarlig for Gjensidige har jeg opparbeidet meg god kunnskap om hvordan kanalen kan utnyttes for å nå en ung målgruppe, og hva som fungerer og ikke. Det er en kunnskap jeg ønsker å ta med inn i bedrift X for å styrke deres merkevare for et ungt segment»)
jobbsøknad

Vis personlighet
Denne kan være litt skummel, så ikke overdriv. Vi ble fortalt om en fyr som skrøt på seg en vill interesse for sykling i sin jobbsøknad, bare fordi han hadde googlet seg frem til at den kommende sjefen var sykkelinteressert. Han fikk jobben, men løgnen om sykkelinteresse ble fort avslørt og det er jo litt… awkward. Så få gjerne frem litt om hvem du er med en snerten avslutning, men ikke dra det for langt.

Bilde? Noen arbeidsgivere vil helst ikke at du legger ved bilde av deg selv, mens andre syns det er ok og bryr seg ikke. Selv har jeg aldri lagt ved bilde.

Kort og konsis
En jobbsøknad skal være på max. 1 side. Gå rett på sak. Unngå alle ord og setninger som ikke styrker argumentasjonen for hvorfor DU skal få jobben. I malen vi fikk av Karrieresenteret står det også at du skal unngå «Jeg kommer gjerne på intervju» (som jeg hadde med i hver eneste søknad jeg skrev før kurset, haha). SELVFØLGELIG KOMMER DU GJERNE PÅ INTERVJU, du har jo søkt jobben! Avslutt heller med en oppsummering – fremhev dine beste trekk, men unngå å gjenta deg selv.

Fortell om motivasjonen din for å søke
Både din personlige motivasjon – men løft også blikket og se stillingen i en større kontekst.

Eksempel fra min egen søknad til Gjensidige: «Min motivasjon for å søke er basert på en brennende interesse for kommunikasjonsfaget i sin helhet, sammen med Gjensidiges virke i samfunnet – med sikring av liv, helse og verdier. Dette er et felt det vil føles meningsfylt og viktig å få bidra inn i med mine kunnskaper om sosiale medier, PR og kommunikasjon».

Tilpass jobbsøknad og CV til hver enkelt jobb du søker
I hver stillingsbeskrivelse jeg søker på leter jeg alltid etter knagger å henge meg selv på. Søker de etter en person som er effektiv, passer jeg på å få den egenskapen frem i søknadsteksten. Argumenter for hvorfor du bør få jobben ved å vise til kunnskap du har fra studier/jobb/verv, ferdighetene dine, resultater du har oppnådd og personlige egenskaper. Knytt argumentene dine til det som lyses ut i stillingen av arbeidsoppgaver, roller, utfordringer i stillingen, felt/bransje og virksomhet/avdeling. Har du ledet noe før, og de søker etter en prosjektleder, for eksempel? Supert argument!

For dere som studerer ved UiO kan dere lese mer om Karrieresenteret sine tilbud her. Andre universiteter og høyskoler har sikkert samme tilbud, hvis dere søker litt rundt på nett.

Ps. Du bør også lage deg profil på LinkedIn hvis du ikke allerede har en! Det er en super «online-CV» fremtidige arbeidsgivere kan søke deg opp på.

(Og bare så det er sagt: ingen spons/kobling til Karrieresenteret what so ever, jeg har skrevet dette av fri vilje som et tips jeg selv hadde satt pris på før jeg skulle ut og søke jobb. Kurset vi fikk var en egen forelesning som en del av praksisemnet jeg tar i år)

 

6 dager senere #45

God mandag! Her kommer et tilbakeblikk på forrige uke:

«Gjør en ting hver dag som skremmer deg»
Holdt presentasjon på sparket under avdelingsmøtet i København. For å bli mer komfortabel med foredrag tenkte jeg det var greit å utfordre meg selv i trygge omgivelser! Jeg skulle ikke si så mye, så det gikk fint. Håper jeg tar med meg den mestringsfølelsen inn i denne ukens foredrag i Tromsø – æææ.

Ukens kuleste
Tannlegebesøket sist mandag! Jeg har slitt mye med tennene mine siden jeg flyttet til Oslo, etter x antall år hos en udugelig skoletannlege i Fredrikstad. Hun fortalte meg ingen verdens ting om at jeg hadde massive problemer med tannkjøttet mitt, så det ble opp til min nye tannlege i Bogstadveien 51 å rydde opp i alt rotet. Jeg har vært inne hvert halvår frem til nå – og på mandag? Sa hun plutselig «Vi trenger ikke sees før om ett år», og jeg ble så glad. Ingen hull, ingen tannstein, fint tannkjøtt, bare fint! Endelig!

Ukens kjipeste
…tre dager etter den tannlegetimen mistet jeg selvfølgelig en fylling i tanna, plutselig, kvelden før jeg skulle reise til København. Jeg ble jo liggende og Google hvor akutt dèt var, og ble superstressa (Google burde vært forbudt i desperate selvdiagnostiseringstider), helt til mamma beroliget meg og jeg kunne reise til Danmark med en isende tann og fikset det på fredagen i stedet. «Tusen takk!», ropte jeg entusiastisk til tannlegen som nå fikk æren av å se på kjeften min. «Det er forsåvidt jobben min», mumlet han. Godt poeng, tenkte jeg, og kastet 600 kroner etter’n. NÅ. Nå trenger jeg ikke dra til tannlegen på et år!

Ukens bilde(r)


Ukens tankespinn
Fastjobb, fastjobb, fastjobb. 1. juni kommer så fryktelig fort!

Ukens craving
Påskeferie

Lyd
Spillelista Morgenkaffe på Spotify, utrolig deilig musikk

Ukens lykkelige øyeblikk
På søndagen, da det var så fint vær og jeg trosset forkjølelsen og gikk ut og la meg på brygga og der ble jeg liggende og lese hele dagen, til jeg ble solbrent og fikk fregner på nesa

Underholdning
Paradise Hotel, har egentlig ikke sett på det i år men fikk et innfall på søndag hvor jeg gikk inn for å se alle episodene. En kan mene hva man vil om programmet, men underholdning er det uansett

Dere da? Hvordan har deres uke vært? Velg to fra listen over og svar i kommentarfeltet!

 

Interiør og et boktips

Fordi bokstavene mine sitter langt inne for tiden, tyr jeg heller til noen bilder fra stua og et tips til en bok du bør lese (den er sponset av Aschehoug): Dette livet eller det neste.

Jeg er cirka halvveis i historien om norskpakistanske Tariq som reiser fra Halden til Aleppo for å kjempe mot Assads regime, basert på virkeligheten. Boken er lettlest og skrevet på en annerledes og fin måte. Jeg føler at det er jeg som er forfatteren som sitter og hører på Tariq fortelle om oppveksten sin, hvordan han fant islam og veien videre til Syria, og der jeg er nå har han akkurat kommet frem. Det er utrolig spennende å få innblikk i en fremmedkrigers tanker, og hans reise og refleksjoner rundt krigen der nede. Siden han kommer fra Østfold ble jeg nysgjerrig og måtte bla frem Google Maps i stad, for å finne ut hvor lang tid de brukte på å kjøre bil fra Halden til Syria, og neste uke ringer vel PST og spør meg om hvorfor jeg plutselig har fattet interesse for den type reiseruter. Neida, men boken anbefales virkelig! Noe å ta med seg inn i påskeferien (som ikke kan komme fort nok – jeg. er. så. sliten).

Hvilken bok leste du sist?

 

Et cubansk punktum for 2016

Flyreisen til Havanna er sponset / Jeg er ambassadør for KLM

Utdrag fra reisedagboken jeg skrev i Cuba

31. desember 2016

I dag sov vi lenge og våknet superstøle etter gårsdagens salsatime, og all traskingen med Odell på kvelden. Vi spiste frokost og fortalte Nina (hun som eide casaen vi bodde på; Casa Nini) om vårt lokale eventyr, før vi ruslet ut og nedover mot Central Park for å ta bussen til stranda.

_MG_1151_MG_1152_MG_1156_MG_1159

Vi dro til Playa del Este, bussens siste stopp (den stopper ved tre ulike strender, den siste er den roligste). Det går altså egne strandbusser fra Central Park i Havanna i tide og utide, og reisen til og fra havet koster 5 pesos tur/retur.

_MG_1185_MG_1189_MG_1198

Den eneste restauranten ved Playa del Este. Ølen er kald og god, og maten er ikke så verst den heller! Vi tok oss en bit der før vi dro hjem igjen med siste buss (av og til må man vente i hele evigheten, busstider på Cuba er ikke som busstider hos Ruter) for å fikse oss til kvelden. Mens vi stod og ventet på den slo klokken 18:00 og midnatt i Europa, det vil si nyttårsaften, og det var så hyggelig å høre tyskerne og franskmennene rundt oss på gressplenen rope godt nytt år akkurat på slaget! Seks timer før vår egen nyttårsaften skulle begynne.

_MG_1206_MG_1207

Vi kom hjem til dette. Teateret ligger rett ved Central Park og er SÅ nydelig om kvelden!

_MG_1220_MG_1223

Vi ante ikke hva vi skulle gjøre på nyttårsaften, på grunn av Fidel Castros nylige bortgang ville det ikke være like mye liv som vanlig, fortalte Nina oss, og de andre hadde betalt for å dra på konsert – noe vi ikke tok oss råd til, så vi tok bare en sjanse og forsvant opp heisen på et hotell. Det var forøvrig det beste vi kunne gjøre. SE UTSIKTEN:

_MG_1226_MG_1240

Vi spiste en helt nydelig fisk, drakk en forjævlig mojito etterfulgt av noen nydelige drinker, koste oss halvt i hjel og telte ned til slaget 00:00:

_MG_1265

Med den utsikten hadde vi håpet på spektakulært fyrverkeri over hele byen, men det kom bare en bitteliten fis her og der. For en antiklimaks, haha! Markeringen bestod heller i høye tut fra skipene som lå til kai, rop fra menneskene som hadde private fester på hustakene sine og vi kunne sitte og se ned på alle som kastet vann fra balkonger og vinduer. Det er visst en greie på Cuba; på slaget midnatt nyttårsaften kaster alle ut vann for å kvitte seg med fjorårets synder og dårlige minner, så vi kastet en skvett vann over kanten vi òg. Klare for å starte på et helt nytt år, nye muligheter. Etterpå ruslet vi ned til denne festen:

_MG_1273

…og videre ut i gatene – hvor cubanerne gjorde sport i å kaste vannet sitt på dumme turister som stod på gaten nedenfor og ba om det, haha. Det begynte å bli mange fulle mennesker og vi hadde verken mål eller mening, så vi begynte å rusle tilbake til casaen. Det ble en livsfarlig ferd – for folk kastet ikke lenger bare vann ned fra balkongene sine, men flasker òg – Carina ble truffet på armen av en plastflaske, og rundt oss knuste glassflasker, så vi pilte hjem via x antall bakgater for å unngå å dø i forsøket. Kvart på ett var vi hjemme – fornøyd med den planløse kvelden vår som endte med et fint punktum for 2016 allikevel.