6 dager senere #27

Snart halvveis i september allerede. Feirer snart èn måneds samboerskap med leiligheta, og enda driver jeg å flytter rundt på ting. Til sammen har jeg laget tre middager på komfyren, og jeg forstår ikke hvor de andre tjuesju middagene har blitt laget og spist? Jeg har jo ikke akkurat sultet heller. Men det kan vi ta senere, her er ukens oppsummering:

«Gjør en ting hver dag som skremmer deg»
På tirsdag fikk jeg et nytt liv jeg må lære meg å leve. Hver dag skremmer meg

Ukens kuleste
Jeg har vel egentlig oppsummert det kuleste (les: fineste) allerede, på fredag.

Ukens kjipeste
Stillhet

Ukens bilde(r)

enlight1.jpg

Present

Ukens tankespinn
Bokhyller! Jeg har jo en del bøker, og kommer til å samle bøker til den dagen jeg dør, så nå lurer jeg fælt på hvor jeg skal plassere en bokhylle i leiligheta. Tror jeg har funnet løsningen, må bare komme meg til IKEA. Og bli rik igjen først.

Ukens craving
Fotmassasje

Musikk
James Bay – Let it go

Underholdning
Jeg har begynt å sparkesykle! På en sparkesykkel jeg vant fra Nesquick da jeg var 12 år gammel. Det er ganske underholdende, faktisk, for den er jo altfor liten, haha. Men fader, så effektivt! Jeg rekker toget med mer enn 1-2 minutters margin, og veien til jobb ble plutselig mye artigere.

Quote
«It is not the strongest of the species that survives, not the most intelligent that survives. It is the one that is the most adaptable to change» ― Charles Darwin.

Denne uken for et år siden
Var fullstendig håpløs på treningssenteret, kom hjem fra Tyskland og tilbake til hverdagen med studier og jobb.

Reise
To jenter har invitert meg til to forskjellige byer i Europa, og i mitt stille sinn har jeg vel egentlig allerede reist dit. Note to hvem som helst: aldri si «du må komme på besøk!» med mindre du ikke mener det, for jeg kommer. Seriøst, haha.

Plukk ut to og legg igjen litt fra uken deres i kommentarfeltet! Det er så gøy å høre fra dere òg!

 

Det beste med å reise er ikke å komme frem

_MG_0011_MG_0064_MG_0066_MG_0074_MG_9107_MG_9110_MG_9112_MG_9115_MG_9119_MG_9126_MG_9130_MG_9393_MG_9399_MG_9402_MG_9743_MG_9749_MG_9750_MG_9770_MG_9985

Jeg er ambassadør for KLM / flybillettene til Almaty er sponset

Trafikken var det eneste jeg leste av frarådinger før jeg reiste til Almaty og Kazakhstan i sommer. Å leie bil er vanligvis en super måte å utforske et nytt land på, men her leide vi med en sjåfør òg. Han kunne riktignok ikke engelsk, men for meg som elsker å sitte taus i baksetet og forsvinne inn i et evig tankespinn for meg selv, gjorde det ingenting.

Noe av det beste jeg husker fra reisen var å sitte i det setet, høre på podcast om psyken og personlige historier fra inspirerende mennesker, og gamle episoder av dax18 (Dagsnytt 18, debattprogram på P2 – JA jeg er den typen, haha), og bare sitte og se drømmende ut av vinduet – på det magiske landskapet som hele tiden skiftet rundt oss. Bildene over er tatt fra flere av de mange kjøreturene vi hadde, og det er bare noen få av de sikkert mange hundre jeg tok der jeg satt, mens jeg noterte ned tanker og stedsnavn ned i dagboka mi. Herlighet, for en multitasking, med prat på øret, fotografering, drømmer og ord i et salig kaos, haha. Men jeg var fylt av ro der jeg satt, og på et tidspunkt satt jeg med tårer i øynene òg, skal fortelle dere mer om det senere ut i reisen – jeg er jo langt i fra ferdig med å fortelle dere om sommerens vakreste eventyr!

Jeg kan aldri reise ut i verden uten en håndskrevet dagbok. Bloggen er èn ting, men jeg nekter å sitte på gamlehjemmet og scrolle når den tid kommer, jeg har scrollet meg gjennom altfor mange mil allerede, med sikkert tusenvis av mil foran meg òg. Jeg vil heller sitte der, gammel og grå, og bla i den boka jeg vet var ved min side da jeg var ute og oppdaget verden som ung, og så langt har jeg skrevet ut tre eller fire, fra verdensreisa og alt etter.

Og det beste med reisen er virkelig selve reisen. Å komme frem er fint nok det, men jeg er i mitt ess når jeg befinner meg midt imellom to destinasjoner. Med opplevelser og minner bak meg, og med noe helt ukjent et sted fremfor meg. Jeg elsker det.

Hva er det beste du vet med å reise? 

 

De små tingene

I dag har vært fin fordi

  • «Verdens beste nyheter» var det første som møtte meg på perrongen i dag tidlig, før klokken sju, en avis med bare positive saker delt ut av ei jente med et smil
  • Foreleseren vår i klassisk retorikk er så innmari rar og fin på samme tid, han er så beroligende å høre på, og han ler hele tiden av det han formidler, enda det ikke alltid er så gøy, men jeg begynner å le jeg også, bare fordi han ler så hjertelig
  • Noen holdt opp døra for meg på universitetet, da jeg hadde hendene fulle av kaffe og rundstykke til tjuefem kroner, og bare det tilbudet i seg selv gjorde morgenen min fin for kaffe alene kostet tjueto, og jeg måtte ha kaffe, men hadde ikke rukket frokost, så da ble det kaffe og frokost for prisen av en kaffe pluss litt til
  • Jobben min
  • Jeg var på veggis og lopper på Bryggetorget, med boklansering av Mari Hult sin vegetarkokebok, og egentlig var det bare enda et arrangement hvor jeg setter meg som interessert på Facebook, men som jeg aldri drar på, men så skulle Tine Katrine fra SnapKollektivet dit, så jeg tenkte HENNE KJENNER JEG JO (aldri møtt hverandre før, men herlighet så kjent man føler at man blir via Snapchat) og jeg fikk leke med henne og vennene hennes og jeg koste meg skikkelig, enda jeg egentlig ikke liker folk, men fine folk går under den radaren. Det var virkelig fine folk, jeg fikk både belgisk vaffel og vegetarmat (og gratis goodiebag, alltid et trekkplaster, neidajoda)
  • Bok i postkassa, jeg ble helt i ekstase! For det første forventet jeg ingenting i postkassa, og i hvert fall ikke en bok, men så fikk jeg en bok – Hjertet er en ensom jeger fra Aschehoug (sponset & adlink) – sammen med en håndskrevet beskjed om at livet ikke alltid er enkelt, og et håp om at dette, denne boken, kanskje kunne hjelpe, og jeg ble så glad at jeg nesten fikk lyst til å grine. Og jeg gleder meg sånn til å lese boka, den har fått minst to terningkast seks!
  • Middag hos storebror og kjæresten, kylling og salat og hvitløksbrød og en skikkelig teit komedie med Jim Carrey
  • En snap fra en fremmed jente som bare ville sjekke hvordan jeg hadde det
  • Et glass hvitvin med mamma før to nattaklemmer og en myk seng i barndomshjemmet

Nå har fredagen akkurat bikket lørdag, og jeg skal straks pusse tenner og sovne stille inn. Jeg gleder meg, min nye hverdag som pendler krever at jeg står opp seks hver morgen og fredager har ikke vært så hellige siden…. Fredager har aldri vært så hellige! Sove lenge har blitt en luksus. Dét, og penger til overs, haha. Det koster å være kar.

Har dere noe fint å dele på en fredag? (Eventuelt lørdag, de fleste ligger vel og sover allerede – joiner dere sånn cirka nå)

 

Ting som gjør meg glad

Krystallklar høstluft

Den gule veggen med rosa blomster foran som møter meg når jeg går ut hver morgen

…og den koselige porten inn til bakgården vår

Reise

Fotografere

Foto: privat, India

Å sjekke Fronter og finne en god karakter

Telys

Nyvasket sengetøy

Familien min

Wordfeud

Følelsen av frihet

Grønne planter og blomster i leiligheta

Tidlige morgener før resten av verden har våknet

Peiskos

Følelsen etter å ha trent

Hjemmelaget middag og rødvin med mamma

Fargerike høstblader

Jul

Lukten av våt asfalt om sommeren

Tørr humor

Ordspill!

Vennskap

Blå himmel

Bra musikk i stilen til Beyonce – I was here, sanger som gir deg en følelse av at du eier hele verden og er queen

Mennesker som bare er genuint snille – for no reason

Avakado

Å glede andre

En klem (tidvis, i hvert fall, jeg er i utgangspunktet et ikke-ta-på-meg-menneske)

Å komme ut av flyplassen i et helt nytt land, den første lufta som slår mot deg? Magisk

Sudoku

Overraskelser

Gode samtaler

Stjernehimmel

Å se en god film

Armkrok

Å reparere eller forstå noe

Mestringsfølelse

Øvelse med Heimevernet

Når en av hjerteknuserne mine vil komme opp på fanget, eller bare strekker ut armene og sier «tante nars!»

Å ha råd til å spare penger en måned

LØNNINGSDAG

Når det starter en episode av Dr Phil som jeg ikke har sett før

Nøkkelost

Å se rumpa på en BMW X6

…og at andre snapper meg bilder når de ser en jeg ser <3

Å mimre (SE så liten bartetattisen min var før, hahaha)

Singstar (jeg er uslåelig)

Militærtid (altså når folk (inkludert meg selv) er presis som på sekundet, hvilken tilfredsstillelse!)

Dyne

Hva gjør deg glad?

 

Mediagic #59

Det er tirsdag, og her er ukens funn fra Internett:

  • Denne oppskriften på hvordan du kan mikse kjøkkenstoler (ja, jeg vurderer å mikse kjøkkenstoler)
  • Disse 14 kjendisene uten sminke på VMA, som druknet fullstendig i oppstyret rundt at Alicia Keys valgte å gå uten (makes you think, hæ?)
  • Denne kundehenvendelsen, hahaha! Årets
  • Denne kronikken, skrevet av en mammablogger som angret -om det å eksponere barna sine på nett
  • makeupmalin på Snapchat, herlig ærlig!
  • The Human Experiment på Netflix, om kjemikalier vi omringes av i hverdagen som går utover helsen vår
  • Dokumentaren Videocracy, vi så den i en forelesning i går, i emnet media and politics, så jeg vet ikke helt hvor den finnes eller om den finnes på nett i det hele tatt, men den var utrolig rar og interessant, så jeg vil anbefale den allikevel. Den handler om hvor stor rolle TV spiller i Italia, altså – ALT i livet dreier seg om å bli kjendis gjennom TV. Og damer er objekter, mens menn er de som styrer showet. Provoserende, interessant og fascinerende. Se, se!
large-3
 

6 dager senere #26

Herlighet, ukene flyr. Dere vet at det er under tre måneder igjen til jul, sant? Ikke for å stresse noen, men. Uansett – her er et tilbakeblikk på de siste seks dagene:

«Gjør en ting hver dag som skremmer deg»
Holdt foredrag under et kundearrangement i regi av designbyrået Eyeye på torsdag, om Snapchat og SnapKollektivet. Det gikk bra, men av en eller annen grunn har stemmen min begynt å skjelve når jeg snakker for forsamlinger, utrolig frustrerende for det høres jo ut som jeg er på gråten? Haha! Greit nok at jeg er nervøs, men SÅ grusomt syns jeg ikke det er, at jeg begynner å grine der jeg står.

Og èn ting til: tok celleprøve sist mandag. Finnes det noe verre enn å sette seg ned på disse skrævstolene og blottlegge alt en har? Men det er viktig, da. Husk å #sjekkdeg, kvinne!

Ukens kuleste
Vasken min virker igjen! Og jeg lagde min andre middag i leiligheta, ganske imponerende å bare ha laget TO middager på tre uker? Hva og hvor er det jeg egentlig spiser, haha?

Ukens kjipeste
Følelsen av å henge etter med pensum har allerede inntatt kroppen, og den bryter sakte men sikkert ned psyken min, som naturens egen nedbrytingsprosess. Men Marie, dette har du følt på i fire semestere allerede, du føler på det hver eneste gang – og hver eneste gang har det gått greit. Det går greit! Slapp av, det går greit.

Ukens bilde(r)

Skjermbilde 2016-09-05 kl. 19.51.55

Ukens tankespinn
Det er litt for spennende, det kommende året. Til våren skal jeg forhåpentligvis være praktikant i to måneder (i stedet for å skrive bachelor), det er to måneder uten lønn, som betyr at jeg må spare opp så jeg dekker utgifter for to måneder på forhånd – og det er mye penger, som skal gå til både lån, fellesutgifter i borettslaget, pendlerkort og alt annet nødvendig for å leve! Og etter det, til sommeren igjen, er jeg jo ferdig utdanna. Ferdig som intern hos Gjensidige. Og da MÅ jeg skaffe meg en jobb, hvis ikke blir det å eie sin egen leilighet kortvarig lykke, æææ. Fremtiden, ass. Kan jeg ikke bare for EN gangs skyld få ha en plan som rekker lenger enn seks måneder? Jente som er lei av prosjektstillinger og midlertidige jobber, heihei.

Ukens craving
Isbiter

Musikk
Spotify > Genres and Moods > Focus. Der inne ligger det SÅ mye behagelig studiemusikk!

Underholdning
Gubbefilteret på Snapchat, jeg tuller ikke når jeg sier at jeg lo så jeg hylgrein hele forrige mandag. Dere som følger meg på Snapchat vet hva jeg snakker om, hahaha!

Quote
«If the world was blind, how many people would you impress?»

Denne uken for et år siden
Ååh, jeg var i deilige Münster! Det var en fin tur, det. Trykk her for å se bilder og lese om turen.

Reise
Kan vel ikke kalles reise, egentlig, men da mamma og jeg ramlet innom Habitat i Fredrikstad hvor det var vegger med varer som var satt ned 85% (!). Det var en reise i selvbeherskelse, hadde SÅ lyst til å gå amok!

Plukk ut to og legg igjen litt fra uken deres i kommentarfeltet! Det er så gøy å høre fra dere òg!

 

Oslo – du gjør deg best som one night stand

«Du vet ikke hva du har før du har mistet det».

Vanligvis er det en tragedie, å miste noen – eller noe – og sitte igjen på den andre siden med et tomrom fylt av savn og lengsel, og anger på at jeg ikke satte pris på det jeg hadde – mens jeg enda hadde det. Å miste deg var noe annet. Det var noe jeg måtte gjøre, før jeg mistet meg selv, fullstendig, der inne. Inne i et kaos av stemmer, stress og alt annet som virket så uhåndgripelig. Jeg fikk ikke tak på noe av det. Nå har vi mistet hverandre. Og helt ærlig har det gjort at jeg har begynt å like deg igjen. Jeg måtte miste deg. Det var vår eneste sjanse.

OSLO. Det er rett før jeg slenger på VE bakerst igjen.

Å falle trøtt inn i armene dine om morgenen, etter en natt adskilt, føles endelig godt igjen. Jeg puster inn krystallklar luft, jeg ser deg plutselig klart igjen, uten et sløret blikk, øynene mine har fått tilbake glitteret og jeg kan smile når vi er sammen. Det klarte jeg ikke da det var oss to, du var for mye, du spiste meg levende, slukte meg hel, og fordøyelsesprosessen førte aldri til at jeg følte meg noe lettere på andre siden. Atmosfæren din lå tung som murstein over brystet mitt, og jeg klarte det ikke. Jeg klarte ikke se hva alle likte så godt med deg, jeg klarte ikke kjenne pulsen din. Nå har jeg lært at jeg måtte reise fra deg før jeg fant den igjen, enda så nærsynt jeg er – ser jeg deg best fra avstand. Som om fingrene mine endelig danser på riktig sted på håndleddete ditt, og det dunker, og pulsen min slår synkront og balansert, og jeg er så fornøyd. Hverdagslivet glir så mye lettere når det ikke er oss to.

Oss to var kaotisk, i hvert fall for meg. Å være midt oppi deg, og det, var som å stå midt på Times Square og prøve og se alt som spant rundt meg av biler, folk og fe. Invitasjoner hit og dit, arrangementer her og der, alltid noe som skjer, aldri noen som hviler. Jeg fikk ikke øye på noe, eller noen, det var for mange og for mye. Nå kjennes det ut som jeg har tatt heisen opp til 17. etasje i en skyskraper, og ser ned på alt og alle – og jeg ser hver og en av dem og det som skjer – jeg har oversikt igjen, over livet som rører seg, alle mulighetene og alt som skjer der nede på bakken. Oslo er finest på avstand, det har jeg alltid ment, og selv om jeg setter stor pris på de to årene jeg rakk å ha med deg, hovedstaden, så er jeg mye lykkeligere nå. Jeg er glad når jeg snubler trøtt ut av toget på perrongen tidlig morgen, og jeg er glad når jeg lener meg bakover i setet (de gangene jeg klarer å karre til meg et, i kampen mot de andre pendlerne) på vei hjem igjen – og legger deg bak meg. For jeg vet at du er der i morgen òg.

Takk, Oslo, nå er jeg klar for å trykke play på forholdet vårt igjen. Du gjør deg best som en one night stand, mens Moss har blitt den trofaste jeg deler seng med hver natt. Og det føles ikke annet enn riktig.

 

Et kratt

Hun setter telefonen i flymodus i det samme hun har satt begge føttene utenfor døren, for hun orker ikke forholde seg til alle meldingene og telefonsamtalene hun vet aldri kommer. Det er bedre å gjøre seg utilgjengelig, enn å være tilgjengelig for den skrikende stillheten av meldingene som aldri blir sendt.

Hun låser seg inn i en tom leilighet, og møter det samme veiskillet som så mange ganger før. Skal hun sette seg ned og bryte ned demningen hun bygget opp mens hun satt blant alle menneskene på bussen, eller skyve klumpen i magen framfor seg, klistre på et uekte smil og overtale sitt eget speilbilde til at alt er ok?  Ingenting er ok, men hun har blitt god på å lure seg selv. Hun har mange års trening.

large

Hun velger ingen av delene. Hun er så lei av å velge hvilken vei hun skal gå, hun er lei av å alltid måtte velge mellom å bryte sammen, eller kjempe videre. Hun kjenner på sinnet, savnet, tomheten og desperasjonen, og på trangen etter å få alt sammen ut et sted, i strie elver av salt nedover der det skulle ha vært et smil, men velger heller å børste det av seg. Gi faen. For hun ser helt klart for seg hva han gjør, og vet at kinnene hans er tørre. Han ofrer ikke èn tåre, og hun vet ikke om han engang ofrer en tanke. Av respekt for seg selv velger hun å ikke ofre noe, hun heller. Hun er ikke engang sikker på om hun har noe mer å ofre, for hun har allerede ofret alt.

(«Du fortjener en som digger å være sammen med deg, en som elsker å få deg til å smile, en som forguder deg og får deg til å føle deg lykkelig», om igjen og om igjen).

large-1

Hun setter seg ned, stryker seg på halsen og scanner brystet etter følelser i sitt stille sinn, som en røntgenmaskin. Hånden hennes stanser på brystet. Ribbeina hennes har blitt til et tomt kratt. Alle rosebladene har hun allerede gitt fra seg, og det er ikke mer igjen, annet enn et tomt kratt med torner på, klar til å kutte nestemann som forsøker å nærme seg det som er bak. Hun har tatt frem hagesaksa for å klippe av greiner, de kan hun gi ham hvis han allikevel skulle sende en melding, tørre kratt kan tross alt bli fine hvis man setter de i en vase og pynter  opp med dekor i lyserød plast. Plast visner aldri, det er kanskje ikke ekte, men det visner i hvert fall aldri.

Hun har ikke mer å gi, men er fremdeles villig til å gi litt til. Han kan få alt sammen, men han får ikke flere tårer.

Alt er sant, unntatt det som ikke er det.

 

Mediagic #58

Ukens funn på Internett:

  • Denne leselisten, satt sammen av Thea i SnapKollektivet
  • Denne dokumentaren med Louis Theroux, generelt ALT av Theroux – han er et av de menneskene her i verden jeg virkelig ser opp til. Han mestrer den kunsten det er å få tunge kriminelle – som pedofile, massemordere, sinnsyke, til å åpne seg foran kameraet. Jeg bøyer meg i støvet, kunne viet hele livet mitt til å se dokumentarene hans
  • Denne peptalk-generatoren, som jeg kommer til å dra frem hver eneste dag dette semesteret, fordi jeg kommer til å trenge det, haha
  • Denne kundedialogen på Facebook, herlighet – jeg elsker disse menneskene!
  • Disse ordene fra Alicia Keys, om hvorfor hun nå gir opp sminken sin. Bra insj!
  • Denne kronikken, om fremmedfrykt og kriminalitet – verdt å lese, og dele – hvis du har mange venner i særlig Haugesund som roper ut om at utlendingene står for mesteparten av dritten som skjer rundt oss. Tallenes klare tale <3
Skjermbilde 2015-11-23 kl. 17.20.23
 

Vaskeekte smil ut av en situasjon som gikk i vasken

HerreGUD så sint jeg var på meg selv etter å ha revet hele vasken og skap og alt ned fra veggen på badet mitt, etter å ha klatret på den for å hente et smykke høyt oppe, og det under to uker etter at jeg tok over….. Men åh så mye latter jeg har fått ut av det òg. Sånt som dette:

Mamma la ut en status på Ansiktsboka om at hun var på besøk hos meg i går.
Venninna mi kommenterer: «Hils! Godt med mor i nærheten så ingenting går i vasken»
Jeg: «Hahaha, du er så tett!»
Venninne: «Det er ikke jeg som klatret på vasken! (Jeg er feilfri vettu)»
Jeg: «Gå og vær feilfri et annet sted»
Venninne: «Så lenge jeg ikke går på vasken!»
Jeg: «Dette lukter offentlig oppVASK»
Mamma: «Det tar tid å bli en VASK-ekte mossing»

VASK MUNNEN DERES, alle sammen.

Facebook var så kul at han ville oppsummere lørdagskvelden min (…..), det ble sånn her, et lysbildeshow av skadene jeg hadde forårsaket:

img_7600.jpgimg_7598.jpg

Selv snappet jeg dette, da jeg var hjemme hos støvet (mamma og pappa) i går kveld:

(Hvis filmen ikke fungerer: det er en 2 sekunders snutt hvor jeg liksom tar sats og klatrer på vasken i barndomshjemmet. OK. Innser nå at snapper tar seg bedre ut på Snapchat, haha)

Og i dag fikk jeg denne snappen, en 10 sekunders video fra en butikk FULL av vasker (=KLATREPARK for sånne som meg):


Hahaha! Generelt veldig mye bra snaps fra dere som følger meg på Snapchat i denne vaskesaken, jeg elsker dere! Fikk nettopp et forslag om å ta en aldri så liten klatresjekk på vasken – bare for å sjekke at den virkelig står igjen…. Tror ikke det. Tror IKKE det.

I går fikk jeg hjelp av halve slekta til å stable vasken opp på noen føtter av murstein og bøker, og i dag? Kom den uendelig fine fyren min og fiksa hele greia. Hele greia! En VASKekte handyman! <3 Så nå virker vasken igjen, og den ser så og si helt fin ut igjen, og sjelen min har fått ro igjen. TUSEN TAKK, FF!


Og så har jeg forhåpentligvis lært en ting eller to på veien:

  1. Ikke klatre på vasker
  2. Ikke klatre på vasker
  3. Bruk krakk
  4. Ikke klatre på vasker
  5. Sett smykketreet et sted for jeg rekker opp uten å måtte klatre på vasker

Og jeg fikk en snap om at andre også har lært av min feil, så aldri så gæærnt at det ikke er godt for NOE? Haha!