Kjærlighet

Now what?

Publisert: 23. april 2015
0

Du lå med ryggen til. Blikket mitt hvilte på skulderbladene dine, og det var mer enn bare mørket som gjorde det vanskelig for meg å se deg klart.

Vi hadde mentalt tatt hverandre i hendene på hva vi var for noe, vi to, vi var enige – hodene våre, om at vi ikke var noe, vi var ingen enhet, vi var to mennesker som møttes nå og da, og så dro vi hvert til vårt og levde to separate liv som den andre ikke eksisterte i. Vi var enige om det, hodene våre, men hjertet mitt protesterte høylytt da du lå der med ryggen til på vei inn i en bekymringsløs søvn, mens jeg ble liggende der igjen alene med verden på mine skuldre og se på deg og være nærmere deg enn noen gang, og samtidig savne deg mer enn noensinne. For det var du som var verden min. Og det var rart at du fikk sove, det var rart du ikke hørte hvor høyt hjertet mitt skrek.

Skjermbilde 2015-04-23 kl. 20.15.16Du lå på magen. Jeg lå og studerte konturene av leppene dine, og bet i mine egne. Jeg blunket og ventet på å bli vant til mørket, sånn at jeg kunne se deg klarere.

Visste du at for hver gang vi dro hvert til vårt, tok du hjertet mitt med deg? Var du klar over at i mitt liv – separat fra ditt – spant hele jordkloden min rundt deg og søkte ut i luften etter svar på hva du gjorde, hvem du var med, om du savnet meg óg? Jeg satt mobilen i flymodus anhver time, for det var lettere å takle stillheten da – enn når dekningen var full og det fremdeles ikke tikket inn en melding.

Du lå på siden. Jeg lå på ryggen og tittet opp i taket, og hørte på pusten din og lurte på hva du drømte om. Og så tenkte jeg litt på hva jeg skulle gjøre etter jobb i morgen.

Skjermbilde 2015-04-23 kl. 20.13.24

Jeg husker ikke når det var, eller hvordan det skjedde, men plutselig var det som om to planeter kolliderte med hverandre, og eksploderte og så var det ikke lenger to separate liv, de gled i hverandre, alt gled i hverandre og jeg klarte ikke å skille på noe som helst, og jeg tror ingen av oss egentlig var forberedt, men vi visste ikke hvordan vi skulle snu det heller, og vi visste ikke hva vi var, eller hvordan vi skulle være det. Jeg vet du aldri var forelsket – sånn som jeg var, og jeg elsket og hatet å leve i den hjertesorgen, som du plutselig begynte å ta fra meg – med søte meldinger og små kjærlighetserklæringer. Hvordan jeg skulle håndtere at en så mørk og ensom kjærlighet plutselig ble farget lyserosa og møtt av hjertet ditt visste vel ikke jeg, så jeg tråkket feil flere ganger enn du tror på veien, for jeg trodde med hånden på hjertet at du fremdeles sov med ryggen til.

Skjermbilde 2015-04-23 kl. 20.08.25

Du lå bak meg. Jeg lå i armene dine, lilleskjea, og tittet inn i veggen, og kjente varmen din og følte pusten din mot nakken og jeg husket ikke at en gang for lenge siden var dette alt jeg drømte om. Det var dette øyeblikket her og nå som hele livet mitt dreide seg om den gang da, det var armene dine ethvert hårstrå på mitt hode ble strategisk plassert rundt for med hårbørsten, hvert plagg ble plukket ut, hvert sekund tikket for, i en håpløs og iherdig jakt på en umulig kjærlighet, og plutselig forsvant u’en og det ble mulig, og nå var det plutselig jeg som lå med ryggen til, og lengtet tilbake til da det var deg, sånn at jeg kunne ligge alene i hjertesorg ved siden av, og se med mørke øyne på ryggen til en mann jeg hadde, men som jeg aldri kom til å få.

Jeg husket ikke at dette var alt jeg en gang drømte om. Å være lilleskjea i armene dine. For når en alltid har kjent igjen kjærligheta på tårer og piggtråd bak ribbeina, hvordan skal en klare å ta i mot noe annet?

Teksten er basert på virkeligheta, unntatt det som ikke er det. 

Del
0 kommentarer
Everyday

Wow, Marie. Just wow.

Publisert: 22. april 2015
0

Processed with VSCOcam with c1 presetProcessed with VSCOcam with c1 preset Processed with VSCOcam with c1 preset

Vær hilset! Kom akkurat hjem fra en fullstappet dag – igjen, jeg rekker så mye i løpet av 12 timer at det føles som 12 dager når jeg går og legger meg om kvelden. I dag var jeg først på kontoret til den nye jobben, så løp jeg til skolen for et seminar og så fra seminar til et møte med agenten min hos United Bloggers (jeg elsker den setningen der), og nå sitter jeg her og slurper i meg glovarm fiskesuppe fra Bergen fordi jeg er så sulten at jeg orker ikke å vente, og kvelden er full av skolearbeid. Må bare fortelle dere om dag to på kontorene til min nye jobb først, HAHA! Jeg tror jeg skal begynne å skrive en bok som heter “Adgangskortet hos Gjensidige”, for hvis jeg fortsetter sånn her har vi 365 kapitler innen april neste år, null tull.

I dag smatt jeg innom toalettet igjen, som det første jeg gjorde da jeg kom på jobb. Jeg smilte for meg selv da jeg så såpedispenseren og sa til han at: ikke i dag, ass. Ikke i dag. Du fikk meg første gang, men ikke i dag. For lettlurt er ikke jeg. Og så vasket jeg hendene med såpe (uten adgangskort) og ruslet fornøyd mot plassen min. For å komme inn til kontorlandskapet igjen måtte jeg derimot ha adgangskort. Og det er ikke tull! Så jeg dro frem kortet, pep det og trykket på døråpneren….

(kunstpause)

Og så smalt feil dør opp.

Jeg presterte å åpne døren til venstre for meg, i stedet for den rett frem, og døren til venstre for meg var et jævla møterom – som var opptatt (selvfølgelig var det opptatt). Så der stod jeg, midt i gangen, og hele møtet (fylt med dressjakker) snudde seg og så på døra som gikk opp i verdens sakteste saktefilm, og der stod jeg og ble rød og BEKLAGER! Åpnet visst feil dør, jeg! HE HE og den ene dressjakka bare: “Ja! Det var jo diskré….” og det var ikke diskré i det hele tatt, for de automatiske døråpnerne? De klikker høyt før dørene drar seg opp med en durelyd fra helvete og bruker ca 17 minutter på å åpne seg helt og lukke seg igjen igjen, det kjentes iallfall sånn ut, der jeg stod med adgangskortet i hånda og skjegget i postkassa og helt rød i ansiktet, og jeg var kjapp med å sprette ut til siden og vekk fra døråpningen sånn at de ikke kunne se meg lenger, dressjakkene, mens vi alle sammen ventet i overkant tålmodig på at den jævla døra skulle lukke seg igjen, sånn at møtet jeg nettopp hadde avbrutt med adgangskortet mitt kunne fortsette. Herre. Gud.

Så nå kan det jo bare gå én vei!

Kapittel 1 i Adgangskortet hos Gjensidige kan dere lese ved å trykke her.

Del
0 kommentarer
Music

“I can’t breathe”

Publisert: 22. april 2015
0

Rihanna er et av de kvinnemenneskene her i verden jeg virkelig beundrer, og her kommer en sang og en musikkvideo som gir grunn til beundring óg, selv for de som mener hun er vulgær og giftig for unge jenter å se opp til. Jeg elsker historien hun forteller, budskapet, og måten hun formidler det på.

Rihanna’s new song and video is one of my many reasons to admire her. I love the history, the message, the way she’s telling it.

Del
0 kommentarer
Tips

Mediagic #5

Publisert: 21. april 2015
0

large

Noe som er verdt å bruke tiden sin på en tirsdagskveld i april:

Denne artikkelen

Denne sangen (hadde den på hodet hele Mexico, etter å bare ha hørt den én gang før jeg dro, da vet du at de har gjort noe riktig vel)

Denne jenta

Denne dokumentaren

Denne mannen

Denne formidlingsevnen

Click the links above – they’re worth your time on a Tuesday in April. All of them is in English, except “Denne jenta” and “Denne mannen”.

Tags: mediagic
Del
0 kommentarer
Personlig

Before I’m 30

Publisert: 21. april 2015
0

Vannet i meg fryser til is når jeg tenker på dette:

Det er fem år siden jeg dro i militæret. Det føles som i fjor. Eller i går.
Det er fem år til jeg fyller 30. (!!)

Det føles som neste år. Eller i morgen. Tenk så fort tiden har gått siden jeg dro i Forsvaret,og tenk så himla fort de fem neste årene kommer til å gå! Plutselig er jeg der. Tredve år og verdensmester. Men før jeg kommer så langt har jeg lyst til å gjøre dette (og da begynner jeg å få dårlig tid):

1. Lære meg spansk

2. Ta en bachelor

3. Få en fastjobb

4. Bo i et annet land for en periode, som i New Zealand eller Cape Town eller Australia

5. Oppleve nordlyset

6. Gå i pappas fotspor i Jotunheimen (som jeg har sagt i to år nå, herregud, jente, få ut fingeren)

Skjermbilde 2015-04-21 kl. 10.52.40

7. Reise til New York for en langhelg

8. Hoppe i fallskjerm

9. Løpe i farger (skal løpe Color Me Rad i Oslo i august, så den kan jeg snart krysse ut allerede!)

10. Afrika

11. Reise til Island

12. Flyte i Dødehavet

13. Oppleve Holi-festivalen i India

tumblr_n0718wxjOa1s3ggdno12_r1_1280.pngphoto source

14. Være i god nok fysisk form til å klare opptakskravene til Forsvaret

15. Dra på telttur ved havet

16. Sende flaskepost

17. Bake en kake til noen

18. Tatovere det papirflyet jeg har snakket om siden jeg kom hjem fra jorda rundt

19. Dykke, selv om jeg er livredd vann

20. Kjøre en BMW X6

21. Kjøpe mitt eget sted å bo

kjluyg

22. Se Eminem og/eller Beyonce live

23. Skrape av Russland på kartet mitt

24. Bestige Kilimanjaro

25. Besøke Auschwitz

26. Være publikum på et Dr Phil-show

27. Sitte barnevakt helt alene for hjerteknuserne i livet mitt

28. Reise med mamma (igjen)

29. Lage sushi

30. Fylle 30 år

Hva er deres topp 5 på bucketlist?

My bucket list before I turn 30: 1. Learn Spannish 2. Take a bachelor 3. Get a fulltime job 4. See the Northern Lights 5. Live abroad, like in New Zealand or Australia or Cape Town 6. Walk in my father’s footsteps in the Norwegian mountains, like Jotunheimen 7. Go to New York for a long-weekend 8. Skydive 9. Do a colour run (in Oslo this August!) 10. Fleet in the Dead Sea 11. Africa 12. Iceland 13. Attend the Holi festival in India 14. Do the physical tests for the Army – and pass them 15. Go on a camping trip 16. Send a message in a bottle 17. Make a cake for someone 18. Get another tattoo, the paper airplane I’ve been talking about since I got home from the world 19. Diving 20. Drive a BMW X6 21. Get my own place to live 22. See Beyonce and Eminem live 23. Russia 24. Kilimanjaro 25. Auschwitz 26. Attend a Dr Phil show 27. Babysit 28. Travel with my mom (again) 29. Make sushi 30. Turn 30.
What’s top 5 on yours? 

Del
0 kommentarer
Everyday

Burger in the park

Publisert: 20. april 2015
0

Hahaha, herregud. Takk for at dere ser humoren i det dere óg, og for at dere ikke anmelder meg for hvor dum det går an å bli. ADGANGSKORT for å få såpet inn hendene sine. På do. Seriøst. Hva tenkte jeg på? HVA i all verden trodde jeg? Gjensidige får ta det som et kompliment, at jeg tenkte så høyt om sikkerhetstiltakene deres. Hvis det var det jeg tenkte. Jeg vettafaen hva jeg tenkte. Jeg må slutte å tenke. I HVERT FALL slutte å si det jeg tenker høyt.

Processed with VSCOcam with c1 preset

Livet har vært fint på en mandag, og første dag i ny jobb var veldig bra, både med og uten såpe, og jeg gleder meg så fælt til fortsettelsen! Etter å ha blitt kjent med nytt kontor, nye fjes og min nye hverdag i et par morgentimer dro jeg på skolen for en forelesning og veiledning i semesteroppgaven, som gikk fint og veilederen var fornøyd og da kan jo ikke jeg bli noe annet, og så dro jeg hjem igjen for trening og det var et helvete og veldig deilig å være i gang igjen. Fritt for å være støl i morgen, iallfall!

Processed with VSCOcam with c1 preset

Middagen tok vi ute i parken i dag, på en engangsgrill, og med den varmen som var i dag, og med samboeren, kjentes det nesten ut som om vi fortsatt var på tur. Vi bor sammen, men er egentlig veldig sjeldent sammensammen sånn ellers i livet, hvis det gir mening, så det var fantastisk hyggelig å gjøre noe annet enn å fryse ihjel i leiligheten sammen.

På en skala fra 10 til 10, HVOR deilig er det ikke med sol og varme? Åh, jeg blir så lykkelig om våren.

We had our dinner in the park today, my roomie and I, Oslo was so nice and warm today, it almost felt like summer! I also had my first day in my new job today, at Gjensidige – a bank where I’m an Internship within Social Media, and my first meeting with my new life was really a good one, I am so excited to start up for real!

Del
0 kommentarer
Everyday

They even had top security on their soap

Publisert: 20. april 2015
0

Processed with VSCOcam with c1 preset

I dag skulle du ha sett meg, janteloven! Du hadde servert meg en pistol på sølvfat og bedt meg svelge den hel, uten å blunke. Jeg hadde nesa høyt, høyt over skyene, dressjakka på, blankpussa dressko, et helt nytt adgangskort hengende rundt halsen (du ville ha ønsket at det heller var jeg som hang et sted) og Rihanna sin nye bitch better have my money på ørene på vei til skolen. Jeg har ikke følt meg så himla kul siden jeg besøkte barneskolen da jeg hadde fylt seksten og akkurat hadde fått mopedlappen, og spradet rundt i gangene der med hjelmen på armen bare for å briefe. forbanna stolt!

Jeg hadde mine første timer på nytt kontor i min nye jobb hos Gjensidige i dag, før skolen, og fikk hilst på en hel haug (husker ingen navn. Ikke ett. Håpløs sånn), jeg fikk en omvisning og det må jeg si dere…. Nervøsiteten og kaffekoppene ville gjennom kroppen min, og jeg spurte hun som viste meg rundt om jeg bare kunne låne toalettet et øyeblikk, og hun pekte og jeg gikk og gjorde mitt, skulle til å vaske henda, men såpedispenseren fungerte ikke. Sånn automatisk, vet dere. Sånn sånn kommer automatisk når du holder hånda foran. Jeg veivet febrilsk foran, under, oppå, overalt, den virket bare ikke. Så kikket jeg stygt på den, og oppdaget noen streker – det minnet litt om de strekene som er på steder hvor man må dra adgangskortet sitt, vet dere, for å komme inn dører på hotellrom blant annet. Så jeg så ned på det nye adgangskortet mitt, så på dispenseren igjen, og ned på kortet igjen, og la 1 + 1 og i neste øyeblikk stod jeg og dro adgangskortet på såpedispenseren. Og da kom det såpe! Og jeg lo og klappet ivrig i hendene og syns det var SÅ sjukt kult at sikkerheten hos Gjensidige var så høy at man trengte adgangskort selv for å få ut såpe fra dispenseren på do, og jeg tørket hendene mine og spratt lykkelig ut til min nye sjef igjen og bare “HVOR KULT er det ikke at man må bruke KORTET for å få såpe???!!”

Og hun bare: “Haha, nei? Du må ikke det.”

Hahaha! Jeg burde hatt medalje i førsteinntrykk. Det var bare en tilfeldighet at den drittdispenseren skulle virke AKKURAT når jeg dro kortet mitt foran, og ikke de tusen gangene jeg prøvde med hånda. Åh, herregud. Neste gang, mamma. Neste gang vil jeg ikke ha blondt hår.

Del
0 kommentarer
Everyday

6 days later #6

Publisert: 19. april 2015
0

Tusen takk for så fine ord etter forrige innlegg! Det betyr så mye, både for meg og pennen min, at dere liker det jeg skriver. Og det motiverer meg til å skrive mer! Så her kommer dagens tredje (og siste, lover) innlegg fra denne kanten: ukens oppsummering.

Ukas smil:
Å komme seg trygt hjem fra Mexico, til post, mann og et litt varmere Norge enn det vi forlot for 16 dager siden. Og babyshower på lørdagen! Storebror venter en liten prins i sommer, og jeg skal bli tante – på ordentlig – for aller første gang!

Ukas tåre:
Plantene mine overlevde ikke min siste reise, min første reise hvor en mamma ikke har vært hjemme og vannet og stelt med dem mens jeg har vært borte, for hun er jo hjemmehjemme, og ikke i Oslo, og jeg tjener et voksenpoeng på å ha erfart nettopp dét: plantene er liv, plantene trenger stell, plantene steller seg ikke selv, jeg har et ansvar for å holde plantene i live. Heldigvis overlevde én av dem. Hawaii-rosa har jeg kastet, Day Zero-prosjektets fredslilje som skulle leve i 1001 har jeg enda ikke turt å kaste, jeg lever i håpet om at den kanskje, kanskje, kanskje skal reise seg igjen! Ellers har jeg kjøpt en ny fredslilje og en orkidé. Jeg orker ikke å ikke ha planter i den sorgen av en leilighet vi bor i.

Åja, og så en tåre til: jeg måtte slå opp med jobben min, for å gjøre plass til den nye. Den samtalen er en tåre i seg selv, men jeg tørker snart opp snørra etter meg, og tar fatt på nye og spennende utfordringer i et helt nytt arbeidsmiljø!

Ukas hjertesak:
Skilpaddene i Tulum. Klarer ikke å glemme dem, men vet ikke helt hva det er jeg får gjort, annet enn å dele opplevelsen og håpe at flere lar vær å besøke stedet.

Ukas tryllefløyte:
Sia, jeg har forelsket meg helt i henne den siste tiden. Stemmen, personen, alt.

Ukas bilde:
ukkenss

Ukas stjerne å strekke seg etter:
Skrive ferdig skoleoppgavene mine, som ble satt litt på pause når jeg var på reis, men semesteroppgaven jobbet jeg iallfall med, og jeg har gjort noe på den andre óg.

Ukas drøm:
Å bli ferdig med skolen. Snart ett år fullført, to år igjen! Hang in there, rastløse jævel!

Deres tur – plukk to og del i kommentarfeltet!

This weeks summary:
Smile: To get safe back home from Mexico
Tear: My plants didn’t survive my travel, but I guess that’s an adult lesson learned: my mom isn’t around to take care of my plants anymore, she’s home – not in Oslo, and I have to take care of them myself, they need water, they need care. I know that now. Sorry, plants! At least I saved one of them… Oh and the other tear this week: breaking up with my job, to make room for my new one.
Heart case: The turtles of Tulum, poor poor animals, I feel so sorry for them and I want the world to know so that they can stop giving money to that place.
Music: SIA!
Picture: The one above
Goal: Finish my school tasks.
Dream: Finish school. Period.

Tags: 6dayslater
Del
0 kommentarer
Personlig

Your body should be as a map of life

Publisert: 19. april 2015
0

Jeg ser nedover min egen kropp og smiler.

Jeg stryker over de svake strekkmerkene på siden av rumpa og vet at de kom etter verdensreisa, da jeg spiste meg opp på indisk, kinesisk, balut og hund, og la på meg 15 kilo på det meste, og ristet samtlige kilo av igjen etter hjemkomst. Ikke fordi jeg ønsket det så sterkt, men fordi det bare ble sånn med et alminnelig norsk kosthold igjen, og med litt mer bevegelse enn de tusen strender jorda rundt inviterte til.

Processed with VSCOcam with b5 preset

Jeg sitter med beina krøllet sammen i senga og studerer leggen min, studerer de små merkene etter myggestikkene jeg fikk i Brasil – de var så rare, som små firkanta puter av vann, liksom, og ikke som vanlige myggestikk jeg er vant med fra sene sommerkvelder på hytta i Oksrød. Husker da jeg fikk 90% av dem – da sjåføren min stoppet for å vise meg en flokk med caiman – små alligatorer – ved dammen på vei til Pantanal, og myggene skjøt seg til leggen min som tusen små piler det sekundet jeg satt foten min ned ut av bilen, det var helt sprøtt.

Jeg klør meg på baksiden av låret, på en av de få flekkene som er igjen fra da leoparden angrep, og tenker tilbake på hvilken reise dét var, med dyret og jeg i manesjen og jeg kjenner meg takknemlig for den lærdommen selv om pensumet til tider var tungt. Jeg fikk holde foredrag om tankene mine, jeg fikk bidra til åpenhet om det å være et avvik fra det skjønnhetsidealet samfunnet har satt for oss, jeg fikk takle fakta om at jeg hadde fått påvist en kronisk hudsykdom gjennom å skrive, gjennom å stå frem i medier som Nettavisen og VG, og jeg inspirerte andre til å kle seg i kjoler selv om de hadde utslett på leggene sine, de skrev til meg, og jeg smilte og tenkte at hva er vel en flekk mot selve livet. Og så bestemte jeg meg for å leve i stedet for å telle flekker. Vi rakk å gjøre mye fint, vi, leo!

Processed with VSCOcam with b5 preset

Jeg stryker meg på armen, over arret fra den sorte katta til en av naboene som klorte meg ute i hagen da jeg var lita, og som jeg syns var litt kul, fordi storebroren min hadde et arr etter å ha fått en mutter i panna som ga han mye oppmerksomhet i sin tid, og nå hadde jeg et arr óg, min egen billett til spørsmål og oppmerksomhet, tenkte jeg den gang, og jeg lurer på om bloggkarriera var utpekt allerede der – dette ekstreme behovet for oppmerksomhet, for å bli sett.

Jeg pirker meg i navelen, hvor det en gang hang et smykke. Nå er det bare et tomt hull der, til minne om da jeg var 16 og tok min første piercing og det igjen minner meg om min beste venninne, for det var mye henne i den avgjørelsen om å pierce navelen min, uten at hun vet det selv engang. Det var hun som plukket meg opp fra de bitene jeg var etter at min aller første bestevenninne dumpet meg på barneskolen. Og jeg skylder henne mye for dét, og hun hadde piercinger og tatoveringer, og mitt eget hull i navelen ble på en måte til på grunn av – eller rettere sagt; til ære for, henne.

Processed with VSCOcam with b5 preset

Kroppen min har blitt deler av et kart over et 25 år langt liv. Skrammer, merker, arr, hull, og jeg prøver å forestille meg kroppen min uten. Jeg ville ikke vært foruten. Hvorfor skal vi være uten? Hvorfor skal vi glatte ut huden vår i photoshop, hvorfor skal vi fikse på det som ikke er “perfekt”? Et kart er perfekt. Et kart over hvilke veier du har gått i livet, og hvilke veier du har foran deg. Jeg vil ha rynker, jeg, når tiden er inne. For da vet jeg at jeg har levd et langt liv. At jeg har ledd en haug, bekymret meg for mye, grått bitre tårer og skreket meg hes i sinne. Jeg vil dit hvor ansiktet mitt reflekterer alt jeg har vært gjennom. Jeg vil ikke late som jeg aldri var gjennom livet, jeg vil ikke utslette bevisene med et viskelær kalt botox. Jeg vil se meg selv i speilet som 60 åring og tenke HVOR FETT har ikke jeg hatt det. Den rynka der, og så skal jeg peke, den rynka der må være fra da jeg surret rundt alene i Rio de Janeiro under det store karnevalet da jeg var tjueto, og tenkte at nå – NÅ er jeg fucked.

Ta vare på kartet deres, dere. Og vi er unge, men jeg sier det allerede nå, for jeg hører for mange venninner sutre over strekkmerker, myggestikk og overfladisk dritt. Ikke bry dere om at glansbildet slår sprekker, en kropp skal ikke være plettfri. Noen har glatt hud, aldri vært utsatt for et eneste arr, og dét er en historie i seg selv, mens andre har gavepapiret sitt – huden – full av dem. La små spor i huden være en del av deg, bli en del av din historie så kan du peke og fortelle og vite at du ser ut som du gjør for en grunn. Enten du har født et barn, gått opp og ned i vekt på grunn av ulike perioder i livet, slitt med selvskading, blitt bitt av en hund, hatt en operasjon, fått skrubbsår i grusen som barn, historiene er mange, gode, triste, tragiske, fantastiske.

Det er bare bevis på at du har levd. Og det å leve er ingenting å skamme seg over.

Del
0 kommentarer
Music

Miss you

Publisert: 19. april 2015
0

En altfor deilig sang på en søndagsmorgen. Bare hyggelig. Sjekk også ut:

Tingsek – Shake the Disease
Susanne Sundfør – The silicone veil
Alexi Murdoch – All my days
The xx – Intro
Fleet Foxes – Tiger Mountain Peasant Song

De er fra verden rundt-spillelista mi. Hør og tenk på verden!

A way too good song on a Sunday morning. My pleasure. Also check out the list above.

Del
0 kommentarer
Last inn flere
Blogglistenhits Populære blogger