SUPERMARIE
Everyday

1 down, 6 to go

Published on: February 7, 2016 at: 10:55
4 comments

Hey! Den der logg av klokka 21-greia gjør det vanskelig for blogghjertet mitt, noen ganger har jeg ikke tid til å sette meg ned før på kvelden, men da er det jo for sent å begynne, for nettet skal snart av. Men fy fader, det er så deilig med digital detox igjen! Jeg gledet meg faktisk til å innføre ritualet med Day Zero-prosjektet, det er så godt for sjela å ha noen timer i virkeligheten på slutten av hver dag. Uten notifications, uten en lysende skjerm, uten evig scrolling gjennom andres liv. A.n.b.e.f.a.l.e.s.

12666273_931070150344878_1623962038_n

Siden sist har jeg fått tidenes trening i å snakke til kamera, hele fredagen gikk med til å filme på jobben, jeg grugleder meg til å se resultatet, haha. Prøvde å lage videoblogg her om dagen også, men jeg hadde stilt ISOen for lav så alt var bare svart, alle de tolv minuttene jeg rakk å sitte og prate til kameraet før batteriet døde ut. Prøver igjen en annen dag.

Tilbake til fredagen; rett etter en intens filmdag løp jeg videre for å rekke t-banen i retning Frognerseteren, og opp for å gå KK-mila med Caroline og Christina og et par jenter til, og det var helt jævlig og koselig og gøy på en og samme tid, hoftene mine er fremdeles helt i stykker etter å ha gått fiskebein opp, opp, opp med bakglatte ski. Noen må lære meg å smøre… Men mestringsfølelsen i mål? Herregud! Verdt alt blodslitet! Jeg kom inn på 59 minutter, og er storfornøyd med dét, så plogemaskin (livredd for fart og spenning) og ustø som jeg egentlig er på ski.

12666256_931070157011544_1206423564_n

12651260_930236090428284_6124030276091268214_nResten av helga har gått med til å se på de andre gå på ski, om ikke så lenge er det jentene og 3-mila! Heia, heia!

Hva har dere gjort i helga?

Share
4 comments
Blog

Den vesle penisen på fjellet

Published on: February 3, 2016 at: 17:23
14 comments

For dere som følger meg på Snapchat er dette gammelt nytt, men jeg må bare fortelle om det allikevel, for jeg lo meg selv i søvn i går kveld.

I går kveld tok jeg altså med meg pensum på senga, og tenkte jeg skulle lese til jeg sovnet. Etter å ha lest halve kapittelet som vi hadde å lese til første forelesning (henger etter, hun da), bladde jeg meg videre og gjennom det kapittelet vi har forelesning i neste uke. Jeg aner fred og ingen fare what so over, der jeg ligger og blar, og så plutselig……
  

ALTSÅ! Herregud, jeg lo! Den vesle penisen på fjellet! “Litt maskulin”. Jeg. Dævver. Det var så gøy å lese forfatterens tolkning av meg som person ut i fra den headeren der, og at hun oppfattet meg som både uredd og søt, og at penisen var et symbol på at jeg også var bittelitt maskulin, hahaha. Dere som har fulgt meg i noen år vet at den symboliserte mannekjøtt da jeg var sammen med han i forrige århundre, å tegne en tiss i bånd på headeren var min måte å anonymisere han på, og da det ble slutt klikka dere jo helt i kommentarfeltet, dere, så jeg måtte bare ta den med meg videre, haha, og nå – tissen i bånd – nå er vi i pensumet jeg selv sitter og studerer på universitetet, halvveis i en bachelor. Den så jeg ærlig talt ikke komme, selv om jeg husker at jeg sa ja til å bli brukt i en lærebok en gang, men at jeg selv skulle sitte her og lese i denne læreboka? Det hadde jeg aldri sett for meg.

Håper ikke foreleser eller seminarleder tar opp tolkningen av meg og penisen på skolen i neste uke, da tisser (haha fun indeed) jeg på meg.

Share
14 comments
Tips

Mediagic #38

Published on: February 2, 2016 at: 20:50
2 comments

Jeg har ikke glemt det! Det er TIRSDAG og her er tirsdagsfint fra world wide web:

Denne kronikken, om at Sophie Elise er savnet i debatten, og bare så dèt er sagt: jeg er ihugga fan av SE, hun har bein i nesa og har fått til noe helt utrolig bare ut fra sitt eget pikerom hjemme hos mor og far i Harstad. Hun er RÅ, og jeg beundrer henne. Men jeg er ganske enig i kronikken, jeg savner også å se at hun fakker de ballene hun kaster opp i luften i det offentlige rom, at hun tar ordentlig til orde i stedet for å trekke seg tilbake når scenen egentlig er hennes, når hun har invitert og/eller provosert til en viktig debatt som alle andre slenger seg inn i – bare ikke hun selv

Denne Facebook-posten, om voldtekter og innvandring

DENNE appen som belønner studenter for å bruke telefonen mindre, yes yes yes yes! Og den er til og med norsk!

DETTE sengeteppet, jeg ønsker meg sånn, mamma! Tante! Anyone!

Denne bildeserien av moderne slaveri

Denne artikkelen om lykke, skrevet av en av professorene jeg hadde i exphil, faktisk, jeg likte han! Han var så flink til å forklare, og så innmari klok

Denne ytringen, om Norge for hvite nordmenn, og det gjør meg så forbanna trist og provosert at vårt lille land har raknet så fullstendig, og det bare på fem år. Har vi glemt det? For fem år siden, en grufull dag i juli, gikk vi i rosetog og hadde plass til alle i samfunnet vårt. ALLE. Nå? Hva faen er vi nå, Norge?

large-3

Tags: mediagic
Share
2 comments
Everyday

Social Media Days 2016

Published on: February 2, 2016 at: 19:31
1 comment

Hey! I dag har jeg vært på Social Media Days, en av de samlingene for SoMe-eliten i Norge som jeg alltid har sett på med stjerner i øynene, men aldri fått være med på, og så kommer Gjensidige og drar meg med ved første mulighet, og det var så gøy å endelig få være der! Vi var nominert til å vinne pris for Hold Fokus-kampanjen, og ble en av tre finalister – hurra! Jeg er så stolt!

12674458_928519617266598_966769874_n 12674105_928519610599932_211088111_n

For fem år siden var jeg faktisk nominert til en pris der selv, i kategorien Årets sosiale medier-navn, på samme liste som Jens Stoltenberg og de som har herre- og kvinnedømme over sosiale medier i Norge i dag, som Hans-Petter Nygård Hansen og Cecilie Staude, og den gang forstod jeg ikke hvor big deal det faktisk var, jeg skjønte det ikke før jeg bladde meg tilbake og leste lista om igjen i år (Kampanje har dessverre slettet den, så jeg får ikke vist dere!), og oppdaget hvor himla store alle navnene rundt mitt faktisk er i bransjen i dag – og helt sikkert var på den tiden óg. Lille meg på en himmel full av stjerner!

I morgen er det dag to av Social Media Days, og jeg gleder meg til mer faglig påfyll, selv om jeg har noen egne tanker om bransjen óg, som jeg skal dele med dere i et eget innlegg. Det får bli senere – nå må jeg gjøre unna Internett-tingene mine før klokka bikker 21. I går brukte jeg de siste timene av dagen på å bake rundstykker og lese pensum, jeg anbefaler virkelig alle å logge av tidlig på kvelden, det gir så mye tilbake! Hjernen får hvile, du får et hav av tid og du får dobbelt så mange notifications å sjekke i morgen tidlig når du våkner igjen. Uthvilt.

Ps. SÅ kult at så mange av dere engasjerte dere i Day Zero-prosjektet! Det motiverer – smil

Hva har dere gjort i dag?

Share
1 comment
Zanzibar 2015

La det ligge

Published on: February 1, 2016 at: 20:35
5 comments

2016-02-01 08.19.06 1

2016-02-01 08.19.01 1

2016-02-01 08.19.02 1

2016-02-01 08.19.03 1

2016-02-01 08.19.00 1

2016-02-01 08.18.56 1

2016-02-01 08.18.59 1 2016-02-01 08.19.05 1 2016-02-01 08.18.57 1

2016-02-01 08.18.55 1 2016-02-01 08.18.53 1 2016-02-01 08.18.54 1 2016-02-01 08.18.54 2 2016-02-01 08.18.52 1 2016-02-01 08.18.51 1

LEAVE NOTHING BUT FOOTPRINTS, TAKE NOTHING BUT PICTURES

Det sitatet over har brent seg fast i hjernebarken min, det var han som eide Kwantu Game Reserve som jeg arbeidet på som frivillig i Sør Afrika som sa det, Simon, da han viste oss rundt i bushen, han viste oss sporene fra et nesehorn, en løve og en elefantbæsj, et skall fra en skilpadde og leire og fortalte oss at menneskerasen er den eneste rasen som skjemmes av sin egen kroppslukt. Han hatet mennesker, sa ikke stort, og det lille han sa ga så mye mening at hodet mitt kjentes for lite ut da jeg hørte på han.

Så de vakre skjellene jeg fant på stranden på Zanzibar ble liggende, uansett så lyst jeg hadde til å ta dem med hjem som et levende dødt minne av enda et eventyr. Jeg tok heller bilde av de vakreste, og forlot de der de hører hjemme. Legg aldri igjen noe annet enn fotsporene dine, ta aldri med deg noe annet et bilder. Det er mitt mantra.

Tags: KLM
Share
5 comments
Blog

Disse bør du følge på Snapchat

Published on: February 1, 2016 at: 15:53
8 comments

Mandag og FEBRUAR og jeg er endelig (?) i gang med Day Zero-prosjektet mitt, jeg har allerede unngått heisen i hele dag (åtte etasjer i Gjensidige-bygget, har heldigvis ikke måttet gå lenger opp enn til femte i dag, hehe) og spist matpakke på jobb, og denne gangen har jeg faktisk printet ut hele listen også, sånn at jeg ikke kan unngå å se den hver morgen, den skal rett opp på skapet! Det er så gøy å se at flere av dere henger dere på, takk for at dere blir med – det motiverer å vite at jeg ikke er alene om å presse seg selv ut i alle retninger for 1001 dager! Jeg har fått noen snaps fra flere av dere, og apropos det – her er mine favoritter som jeg tenkte å tipse dere om:

@michael_ny – jeg ler meg ihjel. Det er stebroren til venninna mi, og jeg aner ikke om han syns det er greit at jeg sender dere på han, men han er så bra på Snapchat at han får skylde seg sjæl!

@a9unicorn – Annijor/Anniken Jørgensen/hun nydelige bloggeren med de dype tankene.

@gjensidigenorge – fordi det er jeg som lager MyStoriesene deres, HEHE. Og så har vi faktisk mange gode råd og informasjon fortalt på en kul måte, hvis det er lov å si om sine egne fortellinger

@anegylls – Ane er så herlig! Gledesspreder på 10 sekunder av gangen.

@Superpapsenblog – Ole Morten er en av bloggerne jeg har møtt gjennom United Influencers, som jeg har skikkelig sansen for. Han er morsom!

@heddablogg– Heddzzz, som jeg har forfulgt i alle år, og hun er like fin og morsom som hun alltid har vært, også på Snapchat. Verdt å følge!

@tingjegliker – Anette Marie må sies å være dronningen av Snapchat! Hun deler masse fra hverdagen sin, tanker og tips og deler ut rabattkoder i ny og ne. En av følgerne hennes sier at å våkne uten en MyStory fra Anette Marie er som å våkne uten God Morgen Norge på TV, og jeg skjønner egentlig hva hun mener.

Snapchat
ph_Snapper fra egen konto, de tre øverste er fra Gjensidige sin – made by me

Har du noen tips til gode snappere? Hva heter eventuelt DU på Snapchat?

Ps. Jeg heter fremdeles @superbrud, hvis du enda ikke følger meg! Du kan TRYKKE HER for å gjøre dèt

Ps 2. Det er faktisk en ny funksjon på Snapchat, at du kan dele lenken til brukernavnet ditt. På den måten kan følgerne dine bare trykke på lenken og få deg direkte opp i Snapchat-appen, i stedet for å måtte fysisk skrive inn brukernavnet ditt. Så enkelt og genialt! Har du lyst til å finne din egen lenke, slik at du får delt den på Facebook, Twitter, etc? Slik gjør du: Gå på Legg til venner > Del brukernavn > velg hvilken kanal du vil dele brukernavnet ditt i. 

Tags: snapchat
Share
8 comments
Day Zero Project

Day Zero Project

Published on: January 31, 2016 at: 18:14
19 comments

Okei, runde to av faenskapet! Denne gangen har jeg lagt inn månedlige oppdateringer på prosjektet på bloggen, for at jeg ikke skal glemme hele lista, og for å holde motivasjonen oppe, OG alle dere oppdatert på hvordan det går. Jeg har prøvd å finne 101 helt nye mål, og ikke bare gjenbruke de jeg feilet på fra sist runde, et par av de er vel med, men stort sett alle er helt nye! Og herlighet, så vanskelig det var å komme på mange nok, haha. Men – nå knekker jeg i gang igjen, ønsk meg lykke til! Og fortell meg gjerne hvis du òg setter i gang med Day Zero-prosjektet, så kan vi prøve å motivere hverandre. Heia heia! We can do this!

Startdato: 1. februar 2016
Sluttdato: 29. oktober 2018

REISER OG TURER
1. Dra til Guam og feire at Juan fyller 80 i 2017!
2. Reise på tur med mamma et sted
3. Jotunheimen (Marie, skjerp deg!)
4. Oppleve Island
5. Gå en tur i skogen
6. Dra på fisketur
7. Gå på Trolltunga
8. Skrape (minst) ett nytt land i året fra skrapekartet
9. Legge ut på en vandreferie i Norge, inspirert av The Last Patrol (Netflix), hvor jeg kun har mine egne bein som fremkomstmiddel og sover i telt ute
10. Padle i kano
11. Prøve geocaching
12. Dra på ridetur
13. Tilbringe en hel dag utendørs
14. Reise til en foss jeg ikke har sett før
15. Bestige Galdhøpiggen
16. Gå fem turer fra boken “Norges beste fjellturer”

2015-10-08 07.15.37 1MAT/DRIKKE OG KOSTHOLD
17. Spise fisk (minst) èn gang i uken
18. Redusere kjøttforbruket
19. Gå én måned uten godteri
20. Bake en kake fra bunnen av
21. Sette opp ukentlige middagsplaner
22. Drikke (minst) 1 flaske vann om dagen
23. Bake 10 ulike (sunne) bakverk
24. Ha med matpakke på jobb/skole
25. Smake 10 ting jeg ikke har smakt før
26. Være vegetarianer for én måned
27. Åpne en kokebok på en tilfeldig side og lage det som står der
28. 2 x 1 måned uten å drikke alkohol
29. Lære å sløye fisk
30. Smake 10 nye ølsorter
31. Lage jordebærsyltetøy

KULTUR
32. Dra på Vinjerock
33. Oppleve et større idrettsarrangement (ski/håndball/fotball)
34. Kjøpe billetter til en julekonsert
35. Spørre 10 venner/familie om boktips, og lese alle 10 bøkene
36. Lese en biografi
37. Oppleve Oktoberfest
38. Lese ut en hel bok på en dag
39. Få en omvisning på et slott
40. Se et teaterstykke

KREATIVITET
41. Lage sju videoblogger som ikke er reisevideoer
42. Lage dyrebok til hjerteknuserne mine
43. Ta en tatovering
44. Farge ut en fargeleggingsbok
45. Dra til Imsdalen for en helg for å skrive
46. Delta på Operation Beautiful, og poste post it-lapper på offentlige speil med en hyggelig beskjed til neste jente som kommer <3
47. Føre en “min dag beskrevet med seks ord”-dagbok i seks uker
48. Skjære ut et gresskar for Halloween
49. Lage en undervannsfilm
50. Male et bilde
51. Skrive ut en notatbok
52. Delta i en fotokonkurranse
53. Lage fem ting jeg har funnet på Pinterest
54. Gjennomføre 30 days Photography Challenge
55. Ta en selfie hver dag fra bursdag (19. juni 2016) til bursdag (19. juni 2017) og lage en timelapse av bildene når jeg er ferdig

Skjermbilde 2015-09-20 kl. 00.08.44 OPPLEVELSER
56. Plante et frø og få det til å spire og gro
57. Ikke få noe dårligere enn karakter C
58. Basere alle valgene mine i løpet av en dag på “hvis x gjør dette skal jeg gjøre a, hvis x ikke gjør dette skal jeg gjøre b”
59. Bade i sjøen midt på natten
60. Få en ny venn
61. Hoppe i fallskjerm
62. Møte en couchsurfer som er på tur i Norge
63. Arrangere brettspillkveld for hver årstid
64. Rulle rundt i snøen i badetøy
65. Finne ut mer om bestefaren til pappa
66. Dra på kino alene
67. Arrangere en temafest
68. Delta i en demonstrasjon
69. Lage en snømann

HELSE OG TRENING
70. Aldri ta heisen, med mindre det ikke finnes noen alternativer (hver tirsdag har jeg et møte i 8. etasje i Gjensidige-bygget, gleder meg allerede….)
71. Bruke 7 minutes-treningsappen daglig – 7 minutter om dagen, Marie, det KLARER du!
72. Gå én måned uten månedskort hos Ruter for å heller gå eller sykle når jeg skal noe
73. Gå (minst) ti turer på ski
74. Stå i planke i 1 minutt hver dag
75. Stå på skøyter
76. Fullføre Oslos Bratteste på en helt vanlig dag (gratis)
77. Prøve fem gruppetimer jeg aldri har prøvd før på Sats/Elixia PERSONLIGE MÅL
78. Ta en bachelorgrad
79. Logge av Internett kl 2100 hver kveld (faen så ambisiøst, haha)
80. Lære meg spansk
81. Finne 100 ting som gjør meg glad
82. Utvide vokabularet mitt med 100 ord
83. Få en fastjobb
84. Gjøre noe nytt med håret mitt
85. Oppnå sparemålet mitt på x antall tusen
86. Skrive ned 50 ting jeg liker ved meg selv
87. Ta et kurs i noe som ikke har med jobb eller studier å gjøre
89. Skrive et “i tilfelle det skulle skje meg noe”-brev

ANDRE TING
90. Få 5000 følgere på Instagram (@supermarie)
91. …og 1000 følgere på Snapchat (superbrud)
92. Dra til noen som kan bryn og fikse bryna once and for all
93. Flytte ut fra Ring 2
94. Kjøpe et nytt speilreflekskamera
95. Gå en hel uke uten å bruke penger

DAY ZERO
96. Ha månedlige “Day Zero”-oppdateringer på bloggen
97. Få med fem venninner på fem forskjellige mål
98. Finne på 101 nye mål før 1001 dager har gått
99. Skrive et brev til meg selv som jeg skal åpne når dette Day Zero-prosjektet er ferdig, 28. november 2018
100. Donere 30 kr til Flyktninghjelpen for hvert mål jeg ikke klarer
101. Fullføre listen

Hvilket mål likte du best? Og hvor mange tror du jeg klarer?

Share
19 comments
Kjøttkverna

#30 For the first time

Published on: January 29, 2016 at: 09:12
3 comments

(Jeg fikk et spørsmål om jeg fremdeles kverner kjøtt, og det gjør jeg selvfølgelig. Selvfølgelig gjør jeg det. Jeg svarte at jeg den hadde støvet ned fordi jeg ikke har funnet inspirasjon til å skrive hjerteskjærende tekster selv på en stund (det må da være et godt tegn?), og fordi ingen andre har sendt meg sine. Jeg håper det er fordi dere har det bra. Så i halvannet år har kverna ligget død. Men den lever. Og den er her så lenge dere, så lenge VI trenger den. Alltid.)

Kjøttkverna er et konsept hvor dere kan skrive ut all frustrasjon, sinne og sorg over røde roser og hjerteknusere. Det er så deilig å sette ord på ting, og få det ut av systemet, bare… Gjør det: blogg@supermarie.net. Vær gjerne anonym, hvis det er bedre. Husk at du ikke er alene, og hvis ting er VIRKELIG ille kan jeg sikkert være kjæresten din jeg. Hjerte. (Ps. Følgende tekst er ikke skrevet av meg, Marie.)

For første gang kjenner jeg på ekte kjærlighetssorg.

For første gang har jeg elsket noen så høyt at det sendte meg til helvete.

For første gang opplever jeg å plukke opp bitene av meg selv. Tårene har rent som to elver, og kroppen har ristet som et jordskjelv med syv og en halv på richterskalaen.

Jeg gav bort hjertet mitt og fikk det returnert i tusen biter. Prøver å lime bitene sammen, men det kommer alltid til å være et arr der.  Verden fortsetter rundt uten meg, men jeg har følelsen av å sitte i min egen begravelse. Jeg fødes på nytt med et nytt syn på verden, men prøver fortsatt å lære meg å se.

Jeg vil spise til all mat er borte, men ingenting går ned. Magen er i sorg og kiloene flykter. Prøvelsen med å finne meningen i livet på nytt. Det føles som å sitte på en karusell, rundt og rundt går det.

Jeg hadde friheten til å elske noen så høyt og takker for det. Jeg elsket høyt og mistet nesten alt, bare et blunk tok det, men likevel fikk jeg så mye.

Uten kjærligheten mellom oss hadde vi aldri opplevd det vi gjorde.

Uten kjærligheten mellom oss hadde vi aldri kunne delt den gleden vi hadde.

Uten kjærligheten mellom oss hadde vi ikke kunnet elske slik vi gjorde.

Men nå er det på tide å plukke opp bitene, finne friheten på nytt og få lyset og gleden tilbake i mine øyne. For en enkelt mann skal ikke få ta fra meg all gleden i livet.

For første gang kjenner jeg på ekte kjærlighetssorg.

For første gang opplever jeg å plukke opp bitene av meg selv.

For første gang trenger jeg bare tiden til hjelp.

Skrevet av anonym. Foto: privat, 2011

Share
3 comments
Zanzibar 2015

One Kilimanjaro please

Published on: January 28, 2016 at: 21:31
2 comments

2016-01-28 09.06.01 1

2016-01-28 09.06.05 1 2016-01-28 09.06.03 1 2016-01-28 09.06.03 2 2016-01-28 09.06.02 1  2016-01-28 09.06.05 2 2016-01-28 09.06.07 1

Foto: Private, Paradise Beach Resort, Uroa, Zanzibar, Tanzania

En ting som nesten ble for mye av det gode på Zanzibar, var den overdimensjonerte engelske høfligheten de praktiserte på hvert eneste hotell vi var, men særlig på dette. Det var så mye “please” og “thank you” og “you’re welcome” og “thank you” og “please” og “you’re welcome” i løpet av én eneste setning at det stokket seg fullstendig for meg, de sa “bare hyggelig” og “vær så god” og lenge før jeg i det hele tatt hadde rukket å tenke tanken på at jeg skulle tenke tanken på å be om å få et glass vann, eller en ny øl, jo, det var intenst, haha! høflige, men hva er vel dét å gnåle om. De var jo så blide og flinke og herlige mennesker, og to av servitørene var kjærester i tillegg, og de flørtet og ryddet av bordene sammen, og var så søte at jeg kjenner et snev av sukkersyka fremdeles.

Det er så godt å drømme seg tilbake nå når slapsen har kommet og Oslo er trist og grå og stygg igjen. Jeg lar meg bare sjarmere av hovedstaden to ganger; når den enten er kritthvit og iskald, eller lun og solfylt. Nå er den bare…. Stygg. 

Tags: KLM
Share
2 comments
Zanzibar 2015

Paradise Hotel

Published on: January 27, 2016 at: 21:58
4 comments

Jeg er fast bestemt på å gå gjennom Zanzibar dag for dag med dere, haha, men jeg innser jo nå at dagene på Paradise HOTEL (!!), neida, Paradise Beach Resort var relativt late og ensformige.

2016-01-27 09.33.25 1 2016-01-27 09.33.24 1 2016-01-27 09.33.23 1

2016-01-27 09.33.21 1 2016-01-27 09.33.19 1 2016-01-27 09.33.20 1Høyvann og lavvann <3

2016-01-27 09.33.16 12016-01-27 09.33.17 1 Det var bøker, gode samtaler, øl og vin og strand og skygge (sola var seriøst altfor varm, jeg orket ikke mer enn 5 minutter av gangen før skyggen skrek navnet mitt av full hals), og jo! Det har jeg glemt å fortelle om. En kveld ble vi faktisk med en av de som jobbet på hotellet, Jeremia, “ut”. Ut i Uroa, området hotellet lå i, betydde å gå noen hundre meter bortover en bekmørk vei (stjernehimmelen var så uendelig vakker den kvelden, vår eneste kilde til lys!), før vi svingte av og kom inn i et lite og trangt betonghus midt i bushen, STAPPFULLT av unge afrikanere som danset, og to digre høytalere som spilte skurrende høy musikk. De danset og danset og danset, og ingen drakk – det var vel én fyr der som hadde en øl, ingen andre drakk og det var ingen møbler, så ingen satt heller, et helt tomt betonghus midt i afrikanske bushen, og alle stod på gulvet og danset og der var plutselig vi óg. Jeg danset med Jeremia, en dans han lærte meg som minnet mye om den sambaen jeg lærte i Brasil, og det var gøy og eksotisk og spennende, helt til noen skrudde av lyset, og jeg ble superparanoid og tenkte RAN og ville hjem, haha. The end, si!

Jeg er generelt veldig paranoid av meg når jeg er ute og reiser, av og til er det en god ting, jeg er jo sånn sett godt forberedt mentalt og praktisk dersom noe skulle skje, andre ganger er det slitsomt og tar litt knekken på opplevelser – sånn som denne, men dansen varte så lenge før jeg fikk angst, så det gjorde egentlig ingenting å dra hjem akkurat da. Jeremia og kameratene hans fulgte oss tilbake til hotellet, hvor vi sa godt natt og far vel, og så la vi (fin fyr og jeg, der altså, for dere som har lurt på det) oss på ryggen i sanda og betraktet stjernehimmelen én siste gang, før vi tok kvelden og sovnet stille inn.

Herregud. Å tenke tilbake på denne dansen i den afrikanske natten nå kjennes ut som en fjern, fjern drøm. En drøm jeg kan spille om og om igjen til den dagen jeg dør, for innerst inne er det ingen drøm, men virkelige minner fra en reise jeg var på da tjuefemten ble til seksten. Det er nesten så jeg gleder meg til å sitte på gamlehjemmet og mindre allerede.

Tags: KLM
Share
4 comments