Everyday

Teeth

Publisert: 27. august 2015
6 kommentarer

Jeg er glad jeg ikke ble traumatisert helt i stykker da jeg var hos tannlegen og trakk fire tenner som fjortenåring før reguleringa skulle på, og tannlegen jeg hadde da satt i bedøvelsen og ventet så lenge før hun starte arbeidet at bedøvelsen var på vei UT igjen da hun omsider satt seg ned med tanga si og puppen sin i øret mitt. Jeg har aldri kjent noe så vondt i hele mitt liv! Trekkingen, altså, selv om puppen óg var relativt ubehagelig, rent psykisk.

Uansett – i går spontantrakk min nye (og litt flinkere) tannlege her i Oslo en av visdomstennene mine, og det gikk så fint! Jeg er så fornøyd med at jeg ikke utviklet tannlegeskrekk i årene hos puppedama, for det er jo stort sett ingenting å være redd for, med mindre tannlegen lar bedøvelsen gå ut igjen før hun setter i gang å luke ugress, men hvor ofte skjer dét. Nå er jeg en visdom fattigere, og i september tar de to til fra meg – ved hjelp av kirurgi denne gangen (!), så det gruer jeg meg litt mer til, men jeg stoler på at de kan jobben sin. De kan jo stort sett det.

Jeg vil iallfall anbefale alle studenter i Oslo å dra til Tannlegene i Bogstadveien 51 – ikke bare er de dyktige og rolige og snille, du får studentrabatt der óg, regningen min i går kostet meg 700 kr mindre enn den ville gjort hvis jeg var vanlig voksen, det er en tur/retur storbyferie med et billig flyselskap, det! Jeg er veldig fornøyd med tannlegekontoret, og vet at mange av dere enten bor i Oslo eller akkurat har flyttet hit for å studere, så her er torsdagens tips fra meg.


(Jeg gjorde så mange grimaser for å få til dette bildet av arret fra der tanna var i går begynte å blø igjen, haha! Hvis blogg er en jobb trenger vi å gjøre noen HMS-tiltak i bransjen)

Har dere fortsatt visdomstennene deres, eller er de long gone? Og har dere eventuelt noen andre tannleger å anbefale, enten i Oslo eller andre byer, så er det helt sikkert en haug der ute som hadde satt pris på å få et godt tips! Sharing is (tooth)caring!

Share
6 kommentarer
Lister

2. Craving

Publisert: 26. august 2015
9 kommentarer

En ting du har kjempelyst på akkurat nå

En helg på dette stedet, hvor stjernehimmelen slår pusten av en, lufta er krystallklar og mobilen ikke har dekning.

Dere da?

Kommer:
3. Fem ting som får deg til å le – 4. Ti ting som er superfint hos det motsatte kjønn – 5. Yndlingssangen din for tiden – 6. Ti ting du vil gjøre før du dør – 7. 5 ting du elsket da du var yngre – 8. Et outfitbilde – 9. Ti artige/fine ting i huset/leiligheten din – 10. En situasjon du kunne tenke deg å være i om 5 år – 11. Et bilde av utsikten fra valgfritt vindu i huset/leiligheten din – 12. En spennende/artig historie – 13. Ti ting du virkelig setter pris på – 14. Fem ting som er bra med livet ditt akkurat nå – 15. En rar/fin drøm du har hatt – 16. Fem ting du ønsker deg til jul – 17. Oversikt over hva du har i veska – 18. Noe som rører deg – 19. En oppskrift på noe godt – 20. Fem fine ting med våren, sommeren, høsten og vinteren – 21. En bok som har betydd mye for deg – 22. Favorittproduktene dine (hår, sminke, hygiene osv)
23. Fem dyr du kunne tenke deg å ha (trenger ikke være tradisjonelle husdyr) – 24. Ti fine blogger – 25. Et bilde hvor du er kjempekjempeglad/smiler – 26. Forklar hvordan det kjennes for deg å være forelsket – 27. Fem steder som er fine å være på – 28. En måte du kunne tenke deg å tilbringe påskeferien på – 29. Noen du savner – 30. Noe som kommer rett fra hjertet, i form av tekst/bilde/video/tegning/kombinert

Share
9 kommentarer
Tips

Mediagic #19

Publisert: 25. august 2015
1 kommentar

Jeg er ute på bølgene med jobben i dag, men her har dere noe fint å bruke kvelden deres på så lenge, så snakkes vi i morgen:

Denne filmen, Prozac Nation, men dere må se den før 1. september for da forsvinner den fra NRK igjen. Åh, jeg elsker Christina Ricci.

Denne måten å hanskes med folks i-landsproblemer på, haha!

Denne Facebook-posten om flyktninger, som fint kan deles

Disse sterke reklamene, som går en til å grøsse og tenke over viktige temaer

– Dette bildet:

skull

Tags: mediagic
Share
1 kommentar
Everyday

6 days later #18

Publisert: 24. august 2015
7 kommentarer

Her er tilbakeblikk på uka som gikk:

Ukas smil:
Helga på sjøen var et sant eventyr! Og jeg har fått fregner igjen og blitt brun og blid og det var faktisk sommer, og vi fikk tilbake depositum fra den forrige utleieren, og innlegget jeg skrev om å være introvert ble tatt i mot med over 350 likes og 50 kommentarer og x antall hyggelige bilder på Snapchat og jeg smilte fra øre til øre av hvert eneste et. Åh, jeg har så mye å smile for, alltid! Og det overskygger heldigvis mye av det som i utgangspunktet burde dratt smilet mitt ned igjen.

Ukas tåre:
Tannlegen, som jeg må tilbake til for å borre, æsj… Men følelsen når en er ferdig i den stolen er så god at det er verdt tårene!

Ukas hjertesak:
Tannlegen, å komme seg dit og bare bite tennene sammen (eventuelt gape opp, som de gjerne ber oss om) og bli ferdig med det, koste hva det koste vil, og uansett smerte, og det var tidvis et intenst mareritt der inne i kjeften, sånn som hun herjet med motorsaga (kjentes sånn ut), men helsa først! Smerte er bare svakhet som forlater kroppen, det lærte jeg i militæret

Ukas tryllefløyte:
Sia – Elastic heart

Ukas bilde:

(No shit)

Ukas stjerne å strekke seg etter:
Å få lest gjennom pensum i exphil, foreløpig er jeg sånn nogenlunde i rute og “Menon” av Platon var ikke så fæl som jeg trodde

Ukas drøm:
Å klare å gi litt mer faen, slappe av, slutte å gi så mye når jeg aldri får igjen, jeg sliter meg ut!

Ukens quote:
“Better to be the one that smiled, than the one who didn’t smile back”

Deres tur – plukk to og del i kommentarfeltet!

Tags: 6dayslater
Share
7 kommentarer
Everyday

Overwhelmed

Publisert:
6 kommentarer

Hey! Herregud, hvilken respons. Jeg trykket publish på mitt introverte hjerte og dro til sjøs og ble borte hele helgen, og jeg må innrømme at jeg sjekket e-posten i ny og ne for å se hvilke kommentarer som kom til det jeg hadde skrevet, og jeg sitter igjen på andre siden av innboksen helt målløs og haka mi sleper jeg enda rundt på. At så mange av dere velger å bruke tid på å legge igjen så fine kommentarer, og sende meg så mange fine bilder på snap (jeg angrer enda på at jeg ikke tok screenshot av alle sammen – men de har i hvert fall foreviget seg på minnet mitt, dere er så forbanna nydelige åh), det betyr så mye, og det er så godt å vite at vi er mange i samme båt, for av og til føler jeg at jeg er den eneste og at jeg seiler min egen sjø. Men det er vel litt av greia med å være introvert. Fra bunnen av hjertet mitt: takk for at dere er dere! Utadvendt eller ikke.

I dag er jeg så trøtt at jeg nesten stuper, og jeg tror jeg duppet av sånn seks ganger på forelesning – med øynene vidåpne, og jeg vet ikke om det var all sjølufta i helgen eller allergipillene jeg akkurat har begynt på som gjør det, men trøtt er jeg i hvert fall, og ikke har jeg tid til å sove og hente krefter, for jeg kom akkurat hjem fra universitet og må snart rase ned til byen igjen for å spise middag med en gjeng fra jobben! Bursdagsmiddag! Det blir koselig. Hvis jeg tørr å gå ut døra, det lyner som et uvær (hehe) ute og jeg er som dere kanskje vet SKREKKSLAGEN når det står på, kniper igjen øynene og holder meg for ørene for å slippe å se lynet og høre tordenskrallet etterpå, haha. Som en struts, stikker hodet i sanda og later som det ikke skjer. Jeg får binde meg for øynene og sette på meg hørselvern, til byen og bursdagsmiddag skal jeg! Vi skrives senere!

Hvordan starter deres uke?

(Tusen takk – igjen! Åh!)

Share
6 kommentarer
Personlig

Introverted

Publisert: 21. august 2015
56 kommentarer

Øverst på ønskelista: “Stille – Introvert styrke i en verden som aldri slutter å snakke” av Susan Cain.

Nå skal jeg legge den ene hånden på hjertet, og den andre på tastaturet. Alle som kjenner meg, kjenner meg. De vet at jeg ved første møte fremstår som sosialt tilbakestående sjenert og innesluttet. De vet at jeg er så stille at en skulle tro adressen min var ved foten av en gravstøtte. De vet at jeg foretrekker å uttrykke meg skriftlig, de vet at jeg tenker mye, trives over gjennomsnittet godt i eget selskap og de vet at jeg ikke har behov for å være midtpunktet når vi er blant folk. Jeg har alltid vært sånn. Jeg ble født introvert. Da jeg fylte 6 år måtte mamma gå og lete etter meg i min egen bursdagsfeiring, for jeg hadde tatt med meg de nye fargeblyantene mine og en fargeleggingsbok, og gjemt meg unna bak et fjell, bort fra alle gjestene mine, kakene og gavene, og der satt jeg og fargela og strålte helt mutters alene, storfornøyd. Jeg har bildebevis:

lonnlyiy

Den personligheten var lettere å bære som liten. Hvis jeg i mitt tjuesjette bursdagsselskap gjør det samme – tar med meg en bok og setter meg til å lese bak et fjell helt alene, vil jeg bli sett på som sær, uhøflig, kanskje til og med frekk og utakknemlig. Det vil selvfølgelig aldri bli et tilfelle, og jeg feirer naturligvis ikke bursdag som voksen hvis jeg ikke orker eller har lyst til det, men ta det som en intro til poenget mitt: det er vanskelig å være introvert i en verden som er oppdratt til det motsatte. Jeg har prøvd å tilpasse meg – ubevisst – i alle år, ved å tvinge meg ut blant folk, si ja når jeg egentlig mener nei for ikke å skuffe eller såre noen, jeg har spilt mer utadvendt enn jeg egentlig er, og det er ikke før i det siste at jeg har begynt å protestere. “Hva skal vi gjøre for å få Marie til å snakke, da?” spør de hverandre høylytt mens jeg sitter i sofaen, i et tamt forsøk på å bryte den noe anstrengte stillheten. “Marie snakker ikke med mindre hun har noe å si….”, svarer jeg lavt og smiler avvæpnende – falskt, men forsonlig. Stillheten i rommet er bare anstrengt fordi jeg sitter der og VET så inderlig godt at det ligger forventninger i luften om at jeg snakke. Si noe. Hva som helst. Starte en samtale. Bidra til fellesskapet. By på meg selv. Og disse forventningene som jeg konstant har hengende over meg i selskap med andre mennesker? De gjør det tusen ganger vanskeligere for meg å finne noe å si. Jeg finner ikke ordene. Det blir helt tomt.

romgatta

Jeg mestrer ikke den kunsten det er å småprate. Mingling i sosiale lag er for meg mental ekstremsport. Jeg må være forberedt i god tid hvis jeg i det hele tatt skal klare å late som jeg prøver å være en smalltalker. Jeg har et annet eksempel, før sommerferien, da han fine og jeg hadde planer om å være sammen, og i mitt hode var det bare meg og han og et stille vann, men i det jeg var i ferd med å dra fikk jeg melding om at han hadde med seg gutta og lurte på om det var greit at jeg møtte dem et sted. Jeg bråstoppet på vei ut døra, fikk vondt i mellomgulvet, leste meldingen om igjen og om igjen og følte meg trengt opp i et sosialt hjørne, lette febrilsk etter utveier, og det endte med at jeg avlyste hele greia. Sosial angst, vil noen kalle det. Kanskje er det det òg, jeg vet ikke. Men noen dager (les: noen dager) klarer jeg bare ikke å være sosial på kommando. Ikke ved et knips. Ikke på så kort varsel. Jeg trenger tid til å hente energi i meg selv, energi nok til å overleve en ettermiddag med mennesker jeg aldri har møtt før, energi til å omstille hjernen fra å skulle sitte alene med nære og kjære, til å måtte småprate i vei med ukjente jeg aldri før har møtt, om små ting som ikke betyr noe. Ikke misforstå: jeg har ikke noe i mot å bli kjent med nye mennesker, jeg tror faktisk at jeg elsker det, å høre deres tanker og livshistorier og utvide den sosiale horisonten, men før jeg møter disse nye menneskene trenger jeg litt tid til å bli mentalt klar for det. Det er bare sånn jeg er. Jeg henter styrke i meg selv, og jeg gjør det best alene.

34ytrdtfh

For å gå tilbake til historien. Jeg endte opp hos han fine allikevel. Bare jeg og han. Og for dét begynte jeg å grine. Han avviste gutta sine for å være med meg, og jeg følte meg så håpløst mislykket og utilstrekkelig, og hvorfor klarte jeg ikke å bare si “å ja, så hyggelig!” og bare møte de gutta – som alle andre ville ha gjort, og ha en trivelig ettermiddag med alle sammen, hvorfor gikk psyken min helt av skaftet på vei ut døra der hjemme, og hvorfor kan ikke jeg òg være utadvendt og menneskeglad, og jeg prøvde å forklare han fine hva jeg tenkte og følte der og da, men jeg fikk det ikke til. Tårene sa noe, men ikke alt. Og han trøstet meg og sa at alle har sånne dager, hvor man bare ikke orker mennesker, og hvordan i all verden skal jeg forklare han at for meg er de dagene hverdag.

Jeg krydrer kanskje teksten litt, og litt ekstra der jeg vil få frem poengene mine, men teksten over springer ut fra hjertet mitt. Det ER vanskelig å finne en introvert balanse i en verden som hele tiden forventer mer av deg, forventer at du deltar, byr på deg selv, prater i vei og er sprudlende og åpen for alle, sosial og omgjengelig. MEN. Jeg er lei av å måtte “unnskylde” personligheta mi. Jeg er lei av å bli mast på om å opptre som noen jeg ikke er, jeg er lei av å føle meg mislykket fordi ordene ikke kommer like lett til meg som de gjør for deg, jeg er lei av å føre overfladiske samtaler med ukjente om hvor den beste kaffen er å finne i byen, eller om hvor fint været har vært i det siste. Kan vi ikke heller snakke om livet ditt? Fortell meg historiene dine. Fortell meg om du tror på et liv etter døden eller ikke. Fortell meg om deg selv, om verden, om noe større enn den kaffebaren i Oslo som er så god. Og hvis du syns jeg snakker for lite? Fyll stillheten med noe mens du venter, for jeg er kanskje en grå mus i et mørkt hjørne ved første øyekast, men jeg vet jeg er verdt å vente på. Jeg har historier jeg også. Jeg har mye å si, selv om jeg ikke sier det. Gi meg litt tid, bare, så kommer jeg, jeg óg!

Jeg er lei av å måtte skamme meg over å være introvert. Det er ingenting å måtte skamme seg over. Vi er ikke kjedeligere individer enn noen andre, vi er ikke mindre verdt, og vi er ikke sosialt tilbakestående. Vi trenger bare litt lenger tid før vi åpner oss opp og bretter ut om smått og stort. Vi trenger tid. Og du trenger ikke “få meg til å snakke”, for JEG SNAKKER. Jeg trenger bare litt tid. Og jeg er ferdig med å si unnskyld for det.

Share
56 kommentarer
Everyday

Fantastic!

Publisert: 20. august 2015
25 kommentarer

Åh, jeg elsker kommentarene deres på det forrige innlegget, jeg syns vi skal samles over en øl alle sammen! Det er fantastisk å vite at det finnes flere som oppfatter verden på omtrent samme måte, og som har de samme tankene og tingene ved seg, og skal jeg si dere noe annet fantastisk: i går fikk jeg vite at Gjensidige vil beholde sjelen min for et helt år til frem i tid, det betyr at jeg for første gang siden Forsvaret i 2012 har en jobbsituasjon som strekker seg over lenger tid enn 6 måneder – det er helt fantastisk, og det føles nesten ut som jeg har en fulltidsjobb! Nesten! Og en tredje ting som er fantastisk er at jeg har begynt semesteret med exfac og exphil, mitt verste mareritt, trodde jeg, men det er jo så interessant og når alle rundt meg som har hatt exphil før meg på forhånd malte det så himla svart, virker faget overraskende lyst og beige til å være så svart; jeg leser boken uten å falle ut, og jeg merker at all svartmalingen gjorde forventningene mine så lave og mørke, og er man på bunnen kan det jo bare gå oppover. Det går oppover, og jeg liker exphil i den grad det går an å like et emne etter bare én forelesning. En fjerde ting som er fantastisk er at jeg endelig tok tak i pusteproblematikken min (jeg klarer nesten ikke å puste gjennom nesa), og fant ut hva jeg er allergisk mot – gress og bjørk – og jeg skal ta medisiner for det i 6 måneder, og hvis jeg i februar fremdeles sliter med å puste, skal vi vurdere operasjon fordi nesen min er trang på den ene siden, ikke at dèt er fantastisk, men det føles bra å endelig ta tak i ting, og i morgen skal jeg til tannlegen óg, og jeg har kjøpt livsforsikring som dekker meg hvis bokstavene til pappa skulle ramle over på meg, ikke at MS egentlig er arvelig, men både onkelen og pappaen til pappa hadde det jo, så det er bedre å være føre var. Hvis jeg først skal bli sjuk, kan jeg like godt blir rik og sjuk.

Lisboa
Ph: Lisbon, Portugal 2015

Fortell meg noe just-nu-fantastisk i livene deres óg! Det trenger ikke være større enn at du fikk våkne til solskinn, eller spiste en lunsj som var god, hvis du senker lista i hverdagen er det så uendelig mye rundt deg som egentlig er hundre prosent fantastisk. Det gjelder bare å få øye på det. Smil!

Share
25 kommentarer
Lister

1. 15 facts

Publisert: 19. august 2015
18 kommentarer

15 spennende og fine fakta om deg + et bilde

– Jeg har fått en ekstrem tro på karma etter verdensreisen, hvor alt som i et mirakel gikk så innmari fint og glatt for meg, og nå kan jeg nesten ikke passere litt søppel engang, på gaten, uten å ta det med meg til nærmeste søppeldunk, hver eneste lille potensielle gode gjerning jeg ser rundt meg i hverdagslivet blir en påminnelse om hvor heldig jeg var på tur, og hvor mye jeg skylder hva/hvem enn det var som passet på meg der ute, og en påminnelse om hvor lite jeg vil at gullhårene skal ta slutt der bak

– Jeg har blitt tante på ordentlig, broren min fikk en liten sønn i juni, sin førstefødte, og neste generasjon Brudevold er sikret! Lille fine Dennis, jeg gleder meg til å se deg vokse opp!

– Jeg er den eneste jenta i familien

– Jeg er oppriktig talt usikker på om jeg ønsker å sette barn til denne verden selv, ene og alene fordi den er gal, overbefolket, terrorisert og vi fortsetter å rive naturen og jorda vår i filler, og jeg er bekymret for hva som blir igjen til de som kommer etter oss, og hvilken innsats de må legge ned igjen, for å i det hele tatt berge noe

– Jeg har ingen problemer med å sette meg ned alene på resturant og spise lunsj/middag/ta en øl. Jeg husker da jeg selv jobbet som servitør som attenåring, og så kvinner sette seg ned og drikke et glass vin og lese en bok, og jeg tenkte at det så så deilig ut. Helt alene, selvstendig og selvsikker, fullstendig uavhengig av andre mennesker. Så fri! Og nei, det blir ikke kjedelig, ikke om du trives i eget selskap og lar tankene bare fare

– Jeg er ikke fysisk i stand til å juge, øynene mine røper meg, ansiktsuttrykket røper meg, fargen på kinnene mine røper meg, jeg røper meg – punktum

– Jeg er sammen med en mann som er eldre

– Jeg hadde regulering i tre år, frem til første året på videregående, fordi tennene mine så ut som om de var blitt kastet inn i kjeften min ved fødsel

glaa

– På det meste veide jeg 75 kilo på verdensreisa, 23 kilo ren livsnytelse hentet fra hvert eneste verdenshjørne, haha. Jeg reiste jorda rundt med gaffel og kniv! Men kiloene forsvant fort igjen ved hjemkomst, det hjalp med frisk luft og god, gammeldags norsk kost

– Jeg rekker som regel alltid toget med et skrik, mens mamma gjerne tropper opp en halvtime før, er jeg der 1-3 minutter før avgang, ingen grunn til å bruke opp verdifull tid på å VENTE på noe, hæ? (Innerst inne er jeg drittlei av å hele tiden løpe heseblesende rundt for å rekke ting i hytt og pine, så jeg håper det skjer et mirakel, at jeg plutselig en dag våkner og ikke lenger er meg)

– Jeg blir helt manisk hvis jeg ikke får alenetid etter x antall timer/dager som sosial, hodet mitt slutter å fungere, jeg stresser meg opp og blir irritabel og jævlig, det kan sammenlignes litt med å forsøke å mentalt sette seg ned på en benk i en deilig park full av benker, men hver gang du setter deg ned kommer det noen og jager deg bort, og sånn fortsetter det fra benk til benk og du får aldri hvilt deg og pustet ut og hentet energi nok til å gå videre til den neste benken, det er helt kaos og alenetiden min får du aldri

– Det eneste jeg finner verdt å bruke penger på er bøker, reiser og gaver til andre

– Jeg misliker forandringer, jeg mislikte å gå fra Nokia 3310 og over til fargeskjerm og klapptelefon, jeg mislikte overgangen til smarttelefon og jeg misliker de nye leilighetene i nabolaget til barndomshjemmet mitt, og jeg misliker at Atle Pettersen skal overta Beat for Beat, ikke fordi Atle er en dårlig fyr, men fordi jeg er oppvokst med Ivar Dyrhaug og alt annet blir feil, og jeg misliker forandringer så innmari sterkt (les: på ting som allerede er bra nok, forandringer til det bedre kan jeg alltids omfavne)

– Jeg har ingen plan. Jeg ser for meg noen ting jeg kunne tenke meg å gjøre for resten av livet, men jeg har ingen plan. Det både stresser og girer meg opp, jeg er fri til å gjøre hva enn jeg vil, samtidig som jeg kunne ønske jeg visste hva dèt var

– Jeg kjøpte en fargeleggingsbok her om dagen, for voksne, lik som den et par av dere sendte til meg på Snapchat i sommer, fordi hodet mitt kobler helt av når jeg gjør sånne ting, og tusen takk for tipset. Tankene bare spinner av gårde i en behagelig fart, når jeg skaper noe, eller har en sysselsetting som ikke krever tankekapasitet i det hele tatt, som for eksempel når jeg masserer han fine i hodet. Det er terapi – både for han og for meg, heldig sånn (noterer dere, fremtidige ektemenn? Jeg liker å massere)

Fant du noe vi har til felles? I så fall må vi ta en øl. 

Kommer:
2. En ting du har kjempelyst på akkurat nå – 3. Fem ting som får deg til å le – 4. Ti ting som er superfint hos det motsatte kjønn – 5. Yndlingssangen din for tiden – 6. Ti ting du vil gjøre før du dør – 7. 5 ting du elsket da du var yngre – 8. Et outfitbilde – 9. Ti artige/fine ting i huset/leiligheten din – 10. En situasjon du kunne tenke deg å være i om 5 år – 11. Et bilde av utsikten fra valgfritt vindu i huset/leiligheten din – 12. En spennende/artig historie – 13. Ti ting du virkelig setter pris på – 14. Fem ting som er bra med livet ditt akkurat nå – 15. En rar/fin drøm du har hatt – 16. Fem ting du ønsker deg til jul – 17. Oversikt over hva du har i veska – 18. Noe som rører deg – 19. En oppskrift på noe godt – 20. Fem fine ting med våren, sommeren, høsten og vinteren – 21. En bok som har betydd mye for deg – 22. Favorittproduktene dine (hår, sminke, hygiene osv)
23. Fem dyr du kunne tenke deg å ha (trenger ikke være tradisjonelle husdyr) – 24. Ti fine blogger – 25. Et bilde hvor du er kjempekjempeglad/smiler – 26. Forklar hvordan det kjennes for deg å være forelsket – 27. Fem steder som er fine å være på – 28. En måte du kunne tenke deg å tilbringe påskeferien på – 29. Noen du savner – 30. Noe som kommer rett fra hjertet, i form av tekst/bilde/video/tegning/kombinert

Share
18 kommentarer
Tips

Mediagic #18

Publisert: 18. august 2015
5 kommentarer

Denne teksten mot mobbing

Denne bloggen, med tips og triks til karrieretjejer, for eksempel dette innlegget om hvordan du finner igjen energien når du egentlig er utslitt

Denne artikkelen, hvor en fra New York lister opp norske ord hun ønsker seg over i sin amerikanske ordliste. Å lese hvordan det typiske norske sees fra utsiden er så gøy!

Denne artikkelen, med intervjuer av mødrene til vestlige som har konvertert til IS. Den er hjerteskjærende, og hvis dere skal velge bare èn av de lenkene jeg deler i dag, så velg denne.

Denne videoen, som kan gi en bedre forståelse av hva flyktningene flykter fra, og for at de ikke har noe valg. Hvordan kan vi si NEI til disse menneskene, når dette er alternativet deres? Det gjør så vondt!

caro23
Photo: Unknown (saved for a long time ago on my computer, but originally found at weheartit.com)

Tags: mediagic
Share
5 kommentarer
Everyday

6 days later #17

Publisert: 17. august 2015
7 kommentarer

Hey! Helgefri fra Internett igjen, det skyldes ikke annet enn været, sommeren var jo nødt til å komme når skole og jobb er i full gang igjen, den gjør alltid det. I dag starter helvetessemesteret opp, med både EXPHIL og EXFAC og jeg kan ikke si jeg gleder meg, men det er ingen vei utenom på veien mot en bachelor! Ønsk meg lykke til! Her er en oppsummering av uka som gikk:

Ukas smil:
Jeg jobbet hos Heimevernsstaben på Terningmoen, og sendte av gårde bladet jeg designet for dem til trykk, og jeg fikk besøk av ei venninne på fredag og så var det bursdagsfest for samboeren før resten av helga ble tilbragt på vannet og i Son – mitt fremtidige nabolag! Jeg har falt helt pladask, det er så vanvittig nydelig der!

Ukas tåre:
Noen ganger har jeg så lyst på et hjem i Son at jeg skremmer livslysten ut av han fine, haha. “GI MEG ET HUS I SON ELLER GÅ VEKK!!!!11″, det er nesten sånn. Men jeg jobber med det. Jeg er bare så himla utålmodig, og hele konseptet med å leie fortviler meg, det er så innmari mye penger som går rett ut i “ingenting”!

Ukas hjertesak:
Å finne ut hva jeg skal stemme på, de testene jeg har tatt peker mot Miljøpartiet de grønne (2 av 3, den tredje sa AP), men jeg kan så lite om de ulike partiprogrammene og jeg har virkelig ingen anelse…. Politikk er så viktig og så fantastisk forvirrende!

Ukas tryllefløyte:
Bølgeskvulp

Ukas bilde:

Ukas stjerne å strekke seg etter:
Deadline

Ukas drøm:
En ny verdensreise, UNNSKYLD. Jeg har to år igjen på skolen, og mye kan skje på to år, men denne uka har jeg drømt om å gi meg selv et nytt eventyr før jeg tar fatt på resten av livet, hva enn dèt er.

Ukens quote:
“If tomorrow, women woke up and decided they really liked their bodies, just think of how many industries would go out of business.”

Deres tur – plukk to og del i kommentarfeltet!

Tags: 6dayslater
Share
7 kommentarer
Load More
Blogglistenhits Populære blogger