Å skrive eksamen

Skulle ha skrevet på de ti sidene om hvordan kommunikasjonsteknologi påvirker rapporteringen av krig. Skulle ha diskutert med meg selv hvordan dette påvirker samfunnet vårt. Skulle ha isolert meg fra hele verden fra det sekundet jeg mottok eksamensoppgava, og på den måten forhindret at personlige distraksjoner stjeler tastaturet mitt.

Burde ha klart å la fornuften seire over følelsene og bare nikket og smilt og kjent på hjertesukket, men bare pustet det fra meg igjen og blitt ferdig. Burde ha vært sterk nok i psyken til å dytte distraksjonene unna og vært iskald konsentrert om en enda kaldere krig og propaganda. Burde ha lært å takle skuffelsene det er når tingene ikke blir som du så for deg. Burde ha visst at what screws us up the most in life is the picture in our head of what it’s supposed to be, som Sokrates en gang sa. Burde ha tenkt på Sokrates og slått meg til ro med dét, fremfor å se veggene rase.

cryps

Kan være de nye p-pillene. Kan være det faktum at jeg er et følelsesmenneske som ikke alltid klarer å kontrollere hvor sterke de under overflaten blir, både skuffelsen og sinnet. Kan være pollenallergien som gjør meg ekstra sliten. Kan være vennen min på Facebook som hadde bursdag i går, men som ikke er blant oss lenger, og tankene mine om hvor trist det er, han skulle ha fylt syvogtyve. Kan være drømmene jeg har hatt den siste tiden, hvor jeg har mistet en etter en – natt etter natt, først han fine i et gjengopprør, så mamma av et slangebitt og i går natt mistet jeg pappa også, hvordan har jeg allerede fortrengt.

Vil prøve igjen. Vil skyve distraksjonene unna, og dra frem bøkene og fortsette der jeg slapp, om hvordan de hundre årene mellom napoleonskrigene og frem til første verdenskrig stadig dyttet medieteknologien fremover. Vil skrive en god oppgave. Vil skrive på norsk, men kan ikke, for det er engelsk og det tar meg dobbelt så lang tid å skrive en god akademisk oppgave på engelsk, fremfor norsk. Vil ikke få påpek om at engelsken min er barnslig, som jeg fikk det første året og som jeg syns er urettferdig for norsk er morsmålet mitt, og det burde ikke være lov å kreve akademisk engelsk fra mennesker som vanligvis kommer rett fra videregående? Vil ikke tenke mer på hvor vanskelig det er. Vil gjøre mitt beste, vil i hvert fall karre til meg en C. Vil levere eksamen på torsdag med en god følelse i magen, one down – two to go, og fortsette å lese til neste intellektuelle prøvelse.

Skal klare det her. Skal smile. Skal klare meg selv. Skal legge fra meg bloggen og skrive videre. Skal huske det neste gang, hvor terapautisk det er å bare legge hjertet og hjernen på tastaturet og la det stå til. Det hadde jeg nemlig helt glemt. Og nå smiler jeg igjen, skjevt – men jeg smiler.

Ps. Det går bra, mamma! Men sørg for å holde deg unna slanger.

 

Magiske mai, MEN….

collagemaimai

Foto: 1 meg, 2 solnedgang på Kongen Marina, 3 Kongen Marina, 4 Heimevernets åpne dag på frigjøringsdagen

Dette oppsummerer pretty much helgen min. Smil, vin, sol og i går var frigjøringsdagen og veterandagen og jeg var nede på festningen en tur – egentlig som sivil og meg selv, men så kom nettredaktøren i Heimevernet bort og lurte på om jeg ville snappe litt for HV, og jeg elsker jo å snappe for noe større enn meg selv – og jeg elsker Heimevernet, så jeg tok over moroa en times tid! Det var supergøy i går, men en klarer ikke helt å riste av seg alvoret heller, og det skal man ikke. Riste det av seg. Vi må huske at det fine vi har gående her oppe i nord ikke kom gratis, og at mange ga mye – og noen ga alt – for at vi skulle bli et så fritt og demokratisk land. Det er verdt å tenke over, helst hver eneste dag – men i hvert fall 8. mai. Tusen takk for innsatsen!

I dag er det mandag og jeg er delvis i gang med hjemmeeksamen i media, war and journalism (MEVIT3427)! Dag én blir alltid surret bort for min del, i tanker, rydding, leting etter relevant stoff i pensum og melkesjokolade. Ikke si at jeg har sagt det, men fire dager er for mye for en ti-siders hjemmeeksamen? Jeg jobber best under press, så det vil si at jeg mest sannsynlig ikke er ordentlig godt i gang før tirsdag ettermiddag, for oppgaven skal ikke leveres før på torsdag. At jeg i det hele tatt har begynt litt med skrivingen i dag er nesten en sensasjon.

Apropos, jeg fortalte det til de som følger meg på Facebook, men jeg tenkte jeg måtte fortelle det til dere som eventuelt bare følger meg her óg; dere vet leppe-innlegget mitt, om Snapchat-filter og skjønnhetshysteri? Det spredte seg til svenske Expressen! Jeg ble helt satt ut da det ramlet inn en e-post her fra en svensk journalist som lurte på om de kunne oversette teksten min, og selvfølgelig kunne de det, og ikke bare oversatte de teksten min – de ga meg en BRA stemme der ute! Uten clickbait-varianten som Dagbladet gikk for, haha.

Les den svenske versjonen av innlegget mitt her.

 

Snapchat-chat med rikskanalen

Ååh! Du vet det er vår når du endelig kan lage en hel MyStory på Snapchat utendørs, uten at iPhonen din dør fra deg halvveis inn i en 4-sekunders! Det er fascinerende hvor lite kulde den tåler, ass. Samsung leder der.

Mens VG melder om at hele Norge har tatt fri, har jeg brukt den inneklemte fredagen min på Marienlyst, hos NRK Supernytt, og snakket om Snapchat med redaksjonen der. De syns det vi gjør på MyStoryene til Gjensidige (brukernavn: gjensidigenorge) er så gøy at de ville høre hvordan jeg jobber, og snappe (hehe) opp noen tips og triks, og det var superstas å bli invitert! Jeg fikk lunsj, viste frem diverse historier jeg har snappet om både boligsparing, glattkjøring og rare kundehistorier, og så fikk jeg høre litt om hvordan de jobber med kanalen, og så avsluttet vi med en ispinne på takterrassen. Fantastisk hyggelig! Jeg har snappet litt fra dagen på min egen Snapchat: superbrud

Har forresten lurt litt på om jeg skal lage videoer ut av gamle MyStories som jeg kan legge ut på bloggen i ny og ne, for det er jo ikke alle som har Snapchat + at mye glemmes – i og med at de forsvinner etter fireogtjue timer. Hva tenker dere om det? Jeg har blant annet tatt vare på storyene jeg lagde både på Svalbard og Zanzibar, og litt diverse fra hverdagen min. Prøvde å begynne på en Snapchat-reprisefilm her om dagen men iMovie klikka annenhver snap jeg lastet inn, så jeg ga opp. Hvis dere stemmer for skal jeg gi det en sjanse til, haha.

Så hva tror dere?

 

Følelsesregisteret

Fem ting som gjør meg så glad at jeg nesten begynner å grine:

  • Bestefar, når mamma forteller meg at han har kjøpt kjøttfarse sånn at han kan lage kjøttkaker til jeg kommer hjem fra verden, eller når hun forteller meg at han skryter hemningsløst av karakterene mine når jeg har fått en god en i et fag. Jeg mister nesten pusten av kjærlighet og glede
  • Når pappa smiler
  • Når mamma ler
  • Å oppdage en god karakter på StudentWeb – tross hele skippertaket og stresset og frustrasjonen
  • Overraskelser, som når han fine kom hjem med Selbu-votter etter en øvelse, og jeg forventet ingenting, var bare glad for å få han hjem, men så hadde han tenkt på meg der oppe i butikken, og tatt med seg noe hjem. Eller når han plutselig kommer med blomster, uten en eneste grunn
17mai

Fem ting som gjør meg frustrert:

  • Forholdismen
  • Å bli misforstått
  • Folkemengder
  • Emner jeg ikke ser poenget med å lære, uansett hvor mye godvilje jeg legger til. Hvorfor må jeg sitte og finlese Horkheimer og Adorno? Jeg forstår at de er viktige og jeg har ikke noe problemer med å lese OM dem, men teksten deres? Jeg kunne revet ut hvert eneste hår fra hodet mitt med pinsett for å slippe! Altså, les det her:«I sosiologien hevdes det at tapet av den objektive religion som det faste punkt, oppløsningen av de siste førkapitalistiske tilfluktssteder, den tekniske og sosiale differensiering og spesialiseringen har ført til kulturelt kaos. Dette synspunkt dementeres daglig. Den nåværende kultur slår alt med likhet. (…)»

    Sånn begynner boka, og sånn fortsetter det i det uendelige. Hva slags språk er det her? Og hvorfor må jeg tvinges til å lese det? Jeg forstår seriøst ingenting av det jeg leser i den boka («Kulturindustri»), og jeg blir så frustrert, haha.

  • Å vente unødvendig. Jeg blir frustrert når andre ikke respekterer andres tid.

Fem ting som gjør meg trist:

  • Følelsesladde scener i en god film, og ekstremt mye når det dreier seg om situasjoner relatert til mitt eget liv, som da jeg så Tusen ganger god natt på kino for første gang, og grein som en baby fordi mannen skulle ut i intops (internasjonale operasjoner) like etterpå, eller om han allerede var der ute i krigen, det husker jeg ikke, men jeg grein i hvert fall hjertet mitt ut. Det samme av The Theory of Everything, den scenen hvor kona gjør alt hun kan for at Stephen skal kunne kommunisere ved hjelp av det brettet hun holdt opp? Hjertet mitt slo fysisk sprekker, for jeg så med en gang for meg situasjonen hjemme, med pappa
  • Sykdom
  • Når noe jeg har gledet meg til blir avlyst, mer skuffet enn trist, men de er vel i slekt, de to
  • Begravelsessanger, jeg angrer på at jeg fikk vite hvilken sang mamma og pappa skal ha i sin (de skal begraves samtidig, sier dem, haha), for hver gang den kommer på faller hjertet mitt ned i gulvet. De skal jo aldri dø, de?
  • Når jeg har lagt meg godt tilrette i sengen og kjenner at jeg kanskje må tisse litt før jeg sovner

forw21.jpg

Fem ting jeg blir ekstatisk av:

  • Å se bakenden til en BMW X6, jeg tuller ikke når jeg sier at jeg får fysiske reaksjoner i magen når jeg ser en
  • Når noen bruker «i forhold til» på riktig sted
  • Spennende e-post!
  • Anerkjennelse, jeg er forferdelig dårlig på å ta i mot ros og skryt, men jeg blir altså så gira når jeg får høre om det, eller leser på nett at noen syns det jeg gjør er bra, at jeg har ikke ord
  • Når flybilletten til neste reise er i boks!

Si meg en ting som gjør deg, glad, en ting som gjør deg frustrert og en ting som gjør deg trist og en ekstatisk, da!

 

Mediagic #50

Wow. I femti innlegg har jeg servert dere gullenker fra world wide web. FEMTI! Det er mange lenker, og mye tid viet til ting som er tankevekkende, inspirerende og fint og trist der ute. Det er flere av dere som forteller meg at disse innleggene er en bra greie, så here’s to the femti neste! Her er ukens funn:

Denne jenta, som bare ga opp alt av press her i livet og mønstret på en reketråler. Jeg digger det! Just do it-mentalitet er det beste jeg vet om.

– Eva Longoria på Snapchat, hun flekker dobbelthaker og er så fantastisk real! Brukernavn: realevalongoria

Denne videoen, hvor flyktningbarn leser opp fra kommentarfelt. Så. Forbanna. Hjerteskjærende.

fkuk.jpg

Denne kronikken, skrevet av ei som er lei av å tilbakevise alle de grumsete argumentene flyktningmotstanderne benytter seg av. Flyktningmotstandere, tenk at de opptrer mer som dèt enn KRIGSmotstandere? Ta heller problemet ved roten – stå opp mot krigen, ikke de som risikerer livene sine for å rømme fra den!

Denne Facebook-videoen av syrisk skjønnhet – hundre år siden, og frem til i dag. Helt nydelig!

Språkspalta på Facebook, der er det mye artig! Og lærerikt.

Vil du ha mer? Du finner absolutt alle Mediagic-innleggene jeg har skrapet sammen ved å klikke her.

 

Penger spart!

Se, mamma! Nå har a’ klipt seg – bokstavelig talt, klipte meg selv i går kveld, helt spontant. Syns det ble bra, jeg! Sommerklippen. Og så sparte jeg de pengene, og ønsker meg ikke lenger frisørpenger til bursdagen min, men noe annet. Jeg vet ikke hva, men jeg kommer sikkert på noe. En litta leilighet, kanskje. I Son?

I dag har jeg vært på skolen – alle emnene driver og runder av for tiden, og planter eksamensnerver i kroppene våre, min første starter allerede på mandag – hjemmeeksamen i media, war and journalism. Favorittfaget, som jeg har et brennende ønske om å gjøre det bra i, så jeg skal straks stupe tilbake til bøkene, ville bare innom og spørre om jeg virkelig har så deilige lepper?

Kødda. Men fra bunnen av hjertet mitt – tusen millioner takk til dere som tok dere tid til å forsvare meg i kommentarfeltet til Dagbladet på Facebook i går! Jeg gliste fra øre til øre og tenkte at dere virkelig ER den superhæren jeg pleide å kalle dere for da jeg var i militæret på heltid. Dere er seriøst råkule, jeg digger dere!

Tilbake til pensum og krig og fred og sånn. Vi skrives senere, jeg har gjort klart en mediagic til dere som kommer ut utover kvelden! So long!

Er dere i gang med eksamen enda? Hva skal dere ha eksamen i, i så fall?

 

La trollene slippe inn

Det er en fascinerende opplevelse å skulle få noe delt i Dagbladet. Fra jeg fikk e-posten hvor de spurte om å bruke innlegget mitt om Snapchat-filter vs. Photoshop, og til det kom ut, satt jeg og gjorde klar psyken min mot nettroll. Èn ting er å vrenge sjela si daglig til dere noen-og-tusen som henger her inne til daglig, dere kjenner jeg på en måte, jeg vet omtrent hvem det er som kommenterer på det jeg skriver, og jeg frykter aldri å få slengt noe hatsk piss etter meg. Dere er fine sånn. Ingen nettroll. Alltid så støttende, eller konstruktive – hvis vi er uenig. Ilu.

Men nå skulle Dagbladet plutselig åpne slusene og slippe inn alle trollene de selv har stengt sitt eget kommentarfelt for, og jeg satt og kvinnet meg opp etter beste evne, rustning på, min språklige utgave av gode gamle AG3 KTS*. Og så får jeg nå i kveld tilsendt en snap med bilde av meg selv under Dagbladet-logoen.
Og så bryter nervehelvete løs.

Til min store skrekk finner jeg meg ikke på dagbladet.no, men på Dagbladet sin Facebook-side – på Facebook hvor ingen i hele vide verden gidder å lese mer enn overskrifta, og hva er den?

nettroll

Foto: skjermdump, Dagbladet på Facebook

Intet mer eller mindre, haha. Blondine med trutmunn + spørsmålet om jeg har deilige lepper. Det holder det, for man vil jo ikke forklare noe, man vil jo gjerne at leserne skal klikke seg inn for å lese mer, lese hele saken, men problemet er jo at ingen GJØR det, særlig ikke nettroll, de leser overskrifta, ser bildet av ei med trutmunn og så skyter de løs på tastaturet og jeg sitter i skrivende stund og kjenner på at mitt eget hjerte dunker seg vei ut av brystkassa.

Jeg har gjort det her i åtte år nå. Blogga. Og jeg kan telle på to fingre hvor mye dritt jeg har fått. Og jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg reagerer på det som måtte komme utover kvelden i kveld, fra livets politi borte hos Dagbladet på Facebook der. Men jeg vet at budskapet jeg prøvde å få frem er viktig, og jeg håper at i hvert fall NOEN lar seg irritere eller provosere nok av overskrifta til å gidde å lese hele teksten.

For jeg lurer da for faen ikke på om jeg har digge lepper. Jeg prøver å si at det viktigste er at de SMILER. Hør heller på hva som kommer ut gjennom dem – enn å svare «Ja» eller «Nei» på et spørsmål jeg aldri stilte.

*Klar Til Strid

 

Alltid i gult

MANDAG, ukens spedbarn! Håper dere har hatt en bra helg. Jeg startet min på Kongen Marina (som vanlig), med en øl, og reker på huset, fordi vi var de eneste gjestene der som ikke var en del av et 40-årslag, så Rolf (eieren) fikk vel vondt av oss eller noe, haha. Smakte himmelsk!

Lørdagen ble rolig, for på søndagen skulle jeg som nevnt snakke om Snapchat og Instagram og Facebook for Redningsselskapets unge ledere, og det gikk jo fint, det, tror jeg, selv om jeg alltid spinner helt ut av kontroll, glemmer å bruke notatene mine, får ikke samlet trådene i hodet mitt, og denne gangen ble jeg så tørr i kjeften at jeg begynte å skjelve og få smått panikk der jeg stod, men jeg fikk hentet meg inn igjen med et pappkrus vann fra en reddende engel, og Snapchat-videoen vår som var på tre minutter. Tre minutter pustepause. Jeg tok meg i å matche Snapchat sine gule farger både i videoen jeg viste frem, òg i den gule kjolen jeg stod der i, følte meg superteit som stod der som en logo, haha, men gult er kult, da. Og det er Snapchat òg.

Jeg avsluttet foredraget med å utfordre gjengen til å snappe meg et råd mot sjøsyke, fikk inn utrolig mye bra og så så MANGE! Jeg må slutte å undervurdere dagens ungdom. Jeg tenker alltid at alle er like late som meg selv, sånn «åh nei det gidder jeg ikke, alt er teit», men det er de så åpenbart ikke, det lærte jeg både på Global Dignity Day og i går. Tusen takk for meg, Redningsselskapet!

yellowfl

Denne uken skal jeg dette:

  • Lese til eksamen i media, war and journalism – som er neste uke, heldigvis hjemmeeksamen, hvis ikke kunne jeg gitt opp hele livet med det samme
  • Fortsette å trene – husk at dere kan få en gratis prøvetime hos Sats/Elixia ved å bruke prøvekortet dere finner HER
  • Til NRK for å snakke med de om Snapchat også, vedder på at jeg dukker opp i gult der óg
  • Telle ned timer til neste episode av SKAM. Seriøst. Så uanstendig avhengig

Hva skal dere?

 

Har jeg så deilige lepper?

Snapchatfilter

På fredag skulle jeg levere kvalifiseringsoppgaven jeg har hatt hengende over meg siden mars halve livet. Jeg ble ferdig, og tenkte å legge ut et seiersbilde på Snapchat, tok på meg gullkrona-filteret og bare… Hey! Leppene mine! Fy faen. Har jeg så digge lepper til vanlig? Fjernet filteret igjen, og fikk avkreftet dét relativt kjapt, der jeg ble sittende og stirre inn i den smale overleppa jeg fikk tildelt ved fødsel, og som jeg alltid har vært glad i, men som Snapchat nå fikk meg til å tenke over at kanskje kunne sett bedre ut, vært ørlittegrann mer fyldig…

Stopp. Bare stopp.

Jeg avbrøt tankerekken min før den rakk å rulle ut av kontroll, og tenkte at jeg skulle bruke energien på å skrive et innlegg om temaet, i stedet for å bli sittende og se etter forbedringspotensiale ved mitt eget utseende – presentert av Snapchat. For det er det Snapchat gjør. Jeg har tenkt på det lenge, «penefilteret» for eksempel, som de fleste kaller det, det øverst til høyre på bildet over, som gir deg større øyne og smalere nese og renere hud. Vi hudfletter bloggere og kjendiser når de redigerer bildene sine før de legges ut for allmennheta, men nå har hver og en av oss blitt syndere sjæl, hvor vi godtar at de naturlige fjesene våre vris på til de passer et ideal som stadig finner nye måter å komme inn under huden vår på – eller over, som på Snapchat, hvor huden vår glattes ut. Er det greit?

Bildet øverst til venstre er helt uten filter. De tre andre er dekket av Snapchatfilter som forvandler utseendet mitt, mer eller mindre. Øyne, nese, lepper, og selvfølgelig er det artig med filtere og man føler seg ekstra pen og får jo lyst til å legge ut disse bildene óg, men er det ikke grunn til å vie en liten tanke til hva det her gjør med oss? Disse filtrene som forteller oss alternativer til hvordan vi KUNNE ha sett ut, med bare litt større øyne, litt smalere nese, litt større lepper. Jeg tok meg i å tenke at jeg så bedre ut med større lepper der et sekund, før jeg fikk ristet det av meg igjen, men jeg er tjuefem – jeg har verken plass eller energi til skjønnhetshysteriet i livet mitt, men hva med de yngre? Hva med 15 år gamle Marie som forguder Kylie og syns at et Snapchatfilter hjelper henne et stykke på vei? Eller andre som har et dårlig utgangspunkt med et selvbilde som allerede har riper i seg, og så serverer Snapchat de løsningen på alt her i livet – de ser at de blir «pene» gjennom «penefilteret», og tenker at sånn her skulle jeg ha sett ut i virkeligheten også, uten filter, og så har vi det gående. For bloggere er jo allerede i gang med å legitimere skjønnhetsinngrep, så det lille ekstra sparket fra et i utgangspunktet uskyldig filter på Snapchat var kanskje det hun usikre søttenåringen trengte for å begynne å spare penger til atten år og skjønnhetsoperasjon.

Mulig jeg overdramatiserer, men jeg kan ikke la være å dele disse tankene som bare spant ut av et filter som ga meg større lepper på fredag. Vi kan å lage ramaskrik når vi avslører photoshop blant bloggere og kjendiser, hvorfor skriker ingen nå?

Jeg stryker over mine egne lepper og tenker at det viktigste er ikke hvordan de ser ut, eller størrelsen på dem. Det viktigste er at de smiler.

 

Screenshot Saturday #8

Skjermbildelørdag! Her er noe av det jeg har screenshotta i det siste:

IMG_4304

Meg, broren min og fetterne mine for hundre år siden. For en forbanna lykkelig tid, kunne vi ikke vært like lykkelig uviten hele livet? Ikke at jeg har det så grusomt nå, men dere skjønner hva jeg mener. Min største bekymring var at kvelden en gang måtte ta slutt!

jayz3

Hehe

jayz2

Jeg blir så forstyrra av disse «personlige» hilsenene Facebook smeller opp i tide og utide. «I dag skal VI tenke på hvilken påvirkning vi har», jeg ser for meg en eldre gæærn professor kledd i hvit frakk, mens jeg ligger foran han i tvangstrøye med øynene sperret opp og svetteperler i pannen og nikker desperat. Eventuelt en gammel onkel som ber meg sette meg på fanget hans og så skal han fortelle meg litt om jorda vår. Helt sjukt, kan dere KUTTE UT, Facebook? «I dag er det Jordens dag, Marie!, altså ærlig talt.

jayz

Hehe

IMG_4458

Tror dere jeg var fornøyd med det ordspillet her, eller! Når jeg skulle snappe en MyStory om fondsparing på Gjensidige sin Snapchat (gjensidigenorge), og jeg bare… åh! James Bond! James FOND!

IMG_4464

Når forholdismen brukes på riktig sted <3

Auda

Jeg er så syk at jeg tar screenshot av enhver misforstått «i forhold til» jeg kommer over, her representert av en bloggleser hos Ida Wulff.

 

Den her er så spot on i disse dager!

Ha en fin helg, da, dere. Jeg samler nervene mine før foredraget jeg skal holde i morgen! Følg meg gjerne på snapchat: superbrud.

Hva gjør dere i helgen?