Helt nytt kjøkken til 79 kr

….kjøpte dukkehus til 79 kr på Nille!

Neida. Ville bare kjenne litt på følelsen av å lede clickbaiting-gamet i blogg-Norge noen sekunder her. Men det er faktisk sant; i dag fikk jeg et helt nytt kjøkken til under hundrelappen. Dere som følger meg på Snapchat har jo sett hele historien allerede, men jeg våknet altså opp og fant ut at jeg har en fargehandel rett borti høgget. Tenkte meg dit for å hente noen fargeprøver bare, for jeg har mislikt fargen på kjøkkenskapet mitt lenge, og endte opp med å kjøpe to små spann med prøvemaling òg – egentlig bare for å male på en papplate som jeg skulle sette opp foran kjøkkenet og se om jeg likte fargen eller ei, før jeg gikk til innkjøp av et helt spann. Men så bestemte jeg meg for å bare gønne på  i stedet- og male rett på skapene, med fargeprøvemalinga.

FØR:

ETTER:

…og tror dere ikke den lille dritten til niogsøtti rakk til hele kjøkkenet? Jeg har over halve boksen igjen, og mangler bare seks dører + kanten nede langs gulvet. En-de-lig fikk jeg igjen for å alle de gangene jeg har fått en miniboks med leverpostei til å rekke over 3-4 brødskiver. Sparekonseptet mitt fungerte utmerket på kjøkkenet med det vesle malingspannet òg, haha.

Fargen er fra Lady og heter Sophisticated blue. Jeg skvatt litt det første kvarteret etter at jeg ga meg for i kveld, det er jo litt av en overgang å gå fra så lyst til så mørkt, men jo mer jeg kikker bort på kjøkkenet – jo mer liker jeg det. Trenger bare noen nye håndtak – mulig jeg gjør det enkelt (les: billig) og bare sprayer de jeg har i gull. Fargehandelen solgte nemlig gullspray til 88 kroner også!

Det andre prøvespannet jeg kjøpte er en mørk rosatone som heter Savanna Sunset. Den fyker rett opp på veggene på soverommet – jeg orker ikke lenger å starte hver dag med øyeskader som følge av den grusomme blåfargen fra 80-tallet. Herregud, så gøy det er å sakte men sikkert fjerne alle spor etter den tidligere eieren, og oppleve at leiligheten blir mer og mer meg. Enda gøyere at det kan gjøres så billig – mens jeg venter på å bli rik igjen så jeg kan ta tak i de større tingene; nytt gulv og nytt bad. I skrivende stund har jeg et kjøkken til 79,- og en vask stablet på bøker, haha. Men det har jo sin sjarm det òg.

 

Anmeldt

I dag gjorde jeg meg selv til en fornærmede. To menn anmeldt for seksuelt krenkende adferd, populært kalt dickpics. Jeg spratt innom politistasjonen i går, dagen etter nok et fremmed kjønnsorgan tikket inn, og fikk avtale med en betjent i dag. La frem bevismateriale og forklaring og forlot stasjonen i lettelse. Nå har jeg gjort mitt. Jeg følte jeg ble tatt på alvor, enda så tragikomisk hele fenomenet er, og krysser fingrene for at avsenderne i det minste får besøk av en uniformert en, eller en telefon. Bare en hvilken som helst reaksjon fra lovens lange arm som forteller dem at det de driver med ikke er greit og at det kan få konsekvenser. Og så håper jeg min iherdige kamp via både Snapchat (superbrud) og Facebook-siden min kan gjøre så flere velger å anmelde, og at ordet om at det faktisk er straffbart sprer seg. Det går under straffeloven for blotting, med en strafferamme på inntil ett år i fengsel. ER det verdt det, de 5-10 sekundene med kjønnsorgan via Snapchat?

Les også: La Snapchat være en penisfri sone

Ellers har jeg solgt unna et teppe i dag! Jeg elsker Finn.no, så mye at jeg kan risikere å sitte igjen med ingenting annet enn den nye sofaen min og gullbordet til slutt. Det er så gøy å selge, og etter at jeg skeiet ut litt i Sverige i går tok det helt av her hjemme. Måtte reparere den dårlige samvittigheta for å ha brukt litt penger, og jeg har i hvert fall tjent inn den jakka jeg unnet meg, og i morgen har jeg rettferdiggjort dusjhengeren òg. 50 kroner her og 50 kroner der blir plutselig noen lapper!

Dere da? Gjort noe gøy i dag?

 

Ut av bobla


Hei, hei, hei…. Gikk ikke det litt VEL fort her nå? Det var jo akkurat innrykk og KTS*, og nå er jeg plutselig hjemme og sivil igjen. Og har vært det i en dag allerede, jeg rakk bare ikke å blogge i går. 

Men åh, den siste uka?! Fantastisk. Bra folk, bra jobb, bra alt. Natt 1: sov på betonggulv (oppå en død fugl, så jeg morgenen etter, unnskyld gud), natt 2: kaserne (!), natt 3: rett på bakken under en presenning, natt 4: på grusen på en lekeplass. Jeg koser meg litt i overkant mye med så primitive måter å leve på; en busk er et toalett, planeten jorda er en seng og skogen er et hjem. Og ingenting annet betyr noe enn det som skjer akkurat der, akkurat da. Jeg glemmer alt annet i livet, og ikke at livet er så grusomt ellers – men det gjør godt for sjela å koble ut og fokusere fullt og helt på de sekundene som passerer – idet de gjør det. Hundre prosent tilstede. Den militære bobla er magisk sånn.

Øvelse Aurora var altså så kul. Jeg tok 1876 bilder til sammen, av innsatsstyrkesoldatene som skal rykke ut for Norge hvis noe skjer. Jeg stod og tenkte på det her mens jeg observerte gutta gjennom kameralinsa, og ble plutselig veldig emosjonell der ute i felten, haha. Det er bare så innmari mye respekt i meg at det tidvis blir overveldende. Respekt for disse sivile menneskene – det kunne vært (og er kanskje) naboen din – som frivillig trener flere ganger i året på å forsvare oss alle. Til daglig en helt vanlig kar med en hammer hånda oppe i et stillas, snekrer på et eller annet hus et sted i Norge, og så KNIPS; uniform på, en profesjonell soldat og forsvarer av vårt lille land, av demokratiet, friheten og freden. Det er til å få frysninger av. Både villigheten de har til å gå den ekstra mila, og den lagånden og samholdet som utspiller seg mellom dem under en operasjon. Det er noe eget, det er virkelig det. Og der stod jeg og fanget det hele i piksler. Det kan i grunn ikke beskrives med ord, samme hvor mye jeg prøver.

En krigshistoriker jeg hørte på sist jeg var inne sa at dagens frivillige heimevernssoldater er arven etter gutta på skauen, milorg under andre verdenskrig. Vi er kanskje ikke i krig i dag, men det er så forbanna betryggende å vite at noen allikevel velger å bruke tiden sin på å øve på det verst tenkelige, å være forberedt på det uforberedte. Respekt, stolthet og takknemlighet, fra bunnen av hjertet mitt. 

*klar til strid

 

Fem år siden dim


I dag er det faktisk nøyaktig fem år siden jeg la ut på verdensreisa, og det betyr at det er litt over fem år siden jeg dimmiterte fra trygge Rygge óg. Det er så rart å være tilbake, på samme kaserne, innenfor de samme gjerdene, her hvor bloggeventyret og LIVET generelt tok av for alvor (skulle tro vi var på en flyplass HEHE), og jeg ser den lille, grønne karriera mi passere i revy for hvert skritt jeg tar med mine M77 (marsjstøvler). 

Istad gikk jeg forbi en statue av et jagerfly (jeg trodde alltid det var en dragehale, lol), som jeg tok bilde av for fire år siden og fikk kjeft av vakta for dét, jøss, tenkte jeg da, de skulle bare visst at jeg allerede hadde blogget fra innsiden av leiren i over ett år. Det er generelt fotoforbud her inne, så soldatene gjorde jo bare jobben sin, men jeg måtte smile litt læll, før jeg lydig slettet bildet og gikk videre. Alle bildene jeg brukte på bloggen på den tiden fikk jeg forøvrig lov til å legge ut, altså, jobbet jo tett på pressekontoret til Luftforsvaret og spurte alltid før jeg la ut noe, hvis jeg var i tvil. 

Og nå – fire år etter dragehalehendelsen – er jeg altså tilbake og klar for ny øvelse! Denne gangen skal vi over grensa for å delta på den svenske Försvarsmakten sin øvelse Aurora 17. Deler av Innsatsstyrke Polar Bear VI er det norske bidraget, og jeg skal være med og dokumentere det hele sammen med en fotograf til. For nye lesere: jeg er presseoffiser i Heimevernet, og har gleden av å være flue på stridsvesten på diverse øvelser og operasjoner. Verdens feteste deltidsjobb! Det blir sikkert snapping underveis, så legg til heimevernet for å bli med. 

Nå skal jeg slå ihjel resten av kvelden med å dusje og omfavne brakkesjuka (der hvor man bare blir på kaserna og gjør ingenting, heh). Glemte strikketøyet, men tok heldigvis med meg boka jeg leser – Dypet, av Tom Kristiansen. Han fikk meg frelst med boken Pandora, og jeg tror i grunn han har blitt en av favorittforfatterne mine. Verdt å sjekke ut hvis dere «liker» litt elendighet (som feks terror og ulykker). 

 

DIY: oppbevaringsglass

Disse er så enkle å lage – og så fine å se på, om jeg får si det sjæl!

Du trenger:

  • syltetøyglass
  • teip
  • saks (for å klippe teipen)
  • maling eller sprayboks (jeg har valgt en sort matt spray fra Panduro)

Slik gjør du:

  • Dette:

Følte ikke den trengte mer forklaring. Teipen tas av når sprayen er tørr.

Kule?

 

Filmtips til høsten

Alle timene jeg (ikke) brukte på å lese pensum gjennom studiene, bruker jeg nå til å runde Netflix. Eller, jeg rundet Netflix under studiene også. Uansett – her er en liste over filmer jeg syns dere bør se i høst

SULLY
Basert på den sanne historien om flyet som måtte nødlande i Hudson-elva i New York. Jeg husker SÅ GODT da saken var på nyhetene her hjemme; samtlige passasjerer overlevde, og kapteinen ble hyllet som den helten han er. Sully spilles av Tom Hanks, det gjør ikke filmen noe dårligere, akkurat. Rørende og fin!

DEVIL’S KNOT
Basert på en sann historie om et grufullt drap på tre små gutter i USA på 90-tallet. De mistenkte tenåringene knyttes til satanisme og djevelske ritualer, og dømmes til både livstid og døden, men skyldspørsmålet besvares aldri helt. Det er flere løse tråder, til tross for dommen, og i 2011 slippes de fri – men forblir dømte i saken. Moren til en av de drepte barna leter fremdeles etter den skyldige. Spilles av Reese Witherspoon, ei annen av mine favorittskuespillere.

THE IMPOSSIBLE
Okei, jeg er en sucker for filmer basert på sanne historier… Her er enda en, om tsunamien som rammet Thailand 2. juledag i 2004. I filmen følger vi en familie gjennom det som begynte som en juledrøm i et ferieparadis, og endte opp som helvete på jord.

THE CONJURING II
Kødda. Aldri se Conjuring – verken I eller II. De er skrekkelige – bokstavelig talt (men hvis du liker skrekk; go for it. Jeg holdt seriøst pusten gjennom hele II’ern, uten å overdrive. Rart jeg lever fremdeles)

FREEDOM WRITERS
Basert på en sann historie, ehe. Handler om en nyutdannet lærer som får ansvaret for en klasse med multikulturelle ungdommer fra nederst på rangstigen; ungdomsforbrytere, afroamerikanere, latinere, asiatere, gjengmedlemmer og elever fra fattige kår. Unge fylt med sinne, rasisme, hat og følelsen av å bare bli skippet gjennom skolesystemet til staten endelig er «kvitt dem». Et vanskelig utgangspunkt for en ambisiør og idealistisk ung lærerinne, men et godt utgangspunkt for håp. Lærerinnen spilles av Hilary Swank.

CONVICTION
Enda en Hilary Swank-film, basert på en sann historie. Conviction handler om en alenemor som jobber iherdig for å løslate sin uskyldig drapsdømte bror, Kenny. Hun går så langt for å fri han at hun selv utdanner seg til advokat for å sørge for rettferdighet.

GRAN TORINO
Clint Eastwood er både regissør og hovedperson i dette amerikanske dramaet som handler om en innesluttet og fordomsfull enkemann som må forholde seg til sine nye, kinesiske naboer. Han er ganske uspiselig til å begynne med, men så utvikler han et slags vennskap til nabogutten, og filmen går fra hard til myk på en helt nydelig måte.

VAIANA
Denne ligger ikke på Netflix, men jeg var så heldig å få sett den på flyturen hjem fra Tokyo med KLM (sponset flyreise). Jeg ELSKET den! Sikker litt ekstra fordi øya som Vaiana kom fra minnet meg om Guam – de flettet til og med samme kurver som Juan flettet til meg, haha. Den handler kort fortalt om at en halvgud stjal et hjerte fra ei gudinne i havet en gang i tiden, og hennes forbannelse gjør at øyfolket mister naturen sin; fisken uteblir, øya er i ferd med å råtne, og modige Vaiana seiler ut for å redde sitt folk. Hadde jeg vært liten i dag tror jeg Vaiana-filmen hadde vært det Løvenes Konge alltid kommer til å være for meg: en Disney-klassiker jeg foralltid la min elsk på.

Har dere noen filmtips? Skriv gjerne hvor filmene er tilgjengelig også, sånn at andre kanskje kan plukke de opp!

 

Dulmerland

«Hit må du reise! Og ikke glem å ta med Dulmer….», skrev mamma og sendte meg en lenke om Aruba, sikkert mest på tull, fordi Dulmer er en bamse jeg har, med stikkende øyne og bein og hals som knirker ut av en annen verden, herreGUD – så mye pappa og jeg har ledd av det kreket opp gjennom åra, «vær hilset», knirk knirk. Og herreGUD, som han hadde ledd hvis jeg faktisk reiste av sted til Dulmerland/Aruba, hvor flamingoene spankulerer rundt på strendene og knirker sikkert ikke, men de er jo Dulmer alle sammen allikevel.

Hadde ikke livet vært en bitch skulle vi reist dit sammen, pappa. Du og jeg og Dulmer, sittende på stranda omringet av levende flamingoer og skålt i øl og ledd oss helt i stykker. Tatt en selfie med alle tre, og med flamingoene i bakgrunn, og sendt hjem til mamma som sikkert hadde begynt å grine av ren fortvilelse, for vi dro den Dulmer-humoren ganske langt en gang i tiden, vi gjorde jo det, så langt at hun nesten fløy på veggen der hjemme, helt matt. Tenk om vi hadde kunnet dra den spøken så langt at vi faktisk DRO til Dulmerland, til Aruba, du og jeg. Haha, jeg orker ikke.

Det er heldigvis tanken som teller, og den alene får meg til å glise. Jeg håper du gliser òg, for jeg vet du er litt opptatt med andre ting for tiden*, og at turen sikkert aldri blir noe av. Men det KAN hende at Dulmer og jeg tar en tur allikevel, bare for å få sendt deg den selfien, pappa, sånn at du får noe å le av. For det beste jeg vet i livet er når du ler.

foto: aruba.com og priv

*pappa har MS

 

Spørsmål og svar – 7,5 år i mellom del 2

Jeg syns dette med gamle spørsmålsrunder var så gøy at jeg kjører en del to også – denne er også fra 2010, og fortsettelsen på del 1 – som du kan lese her. Her vi går, som det heter på godt norsk:

Hvis du kunne være vitne til en hvilken som helst historisk hendelse, hvilken ville det vært?
2010: Det her må være et bakholdsangrep fra ex-historielærere…… Frigjøringen av Norge! Tenk den gleden.

2017: Herregud, JA! Frigjøringsdagen!

Hvis himmelen fantes, hva ville du likt at Gud sa idet du ankom?
2010:
Vel møtt!

2017: Sorry for det med faren din, jeg vet jeg var en kødd



Du får være med på 1 (ett) Dr.Phil program. Dette er din eneste sjanse til å møte sjefen selv, og få hans hjelp til å «get real» (for å quote his highness). Hvilket tema hadde den aktuelle episoden hatt?
2010:
Sjalusi. Jeg kan være litt av et kjærestemonster, nemlig :- )

2017: Nå har jeg ikke lenger muligheten til å være sjalu, det skal sies, men i mitt siste forhold var jeg mye mindre sjalu enn jeg var i mitt første. Så doktor’n hadde ikke trengt å hjelpe meg med det mer. I dag? Bløffsyndrom! Det der hvor du tror du er ubrukelig og talentløs, men så er du egentlig ikke det. Jeg sliter så fælt med det. Hey Dr Phil, if you read my blog: invite me to your show, I need to talk to you about the impostor syndrome I’m suffering from. Thanks

Hvis du hadde vært gutt, hvem hadde du vært forelska i da?
2010: HAHA, Carinalove….

2017: Unnskyld, Carina, du vet jeg syns du er et nydelig menneske, men Ariana Grande? Jeg har århundrets girlcrush på hu der.

Hva skal du gjøre i militæret, det vanlige eller lærling?
2010: Takket være en leser (åh ilu <3) som mailet meg om en journaliststilling i Forsvaret, kommer jeg til å søke det! Altså, det vanlige. Ikke lærling. Hørte rykter om at hvis jeg er lærling i forsvaret i 3 år, må jeg bli i forsvaret i 3 pliktår etter lærlingtiden er ferdig. 6 år i Forsvaret er i skrivende stund uaktuelt.

2017: Nei, Marie, du har ikke 3 pliktår. Jeg gjorde både «det vanlige» (førstegangstjeneste) OG ble lærling, og selv om jeg som 20-åring mente at 6 år var uaktuelt, endte jeg opp med å være der i nesten 3. Det var så aktuelt som det kunne få blitt – savner det livet fremdeles!

Hva er det mellom deg og han derre «doktor» phil a?
2010: Øøøh. Det er bl.a. flere LAND mellom oss, sikkert noe sjøer også, millioner av mennesker, skog og fjell. Elver, biler, busser og butikker. Antall km VET jeg ikke. Google it.

2017: HAHA, jeg var så kul! Hva skjedde… Dr. Phil og jeg har tatt pause, fordi programmene hans går midt i arbeidstiden. Nå for tiden er Fredrik Solvang den nye Dr. Phil.

Når du får sykt lyst på godteri, hva gjør du?
2010:
Tvinger i meg frukt eller tar evt livet mitt.

2017: Wow, så dramatisk. Hvis jeg får sykt lyst på godteri, spiser jeg godteri.

Er det en kroppsdel du liker mindre enn andre på andre enn deg selv? slik som føtter, rumper, negler (strengt tatt ikke en kroppsdel) osv.
2010: Jeg ELSKER ikke føtter….

2017: Negler. Altså, de er pene å se på. Men jeg får innvendige skader av lyden som lages når noen tar negler mot negler. Grøsser langt inn til margen bare av tanken, så la oss gå videre.



Dei tre verste tinga som har skjedd deg?
2010:
Nettutroskap, julaften 2005 og tordenværet 2001 eller 2002. Husker ikke årstallet, men fy fader som jeg døde den dagen.

2017: 14. august 2014 (pappa på sykehus), julaften 2016 (pappa på sykehus) og da lille Miss Anton måtte avlives.

Får vi høre noe fra deg når du er i millitæret?
2010: Hver dag, stalkere. Hver dag.

2017: …og alle innleggene jeg skrev fra militæret finner du HER

Noen du kunne kverket umiddelbart?
2010:
Det er noen jeg kunne fortalt en ting eller to, men KVERKET…. Nei :- ) Snill jente.

2017: Trump og dickpic-avsendere. Snakkes aldri.

Hva misliker du mest her i verden? (sånn random things, ikke miljøkrisen and stuff)
2010:
Negler mot negler (grøsser i timesvis), flasker uten etiketter og JUG

2017: Nelger mot negler (ja fortsatt), forholdisme og clickbait-overskrifter

Hva er du redd for?
2010:
Å få MS

2017: Tordenvær. Jeg går ikke rundt og er redd for å få MS lenger. Skjer det så skjer det, å bekymre seg for ting man ikke kan gjøre noe med uansett er bortkastet tid.

 

Høsten

Jeg trenger ingen 1. januar for å prøve å starte et nytt og bedre liv. Starter nå!

I høst skal jeg:

  • SETTE OPP BUDSJETT. Denne måneden får jeg min første lønn som fast ansatt! Når den kommer skal jeg sette opp månedlig budsjett og se hva jeg sitter igjen med etter at alt det kjedelige er betalt. Jeg gleder meg, jeg. Penger og sparing har blitt så gøy (og litt slitsomt) etter at jeg måtte klare meg uten lønn noen måneder. Jeg ser ingen grunn til å begynne å kjøpe lunsj hver dag igjen, selv om jeg nå har råd. Jeg vil heller spare og fortsette med de ørsmå leverposteiboksene som viser seg å vare et halvt brød hvis jeg bare jobber hardt nok, ehe. En krone her og en krone der!
  • PÅ ØVELSE. Nå skulle jeg vært en klikkprostituert toppblogger, da kunne jeg skrevet «JEG SENDES TIL UTLANDET SOM SOLDAT» som overskrift på dette innlegget, for jeg skal faktisk øve i…… Sverige!
  • LAGE UKESMENYER IGJEN. Jeg var så flink til det før; det å sette opp menyer hver søndag, sånn at matinnkjøp og alt ble mer effektivt – og billig. I høst skal jeg gjeninnføre dèt regime, det er i grunn hakket mer gøy å lage mat om høsten også, når varmen og solskinnet ikke lenger maser på meg fra utsiden.
  • TRENE IGJEN. Jeg var så flink da jeg bodde et steinkast unna treningssenteret, alt har dødd ut i jaget etter å komme seg tidlig hjem med toget. Men vi har treningssenter på kontoret, med instruktører og gruppetimer og alt, så jeg har ingen unnskyldning. I høst skal jeg bli snill mot helsa mi igjen! (Prøvde min første time på mandag. Sliter fortsatt med å gå)
  • HOLDE FOREDRAG. To stykk, faktisk.
  • KOSE MEG. Lage julegaver mens jeg hører på podcast, strikke, lese bøker, tenne lys. Jeg syns høsten er vakker, jeg.
  • PLANLEGGE NESTE REISE. Jeg stikker i tradisjonen tro av til nyttår igjen. Denne gangen innenfor Europas grenser. Gleder meg til å ta dere med!
  • FÅ NYTT BARNDOMSHJEM. Storebroren min har jo tatt over det forrige, og i høst flytter mamma inn i det nye. Gleder meg til rødvinskvelder, innredning og overnatting og et helt nytt kapittel på den fronten – selv om det òg har en sørgelig bakgrunnsmelodi. Men når livet serverer sitroner, gjelder det å lage lemonade, sant?

Hva skal dere i høst?

 

Begeret #7: SE PÅ HVA JEG GJØR, DA!

Jeg dro kortet for en hel middag den dagen. Fader, tenkte jeg på andre siden av kasseapparatet, noen hundrelapper fattigere og x antall matvarer rikere. Glemte handlenettet mitt. Plastposer har jeg omtrent sluttet å si ja til, og jeg sa nei denne gangen også, selv om varene i enden av båndet var mange nok til at en pose ville vært naturlig for folk flest. Bor tross alt ikke langt unna butikken, så jeg tenkte jeg kunne bære alt hjem i armene mine – fremfor å betale 1 krone for litt mer plast i verden. Fornøyd med egen avgjørelse og med armene fulle av innkjøp la jeg ut et bilde på Snapchat, med en bildetekst i stilen «alt for å ikke kjøpe plastpose!». Hvordan jeg i det hele tatt fikk det til mellom alle varene lurer jeg fremdeles på.

Det tok cirka 10 sekunder, før det begynte å renne inn på chatten.

«…sa hun og kjøpte boil-in-bag????»
«Det hjelper jo ikke det, når du kjøper boil-in-bag-ris!»
«Det er plast i risen din også da….»

Og der døde den lille gleden over å ha bidratt mikroskopisk til litt mindre plastforbruk i verden.

Vi har blitt ganske godt kjent med hverandre i løpet av de ni årene jeg har blogget, og mine fire år på Snapchat. Dere vet sånn cirka hvor jeg står – vi har relativt like verdier her i livet, og vi er enig i at verden er vakker og at planeten må tas bedre vare på. Og jeg gjør mine små ting for å bidra. Jeg gjør det.

Jeg har sluttet å ta plastposer til frukt og grønt når jeg handler, jeg legger de rett i kurven. Jeg kildesorterer, jeg plukker søppel jeg kommer over i naturen, jeg gjenbruker fremfor å handle nytt – og det jeg bruker, det får jeg til å vare LENGE. Jeg dusjer kort, bruker lite strøm, spiser mindre kjøtt enn jeg gjorde før. Jeg gjør mine små ting i hverdagen, og noen ganger deler jeg det på Snapchat i håp om å inspirere andre til å ta bedre valg for miljøet i sine hverdager også. Små valg som ikke krever store livsendringer.

Men jeg gjør aldri nok. Ja, jeg burde ha kjøpt vanlig ris fremfor boil-in-bag-ris for å unngå plasten. Ja, jeg kunne ha droppet tallerken helt, i stedet for å lure på hva som var mest miljøvennlig av papptallerken eller porselen i kantina på jobb, via Snapchat i forrige uke. Hver gang jeg legger ut et bilde av at jeg gjør mine små valg for miljøet i det daglige, får jeg en storm frisk bris av meldinger om alt jeg IKKE gjør. Du droppet plastpose, men kjøpte boil-in-bag. Du droppet å bruke tallerken, men du bærer maten din i en plastpose? OG du drikker kumelk????? (Det stod et melkeglass ved siden av matpakka mi….)

Seriøst?!

Jeg blir så passiv-aggressiv, selv om jeg vet det er ment positivt for verden. Og jeg er evig glad for engasjementet, virkelig, at vi er så mange som bryr oss om en grønnere fremtid. Men jeg er så lei av at det alltid skal fokuseres på hva jeg IKKE gjør, fremfor hva jeg faktisk gjør. Det er mer frustrerende enn det er inspirerende når det kommer pekefingre fra alle kanter, de gangene jeg prøver å formidle at jeg faktisk gjør noe positivt for miljøet, uansett hvor lite og ubetydelig det er i den store sammenhengen. Jeg gjør noe! Dere har helt rett i at jeg kunne ha gjort mer, at dersom jeg tok andre valg i tillegg ville det ha vært enda bedre, men jeg PRØVER jo! Ser dere ikke det? Jeg prøver, i det små – men jeg prøver. Det er bedre å gjøre NOE enn ingenting, er det ikke?

Vær heller en engasjert og støttende verdensvenn som oppmuntrer og applauderer små og store tiltak og endringer hos folk, fremfor en som får det hele til å føles håpløst og uendelig. Det er hyggelig at dere kommer med gode innspill og tips, men det er forskjell på å si «OG SÅ HAR DU MATEN DIN I PLASTPOSE???» og «Du, du har ikke vurdert matboks, da? Den kan du jo ha for alltid!». Flertallet tilhører dessverre den første måten å si det på.

Snille dere. La meg redde verden (litt) i mitt eget tempo, på min egen måte. Et skritt av gangen, sakte men sikkert fremover mot en grønnere verden.

Til slutt ei lita shoutout til Stine Friis som formidler sine forandringer i hverdagen på en helt fantastisk måte, uten å «prakke» det på andre, uten å kjefte på meg de gangene jeg forteller om mine små tiltak, som i bunn og grunn burde bli sett på som positivt. Hun bare gjør sin greie, i håp om at andre vil følge etter. Det er det som inspirerer. Det er det som gjør at jeg får lyst til å følge etter. Når jeg kan gå frivillig – og ikke dyttes.

Ps. Jeg ønsker meg matboks til jul. Ta det helt med ro*

*se dagens MyStory på Snapchat: superbrud