Everyday

Luckiest girl on Earth

Publisert:
0 kommentarer

God morgen! Jeg kom på en ting, jeg har jo HELT glemt å fortelle dere at en av mine største drømmer har kommet i oppfyllelse:

2015-07-03 12.03.37 1

Nei. Feil bilde.

Men jeg var på Magic Mike XXL i går, og fy faen. Fy faen. Enough said. Jeg aner ikke hva filmen handlet om, men det er noe av det beste jeg har sett i hele mitt liv. Herregud! Men det jeg egentlig skulle vise dere:

BMWX6

Jeg har fått min egen BMW X6! I svart matt! Den er helt perfekt! Tusen tusen takk, leserbein! Nå har jeg drømmebilen, Channing Tatum friskt i minne, Dr Phil begynner om to minutter på TV3 og etterpå reiser jeg på tur igjen. Livet er komplett, jeg mangler bare et hus i Son!

Hva drømmer dere om på en helt vanlig fredag?

Del
0 kommentarer
Everyday

July

Publisert:
0 kommentarer

Mitt punktum for juni ble følelsen av å være levende, da jeg passerte en på gata og parfymen hang igjen i luften etter ham og det luktet godt, og da jeg hørte gatemusikanten klimpre på gitaren sin på et hjørne i solskinnet, og vinden løftet håret mitt i et forsøk på å ta det med seg i en varm bris, og små ting som dét gjør at hele verden presser pause og står stille rundt meg og jeg husker plutselig viktigheten av å puste og jeg kjenner at jeg puster. Det er øyeblikkene jeg lever for.

Oslo Eiendoms Invest

Juli startet derimot med å bli bannlyst av utleieren, jeg tror e-postene mine var i ferd med å binde han helt fast og presse han opp i et hjørne hvor han blir nødt til å innrømme at han tar feil, så han tok den enkleste utveien og skrev til meg at “Du – Marie Brudevold – er kun en beboer i følge kontrakten!”, krydret med klassisk hersketeknikk og irritasjon fordi jeg nekter å gi meg, sikkert (selvfølgelig nekter jeg å gi meg, jeg nekter i det hele tatt å forstå at noen kan drive en business så fantastisk uprofesjonelt i 2015, hvor sosiale medier slakter ens omdømme kjappere enn du rekker å stave Oslo Eiendoms-Invest, og alle dine fremtidige kunder vil etterhvert stå i twitter-kø for å advare andre igjen, VÅKNE OPP!). Han svarte ikke engang på det jeg skrev og krevde svar på, han bare avfeide meg fullstendig. Hvem er det som behandler kundene sine sånn?! Videre skriver han at han heretter ikke vil forholde seg til meg overhodet, for jeg er jo “bare en beboer” må dere vite, mens samboeren min er hun som skrev under på kontrakten – og dermed er en leietaker. En EKTE leietaker. Så henne vil han forholde seg til ut leieforholdet. Jeg prøvde å forklare at alle e-postene jeg har sendt han er signert med både hennes og mitt navn, og at hvilken e-postadresse de sendes fra er irrelevant fordi innholdet er og blir det samme, men jeg skrev også at hvis det er så viktig for han, vil dialogen heretter foregå fra min samboers e-postadresse i stedet for min. Selvfølgelig vil den det. JEG er jo kun en beboer, hva var det jeg tenkte på da jeg forfattet den første e-posten i det hele tatt? Glem at jeg også betaler 7145 kroner i måneden til denne mannen (!!), det er jo hun som er leietakeren… Hvem er vel jeg til å klage!

Les mellom linjene: jeg begynner å slite med å holde igjen latteren og klare å føre en konstruktiv penn, fordi nå nærmer Oslo Eiendoms-Invest seg et stadie som er så dumt at jeg ikke lenger slår, skriker og sparker av sinne, jeg begynner bare å le i stedet. Dette blir så himla dumt at vi trenger et nytt ord for dumt.

En måned igjen, beboer Marie Brudevold. Én måned igjen.

Del
0 kommentarer
Tips

Mediagic #13

Publisert:
0 kommentarer

Skjermbilde 2015-06-30 kl. 19.24.22Her, fine. Her er noe dere kan bruke tirsdagskvelden deres på:

Denne listen over spørsmål du må stille deg før du gir opp

Denne videoen, fordi å slå som en jente ikke er en dum ting

Denne Facebook-siden, for de som er introvert

Dette bladet, og saken som starter på side tjuefire (på side tjueni finner du meg)

Denne Instagram-profilen

 

Tags: mediagic
Del
0 kommentarer
Everyday

Lately I’ve been

Publisert:
0 kommentarer

marihon

I det siste har jeg:

– Gått barbeint hjem fra byen med stiletthælene i hånda

– Drukket øl med Omana

– Gått sminkeløs

– Spart masse på BSU

– Sluttet å lese blogger, den eneste jeg har igjen som en “must visit” er Sophie Elise sin, og jeg vet ikke engang hvorfor jeg plutselig falt av lasset, jeg har jo lest blogger helt siden jeg ble født fant ut hva en blogg var, men nå ser jeg ikke engang hvordan jeg noensinne har hatt tid til det i det hele tatt

– Begynt på den nye sesongen av Orange is the new black

– Tenkt at jeg bør bestille time hos tannlegen. Åh, som jeg savner da vi fikk et postkort med bilde av en diger tann på i postkassa, og en ring på fingeren eller et lykketroll da vi var ferdige med å gape. Those where the days

– Begynt å pakke ned tingene mine, for vi FLYTTER OM EN MÅNED OG JEG ER SÅ HIMLA GLAD! Det kjennes ut som et helt nytt liv venter på ny adresse, og jeg gleder meg halvt i hjel til å bli befridd fra Oslo Eiendoms Invest, jeg kan nesten ikke sitte stille.

– Blitt hekta på Criminal Case, dere må seriøst laste det ned på telefonen deres. Det er et eventyr

Hva har dere gjort?

Del
0 kommentarer
Everyday

6 days later #12

Publisert:
0 kommentarer

Herlighet, det er egentlig ikke meningen å ta helgefri fra bloggen hver eneste helg, men det bare blir sånn, med livet og solskinnet og alt som står på tapetet. Uansett gjør vel sommeren at dere også er litt mindre på nett, så savnet er forhåpentligvis ikke SÅ stort! Her er uken som gikk – en dag for sent, igjen, beklager det…:

Ukas smil:
Familien, sjølivet, og jobbene mine. Her om dagen lå jeg i timesvis på magen ute i solsteka og designet på bladet til Heimevernet, tenk å ha det sånn! Jeg er fremdeles solbrent bak knærne!

Ukas tåre:
Stølheta etter Bootylicious-timen til Elixia…

Ukas hjertesak:
Den nye rollen min som handywoman! Jeg får nesten lyst til å kaste alt jeg har av interesse for kommunikasjonsfaget, og bare bli maler i stedet. Det er så deilig å være ute, bruke kroppen, gjøre noe praktisk og se resultatet av det du gjør der og da! Og tankene mine bare flyr av sted og blandes inn med malingstrøka og fester seg til treverket og jeg får mentalt helt fri. I mitt neste liv tror jeg det er maler jeg skal bli. Maler eller båtbygger.

Ukas tryllefløyte:
Iron Maiden – Afraid to shoot strangers

Ukas bilde:
Engelsviken
Photo from my Instagram: @supermarie. Follow me!

Ukas stjerne å strekke seg etter:
Å levere et design så redaktøren (og læremesteren min) klapper i hendene. Jeg har ikke brukt yrkestittelen min (mediegrafiker) på tre år, jeg kjenner prestasjonsangsten i hver strek jeg drar i Indesign!

Ukas drøm:
1. august! Flyttedatoen! Halleluja!

Deres tur – plukk to og del i kommentarfeltet!

Tags: 6dayslater
Del
0 kommentarer
Reise

Next KLM adventure

Publisert:
0 kommentarer

I alle dager, jeg har jo helt glemt å fortelle dere at KLM og jeg skal på tur igjen! Om èn uke stikker jeg til København for en helg, før KLM plukker meg opp i Danmark og tar meg med videre til Portugal! Snakk om å være ridder i skinnende rustning på den hvite (og blå) hest; jeg har en bloggkjæreste som plukker meg opp hvor enn jeg er i verden. Enhver jentes drøm! Men tilbake til mitt siste hvilested – Lisboa i Portugal. Har noen av dere vært der? Har dere i så fall noen tips til hvor jeg kan bo, hva jeg bør se, eller om det kanskje er andre steder i Portugal som jeg også bør besøke? Jeg har bare en uke, men herlighet – man kan rekke så mye på en uke!

Portugal-tips tas i mot med et smil og tusen takk, hjerte.

KLM
foto privat. Skrapekart herfra (adlink)

Tags: KLM
Del
0 kommentarer
Everyday

Fagerheimgata

Publisert:
0 kommentarer

2015-06-23 05.13.33 2 2015-06-23 05.13.34 4

God morgen, superstjerner! Og herlighet, tusen takk for alle delinger og kommentarer og likes på brevet jeg skrev til meg selv, hvis jeg kunne ville jeg ha sendt 15 år gamle Marie et oppfølgingsbrev, og fortalt henne om dere og hvilken støtte og glede hun vil finne i å ha en sånn gjeng hengende rundt ved tastaturet. Om jeg var Asterix, ville dere vært min styrkedrikk!

Og så en liten gladnyhet – siden dere likte konkurransen og premien så godt, har jeg fikset en rabattkode til dere! Ved å bruke koden SUPERMARIE får dere 20% hos Caseapp.no. Koden er gyldig til 10. juli. Og husk at dere fremdeles kan delta i konkurransen, jeg trekker ikke vinneren før neste uke!

I dag er det fullt opp med jobb og bloggeventer, før jeg reiser hjem til Fredrikstad i kveld. Det er overlevelsesinstinktet mitt som slår inn om dagen, jeg takler virkelig ikke å høre gatenavnet Fagerheimgata, og jeg takler i hvert fall ikke å være der – jeg er fortsatt så sint og lei, og utleieren har sendt oss vår siste faktura før vi ENDELIG (!!) flytter ut i august, og han kjører fremdeles på med sitt eget show med egne lover og regler og datoer og krav uten å svare på e-postene våre, det er HELT utrolig! Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg kommer til å te meg den dagen vi skal levere fra oss nøkkelen. Vi skal iallfall tipse han om at Google finnes, og at måten Oslo Eiendoms-Invest AS driver på sakte men sikkert fyller opp søkemotoren med negativ omtale og advarsler om å unngå dem og far og sønn Odd Markegård for alt i hele vide verden.

Så motvillige og uprofesjonelle som de er, er det en sann glede å bidra på den biten.

Del
0 kommentarer
Personlig

Dear Marie

Publisert:
0 kommentarer

Kjære Marie 15 år,

Se på deg. Du har rukket å fullføre 9. klasse allerede. Er det ikke sjukt hvor fort tiden går? Jeg kan love deg at det ikke blir bedre med åra, tiden går bare fortere og fortere og plutselig sitter du her, 10 år senere, og skriver et åpent brev til den du en gang var, for å fortelle deg et par ting jeg kunne ønske at du visste.

Jeg vil starte med å fortelle deg at det blir bedre. Slengbemerkningene om at du ser ut som en vandrende spiseforstyrrelse går over, du får både pupper og lår, og hofter til og med, på videregående vil de kalle deg for “Marie Kroppen” (nei, det er sant, og det er fordi du er så fin!), og reguleringen du forgjeves prøver å skjule bak en hånd når du ler? Den vil gi deg et perfekt smil (selv om fortenna glir litt tilbake igjen med åra, men det uperfekte har sin sjarm det óg, og du rekker å vokse så mye at det overfladiske ikke lenger betyr noe før det skjer, så slapp helt av). Og du skal ikke bekymre deg for skolen. Du kommer inn på førstevalget ditt på videregående, medier og kommunikasjon. Og du klarer deg bra, både med karakterer og sosialt. Du møter to nye bestevenninner, og hun ene flytter du sammen med til hovedstaden, I KNOW – “jeg skal ALDRI flytte til Oslo!”, right? Jeg vet det. Men du skal det!

hheh

Og så skal jeg fortelle deg at den største bekymringen din i livet, roten til alt vondt og tårevåte puter om nettene, og sortmalte tanker om dagen – kjærligheten? Den skifter farge og blir lyserød. Du kommer med tiden til å gi slipp på alle redsler for å bli erstattet av noen som er vakrere enn deg. Du kan ta av deg solbrillene du bærer ute som inne, dag og natt, de du prøver å skjule deg bak i frykt for at noen skal oppdage hvordan du egentlig ser ut, og bli borte. For du er vakker, selv om du ikke ser det selv – og noen vil om et par år få deg til å innse det. Selv om du ikke har troen på deg selv. Selv om kroppen din fylles med røde prikker og forvandler deg til en menneskelig leopard (det heter psoriasis, og du trenger ikke bli redd når legen spør deg om du får sjokk av å få en kronisk hudsykdom, det er ikke så jævla farlig, og det lærer du ganske fort det óg, smart jente). Selv om du sover med vidåpen munn og alltid har en dårlig hårdag, så kommer det til å være to armer som vil ta deg i mot og holde deg fast og som savner deg når du ikke er der, og som kysser deg i panna og takler deg selv på dine dårlige dager. Du vil forstå at alle bekymringer om et utseende som aldri var bra nok var forgjeves, og du vil innse at verdens viktigste klisjé er gjeldende: det ER innsiden som teller. Og selv om du vil ha noen stormer bak ribbeina før du kommer så langt, så vit at det er verdt det. Det er ingenting å grue seg til. Uværet i hjertet gjør deg rik på erfaringer, og du lærer mer om deg selv enn du ville ha gjort hvis alt gikk på linje og ribbeina aldri fikk prøve seg. De vil få prøve seg, og noen kommer til å komme seg inn bak dem, men da skal du la dem, for i enden av tunnelen full av følelser og hjertebank? Der vil det stå en fyr som er fin og som får frem det beste i deg.

Og så skal jeg gi deg et perspektiv som jeg syns du burde ha: kjærligheten er for deg altoppslukende, jeg vet det. Den 15 år gamle lykken din avhenger av noen, alltid. Og kjærligheten er stor, det vil du fortsatt mene om 10 år, men se deg rundt. Om en gutt liker deg eller ikke er din største bekymring i livet! Hvor heldig er ikke du? Du gjør det bra på skolen, du har en haug med gode venner rundt deg, en familie som elsker deg, du er frisk og rask og lever i et av verdens beste land. Og selv om du sliter med å se det nå, mellom alle hjertesukkene du puster inn og ut, og alle kjærlighetsbekymringer du spiser til frokost, vil du se deg tilbake når du blir på min alder og tenke fy faen. Ungdomstiden? I did good.

Du klarer deg bra, Marie. Og jeg er stolt av deg.

Ps. Til høsten får du lyst til å rømme hjemmefra og bli borte til langt på natt fordi mamma ikke vil kjøre deg til gutten du liker. Marie? Ikke gjør det. For hvis du gjør det sitter du her om 10 år og har fremdeles dårlig samvittighet for mammahjertet som satt igjen i en fryktelig redsel der hjemme. Hva du enn gjør, vær snill med mamma.

Klem fra Marie, 25 år

Del
0 kommentarer
Music

Do one thing every day that scares you

Publisert:
0 kommentarer

Denne – som jeg ikke forstod noe som helst av da jeg var liten, da jeg var ni år og spilte av sporet på CD’en McMusic om og om igjen og klødde meg i hodet over at mannen bare snakket og snakket og aldri sang, men som jeg forelsker meg i igjen og igjen hver gang jeg hører den nå som jeg forstår språket, teksten, innholdet og litt mer av livet enn da jeg var ni.

Del
0 kommentarer
Last inn flere
Blogglistenhits Populære blogger