En pendlers ubehageligheter

Jeg bruker cirka syv og en halv time i uka på å reise med tog til og fra Moss. Det går som på skinner; jeg sovner som regel, eller jobber, eller leser og sist jeg pendlet (fra Fredrikstad) HATET jeg det, men nå passer det meg ypperlig. Men det er alltid noen ubehagelige øyeblikk i løpet av uka, og her er en oppsummering:

  • Når jeg sitter på det innerste togsetet på en tre-rader, og det bare er jeg som skal av på Oslo S (toget går videre til Skøyen). Alle to må flytte seg for å slippe meg ut. Hater det. Ref. artikkelen jeg delte om at nordmenns form for høflighet er å være til minst mulig bry for folk, haha
  • …det samme med en to-seter; hvis sidemannen sover tungt, og jeg skal av i Moss? Herregud, som jeg sitter og psyker meg opp til å vekke vedkommende. Har heldigvis ikke vært nødt til det enda, de våkner som regel av seg selv når hele føkkings vogna spretter opp (ET KVARTER FØR TOGET SKAL STOPPE ÅÅÅRHH) for å gjøre seg klar til å gå av på samme sted som meg
  • Når jeg sitter innerst og den ytterste personen reiser seg opp for å slippe meg frem så fort jeg gjør et minste tegn til at jeg skal av i Moss. Da kan jeg ikke gjøre annet enn å reise meg opp og bli stående som en dust i midtgangen et kvarter før tiden, jeg også. Når dette skjer er jeg alltid livredd for at en bloggleser eller Snapchat-følger skal sitte i samme vogn, og se at jeg tilsynelatende oppfører meg akkurat som de jeg irriterer meg over/henger ut på Snapchat nesten daglig, haha
  • I stillevogna, når noen ikke er klar over at de sitter i en stillevogn – og skravler høylytt i telefonen. Da gjør jeg meg så liten jeg kan, og venter i skrekkblandet fryd på at noen andre skal snakke til vedkommende. For det er det heldigvis alltid noen som gjør, så slipper jeg selv. Takk, medstillevognspendlere!
  • Jeg sovner som sagt ofte på toget, og av og til får jeg de der elleville rykningene man noen ganger får når man sovner inn. Det er spesielt artig hvis det skjer når jeg sitter i en fire-seters, og jeg sparker personen fremfor meg i leggen…. Nydelig

Har du noen typisk ubehagelige øyeblikk i løpet av en dag å dele med meg? 

 

6 dager senere #44

Uken som gikk:

«Gjør en ting hver dag som skremmer deg»
På torsdag spilte jeg inn podcast nummer to denne uken – på engelsk! Men det gikk faktisk mye bedre enn den norske, følte jeg, haha. Podcasten handlet om Snapchat! Skal dele både den og den andre jeg spilte inn med dere når de er ute.

Ukens kuleste
Podcastene, by:Larm, og ukens sosialisering (faktisk)! Møtte også en følger på by:Larm som har fulgt meg i årevis, og det er så gøy å se dere i levende live! Jobben denne uken har òg vært kul. Generelt en veldig kul uke!

Ukens kjipeste
MAT. Jeg er så på sparer’n om dagen at det går utover så og si alle måltider, haha. Så innmari trist med to skjeer med lapskaus fra i går til lunsj?

Ukens bilde(r)


Ukens tankespinn
At jeg må slappe av mer, og plutselig hadde jeg to fridager uten noen planer denne uken. Det var så deilig, men litt vondt òg. Jeg er jo så vant til å farte at jeg har pådratt meg en intens rastløshet.

Ukens craving
Fastjobb. 1. mars var det tre måneder til kontrakten min hos Gjensidige løper ut, og jeg må begynne å søke jobber i disse dager. Med lån og leilighet og et stipend som snart slutter å tikke inn (jeg er ferdig studert 1. juni) er jeg helt forbanna avhengig av å ha en jobb så fort studiene er over, og tiden går så fort at jeg nesten blir stressa. Hele bufferen min røyk da jeg kjøpte leilighet, så jeg har ikke noe å gå på hvis jeg ikke skulle få jobb. Spennende tider, kjenner at jeg lever.

Lyd
Herreløse – Dårlige vaner

Ukens lykkelige øyeblikk NY!
Denne uken her har det faktisk vært så mange at jeg tenkte at de måtte få sitt eget punkt på ukens oppsummering. Det første kom da vi var samlet, alle fire jentene fra videregående, igjen – på fredag. Det andre var da jeg satt i trappa på Rockefeller, med en øl i hånda og sammen med en av mine beste kamerater, med deilig musikk fra scenen og livet bare føltes så bra der og da. Og turen i skogen med Marita på lørdag. Jeg har så mye fine folk i livet!

Underholdning
Bloggerne på TV2 Livsstil

Ukens personer
Thomas

Dere da? Hvordan har deres uke vært? Velg to fra listen over og svar i kommentarfeltet!

 

Mediagic #73

Hey! Her kommer ukens funn fra Internett. Håper dere liker! Hvis dere ikke tar dere tid til å sjekke ut alt, sjekk i hvert fall ut den nederste artikkelen. Ble så glad i nordmenn av å lese den, haha!

  • Denne kortfilmen, «Pappa«, om at mishandling ikke bare er fysisk vold
  • Denne satiren, om storfamilien som blir sendt ut av Norge, og som nesten ikke er en satire – for så nær virkeligheten er det, at det nesten er sant
  • Denne dokumentaren «Fra offer til gjerningsmann» eller «White rage«, som jeg snappet opp her om dagen
  • Pappasparlor på Instagram, nabbiperler lenge leve! (Herlighet, så rart ord? Nabbi?)
  • Denne podcasten fra Aftenposten; «Skuddet på Toftøy»
  • Denne artikkelen om «kjølige og uhøflige» nordmenn ute i offentligheten, som egentlig bare er sjukt høflige – på vår egen måte, og det er en måte jeg ELSKER. Artig lesing – anbefales!
 

Lære å sjonglere

«Kan jeg booke deg til lørdagen?» skrev venninna mi til meg på chatten, og ville ha meg med på en koselig tur med bikkja på formiddagen. «Haha!», svarte jeg. Det er morsomt fordi det er sant. Og så er det ikke morsomt – fordi det er sant.

Venninner som må booke meg fordi jeg aldri har tid. Forbannelsen av å være et ja-menneske. Ja til alt, ja til alle. Livredd for å gå glipp av noe, om å gjøre å være med på mest mulig på kortest mulig tid, for en vet jo aldri når det ender, dette livet.

Jeg er kjent for å alltid ha tusen baller i luften samtidig. Ingen i vennekretsen min vet egentlig hva jeg driver med, for èn dag tar jeg selfie med vekteren, og plutselig er jeg ute i skogen i Nord-Trøndelag ikledd uniform, og en annen dag står jeg i Tromsø og holder foredrag, og se der – nå er hun fader meg i Kazakhstan. Det har vært sånn i sju år nå, helt siden jeg forlot tenårene og de faste rammene en videregående skole holder deg innenfor. Hit og dit og overalt – samtidig. Jeg gir og gir og gir, av tid, energi, tanker og kunnskap, og glemmer å gi til den viktigste oppi alt – meg selv.

Kan jeg ikke bare bli påkjørt?

Noen ganger sitter jeg og håper at jeg skal bli sjuk, i mitt stille sinn. Bare en liten forkjølelse et par dager, så jeg kan puste ut uten å få dårlig samvittighet? Bare et lite fall ned trappa, med et lite brudd i foten, så jeg blir tvunget til å sitte i ro noen uker? Kjør på meg bare bittelitt, ved et uhell når jeg går over veien, jeg trenger ikke få erstatning, det er ikke penger jeg vil ha, jeg vil bare få muligheten til å hente meg inn igjen mens skadene leges. For den muligheten er det ikke lett å gripe etter i det daglige, for da er det så mye som skjer og jeg er frisk og rask og livredd for å gå glipp av ting.

Pust

Jeg elsker å sjonglere med alt som skjer, jeg gjør jo det. Jeg ser for meg hver dag som et blankt ark, og griper alle fargestiftene jeg kan få plass til med begge hender, og fyller arket med så mange farger som mulig; jobb, studier, en øl her, en boklansering der, nettverksbygging og bloggoppdrag – helt til arket er fullt, og jeg må sove – av rent fysiske årsaker, og så sover jeg, og står opp til et nytt ark morgenen etter, og setter i gang igjen. Om igjen og om igjen, dag etter dag, år etter år. Farger, og farger, og farger.

Men gleden av å fargelegge ødelegges av og til av papercut fra arket, og jeg får vondt. Jeg blir sliten. Stresset. Føler at jeg ikke strekker til, føler jeg drukner i avtaler og henvendelser, og selv det som skal være bare hyggelige ting – med venner og familie, oppleves som store tårn av forpliktelser og forventninger. Månedene jeg har fremfor meg er fylt opp allerede, og jeg går og gleder meg til mye av det – men jeg gleder meg enda mer til hver eneste avtale er unnagjort. Èn ting ute av verden, èn centimeter lavere skuldre. Men så fort èn ting strykes av listen, dukker det opp noe ting, og jeg sier ja i det uendelige, og føler meg som en hundevalp som febrilsk og sliten svømmer etter en motorbåt full av hundebein, men som han aldri, aldri, aldri får krefter nok til å ta igjen.

Sjonglere

I dag tok jeg steget jeg altfor sjeldent tar: avlyste en avtale. For med det livet jeg beskriver over? Er jeg avhengig av å kjenne mine begrensninger. Av og til får jeg hjelp fra leoparden*, den klorer meg på magen og ber meg roe ned. Og jeg ser på flekken, og roer ned. Tunga rett i munnen. En ball av gangen, før alle går i bakken. Sånn her har jeg lært meg å sjonglere, og det finnes sikkert flere som meg der ute som kunne trengt å lære det òg:

  • Fokusere på èn dag av gangen. Er kalenderen fullstappet? Ikke la deg stresse. Konsentrere deg om i dag – og så tar du morgendagen i morgen.
  • Avlys de tingene du ikke MÅ gjøre. Ingen dør hvis du utsetter et møte. DU dør ikke, om du går glipp av noe.
  • Eye on the prize! Er studiene tunge? Se for deg den dagen du står med bachelor/master i hånda. Gruer du deg til x antall møter? Tenk på følelsen du vil sitte igjen med når alt er over. Tenk på mestringsfølelsen, neste ferie, alt du har av lyspunkter – for de er der de òg, selv om de er vanskelig å se i et stresset sinn
  • Tenk på fallgruvene. Ja, alt er gøy og du vil rekke alt sammen, men om du møter veggen eller går på en smell? Da rekker du ingenting. Ta vare på deg selv, du er det viktigste du har i livet!

I går snappet jeg om at leoparden klorer meg på magen. En følger snappet tilbake at da hun holdt på i det tempoet jeg gjør for tiden? Endte det med hukommelsestap i tre uker. Så takk til deg. For det var det som avgjorde at jeg i dag har en kveld uten en eneste avtale, for den eneste jeg hadde har jeg avlyst.

Ps. Ikke kjør på meg. 

*psoriasis

 

Dagen min i bilder

Hey! I dag bestemte jeg meg for å fange dagen min i bloggbilder for en gangs skyld, og ikke bare snappe Marie – minutt for minutt, men så skjer det jo så mye så jeg glemte det rett som det var. Men her er i hvert fall det jeg klarte å fange i farta.

07:34 PENDLERLIVET

Sovna. Som vanlig. Bråvåknet ved Holmlia og trodde jeg var på Oslo S og i ferd med å miste stoppet mitt, men det var jeg jo ikke. Jeg har så flaks med når jeg våkner, både til og fra Oslo. Våkner alltid før Oslo S (bank i bordet), og alltid i tunnelen før Moss (bank i bordet en gang til), skulle tro kroppen min var tids- eller stedsinnstilt. Gruer meg til den dagen jeg våkner opp i Halden, eller Gøteborg. For det må jo skje en vakker dag.

16990813_1288725957912627_2114345945_o

08:00 – 11:30 JOBB

Kontaktet vinnere av en konkurranse vi hadde på Facebook (elsker å være den budbringeren!), spratt rundt på Gjensidige sin Instagram, spiste frukt og tok en kaffe og puslet med diverse arbeidsoppgaver før jeg måtte løpe til trikken for å rekke forelesning. Min aller siste forelesning, mest sannsynlig, for neste uke starter jeg praksisperioden og blir låst til den i ni uker. Uten lønn. Det skal bli spennende – på godt og vondt.

17035905_1288723104579579_365422808_o17015091_1288722951246261_430410005_o

12:00 – 14:00 UNIVERSITETET

Satt og forberedte meg på noen spørsmål, før forelesningen begynte og så var det forelesning i to timer før jeg skulle videre til….

14:30 MIN FØRSTE PODCAST-INNSPILLING

Mens studio ble gjort klart fikk jeg en fem minutters massasje hos Athletica Domus like ved forskningsparken, herreGUD så magisk. Altfor kort, men veldig magisk. Haha. Vet ikke helt om jeg likte reaksjonene til massøren da han klemte på ryggen og i nakken min, da; «Oi, oi, oi…… Shit». Tror kanskje jeg må unne meg massasje litt oftere. Det var synd.

Skal si fra når podden ligger ute, forresten!

17012475_1288722641246292_814997685_n

16:30 ST HANSHAUGEN OG OSLO S

Etter at podcasten var en wrap tok jeg trikken til St Hanshaugen for å plukke opp en kopp, og videre til Oslo S for å slenge i meg et pizzastykke før toget gikk. Dagens middag der, altså. 35 kroner på Peppes.

18:00 – 18:45 PENDERLIVET

19:00 – 21:00 CARINA
Dro rett fra toget og opp til venninna mi for å hente noe, og ble værende der en liten stund, vi hang opp bilder og oppdaterte hverandre på livet, før jeg ruslet ned til meg selv igjen. Og HER er koppen jeg hentet tidligere i dag:

Føkkings elsker’n. Kjøpt hos Christine Krieg på Facebook, kosta 180 kroner (som jeg egentlig ikke hadde råd til, men hva gjør man ikke for en hevnkopp jeg kan bruke når menn som har sendt meg bilder av tissen sin ikke får det svaret de vil ha).

NÅ skal jeg spise et par skiver til kveldsmat og i morgen er det på’n igjen! Livet.

 

6 dager senere #43

Jeg liker disse søndagspostene (som alltid postes på en mandag, heh!). Det tvinger meg liksom til å analysere hverdagslivet, og finne lyspunkter og mestringsfølelser jeg ikke ville ha enset en tanke uten. Venninna mi fortalte meg at hun og kjæresten gjør det hver søndag – spør hverandre hva det beste med uka har vært, og det burde egentlig alle gjøre – finne det fine og vie noen tanker til dèt, som små skjær i en ellers ganske bølgete sjø. Nå skal jeg vie et helt innlegg, til både fint og fælt:

«Gjør en ting hver dag som skremmer deg»
Møtte et fremmed menneske på torsdag, smalltalk er jo det verste i livet og selv om det går bedre med øl, går det aldri bra, haha. Men jeg kom meg gjennom det – selv om jeg kanskje ikke var den som snakket mest… Kvalitet fremfor kvantitet, ja?

Ukens kuleste
På tirsdag hadde jeg min første gjesteopptreden på Snapchat! Jeg tok over kontoen til SiO (Studentskipnaden i Oslo og Akershus) (de heter siostudentliv på Snapchat, hvis du vil følge de videre), og snappet om hverdagen min, og diverse tips til studenter. Det var superartig!

Ukens kjipeste
Det spraker alltid i hjertet mitt når jeg reiser fra pappa. Livet mitt passerer i revy, og jeg ser en smart, frisk og super mann sakte men sikkert visne, til det nesten ikke er noe igjen. Det er så forbanna urettferdig, pappa.

Ukens bilde(r)

17036106_1288218564630033_248250138_o


Ukens tankespinn
Det gikk plutselig opp for meg at jeg har påskefri! Jeg må fylle den med noe!

Ukens craving
Motivasjon til å lese pensum. Får meg ikke til det. Sikkert fordi leveringsfristen er for langt frem i tid, hilsen dronningen av alle prokrastinører

Lyd
Julia Michaels – Issues

Underholdning
Hjernetrim-spillet Peak

Reise
Første kjøretur med linser. Følte meg nesten rebelsk der jeg satt uten briller, for første gang siden…. jeg fikk lappen? Nesten.

Ukens personer
Mamma

Dere da? Hvordan har deres uke vært? Velg to fra listen over og svar i kommentarfeltet!

 

10 ting som inspirerer meg

Å lese gode tekster. Gjerne litt såre, med følelser og gode beskrivelser.

Menneskeobservasjon (prøvde å fornorske ordet ‘peoplewatching’, haha). Jeg kan sitte i timevis og bare se på mennesker, fantasere om hvor de har vært, hvor de skal, hva de tenker på, hvem de er. Noe som er nesten enda bedre er å gå i gatene om kvelden og se inn stuevinduer. Jeg innser nå at det her høres relativt creepy ut, og det er ikke sånn at jeg stiller meg opp og resolutt står og glaner inn vinduene til folk, men jeg kaster kanskje et blikk inn og så spinner tankene av gårde på hva som skjuler seg bak de fire veggene, og hvilke historier de bærer på, de som bor der inne.

Musikk. Særlig den typen musikk som gir deg et kick, ‘power-låter’ på godt norsk (nei). Eksempler er Beyonce – I was here, The Script – Hall of fame og favoritten: Destinys Child – Survivor

Naturen. Fordi naturen. Tankene mine får alltid større plass å boltre seg på der ute.

Suksess. Andres suksess, enten det er å nå et karrieremål, eller det å komme seg opp av sengen en dag de bare har lyst til å bli liggende. Små og store kamper folk kjemper hver eneste dag, det inspirerer meg til å ta mine egne.

Godhet. Når jeg ser en ung gutt hjelpe en eldre dame inn på bussen, eller når noen tilbyr seg å betale for kaffen hvis kortet til den foran ikke blir godkjent.

Reiser. Verden i seg selv er en eneste stor kilde til inspirasjon!

Mamma. Et selvskrevent punkt på enhver inspirasjonsliste, fordi hun er enestående.

Venninner, hver og en av de. Venninner som har stiftet egne familier og oppdrar sine egne barn, venninner som har fullført studiene sine, venninners måte å innrede hjemmene sine på, venninner som gjør ting – generelt, haha.

Følelser. Det inspirerer meg både til å handle, til å skrive og til å skape noe. De vonde følelsene er ofte de som inspirerer meg mest på tekst, mens de gode følelsene inspirerer meg til å skape andre ting, og gjøre noe. Som for eksempel tirsdagens solskinn som gjorde meg så latterlig glad, som igjen påvirket hvor kreativ jeg var på Snapchatten til SiO (jeg hadde en gjesteopptreden der)

«Fem ting» er ukens tema i bloggutfordringen jeg har meldt meg påFor andre bidrag sjekk ut de andre bloggene som er med:

Caroline  • Tine KatrineKaren AnnaJulie • RenateLisa 

Hva inspirerer deg?

 

Lørdag

16976170_1286426334809256_794423630_n

Herlighet, språk engasjerer! Haha. Artig å se hva som irriterer dere òg, jeg vet jeg synder på flere av punktene deres – kan ikke love at jeg skal ommøblere hele språket mitt av den grunn, men noen ting tar jeg nok til meg. Kamelon som jeg er.

Jeg elsker den helga her. På torsdag var jeg ute på livet i hovedstaden, og klarte å unngå å gå på en taxismell igjen – gratulasjoner mottas med takk. Fredag hadde jeg hjemmekontor, og på kvelden kom mamma på taco, vin og overnatting, vi spilte brettspillet Hint (sponset) og det var så gøy. Det er egentlig et lagspill, men det går fint å spille bare to! Spillet består av en haug med kort og oppgaver, du kan velge mellom å tegne, mime, nynne eller snakke rundt et tema som motspilleren din skal gjette seg frem til innen 90 sekunder. På det ene kortet skulle jeg forklare psoriasis uten å bruke selve ordet, og jeg tenkte å gjøre det lekede lett for henne, men det gikk ikke helt som planlagt:

Jeg: «Sykdommen min, mamma!»
Mamma: «Egoisme?»

HAHAHA! Takk for den.

I dag har vi spist frokost, svidd av penger jeg egentlig burde spare på noen nye klær, og så har jeg fått meg linser! Jeg kan SE igjen! Det er en helt ny verden, og jeg har sittet og glodd ut av vinduet i ekstase i en times tid nå. Hvorfor har jeg utsatt det her så lenge, egentlig? Gleder meg allerede til å skjære løk – har hørt at linselus aldri griner!

I kveld skal jeg leke med bestevenninna, og livet er i grunn ganske fint – tross alt.

Hva gjør dere i helga?

 

Begeret #4: Ordspesial

Jeg er kanskje over gjennomsnittet glad i språk, og kjemper allerede en kamp mot forholdisme, «da» og «når» og diverse andre språkfeil samfunnet florerer av. Nå har begeret mitt av ord som irriterer meg begynt å bli fullt også, så jeg tenkte det var på tide å tømme det. Her er ord folk bruker og som jeg hater:

  • «Typ»: Jeg vet ikke helt hvorfor jeg misliker det ordet så sterkt, men jeg gjør det. Det er vel et par år siden nå, at det ble så intenst sjukt overstadig kult å si «typ» typ hele tiden. TYP! Se på det, da. Typ. Det er svensk, det er hipster og jeg hater det. Ikke like mye som jeg hater forholdisme, men jeg hater det. Typ, hvorfor?! Eksempel: «Det tok meg typ fem minutter». Newsflash: setningen får akkurat den samme betydningen hvis du bare eliminerer ordet «typ». Bruk heller «sånn» hvis du absolutt må presse inn et unødvendig ord der.
  • «Vacay»: Særlig i bloggsfæren er det «kult» å forkorte det engelske ordet «vacation» til «vacay». VaNAY, for faen. Det er ikke kult, det har aldri vært kult og det kommer aldri til å bli det, legg det fra dere.
  • «Brekkie»: Også et forbanna engelsk ord som er populært blant bloggeliten. Brekkie er en forkortelse for breakfast. FROKOST på godt norsk. Bruk det i stedet. Brekkie on vacay, typ. Jeg blir seriøst dårlig.
  • «Man»: Statuser som «da har man vært i Sverige en tur»? DU har vært i Sverige! Skriv «JEG har vært i Sverige»! Hvorfor må du gjøre det så himla avansert?
  • «Da»: Nå kom jeg på at alle statuser som begynner med «da har» eller «da var» irriterer meg. Fryktelig erklærende, er de ikke? «Da var det helg!» «Da var det tid for bilvask!». Slutt opp.
  • «Sambo»: Det heter da vitterlig samboer. Du mangler TO bokstaver. TO!
Angry GIF - Find & Share on GIPHY

Hvilke ord irriterer deg mest?

 

Mediagic #72

Ukens funn fra World Wide Web:

  • Denne Instagram-kontoen, historien og MANNEN – ikke minst. Jeg smelter! Verden trenger mer sånt
  • Disse bildene, med Tiny Trump. Det skal han ha – med han som president blir det ufattelig mye bra Internett-humor!
  • Denne kronikken, skrevet av Linnèa Myhre, om NRK-serien Innafor og problemene ved den. Jeg har tenkt tanken selv – hvor sunt er det at vi blir gitt den enkle oppskriften for hvordan vi kan registrere oss som «sugarbabes» (kvinner som tjener penger på å ha sugardaddies)?
  • Disse to på Instagram:
  • Denne appen, jeg har tipset om den på Snapchat, men den fortjener å bli nevnt her også. Peak er en hjernetreningsapp med nye spill hver dag, og den måler prestasjonen din! Jeg er så hekta! Du kan laste den ned til Android HER og iPhone HER
  • …og Helsesista på Snapchat (klikk for å legge til)

Håper dere har en fin onsdag!