Video

Video instead

Publisert: 27. mars 2015
0

Jeg fikk et illebefinnende i dag, og spilte inn en video + min egen stemme. Beklager dét.

Skriv gjerne til meg hvis dere syns videoer som det her er gøy, og hvis ønsker at jeg skal gjøre det mer, og gjerne hva jeg skal snakke om óg, for hodet mitt er fylt av tanker men de kommer best ut som tekst, så i tale trenger jeg litt hjelp og inspirasjon.

Har opprettet en egen YouTube-kanal for bloggen, just in case det skulle skje igjen. Den finner dere HER. Ha en deilig fredag så lenge! Snakkes i kommentarfeltet!

Video – this one is in Norwegian only, but please follow my YouTube-channel ‘Supermarie.net’, I’ll publish a version with subtitles very soon! I promise!

Del
0 kommentarer
Tips

Fra ei lita bygd til Afghanistan

Publisert: 26. mars 2015
0

seG8Qhn2MmYLLRbU_l8PzLLe-EAn7uEncgfMwdq9SAYDisse bøkene fikk jeg av tanta mi og mamma for et par år sida, og jeg hadde ikke noe forhold til verken titlene eller forfatteren bak dem, men plutselig hadde jeg to av tre i en triologi, og en hilsen med signaturen til forfatteren på første side. Jeg begynte å lese de på veien til Ecuador i november, og innen jeg var hjemme igjen var begge to lest ut. De gikk meg rett i hjertet!

Historien handler om ei lita bygd i Norge, hvor tre kamerater bestemmer seg for å reise til Afghanistan. Pennen følger deres tanker og historier, familiene deres, bygda, alt og det er flettet sammen på en helt spesiell måte og jeg gledet meg alltid til å forlate virkeligheten for å stupe ned i bøkene og bygda igjen, enda min egen virkelighet var i magiske Ecuador. Det burde beskrive det meste!

Nå er jeg på den tredje boka, som jeg prøver å smuglese mellom alt pensum, og jeg elsker hele bygda nå, jeg vil mentalt flytte dit, og dette er en serie jeg varmt, varmt kan anbefale dere:

Bli hvis du kan. Reis hvis du må av Helga Flatland

Alle vil hjem. Ingen vil tilbake av Helga Flatland

Det finnes ingen helhet av Helga Flatland

(Annonselenker)

Book tips for my Norwegian readers, they’re not translated to English – yet :(

Tags: Boktips
Del
0 kommentarer
Everyday

Society of ours

Publisert: 25. mars 2015
0

31nM_gima33VPrl-vUsBXW3zahmy-i93maC6BH257Kg

I dag spiser hele verden vafler og jeg har navnedag og later som det er derfor de gjør det. Ellers har jeg vært på skolen, og jobbet med mappeoppgaven i hele dag, og vaska klær for på mandag reiser jeg ut på eventyr igjen, og det kiler i magen hver gang jeg tenker på det, så jeg prøver å ikke tenke på det, for det kiler sånn, og nå hører jeg på DAX18 (<3) og venter på at fiskegratengen skal bli ferdig.

Mens vi venter på det kan jeg jo fortelle dere hva jeg tenkte på i dag, da jeg gikk hjem fra Torshov og jeg så en orange barnevott henge på en grein i vårsola, og da tenkte jeg at der – der er det samfunnet jeg liker så innmari godt, det samfunnet hvor noen har hengt opp en bortkommen barnevott på en grein i tilfelle barnehånda den tilhører tilfeldigvis skulle rusle forbi der igjen, og noen hadde ikke trengt å gjøre det, men de gjorde det allikevel, med et barn med bare én vott på én hånd i tankene sine. Det samfunnet hvor man reiser seg på bussen for de som er eldre og de som trenger et sete mer enn det du gjør, og der hvor man gir fra seg sin plass i køen for at en som har dårligere tid enn deg selv skal få hjelp før deg, for du skal jo ingenting etterpå allikevel, du har ikke dårlig tid (ja, du ja, gutten med dialekt fra nord som ga fra seg kølappen sin til et eldre par i blodprøvekøen på sjukehuset, hjertet mitt smeller for sånne som deg). Det samfunnet hvor ærligheta selv er på busstur, og ingen reiser seg i skam når billettkontrolløren kommer på et plutselig besøk, for alle har gyldige billetter og ingen sniker, og alle er ærlige, og der hvor du gir fra deg parkeringslappen din fordi du er ferdig i butikken, og lappen varer fortatt et par timer så du gir den til neste bil som ruller inn på parkeringa, og sjåføren i bilen blir dødsglad for små ting som dét kan lyse opp en hver eksistens.

Det samfunnet tenkte jeg på i dag, og smilte, for det samfunnet lever vi i, vi gjør faktisk det, og det er viktig å legge merke til, mellom alle de vonde nyhetsoverskriftene og opptattheten av likes og det kroppspresset som herjer ellers, og som vi snakker mest om. Vi må snakke litt om det fine óg, så blir virkeligheta litt enklere å bære.

Nå lukter det fiskegrateng, og jeg skal blande meg et glass med saft og spise grateng og kose meg til resten av DAX18. Si meg, hva har dere tenkt på i dag? 

The International Waffle’s Day! Everyone is eating waffles, and I’m pretending that ‘Marie’ is the reason for that, ’cause it’s my Name Day today haha. I’ve spent the entire day at school, working with my project. I’ve also done my laundry ’cause I’m leaving for Mexico this Monday and I cannot wait, and my stomach is filled with butterflies and fireworks! Right now I’m waiting for my dinner to get ready, and while I’m waiting I’ll tell you what I had on my mind today: I was passing by a branch in the street on my way home from Torshov, and the branch had a tiny glove on it, just hanging there – lost and waiting to be found, and that made me think of our society, how wonderful it can be. That society when strangers are putting tiny gloves up in a tree to make it visible to the owner, if he or she is passing by again later, looking for their glove. That society where we stand up on the bus and give our seat to a person who needs it more than we do. And where we let other people go ahead of us in line, ’cause they’re in a hurry, and we are not, a small boy gave his place to an elder couple the other day at the Hospital, ’cause they were in a hurry and he wasn’t and my heart is beating for humanbeings like him. So kind and thoughtful and tiny gests like that can mean the world to one and another. This society where honesty is standing tall, and no one is getting trouble when the ticket controller is entering the bus ’cause all of us have bought tickets and no one is sneaking around, and this society where we give our parking tickets to the next car that arrives, because you are done and you don’t need it anymore, but he or she does and small things like that can brighten up any day for anyone and please do not stop doing that to strangers. It makes our everyday so much more magical! And it costs so little to be that nice. All of these things crossed my mind today and that made me smile, we do live in a beautiful world and it is important to actually see that, in a time where terrorism and fear and superficial values are taking over our heads. Hold your head up, georgeous, and look around for the tiny things, that makes the reality so much lighter and brighter!

Del
0 kommentarer
Tips

Mediagic #3

Publisert: 24. mars 2015
0

Det er tirsdag! Og jeg har jobbet, og trent min faste time med TRX (anbefales fortsatt! jeg er helt ferdig!) og her er som vanlig litt

TIRSDAGSFINT til kvelden din:

Disse bildene, for vi må ikke glemme det som skjer utenfor de små lilla kartongene til Freia

Denne twitterkontoen

Denne artikkelen

Dette blogginnlegget

Disse erfaringene, jeg skrudde av notifikasjoner med det samme og klar – ferdig – la telefonen ligge!

stres1Må hive meg videre rundt i min egen bøtteballett, vi skrives mer i morgen!

Some recommendations for my Norwegian readers, feel free to click the links above, but I’m afraid it’s all in Norwegian, I’m sorry! Next time I’ll try to find some International things online as well, worthy your Tuesday night. Gotta go now, see you later!

 

Tags: mediagic
Del
0 kommentarer
Everyday

Who do you think you are?

Publisert: 24. mars 2015
0

Hei, du – beklager. Jeg er en av de som kan stirre akkurat litt for lenge på deg til at det er sosialt akseptert. Jeg mener ikke noe vondt med det, det må du tro meg på. I første semester lærte vi at mennesker kommuniserer hele tiden, med kroppen, og på trikken betyr det “jeg anerkjenner deg som en fremmed” når blikket ditt er flyktig, når øynene dine forlater den fremmede etter bare et kort blunk, like før blikkontakt. Jeg skal ikke si at jeg ikke ser på deg som en fremmed, for det er du jo, jeg kjenner ikke deg, men jeg kan stirre akkurat litt for lenge på deg allikevel, ikke så lenge at det nødvendigvis irriterer, men litt lenger enn de flyktige “nei deg kjenner jeg ikke”-blikkene, og nå skal jeg fortelle deg hvorfor.

morgen

Noen ganger ser jeg på mennesker jeg syns er fascinerende pene. Stirring er ikke pent, men noen ganger klarer jeg ikke la vær, for du er så pen at jeg stirre. Ta det som et kompliment.

Andre ganger ser jeg på deg uten å se, hvis du skjønner? Blikket mitt hviler på deg, men tankene mine har flyktet for lenge siden; de forestiller seg hvem du er, hvor du stod opp i morges, hva som gjorde at du kledde deg i akkurat de klærne du har på deg nå, og ikke noe annet, jeg kan se for meg interiøret ditt, hjemmet ditt, hvor du bor, hvor du kommer fra, hva du drømmer om, hvilke tanker du sovner med, og hvilke tanker du har når du våkner igjen. Hva tenkte du da du våknet i dag?

morgen1

Jeg elsker å spinne tankene mine rundt tilfeldige folk på trikken. Ett scan for et førsteinntrykk, og derfra springer tankene mine ut på en fascinerende personlig reise på dine vegne, hvor jeg gir deg mange egenskaper og tanker og drømmer du helt sikkert ikke har engang, for jeg kjenner deg jo ikke, men i hodet mitt forestiller jeg meg hvem du er allikevel. Jeg lurer på hva du smiler for, når du sitter og titter ned på smarttelefonen din, og hvem som fikk deg til å smile, jeg tenker alltid først og nesten automatisk at det er kjærligheta, og så lurer jeg på hvem dét kan være, og hvordan hun eller han ser ut, og hvordan dere har det, og hva han eller hun skriver, men så tenker jeg at det jo ikke være kjærligheta alltid heller, og så blir jeg sittende og lure på hva ellers det kan være. Jeg lurer på hva du har med i bagasjen din, hva du har opplevd og vært gjennom, hvilke historier du har, og noen ganger lurer jeg på om vi kanskje kunne blitt venner i en annen setting, for du smiler til fremmede du óg, og jeg elsker folk som deg, og jeg tror du og jeg kunne blitt en bra greie.

morgen2Jeg vet at vi blir oppdratt til ikke å stirre, og jeg kunne ønske jeg kunne fortalt deg der og da at det ikke er dét jeg gjør, jeg stirrer ikke, jeg spinner historier rundt de jeg ser på trikken, og deg óg, og mens jeg gjør det så hviler jeg bare blikket mitt på deg. Du inspirerer meg – uansett hvem du er, og uansett hvem jeg forestiller meg at du kan være. Så takk for at du lar meg stirre i smug, og takk for forståelsen når du tar meg på fersken. Du inspirerte meg akkurat til dette innlegget óg.

Vennligst fortell meg at jeg ikke er alene om å være en people-watcher? 

About my skill to stare at people in public and how I’m spinning my thoughts around them, their stories, their backgrounds, their everyday life. Google translate for English version, thanks!

Del
0 kommentarer
Everyday

Count to seven

Publisert: 23. mars 2015
0

PF6KRkk30V_tiqKoVqusYm-nW6Rb16OqBxWhMtUqt_I GFyDGpnE8cZvmxMQcSmUuL5ECTi0U9MhLjYTuE96zc4

Jeg teller sju dager til neste reise, og sjuogsøtti sommerfugler i magen for dét. Jeg teller sju uker til mappelevering og sju kilo på hver av skuldrene mine for jeg har ikke helt kontroll helt enda. Det er sju måneder til oktober, og sju år til jeg har bikka tredve +. Det er sju minutter til Biggest Looser Norge begynner, og seks og et halvt til jeg spør fin fyr om å bytte kanal så vi kan se på det, og her er sju gode grunner til å smile i dag:

1. Solskinnet
2. Kyss fra han fine
3. Sjokoladekake med rosa kakestrø
4. Ullevål sykehus, som var så fantastisk effektive på blodprøveavdelinga, det tok cirka sju minutter fra jeg googlet blodprøver + oslo, til jeg ringte sykehuset og spurte hvor jeg måtte gå, til jeg fant frem, til jeg trakk kølapp og satt i stolen og fikk stikk i armen. Gratis! Sju ganger hurra!
5. Mail fra mediabarn som går på den linja og den skolen jeg selv gikk på da jeg gikk på VGS, de ville ha meg med i et radioprogram og jeg hater å snakke men elsker å bli spurt og kjærlighet veier mer enn hat, så jeg er med!
6. God kaffe
7. Én dag nærmere lønningsdag

Har dere noen sjuere å gi meg i dag? 

7 days until my next travel, seventy-seven butterflies in my stomach to that. Seven weeks until deadline for my school work and seven kilos stress on each shoulder when I’m thinking about that. Seven months until October and seven years until I’m over thirty, seven minutes until Biggest Looser Norway on TV and six and a half until I ask my bf to change the channel so we can watch it and here’s seven reasons to smile: 1. sunshine 2. kiss from a nice guy 3. chocolate cake 4. effective process at the hospital when I stopped by for takking my blood samples. 5. e-mail from students that want me for their project 6. good coffee 7. one day closer to pay day! Got any 7s for me?

Del
0 kommentarer
Personlig

6 days later #2

Publisert: 22. mars 2015
0

Et lite livstegn fra Bergen! Jeg koser meg offline, så inntil jeg kommer hjem igjen – her er ukas oppsummering:

Ukas smil:
Jeg fikk tommel opp på temaet og metoden for mappeoppgaven min OG semesteroppgaven, så nå er det bare å sette i gang! Og Fredrikstad Blad spurte meg om å skrive en kronikk igjen. Det er så hyggelig å bli spurt, og å få bidra til lokalavisa selv om jeg har emigrert! Saken kan dere lese her. Jo, og så kom han fine hjem, endelig. Og jeg fikk møte den tre uker gamle datteren til enda ei av mine beste venninner, og jeg smelter helt inn til beinet. Så forbanna nydelig!

Ukas tåre:
Google Maps. Jeg skulle på seminar på onsdagsmorgen, og adressen var egentlig bare 10 minutter gangavstand fra heimen, men Google Maps lurte meg trill rundt – TO GANGER – så jeg rotet meg jo totalt bort, og kom en halvtime for sent. Takk skal du faen meg ha, Google!

Ukas hjertesak:
1503487_10152353550857140_2978532021522449055_n-1

Og Freia svarte så latterlig dårlig på kritikken når Dagbladet konforterte dem med det lengre innlegget Sophie Elise skrev om saken, “det er en blogger vi ikke har noe forhold til”, drit nå i bloggeren – se budskapet heller!

Disse sjokoladeeggene er fylt med inntil 30% palmeolje, et lite stykke regnskog og jeg henger meg på Regnskogfondet og oppfordrer til å:

1. Spre ordet! Mange vet ikke at påskeeggene er fylt med palmeolje. Så lik og del bildet til alle dine venner, og sørg for at de deler det videre.
2. Si i fra til Freia! Gå inn på Freia Melkesjokolade og si at du vil ha påskekos og påskeegg uten palmeolje.
3. Sjekke palmeoljeguiden vår for å finne gode alternativer uten smak av regnskogen. http://www.regnskog.no/no/bevisst-forbruker/palmeoljeguide

Ukas tryllefløyte:
Josef Salvat – Diamonds, en fin cover av Rihanna sin sang!

Ukas bilde:
Skjermbilde 2015-03-20 kl. 08.48.48
Rene brudeparet! <3

Ukas stjerne å strekke seg etter:
Målet var vel å komme i gang med de to store skoleoppgavene, som de forsåvidt “tvang” oss til med fristene de satt for å levere en begynnelse, så da har jeg vel stjerna i min hule hånd! Jeg rakk opp!

Ukas drøm:
Forsvaret og uniformen

Plukk to og del i kommentarfeltet! 

This week’s summary:
Smile: I got the thumb up on my school project so now it’s ready – set – go! And the local newspaper wanted me to write a comment for them, it’s so nice to be asked, oh and my bf came home. Finally. Tear: Google Maps. It totally messed up my morning on Wednesday, leading me in the wrong paths several times, I almost missed my seminar! Passion: Rainforest. Music: Josef Salvat – Diamonds. Picture: The picture above, of the bride and groom haha. Goal: School work – and I reached it! Dream: Army.

Tags: 6dayslater
Del
0 kommentarer
Everyday

Pitstop to fuel

Publisert: 19. mars 2015
0

owDelNqfaH62nTunDqFB8-0xud4ncjOjym-Zg5h6zsA 0JuUKFVI3bsWSz9QcbLeAhRKzFZX5eYsxi6NiSQl4WM,8sd0lG5sKrzjrFES5jNK0Ufr3cNzJSUxAhh4Mcw1NlQ Tv9dRKF9AovoXijuaLq8_ZG_cKVrQ4GX4eA_TzkV--cKatta, FF* og meg

Hey! Jeg er plutselig tilbake i Fredrikstad for en natt og en legetime, før jeg hiver meg videre til Bergen i morgen ettermiddag. Her hjemme er stort sett alt som før, katta maler og mamma har bytta navn. Neida, hun har ikke det, men pappa kaller henne Kari allikevel (hun heter Heidi), haha! Han har fått en øvelse, av en logoped, som skal gjøre svelget hans bedre, og han har fått beskjed om å si bokstaven K så mye han kan, og siden mammas navn ikke har K i seg så måtte de jo finne på et nytt et til henne, sånn at han fikk en grunn til å si K med jevne mellomrom. Haha!
Familien min er hysterisk, her sitter pappa fast i en tung, tung rullestol for resten av livet**, og sliter med å få i seg noe som helst på grunn av svelget, og selv der klarer de å finne humoren. Herregud, som jeg elsker dem for det! Jeg elsker dem så høyt at det gjør vondt og fra nå av skal jeg hete FredriKKe.

*Fin fyr
**Han har MS

Hey! I’m back in Fredrikstad for a night and an appointment with the doctor tomorrow, before I’m off to Bergen tomorrow afternoon. Here at my parent’s place everything is as usual, the cat is purring and my mom has changed her name. Just kidding, but dad is in fact calling her Kari these days (her name is Heidi), haha! He’s struggelig with his throath and the Speech Therapist has given him an exercise to repeat as much as he can; using the letter K. Since my mom name doesn’t contain one, they just had to rename her so that he gets a reason to say “K” frequently. Haha! My family is amazing, here is dad trapped in a wheel chair for the rest of his life, and he’s struggeling with ingest anything at all, and even here they’re capable of finding the humour, the positivity. I love them so much for that skill! I love them so much is hurts, and from now on my name is FredriKKe. 

Del
0 kommentarer
Tips

Based on a true story

Publisert: 19. mars 2015
0

God morgen! FF og jeg runder snart Netflix når det kommer til film, så jeg tenkte jeg skulle drysse noen filmtips til dere før helga:

- Last King of Scotland
Basert på en sann historie, om diktatoren Amin som herjet i Uganda på søtti-tallet, som står ansvarlig for et folkemord på 300 000 mennesker. Selv om legen i filmen er fiktiv, får du et innblikk i hvordan styresettet i landet fungerte, og jeg fikk gåsehud av tanken på hvor fatalt feil det kan gå med en stakkar som “bare” ønsker å reise ut i verden og gjøre en forskjell.

- Catch me if you can
Enda en basert på en sann historie, dere vet jeg er en sucker for sånne filmer! Denne er “the true story of a real fake”, og handler om en ung mann som er den yngste som noengang har havnet på listen over “most wanted” hos FBI. Han lurer til seg penger, og rekker å “jobbe” som advokat, pilot, lege og professor før fylte tjue-en. For en mann!

- Apocalypto
Jeg husker det var mye fuss da denne filmen kom til Norge, og etter å ha sett den skjønner jeg hvorfor. Det er én ting vi har lagt merke til med Mel Gibsons filmer, og det er at de er så sjukt blodige og voldsomme; bare se på denne, Passion of the Christ og We were soldiers. Alle tre handler om menneskers brutalitet, og blir fortalt med voldsomme virkemidler. Jeg føler meg helt revet i stykker når rulleteksten går, hjernen min takler ikke de grusomme scenene så bra, men jeg klarer jo ikke la vær heller. Uansett: Apocalypto! Historien i seg selv er ikke sann, men den er allikevel historisk riktig og autentisk i forhold til hvordan verden så ut i Karibien på 1500-tallet, med indianernes frie liv i bushen før Europeerne kom. En utrolig interessant og spennende film, men ha puta klar!

- Passion of the Christ
Blod, blod, blod, slutt. Det er i store trekk dét jeg husker fra filmen, haha! Igjen – historien blir fortalt med brutale og grusomme scener, men sånn var det jo, så hvorfor late som noe annet… Jeg følte filmen bygde seg gradvis opp, og jeg fulgte med og ventet liksom på en slags “finale” eller en utløsning av forventningene mine som hopet seg, men akkurat i det jeg trodde det skulle skje – sluttet den. Det kom litt brått på, men filmen er allikevel å anbefale – med pute til.

Har dere sett noen av dem? Eller har dere kanskje flere gode å tipse om? 

A short list of good movies to watch for the weekend.

Del
0 kommentarer
India 2012

The magical Taj Mahal

Publisert: 18. mars 2015
0

tjm tjm1 tjm2 tjm3 tjm4 tjm5 tjm6 tjm7 tjm8 tjm9 tjm10 tjm11tjm13 tjm14 tjm15 tjm16 tjm17 tjm18 tjm19 tjm20 tjm21 tjm22tjm24 tjm25

Photo: private. Taj Mahal, Agra, India 2012

Taj Mahal. Det er en saga i seg selv å skulle beskrive den følelsen som slår deg over ende idet du går gjennom den siste passasjen, og Taj Mahal åpenbarer seg foran deg som en tryllekunst. Det slo pusten ut av meg, jeg hørte meg selv gispe i saktefilm, og blikket mitt klamret seg fast i ett av verdens sju under, som plutselig stod der fremfor meg; det var så vidt jeg turte å blunke, i frykt for å sløse med sekundene, som om den skulle fordufte og gå opp i røyk hvis jeg slapp den ut av syne for et øyeblikk. Men øyeblikket varte, og varte, og jeg slepte haken min etter meg der jeg gikk, og jeg gikk helt frem til den, jeg rørte ved Taj Mahal, gikk inn i Taj Mahal og tittet ut fra Taj Mahal og det var helt uvirkelig, og samtidig så ekte.

Og så kan dere ta beskrivelsen over og bytte ut ordene “Taj Mahal” med “vestlige turister”, for det virket som om inderne opplevde oss på samme måte som vi opplevde mesterverket, med samme begeistring og beundring – der sto de, og tok bilder av OSS – turistene på tur, og med ryggen til selveste Taj Mahal. Utrolig spesielt, og det endte med at vi bare sto og tok bilder av hverandre – to grupper – inderne tok bilder av oss, og vi tok bilder av at inderne tok bilder, haha. Aldri følt meg så vakker og unik noen annen plass i hele verden!

Apropos bilder. Det er på steder som dette at en stakkars ensom blogger på tur rundt jorda kunne ønske at hun hadde med seg en fotograf på slep. Det bildet av en kullsvart meg med Taj i bakgrunnen? Det var det beste jeg fikk…. Så da må jeg vel dit igjen, da!

Taj Mahal. It’s a fairytale itself to describe that feeling you get when Taj Mahal is revealing in front of you. I lost my breath, heard myself gasp and was afraid to just blink, to loose a second of the mesmerizing view. So surreal, and real in the same time! I guess the Indians felt the same way about us western tourists, haha. ‘Cause they stood there taking pictures of US, with their backs turned to Taj. Now that was a sight!

Del
0 kommentarer
Last inn flere
Blogglistenhits Populære blogger