Personlig

Before I’m 30

Publisert: 21. april 2015
0

Vannet i meg fryser til is når jeg tenker på dette:

Det er fem år siden jeg dro i militæret. Det føles som i fjor. Eller i går.
Det er fem år til jeg fyller 30. (!!)

Det føles som neste år. Eller i morgen. Tenk så fort tiden har gått siden jeg dro i Forsvaret,og tenk så himla fort de fem neste årene kommer til å gå! Plutselig er jeg der. Tredve år og verdensmester. Men før jeg kommer så langt har jeg lyst til å gjøre dette (og da begynner jeg å få dårlig tid):

1. Lære meg spansk

2. Ta en bachelor

3. Få en fastjobb

4. Bo i et annet land for en periode, som i New Zealand eller Cape Town eller Australia

5. Oppleve nordlyset

6. Gå i pappas fotspor i Jotunheimen (som jeg har sagt i to år nå, herregud, jente, få ut fingeren)

Skjermbilde 2015-04-21 kl. 10.52.40

7. Reise til New York for en langhelg

8. Hoppe i fallskjerm

9. Løpe i farger (skal løpe Color Me Rad i Oslo i august, så den kan jeg snart krysse ut allerede!)

10. Afrika

11. Reise til Island

12. Flyte i Dødehavet

13. Oppleve Holi-festivalen i India

tumblr_n0718wxjOa1s3ggdno12_r1_1280.pngphoto source

14. Være i god nok fysisk form til å klare opptakskravene til Forsvaret

15. Dra på telttur ved havet

16. Sende flaskepost

17. Bake en kake til noen

18. Tatovere det papirflyet jeg har snakket om siden jeg kom hjem fra jorda rundt

19. Dykke, selv om jeg er livredd vann

20. Kjøre en BMW X6

21. Kjøpe mitt eget sted å bo

kjluyg

22. Se Eminem og/eller Beyonce live

23. Skrape av Russland på kartet mitt

24. Bestige Kilimanjaro

25. Besøke Auschwitz

26. Være publikum på et Dr Phil-show

27. Sitte barnevakt helt alene for hjerteknuserne i livet mitt

28. Reise med mamma (igjen)

29. Lage sushi

30. Fylle 30 år

Hva er deres topp 5 på bucketlist?

My bucket list before I turn 30: 1. Learn Spannish 2. Take a bachelor 3. Get a fulltime job 4. See the Northern Lights 5. Live abroad, like in New Zealand or Australia or Cape Town 6. Walk in my father’s footsteps in the Norwegian mountains, like Jotunheimen 7. Go to New York for a long-weekend 8. Skydive 9. Do a colour run (in Oslo this August!) 10. Fleet in the Dead Sea 11. Africa 12. Iceland 13. Attend the Holi festival in India 14. Do the physical tests for the Army – and pass them 15. Go on a camping trip 16. Send a message in a bottle 17. Make a cake for someone 18. Get another tattoo, the paper airplane I’ve been talking about since I got home from the world 19. Diving 20. Drive a BMW X6 21. Get my own place to live 22. See Beyonce and Eminem live 23. Russia 24. Kilimanjaro 25. Auschwitz 26. Attend a Dr Phil show 27. Babysit 28. Travel with my mom (again) 29. Make sushi 30. Turn 30.
What’s top 5 on yours? 

Del
0 kommentarer
Everyday

Burger in the park

Publisert: 20. april 2015
0

Hahaha, herregud. Takk for at dere ser humoren i det dere óg, og for at dere ikke anmelder meg for hvor dum det går an å bli. ADGANGSKORT for å få såpet inn hendene sine. På do. Seriøst. Hva tenkte jeg på? HVA i all verden trodde jeg? Gjensidige får ta det som et kompliment, at jeg tenkte så høyt om sikkerhetstiltakene deres. Hvis det var det jeg tenkte. Jeg vettafaen hva jeg tenkte. Jeg må slutte å tenke. I HVERT FALL slutte å si det jeg tenker høyt.

Processed with VSCOcam with c1 preset

Livet har vært fint på en mandag, og første dag i ny jobb var veldig bra, både med og uten såpe, og jeg gleder meg så fælt til fortsettelsen! Etter å ha blitt kjent med nytt kontor, nye fjes og min nye hverdag i et par morgentimer dro jeg på skolen for en forelesning og veiledning i semesteroppgaven, som gikk fint og veilederen var fornøyd og da kan jo ikke jeg bli noe annet, og så dro jeg hjem igjen for trening og det var et helvete og veldig deilig å være i gang igjen. Fritt for å være støl i morgen, iallfall!

Processed with VSCOcam with c1 preset

Middagen tok vi ute i parken i dag, på en engangsgrill, og med den varmen som var i dag, og med samboeren, kjentes det nesten ut som om vi fortsatt var på tur. Vi bor sammen, men er egentlig veldig sjeldent sammensammen sånn ellers i livet, hvis det gir mening, så det var fantastisk hyggelig å gjøre noe annet enn å fryse ihjel i leiligheten sammen.

På en skala fra 10 til 10, HVOR deilig er det ikke med sol og varme? Åh, jeg blir så lykkelig om våren.

We had our dinner in the park today, my roomie and I, Oslo was so nice and warm today, it almost felt like summer! I also had my first day in my new job today, at Gjensidige – a bank where I’m an Internship within Social Media, and my first meeting with my new life was really a good one, I am so excited to start up for real!

Del
0 kommentarer
Everyday

They even had top security on their soap

Publisert: 20. april 2015
0

Processed with VSCOcam with c1 preset

I dag skulle du ha sett meg, janteloven! Du hadde servert meg en pistol på sølvfat og bedt meg svelge den hel, uten å blunke. Jeg hadde nesa høyt, høyt over skyene, dressjakka på, blankpussa dressko, et helt nytt adgangskort hengende rundt halsen (du ville ha ønsket at det heller var jeg som hang et sted) og Rihanna sin nye bitch better have my money på ørene på vei til skolen. Jeg har ikke følt meg så himla kul siden jeg besøkte barneskolen da jeg hadde fylt seksten og akkurat hadde fått mopedlappen, og spradet rundt i gangene der med hjelmen på armen bare for å briefe. forbanna stolt!

Jeg hadde mine første timer på nytt kontor i min nye jobb hos Gjensidige i dag, før skolen, og fikk hilst på en hel haug (husker ingen navn. Ikke ett. Håpløs sånn), jeg fikk en omvisning og det må jeg si dere…. Nervøsiteten og kaffekoppene ville gjennom kroppen min, og jeg spurte hun som viste meg rundt om jeg bare kunne låne toalettet et øyeblikk, og hun pekte og jeg gikk og gjorde mitt, skulle til å vaske henda, men såpedispenseren fungerte ikke. Sånn automatisk, vet dere. Sånn sånn kommer automatisk når du holder hånda foran. Jeg veivet febrilsk foran, under, oppå, overalt, den virket bare ikke. Så kikket jeg stygt på den, og oppdaget noen streker – det minnet litt om de strekene som er på steder hvor man må dra adgangskortet sitt, vet dere, for å komme inn dører på hotellrom blant annet. Så jeg så ned på det nye adgangskortet mitt, så på dispenseren igjen, og ned på kortet igjen, og la 1 + 1 og i neste øyeblikk stod jeg og dro adgangskortet på såpedispenseren. Og da kom det såpe! Og jeg lo og klappet ivrig i hendene og syns det var SÅ sjukt kult at sikkerheten hos Gjensidige var så høy at man trengte adgangskort selv for å få ut såpe fra dispenseren på do, og jeg tørket hendene mine og spratt lykkelig ut til min nye sjef igjen og bare “HVOR KULT er det ikke at man må bruke KORTET for å få såpe???!!”

Og hun bare: “Haha, nei? Du må ikke det.”

Hahaha! Jeg burde hatt medalje i førsteinntrykk. Det var bare en tilfeldighet at den drittdispenseren skulle virke AKKURAT når jeg dro kortet mitt foran, og ikke de tusen gangene jeg prøvde med hånda. Åh, herregud. Neste gang, mamma. Neste gang vil jeg ikke ha blondt hår.

Del
0 kommentarer
Everyday

6 days later #6

Publisert: 19. april 2015
0

Tusen takk for så fine ord etter forrige innlegg! Det betyr så mye, både for meg og pennen min, at dere liker det jeg skriver. Og det motiverer meg til å skrive mer! Så her kommer dagens tredje (og siste, lover) innlegg fra denne kanten: ukens oppsummering.

Ukas smil:
Å komme seg trygt hjem fra Mexico, til post, mann og et litt varmere Norge enn det vi forlot for 16 dager siden. Og babyshower på lørdagen! Storebror venter en liten prins i sommer, og jeg skal bli tante – på ordentlig – for aller første gang!

Ukas tåre:
Plantene mine overlevde ikke min siste reise, min første reise hvor en mamma ikke har vært hjemme og vannet og stelt med dem mens jeg har vært borte, for hun er jo hjemmehjemme, og ikke i Oslo, og jeg tjener et voksenpoeng på å ha erfart nettopp dét: plantene er liv, plantene trenger stell, plantene steller seg ikke selv, jeg har et ansvar for å holde plantene i live. Heldigvis overlevde én av dem. Hawaii-rosa har jeg kastet, Day Zero-prosjektets fredslilje som skulle leve i 1001 har jeg enda ikke turt å kaste, jeg lever i håpet om at den kanskje, kanskje, kanskje skal reise seg igjen! Ellers har jeg kjøpt en ny fredslilje og en orkidé. Jeg orker ikke å ikke ha planter i den sorgen av en leilighet vi bor i.

Åja, og så en tåre til: jeg måtte slå opp med jobben min, for å gjøre plass til den nye. Den samtalen er en tåre i seg selv, men jeg tørker snart opp snørra etter meg, og tar fatt på nye og spennende utfordringer i et helt nytt arbeidsmiljø!

Ukas hjertesak:
Skilpaddene i Tulum. Klarer ikke å glemme dem, men vet ikke helt hva det er jeg får gjort, annet enn å dele opplevelsen og håpe at flere lar vær å besøke stedet.

Ukas tryllefløyte:
Sia, jeg har forelsket meg helt i henne den siste tiden. Stemmen, personen, alt.

Ukas bilde:
ukkenss

Ukas stjerne å strekke seg etter:
Skrive ferdig skoleoppgavene mine, som ble satt litt på pause når jeg var på reis, men semesteroppgaven jobbet jeg iallfall med, og jeg har gjort noe på den andre óg.

Ukas drøm:
Å bli ferdig med skolen. Snart ett år fullført, to år igjen! Hang in there, rastløse jævel!

Deres tur – plukk to og del i kommentarfeltet!

This weeks summary:
Smile: To get safe back home from Mexico
Tear: My plants didn’t survive my travel, but I guess that’s an adult lesson learned: my mom isn’t around to take care of my plants anymore, she’s home – not in Oslo, and I have to take care of them myself, they need water, they need care. I know that now. Sorry, plants! At least I saved one of them… Oh and the other tear this week: breaking up with my job, to make room for my new one.
Heart case: The turtles of Tulum, poor poor animals, I feel so sorry for them and I want the world to know so that they can stop giving money to that place.
Music: SIA!
Picture: The one above
Goal: Finish my school tasks.
Dream: Finish school. Period.

Tags: 6dayslater
Del
0 kommentarer
Personlig

Your body should be as a map of life

Publisert: 19. april 2015
0

Jeg ser nedover min egen kropp og smiler.

Jeg stryker over de svake strekkmerkene på siden av rumpa og vet at de kom etter verdensreisa, da jeg spiste meg opp på indisk, kinesisk, balut og hund, og la på meg 15 kilo på det meste, og ristet samtlige kilo av igjen etter hjemkomst. Ikke fordi jeg ønsket det så sterkt, men fordi det bare ble sånn med et alminnelig norsk kosthold igjen, og med litt mer bevegelse enn de tusen strender jorda rundt inviterte til.

Processed with VSCOcam with b5 preset

Jeg sitter med beina krøllet sammen i senga og studerer leggen min, studerer de små merkene etter myggestikkene jeg fikk i Brasil – de var så rare, som små firkanta puter av vann, liksom, og ikke som vanlige myggestikk jeg er vant med fra sene sommerkvelder på hytta i Oksrød. Husker da jeg fikk 90% av dem – da sjåføren min stoppet for å vise meg en flokk med caiman – små alligatorer – ved dammen på vei til Pantanal, og myggene skjøt seg til leggen min som tusen små piler det sekundet jeg satt foten min ned ut av bilen, det var helt sprøtt.

Jeg klør meg på baksiden av låret, på en av de få flekkene som er igjen fra da leoparden angrep, og tenker tilbake på hvilken reise dét var, med dyret og jeg i manesjen og jeg kjenner meg takknemlig for den lærdommen selv om pensumet til tider var tungt. Jeg fikk holde foredrag om tankene mine, jeg fikk bidra til åpenhet om det å være et avvik fra det skjønnhetsidealet samfunnet har satt for oss, jeg fikk takle fakta om at jeg hadde fått påvist en kronisk hudsykdom gjennom å skrive, gjennom å stå frem i medier som Nettavisen og VG, og jeg inspirerte andre til å kle seg i kjoler selv om de hadde utslett på leggene sine, de skrev til meg, og jeg smilte og tenkte at hva er vel en flekk mot selve livet. Og så bestemte jeg meg for å leve i stedet for å telle flekker. Vi rakk å gjøre mye fint, vi, leo!

Processed with VSCOcam with b5 preset

Jeg stryker meg på armen, over arret fra den sorte katta til en av naboene som klorte meg ute i hagen da jeg var lita, og som jeg syns var litt kul, fordi storebroren min hadde et arr etter å ha fått en mutter i panna som ga han mye oppmerksomhet i sin tid, og nå hadde jeg et arr óg, min egen billett til spørsmål og oppmerksomhet, tenkte jeg den gang, og jeg lurer på om bloggkarriera var utpekt allerede der – dette ekstreme behovet for oppmerksomhet, for å bli sett.

Jeg pirker meg i navelen, hvor det en gang hang et smykke. Nå er det bare et tomt hull der, til minne om da jeg var 16 og tok min første piercing og det igjen minner meg om min beste venninne, for det var mye henne i den avgjørelsen om å pierce navelen min, uten at hun vet det selv engang. Det var hun som plukket meg opp fra de bitene jeg var etter at min aller første bestevenninne dumpet meg på barneskolen. Og jeg skylder henne mye for dét, og hun hadde piercinger og tatoveringer, og mitt eget hull i navelen ble på en måte til på grunn av – eller rettere sagt; til ære for, henne.

Processed with VSCOcam with b5 preset

Kroppen min har blitt deler av et kart over et 25 år langt liv. Skrammer, merker, arr, hull, og jeg prøver å forestille meg kroppen min uten. Jeg ville ikke vært foruten. Hvorfor skal vi være uten? Hvorfor skal vi glatte ut huden vår i photoshop, hvorfor skal vi fikse på det som ikke er “perfekt”? Et kart er perfekt. Et kart over hvilke veier du har gått i livet, og hvilke veier du har foran deg. Jeg vil ha rynker, jeg, når tiden er inne. For da vet jeg at jeg har levd et langt liv. At jeg har ledd en haug, bekymret meg for mye, grått bitre tårer og skreket meg hes i sinne. Jeg vil dit hvor ansiktet mitt reflekterer alt jeg har vært gjennom. Jeg vil ikke late som jeg aldri var gjennom livet, jeg vil ikke utslette bevisene med et viskelær kalt botox. Jeg vil se meg selv i speilet som 60 åring og tenke HVOR FETT har ikke jeg hatt det. Den rynka der, og så skal jeg peke, den rynka der må være fra da jeg surret rundt alene i Rio de Janeiro under det store karnevalet da jeg var tjueto, og tenkte at nå – NÅ er jeg fucked.

Ta vare på kartet deres, dere. Og vi er unge, men jeg sier det allerede nå, for jeg hører for mange venninner sutre over strekkmerker, myggestikk og overfladisk dritt. Ikke bry dere om at glansbildet slår sprekker, en kropp skal ikke være plettfri. Noen har glatt hud, aldri vært utsatt for et eneste arr, og dét er en historie i seg selv, mens andre har gavepapiret sitt – huden – full av dem. La små spor i huden være en del av deg, bli en del av din historie så kan du peke og fortelle og vite at du ser ut som du gjør for en grunn. Enten du har født et barn, gått opp og ned i vekt på grunn av ulike perioder i livet, slitt med selvskading, blitt bitt av en hund, hatt en operasjon, fått skrubbsår i grusen som barn, historiene er mange, gode, triste, tragiske, fantastiske.

Det er bare bevis på at du har levd. Og det å leve er ingenting å skamme seg over.

Del
0 kommentarer
Music

Miss you

Publisert: 19. april 2015
0

En altfor deilig sang på en søndagsmorgen. Bare hyggelig. Sjekk også ut:

Tingsek – Shake the Disease
Susanne Sundfør – The silicone veil
Alexi Murdoch – All my days
The xx – Intro
Fleet Foxes – Tiger Mountain Peasant Song

De er fra verden rundt-spillelista mi. Hør og tenk på verden!

A way too good song on a Sunday morning. My pleasure. Also check out the list above.

Del
0 kommentarer
Everyday

Well dressed

Publisert: 18. april 2015
0

Processed with VSCOcam with c1 preset

Hallo! Jeg har rømt fra hovedstaden og hjem til Hællæwood, til fristedet i mitt liv, og det er alltid så himla godt å komme hjemhjem. Til støvet*, til frokost med hjemmelaga rundstykker, til katten (sjekk Snapchat! “superbrud”), til et kjøpesenter hvor jeg tilfeldigvis møter på mormor og bestefar på en lørdag, og gamle kjente fra en tid jeg så vidt husker, jeg husker bare bruddstykker, for alt som har skjedd de siste årene har skjøvet ungdomstida mi ut av skallen, og Google hadde diagnosert meg med Alzheimer – uten tvil, hvis jeg hadde spurt han om hva som feiler meg.

På kjøpesenteret i dag lette jeg etter mitt nye jeg – sofistikerte Marie som skal gå i dressjakke og skjorter i ny jobb, ikke fordi jeg må – men fordi jeg føler at jeg bør, og jeg synes det er litt stas, og jeg har tørket støv av perm-skoa mine fra militæret, de som hørte til T1 (penuniformen), og tenker at de får duge som dressko. Jeg gleder meg til å begynne! Skikkelig!

Nå må jeg løpe – ville bare ønske dere en deilig helg! Og til dere som starter russetida: NYT DET! Og ta vare på hverandre. Hva er/var deres russenavn? Mitt var “Brideviolence” på lua og “Mariehuana” på kortet. HAHA.

*mamma og pappa

Hey! I’ve escaped the capitol and got home to my parents’ for the weekend, to my haven in life, and it’s always so wonderful to come homehome. To my folks, to breakfast with homemade rolls, to my cat (check out superbrud on snapchat), to a mall where I randomly bump into my grandparents on a Saturday, and other people I used to know from a time I barely remember, ’cause these past years have brought me so much that my youth is almost pushed out of my skull, and if I asked Google he would said that I’ve got Alzheimers. At the mall today I was looking for the new me – sophisticated Marie wearing suit jackets and shirts at my new job, not because I must but because I feel like I should, and I think it’s kinda cool and I’ve found my old shoes from the Army, the pretty black ones to the sophisticated uniform, and I think they’ll work for now. I’m so excited to begin in my new job – I really am! Now I’ve to run, just wanted to stop buy and wish you a nice weekend! This is the time when the “russ” in Norway are running out, read more about that phenomen here. So long!

Del
0 kommentarer
Inspiration

BEACH BODY 2015 – THE FINAL (!) ANSWER

Publisert: 17. april 2015
0

How to get the perfect body for the beach this year?
Follow these steps:

1. Have a body

2. Go to the beach

How to have a body:
It’s that thing that wraps around your thoughts, your mind, all your necessary things inside of you that you need to be able to be a living person – like a heart, a liver and so on. You’ll get in from your mom during your creation. It usually takes around 9 months to get one, but no worries – if you’re reading this – and even if you’re not: you’ve already got one!

How to find a beach:
Find a place near the ocean, where there’s sand and where you easily can walk out in the waves. You can ask Google to find the one closest to where you are.

There you go. You can do this! I believe in you. I do. 2015 is the YEAR for having a perfect – PERFECT- beach body.

beachbodyGood luck!

 

Tags: 2015, Beachbody
Del
0 kommentarer
Tips

Submarino

Publisert: 17. april 2015
0

bokanmsubmI tillegg til å ha med meg et lass av pensum på tur, snek jeg med meg en bok til. Strender får meg som dere har skjønt uutholdelig rastløs, jeg må gjøre noe, og Submarino var absolutt et “noe” verdt å skyve bort pensum for. Tusen takk til du fineste bokelsker som sendte meg den her i posten!

Submarino er beskrevet best med de ordene som står på omslaget, skrevet av Nina Kjeøy i Trønder-Avisa: RÅ, voldelig og tragisk. Og veldig god. Den handler om to brødre og deres historier, som er like mørke begge to. Veldig uvant bok for meg som vanligvis leser noe litt lysere – trist, men lysere, men jeg elsket den fra først til sist, og jeg leste den ut på én flytur og to strandturer. Anbefales virkelig!

Jeg leser stort sett pensum for tiden, men jeg skal prøve å få til bokanbefalinger litt oftere – jeg vet flere av dere elsker å lese like mye som jeg.

Submarino: a Dannish book that is really worth your time. I don’t know if it’s translated to English, but if it is: make sure to read it! It’s about to brothers’ dark histories, and it is absolutely raw, violent and tragic. And very good. 

 

Tags: Boktips
Del
0 kommentarer
Mexico 2015

Do not visit this place!

Publisert: 16. april 2015
0

Når DETTE er markedsføringen de går for:
//When this is the marketing they’re going for:

skilpads

 

Og dette er virkeligheten som møter deg:
//and this is the reality that hits you:

skilpads1 skilpads2 skilpads3 skilpads4 skilpads5 skilpads6 skilpads7 skilpads8 skilpads9 skilpads10 skilpads1130 føkkings pesos for å se på skilpadder kastet sammen i små beger av en frihet. I Ecuador snorklet jeg med hundre år gamle skilpadder ute i det fri. Så enkelt kan det gjøres – å få se skilpadder i levende live, i sitt rette element, i en verden vi deler oss i mellom – de og dem. Men ikke på Isla Mujeres i Cancun. Der samler de opp flokker, stenger dem inne i tomme, triste baljer og basseng og tar fra de alt de har av frihet, og haier gjerder de inn utenfor – i havet, men innenfor gjerder, sånn at heldige turister får se dét og i løpet av ferien sin, dødsviktig, og i hjørnet av bassenget sitter en ignorant vakt og scroller på en smarttelefon. For et bilde av verden!

Jeg var sikker på at bak den porten vi betalte for å gå gjennom, var det kanskje en båt, kanskje et hav, kanskje en mulighet til å få se skilpadder der de faktisk hører hjemme, men herregud, så naivt. Dette er turisme, dette er penger, dette er så forbanna typisk MENNESKER. Det er de verst brukte 30 pesos siden Kina, hvor det riktig nok var yuan, og hvor dyrene ikke var skilpadder – men pandabjørner og ulykkelige nesehorn.

Hvis dere noen gang reiser til Isla Mujeres og Cancun: lov meg å aldri sette et bein og én peso innenfor Tortugra. Postkortene juger så det renner.

Del gjerne, det finnes garantert flere turistfeller som dette rundt om i verden! Ved å være bevisst på hva som faktisk er dyr i det fri – og hva som er turistattraksjoner med dyr i bur bak disse portene, så kanskje folk kan velge rett når de reiser på årets sommerferier. 

30 fuckings pesos to see turtles thrown together in small cups of “freedom”. In Ecuador I snorkled with hundred years old turtles out in the ocean, free and happy. That’s how easy it can be done – to see turtles in their element, in a world we share, us and them. But not at Isla Mujeres in Cancun. There they’re collecting herds of them, closing them up in empty, sad tubs and pools and ripping away their freedom, and they do the same with sharks outside – in the ocean, but yet with fences all around, so they are unable to swim free. All of this for us tourists to watch for amusement, and in the corner of the pool an ignorant guard is sitting scrolling on his smartphone. What a picture of the world. 

I was so sure that I was gonna snorkle with turtles, go by boat, look for them out in the open sea, but oh my god how naive can one be. This is tourism. This is money, this is humen. This was the worst spent 30 pesos since China, where the money was yuan and the animals weren’t turtles, but panda bears and unhappy rhinos. 

If you’re ever going to Isla Mujeres and Cancun: promise me not to put one foot or one peso inside of Tortugra. The postcards are lying.

 

Del
0 kommentarer
Last inn flere
Blogglistenhits Populære blogger