Everyday

6 days later #15

Publisert: 03. august 2015
0 kommentarer

Forrige uke var siste uke i en leilighet som har sugd livsgnisten ut av meg. Kort oppsummert:

Ukas smil:
Jeg kom i gang med trening igjen, etter en altfor lat sommer, og jeg fikk møtt en av stjernene i livet mitt, som har vært det siden rekrutten, og hennes lille hjerteknuserinne OG – vi fikk nøkkelen til vår nye leilighet, og FLYTTA! Halleluja!

Ukas tåre:
Ingen verdens ting! Jeg gjentar – vi har flytta!

Ukas hjertesak:
Å vaske ned igloen så skinnende ren at utleieren ikke kan ta oss på noe som helst. Jeg gruer meg så fælt til den dagen vi skal levere tilbake nøkkelen og gå gjennom rom for rom sammen med utleieren jeg har kritisert gjennom statskanalen, men jeg har Brudevold-nese; full av bein, og jeg er klar for å kjempe en siste kamp om jeg må. Åh, jeg har ikke ord for hvor mye jeg ser frem til å få Oslo Eiendoms-Invest ut av livet mitt foralltid!

Ukas tryllefløyte:
P4

Ukas bilde:

Ukas stjerne å strekke seg etter:
Flytte, vaske, starte Oslo-livet på nytt. And so we did!

Ukas drøm:
OPPFYLT! Men jeg drømmer om neste reise òg. Den første er i slutten av måneden, og jeg planlegger en lengre tur til vinteren igjen, jeg må bare finne ut HVOR. Verden er så himla stor!

Deres tur – plukk to og del i kommentarfeltet!

Tags: 6dayslater
Del
0 kommentarer
Everyday

Let’s start over

Publisert: 02. august 2015
5 kommentarer

Verdens mest fornøyde HEI fra 1 stk sliten jente! Denne helgen har jeg gledet meg til helt siden jeg ble født, eller i hvert fall siden den dagen jeg ble knusende klar over at vår første leilighet i hovedstaden var tidenes krussidull på et ark som ellers har vært fylt med finskrevet løkkeskrift. Og det hjelper verken med viskelær eller å be om et nytt ark, når han som deler ut ark/utleieren har valgt å være som han er, så vi måtte bare bite tennene sammen og holde ut fra juli til juli, og vi klarte det, og nå er vi her, med et helt blankt ark i verdens koseligste krypinn!

Vi skulle få den nye nøkkelen på fredag, tok med oss tre puter å sitte på, esken med vinglass, dopapir og en kartong med vin og ruslet ned for å møte vår nye utleier, og det var rett før jeg slang armene rundt han og gråt hjertet mitt ut og takket han for at han reddet oss fra døden i hasjmania og tennene til en hai, men jeg gjorde det ikke, men jeg tror han forstod hvor lettet og glade vi var allikevel. Vi fylte hvert rom med entusiasme mens vi gikk over alt sammen, og da utleieren var gått så vi på hverandre og nesten skrek. Hundre prosent lykkelig! Og så slang vi putene på gulvet, vin i glassene og skålte for vårt nye hjem.

Lørdagen gikk med til å flytte, og tusen takk for hjelpen dere som hjalp til, og jeg holdt på fra klokken ti til ti og la meg med et skjellett som føltes helt vridd og forslått ut, etter den intense kampen om å få sofaene ned fra igloen og inn i vårt nye rede, men det gikk og her sitter jeg og føler at livet mitt i Oslo plutselig fikk en restart.

Og i dag? I dag rakk vi søren meg å vaske ned hele igloen, vi holdt på i seks timer og nå er den skinnende ren og jeg tror ikke den har vært så ren noensinne, og hvis utleieren finner noe å ta oss på nå (og etter NRK-saken kan jeg tenke meg at han kommer til å lete NØYE), skal han få en medalje. Åh, så godt å være ferdig! Herregud! Jeg har flytta!

Del
5 kommentarer
Everyday

Confession

Publisert: 31. juli 2015
10 kommentarer

Dette kunne jeg aldri ha sett for meg da jeg var tenåring, og det å faktisk innrømme det er vel óg et tegn på at jeg begynner å bli voksen, men – mamma og pappa? Jeg ER datteren deres!

Jeg hører på nyhetene på radioen hver eneste time hvis jeg kan (pappa), jeg setter meg ut i sola og leser en god bok etter å ha vasket klær til den store gullmedaljen (mamma), jeg leter BEVISST etter klær å låne fra mamma sin gardrobe (mamma!), jeg hører på P1 midt på dagen (pappa), og jeg leser avisen baklengs (mamma). Herregud, det er rart å bli voksen.

2015-07-31 08.37.05 1

Vel, god morgen! Jeg er på vei opp fra sengen, tenk det, i dag er vår aller siste dag i igloen – vi skal pakke ned det siste i esker og i kveld får vi nøkler og i morgen tar vi med oss alle tingene våre og flytter over til den nye bula, det betyr at jeg bare har én natt igjen her. EN SISTE NATT, så skal jeg aldri sovne stille inn i dette marerittet av en leilighet ever again. I går var det politi med skuddsikre vester og hjelm luskende rundt hushjørnet vårt igjen, som egentlig oppsummerer dette året ganske greit.

Hva er deres planer for helga?

Del
10 kommentarer
Everyday

What a summer

Publisert: 29. juli 2015
19 kommentarer

2015-07-29 03.40.36 1

Har det i det hele tatt vært sommer i år? For jeg kan telle på to fingre de soldagene jeg husker som har vært varme og gode. Nei, tre faktisk. Men på den tredje blåste det og gjorde det litt kjølig allikevel. Men jeg fikk en uke i Portugal, og en strålende helg i København, jeg skal ikke klage.

2015-07-29 03.40.38 1

Ellers i livet er det fint lite å sette bokstaver på. Jeg jobber, prøver iherdig å komme i gang med treningen igjen (tidenes gangsperr as we write), pakker livet mitt ned i esker og teller timer til vi skal flytte. Den nye leiligheten er klar for oss allerede fredag kveld, og jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg, jeg gleder meg sånn til å få en helt ny start i hovedstaden, og kanskje jeg vil trives litt bedre her etter det. Ærlig talt, jeg stortrives innenfor husets fire vegger, med bestevenninna og alt vi er og gjør sammen, det er alt utenfor vinduene her i byen som er problemet.

2015-07-29 03.40.40 1
Jeg føler meg så personlighetsløs i gatene? Apatisk, jeg går bare med skylapper, fra A til B, lever ikke, smiler ikke, og nå har jeg gitt deg ett år, Oslo, men du har enda ikke klart å overbevise meg, og “enn så lenge” kommer som en selvfølgelig hale hver gang noen spør hvor jeg bor og jeg svarer Oslo. Enn så lenge. En ny leilighet kan kanskje ikke endre hva jeg føler ute i de kalde gatene, men det kan iallfall gi meg et bedre utgangspunkt (håper jeg) for dagen, som å våkne med et smil, og ikke lenger holde pusten for å slippe lukten av hasj eller død, holde pusten når sirene lyser opp kjøkkenet vårt, holde pusten når naboene brøler så jeg må trekke dyna over hodet i et forsøk på å dempe volumet, holde pusten og telle til ti når utleieren er urimelig, å ikke lenger måtte holde pusten skal bli så deilig. Jeg har savnet å puste. Det er dét som er problemet.

Hvor er dere i livet? Er ferien over, jobber dere, reiser dere, kjeder dere dere, hva gjør dere? Jeg savner dere!

Ps. Dere som følger meg på Facebook fikk bestemme om jeg skulle beholde det nye Disqus-kommentarfeltet, eller gå tilbake til det gamle WordPress-feltet, og WordPress vant avstemningen, så nå skal det være litt enklere å legge igjen ord her for dere, dere trenger bare et navn og en e-postadresse. Håper det gjør det litt lettere! 

Foto: Privat, diverse fra Oslos gater 29/7/15

Del
19 kommentarer
Tips

Mediagic #16

Publisert: 28. juli 2015
2 kommentarer

large

Tirsdag og ting jeg fant på Internett:

Denne videoen, om diskriminering

Denne listen over ting en backpacker vil erfare

Dette innlegget, som er så sant, så sant

Denne filmen, om du ikke allerede har sett den (“De Urørlige“)

Dette blogginnlegget, og jeg tenker at jeg aldri skal bli singel igjen

Tags: mediagic
Del
2 kommentarer
Tips

Glossybox

Publisert:
5 kommentarer

2015-07-01 06.28.19 2

Én gang i måneden er det ekstra gøy å være jente, og nå snakker jeg ikke om DEN gangen i måneden, men om den dagen når Glossybox kommer i posten! Jeg var på et event med jentene i Glossybox før jeg reiste til Portugal, på Scandic Solli her i Oslove, og jo mer de fortalte om konseptet, jo gladere ble jeg i det. Jeg elsker overraskelser og hverdagsgleder og julaften, og alle tre er ingredienser i de rosa eskene!

2015-07-01 06.28.18 4

For 179,- i måneden får du 12 esker hjem i året fylt med deilige produkter; noen så nye at de enda ikke har kommet ut i butikkene, og noen eksisterer allerede der ute i de tusen hyller. Jeg – som ikke har et snev av insikt i merker og produkter what so ever – prøver aldri ut nye ting, og kjøper sjeldent spesifikke merkevarer, jeg har virkelig ikke snøring, men takket være Glossybox er jeg relativt opplyst allikevel, og finner stadig merker jeg forelsker meg i i eskene deres, og som venninnene mine óg faller for – når jeg forteller om dem til de og lar de prøve. Som den ene ansiktskremen fra Garnier for et par esker siden, som hadde foundation, solfaktor OG ansiktskrem i ett!

2015-07-01 06.28.16 2

Glossybox inneholder x antall produkter hver måned, noen i full størrelse og andre i små versjoner slik at du kan teste. Merkene er alt fra Loreal til Hawaiian til Make Up Store og helt nye merker som du aldri har hørt om, og produktene kan være leppestifter, neglakker, kremer og hårprodukter og alt mellom skjønnhetshimmel og sminkejord, og GB forteller aldri på forhånd hva du vil få i månedens eske, så du får en overraskelse hver eneste gang og det er SÅ stas å trippe ned på postkontoret (kassa vår nede i gangen er for liten…) og glede seg til å se hva jeg får! Julaften én gang i måneden!

For meg som reiser så mye er også størrelsene ofte helt geniale – de er under 100 mg og går rett i håndbagasjen – smil! Dere finner eskene og mer informasjon på GB sine nettsider: Glossybox.no.

Så. Esken er sponset av Glossybox, men jeg får ikke ei krone for å skrive det her. Bare ment som et hyggelig tips fra ei jente til ei (tusen) annen! Når vi allikevel må gjennom en helvetesuke én gang i måneden, kan vi vel unne oss et aldri så lite plaster óg, forkledd som en rosa eske med fine ting i.

Del
5 kommentarer
Everyday

6 days later #14

Publisert: 27. juli 2015
4 kommentarer

Hey! Vel overstått helg, jeg håper dere har hatt en fin en og at denne uken starter pent. Jeg er tilbake i hovedstaden etter nesten en hel uke hjemme i barndommen, og her er den kort oppsummert:

Ukas smil:
Alle venninnene jeg rakk å møte mens jeg var hjemme, og bare det å være hjemme, og turen til Gamlebyen i solskinnet med mamma, og da vi så på Grease en fredagskveld, og frokostene mamma steller i stand, og mamma og pappa og bror stakk innom og hele hjemkomsten var egentlig et eneste stort smil, unntatt det som ikke var det.

Ukas tåre:
Himmelen gråt jo, og så er det en av de mørke skyene som har hengt over oss i en evighet, og de sier at over skyene er himmelen alltid blå, men for øyeblikket er det bare svart, svart og atter svart. Livet er for KORT, dere, det er så himla kort og plutselig skjer det noe i morgen som snur alt du vet på hodet, kan vi ikke bare bruke tiden vi har fått utdelt her på jorda til å skjerpe oss, gjøre det beste ut av ting, spre kjærlighet, glede og slutte å kaste bort timer og minutter og dager på å gjøre ting verre enn de er. Sett ting i perspektiv, tenk om døden henter en av oss i morgen, ville du ha angret, da? På alt du gjorde og alt du sa og det du ikke sa, og ikke gjorde i det hele tatt? Ta vare på hverandre, vi har bare dette ene livet. Åh.

Ukas hjertesak:
NRK ringte og intervjuet meg om saken med utleieren, og jeg ble så glad da jeg så at selv Forbrukerrådet reagerte på ting i kontrakta vår, da var det ikke bare oss som var dumme, og jeg er glad for å bidra til at leietakere kanskje får litt mer informasjon, men herlighet så mye jeg gruer meg til å treffe utleierne igjen den dagen vi leverer fra oss nøkkelen og skal vise frem nyvaska leilighet for å få tilbake depositum. Jeg er jo “bare en beboer”, som han nedgraderte meg til i en e-post, men åh så mye bråk jeg klarte å lage allikevel, hæ? Dere kan lese saken her. Nå er jeg bare spent på depositum. Men han kan jo ikke ta oss på ytringsfriheta, kan han?

Ukas tryllefløyte:
Pink – Try

Ukas bilde:
2015-07-27 11_45_23-Marie Brudevold (@supermarie) • Instagram-bilder og -videoer2015-07-27 11_44_59-Marie Brudevold (@supermarie) • Instagram-bilder og -videoer
Denne her må dere søke opp. Sjekk ut #sandrabland på Instagram og les historien hennes. Det er så fucked up. Jeg har ikke ord! (Det øverste bildet er fra Månefestivalen)

Ukas stjerne å strekke seg etter:
Å se igjen nære og kjære!

Ukas drøm:
At himmelen en dag skal bli blå (det er en jævla metafor, jeg er ikke SÅ opphengt i været)

Deres tur – plukk to og del i kommentarfeltet!

Tags: 6dayslater
Del
4 kommentarer
Inspiration

Gotta get up and try

Publisert: 23. juli 2015
2 kommentarer

Where there is desire
There is gonna be a flame
Where there is a flame
Someone’s bound to get burned
But just because it burns
Doesn’t mean you’re gonna die
You’ve gotta get up and try, and try, and try
Gotta get up and try, and try, and try
You gotta get up and try, and try, and try

Jeg hørte denne på radioen i går, og hørte feil, jeg hørte “where there is a fire” i stedet for “desire”, og jeg fikk det til å handle om LIVET generelt, og ikke kjærligheta, men teksten gir jo mening uansett, og jeg ble inspirert og glad der jeg kjørte hjem i natten og tenkte at jeg aldri må gi opp. Der det er flamme (eller lidenskap, da, men flammen var det som tente gnisten i meg), vil noen komme til å brenne seg, men man DØR ikke av å brenne seg, så ikke gi opp, kom deg opp og fortsett. Bit tenna sammen og ikke. gi. opp.

Del
2 kommentarer
Everyday

Return

Publisert:
14 kommentarer

Hey fra barndommen! Herregud, det er godt å komme hjem. Selv om så godt som alt her er annerledes; stua jeg ligger og blogger i er pusset opp, storveien fra huset og inn til byen er totalt forandret, nabolaget har revet trær og bygget nye hus, vennene mine bor ikke der de en gang bodde, men allikevel ser jeg hele oppveksten min passere i revy hvor enn jeg snur meg. Og disse veggene i stua er kanskje malt hvite, men åh så mye hjertesmerte de er vitne til, så mange kyss de har sett, så mange fortrolige samtaler de har hørt, så mye sinne og så mange smil, hele følelsesspekteret mitt ligger liksom skjult inne i disse veggene, hver tåre og hvert klapp. Når jeg kommer hit kjenner jeg hvor lite hjemme jeg føler meg i Oslo, jeg føler meg ikke hjemme der i det hele tatt, å komme hit er som å kjenne at brikkene i meg finner tilbake til plassene sine og jeg er plutselig Marie igjen, er jeg alene om å ha det sånn? Er det meningen at man skal klare å starte på nytt og skape sitt eget hjem et helt annet sted i verden, fordi jeg klarer ikke å se at det i det hele tatt er mulig, ikke noen gang.

I kveld tok jeg turen til Marita, et av de levende bevisene jeg enda har på ungdomstiden min, og det beste med å komme hjem er å treffe venninner og oppdage at seks måneder heller ikke denne gangen klarte å lage klein stemning, hver gang vi møtes er alt som før, som om vi aldri slapp tråden der vi slapp den sist, som om vi aldri slapp den i det hele tatt.

Husker dere historiene om kirsebærtreet, det som døde (og som fremdeles står i stua! Null tull!) og det som overlevde? Han som overlevde har blitt SÅ STOR! Han velter seg utover hagen, nå! Jeg skal ta bilder, de av dere som har fulgt meg siden jeg ble født starten av må jo lure litt på hvordan det gikk med et tre så fint at han skulle vært fire?!

Apropos trær og røtter, hvor er dere fra? Hvor er det deres puslespillbrikker liksom faller på plass?

Del
14 kommentarer
Last inn flere
Blogglistenhits Populære blogger