Inspiration

…wrote no one ever.

Publisert: 03. mars 2015
0

Jeg tok med meg Quasimodo-nakken min (fortsatt rester av en kink) ned på treningssenteret og tok en timinutters oppvarming på mølla i dag. Mens jeg gikk og gikk og kom aldri frem tenkte jeg på de siste årene med nettopp trening. Ikke personlig, men i hele mitt lille land. Da jeg var på verdensreise tok fitnessbølgen helt av her hjemme, det var “ass to the grass” og førstemann til vaskebrett, og jeg skrev dette innlegget om at mitt friske, sunne jeg også var på vei ned i dragsuget. Ikke les meg feil, jeg elsker mennesker med en lidenskap, og at de formidler sin på samme måte som jeg formidler min lidenskap for reise, drømmer og hverdagskjærlighet, men jeg tok meg i å tenke at vi enda står på stedet hvil.

heruhre

Det går i kropp. Det går fortsatt i kropp. Det går i trening. Det går fortsatt i trening. Inspirasjon, motivasjon, hvordan finne treningsgleden, hvordan gå ned x antall kilo, kle deg sånn, smink deg sånn, hvordan få sommerkroppen, hva faen er sommerkroppen, og jeg gikk der på mølla med kink i nakken og kom ingen vei og bare FAEN! Faen! NÅR!? Når skal mennesket begynne å snakke om noe annet enn hvordan vi oppnår et “perfekt” ytre, et ideal manet frem av et samfunn som ikke ser sunt på det? Trening er bra for helsa, for all del, fortsett å trene og del lidenskapen din – det inspirerer, jeg savner bare en motvekt, jeg ser på klokka og lurer på NÅR vi skal ha en lignende mentalbølge? Når skal vi begynne å inspirere hverandre til å være gode mennesker, snille, gavmilde, smilende, medmenneskelige, når kan jeg få kaste likes etter personligheta din? Jeg ser den ikke, det er for mye outfits og abs!

hkher

Det er jo et hav av fantastiske sjeler der ute, men det er bare fitnessbølgene slår mot land, og jeg står der som en stranda hval og klør meg i hodet og lurer på når de dype bølgene skal skylle innover i stedet, de som drar noe med seg, de som betyr noe, de som gjør en forskjell her i verda. De bølgene som går i berg- og dalbaner, de bølgene som skaper positiv eller negativ energi til de rundt, tenk om alt fokuset der ute på Internettet som handler om trening og fitness og kropp i dag, tenk om alt det kunne handle om INNSIDEN i stedet, bare for en dag eller to, bare så vi fikk fokuset over dit for en bitteliten stund. På flotte personligheter, på verdier, på ambisjoner, på drømmer, fokus på håp, på alt det fine og rare som det oh så trente utseendet vårt pakker inn rundt omkring.

For ærlig talt – hvem som helst her i verden kan bli “pen” i henhold til et skapt ideal, hvis det er det som er geia, målet er nådd med sminke, med trening, med kosthold og med skjønnhetsoperasjoner for de som drar det litt lenger, og extensions og selv photoshop for fasadens skyld, men det er ikke like “lett” å jobbe med sin egen innside, der finnes det ingen snarveier, og jeg har så lyst til at vi skal gå de opp, gå opp de veiene som gjør at vi kan jobbe med oss selv i stedet, ikke bare kroppene våre, men oss. Hvordan vi kan finne roen, hvordan vi kan glede andre, sju tips til å ikke kvele han som sniker i køen foran deg, fem måter å bli godhjertet på, er det for kjedelig? For vanskelig? For tett på til at noen tørr å dele? Joda – disse overskriftene finnes der ute de også, i bittesmå bølgedaler, men de blir rent overende av en tsunami med overfladisk. Scroll gjennom Insta og blogglisten så ser dere hva jeg mener. Det var der den forrige bølgen slo inn mens jeg var på verdensreise, og hvis dere ser dere rundt så skvulper det samme vannet enda. Kan vi ikke klatre opp i balja og seile av sted for å finne ut hva som er under denne overflaten i stedet? For det er hvem vi er og hva vi gjør og står for som betyr noe når noen en dag langt (laaaangt, lov meg det) der fremme skal lese opp våre minneord. Ikke hvordan vi så ut her på jorda, uansett hvor nydelige vi er.

About how frustrating it is to see where our focus are in this world, at those blogs where it is all about looks, about fitness, about workouts, and a cry out loud for inspiration to be a good humanbeing instead of a goodlooking one. For translation please use Google Translate, it’s just… to much to get this out in both languanges, haha. xx

Del
0 kommentarer
Personlig

Thanks Tuesday

Publisert: 03. mars 2015
0

Skjermbilde 2015-03-03 kl. 14.02.31

I en verden som rakner og går i sort (hilsen ei som leser for mye nyheter og som finner for lite mening i det som skjer) er det en kunst i seg selv å finne de små tingene som kan gi egen eksistens et glimt av lys, men i dag gikk fint og i dag var det dette:

– Solskinn og varmegrader

– Fuglekvitter

– En mistet handleliste med VIN skrevet i store bokstaver på et sete i 20-bussen

– Melkehjerter

– 6 Go’ Morgen-yoghurter for bare 39,- hos Rimi vekket hamsteret i meg

– Tre uker igjen til neste reise

Hva lyste opp tirsdagen din?

In a depressive world where too many dark things are happening (I’m reading to much in the newspapers) it can be hard to fine those tiny glimpses of light that keep our place in this world bright, but today I found some and here they are: Sunshine and warm weather. Birds singing. A shopping list lost and found on the 20-bus, with WINE written in big letters. Chocolate hearts. 6 yoghurts for almost nothing in the local shop made my inner hamster go nuts. Three weeks left to my next travel. What made your Tuesday shine?

Del
0 kommentarer
Everyday

Two worlds collide

Publisert: 02. mars 2015
0

Processed with VSCOcam with c1 preset Processed with VSCOcam with c1 preset Processed with VSCOcam with c1 preset Processed with VSCOcam with c1 preset

Hey! Det er så fantastisk å bare legge fra seg hele Internett av og til, og logge på den virkelige verden, og det var omtrent det jeg gjorde i helgen, og viet hjertet og oppmerksomheta til fin fyr og flott samboer i stedet, og for de som er naboene mine på Internett kan det virke som jeg døde, men det gjorde jeg altså ikke. Jeg gjorde det stikk motsatte – jeg levde.

På lørdag ville livet at jeg skulle ta det med ro, iallfall ville kroppen min det, for den låste seg plutselig fra nakken og ned i ryggen og ut i armen, nesten som en kink – bare en litt mer avansert en. Ironisk nok skal det skje den ene dagen jeg holder sofaen, og ikke de dagene jeg strekker kroppen min ut av en annen verden i avanserte yogaøvelser eller annen intens trening. Jeg sutret litt i et kvarters tid, før en kamerat av FF fikk oss med ut og jeg druknet smertene i øl på Tamara, og så drinker på Bar Bocca, som forøvrig har de sykeste drinkene jeg noen gang har smakt – utrolig spesielle, og smaksopplevelsen i seg selv er faktisk verdt den skyhøye drinkprisen vi har her til lands. Gå dit! Og Tamara óg er utrolig hyggelig, for de som liker å prate over en øl eller fem. Bildene er derfra, hvis noen lurte. Fra dassen, for jeg har ikke kommet over den kneika hvor det er kleint å ta bilder i offentligheta enda.

Ellers; HERREGUD, NORGE, jeg bøyer meg i støvet, for et VM! Petter Northug på søndag, SÅ dere på eller? Jeg trodde jeg skulle besvime av spenning og beundring, den mannen KAN!

I dag har jeg bare vært på skolen, jobbet et par timer og nå skal jeg ut og starte uken sånn jeg avsluttet den forrige – med en øl. Oslo er farlig og fin sånn.

Senere!

Ps. Fortell meg om helgen deres så lenge, da, superstjerner. 

Hey! It feels amazing to just drop the entire Internet for a weekend, that’s exactly what I did to log on to the real world instead, by heart and min had their focus on my bf and roomie and for my friends online it could seem like I died, but I didn’t, I did the total opposite – I lived. 
Saturday my life wanted me to relax, or at least my body wanted me to, ’cause suddenly it locked itself entirely from my neck and down my back, and even my arm got stuck haha. I felt like a 80 years old. The irony here is that this happened that one day I spent on the couch, not the days I’m out there doing my intense workouts or advanced yoga lessons. I felt sorry for myself for a while, before my bf’s friend made us go out to grab some beers and to drown my pain. We had beer at Tamara and drinks at Bar Bocca in Grünerløkka, Oslo, and I can highly recommend those places! Especially the drinks at Bar Bocca, the price you have to pay for a drink in Norway is super high, but Bar Bocca it is actually worth it. Oh, and I have to salute Norway’s work in the World Cup, oh my god, Petter Northug? WHAT A MAN! I’m so impressed! I love him! Today I’ve just been at school, before I spent a couple of time working and now I’m off to have another beer with another friend. Later! Tell me about your weekend until I’m back, yes?

Del
0 kommentarer
Personlig

Everything has a story

Publisert: 27. februar 2015
0

Å skrive dagbok for hånd er et av de helligste ritualene jeg har når jeg er ute og reiser. Jeg har fylt ut to allerede, og har startet på min tredje, og her kommer et lite utdrag fra en av dem:

tingssss

I sikkerhetskontrollen i dag tok de fra meg det kjære ammo-smykket mitt. Et billigsmykke fra Gina Tricot, en lang lenke i sølv med en liksom-patron på som nådde meg ned til mellomgulvet, og jeg var så glad i det, og brukte det mye, men så ble jeg sittende og tenke på hvor lite det egentlig betydde, det smykket, rent fysisk. Et smykke fra eller til, hva så, ting betyr liksom ikke noe for meg lenger. Jo færre ting jeg eier og har, jo gladere blir jeg og jeg føler en slags lettelse å se ting gå, og det mener jeg fra hjertet, men så gled tankene mine over på historien til dette smykket som de tok fra meg i sikkerhetskontrollen i stedet, og hvor mye den betyr for meg, og hvor mye de minnene er verdt.

Det var dette smykket jeg hadde på meg rundt halsen i møte med mentaltrener Tommy Fjeldheim for et års tid siden. Og han kommenterte det, det var noe av det første han kommenterte – smykket mitt, han ville vite hvorfor jeg hadde valgt akkurat det, hva det smykket betydde for meg, like før han satt i gang den tøffeste mentale prosessen jeg noen gang har erfart. Hver gang jeg tittet ned på dette smykket i ettertid tenkte jeg tilbake på den opplevelsen, og på han og på de styrkene og svakhetene han fant i meg, og alt jeg lærte i løpet av den samtalen, og nå har smykkets historie fått påskrevet sitt siste kapittel – i sikkerhetskontrollen på Gardermoen i Oslo, og jeg ser det aldri igjen.

tingintgi

Tenk på hvor uendelig mange historier det finnes her i verden, og hvor mange små gjenstander som fungerer som disse historienes bærere, som små fysiske portvoktere som vokter historiene våre og så snart vi ser på disse gjenstandene spiller hodet vårt automatisk av disse minnene, tankene og vi husker den gang da, og vi smiler og det er de historiene som ligger bak det rent fysiske som gir disse gjenstandene betydning, selv om de i seg selv er ubetydelige. Så jeg bestemte meg for å skrive historien ned. For uten ammo-smykket mitt vet jeg ikke hvor ofte jeg får den påminnelsen om den dagen jeg møtte en mentaltrener som satt i gang den tøffeste mentale prosessen jeg noen gang har erfart.

Hva er den mest betydningsfulle tingen du ser rundt deg akkurat nå?

Min er en diger hval-tann, men den er mer en gåte for meg enn en historie, for den tilhørte bestefaren til pappa, da han levde og var hvalfanger, og jeg kunne ønske den tanna ga meg tilgang til de minnene og opplevelsene han må ha hatt da han fanget denne hvalen, og tok ut tanna hans. Jeg mistenker forresten bestefaren til pappa for å ha skyld i hvorfor jeg er som jeg er, rastløs og fortapt i verden. Han har nemlig vært jorda rundt han óg, det dukker opp eldgamle ting fra blant annet India (en gammel gammel suvernir fra Taj Mahal) og Philippinene (en håndlaget pynteelefant) overalt når jeg roter gjennom gamle ting, og det er så spennende og jeg kunne ønske han også skrev reisedagbøker. Kanskje han gjorde det, i så fall håper jeg at jeg en dag finner dem.

Writing down my thoughts and experiences during my travel – by hand – is one of the most important rituals I’ve got when I’m out there. I’ve filled two books already, and started my third, and here’s one of the stories I’ve written in one of them:
Today they took away my necklace in the security check. A cheap necklace from a cheap store in Norway, a long silver chain with a fake cartridge in silver hanging down from it, and I loved it so much – used it all the time, but then I started thinking how little it actually meant to be – physically speaking. I’s just a cheap necklace, who cares if it’s gone. Objects like that has no meaning to me anymore, I do not need stuff and things, the less I own the happier I become, and that’s a fact written from the bottom of my heart. But then my thoughts started to walk down the memory lane of this necklace, thinking about the history behind it and how much that meant to me, how much these memories are worth to me. This was the necklace I wore when I met the mental couch Tommy Fjeldheim a year ago. He made a comment about it, actually that was the first think he said anything about – my ammunation necklace, he wanted to know why I had picked that out for the day, and what it meant to me, right before he started the toughest mental proccess to me that I’ve ever experienced. Every time I took a glance down at this necklace afterwards it made me think about him and our conversation, all the strenght and weaknesses he found in me, all the things I learned and picked up during our talk and now this necklace is gone and lost in the security check at Gardermoen Airport, OSL, and I’ll never see it again. Think about how many stories there are around in this world, and how many things like my necklace that carries them. They’re like tiny guards that keep our stories safe and as soon as we look at these tiny objects our brain presses play at the story it keeps, our memories hidden in a small thing and that gives the thing a huge meaning, even though it’s worthless in itself. So that’s why I decided to write this down, ’cause now my play button for this story is gone and I’m afraid I’ll forget it if I don’t. 

 

Del
0 kommentarer
Everyday

Yoga debute

Publisert: 26. februar 2015
0

SAMSUNG CAMERA PICTURES SAMSUNG CAMERA PICTURES SAMSUNG CAMERA PICTURES SAMSUNG CAMERA PICTURES SAMSUNG CAMERA PICTURES SAMSUNG CAMERA PICTURES

I dag ringte alarmen klokken 06:00 (!) og et åndssvakt øyeblikk, før hodet klarte å stokke om på livet mitt så det havnet i kronologisk rekkefølge igjen, trodde jeg at jeg var tilbake på rekruttskolen, men så husket jeg hvorfor jeg var våken så tidlig, og da var det bare å strekke seg som en katt, stå opp og starte dagen! Sunniva lanserer en ny juice i disse dager, med grønnsaker i, og inviterte derfor til yoga med Vibeke Klemetsen på morgenkvisten, og herlighet for en deilig start på en torsdag!

Jeg har drømt om å prøve yoga helt siden jeg var i India, men det har bare ikke skjedd før i dag, og etter i dag må det jo bare skje oftere for det var så fascinerende avansert og tungt og gøy på én gang! Vibeke òg var en helt fantastisk instruktør og en solstråle av et kvinnemenneske, å se henne utføre yogaøvelser er et kunststykke i seg selv. Jeg håper jeg får muligheten igjen, i mellomtiden skal jeg imitere henne etter beste evne hjemme på stuegulvet i tide og utide, for yoga tente virkelig en gnist i meg – ny hobby right there!

Etter yoga var det en super forelesning i retorikk, før jeg deltok i et økonomisk eksperiment og nå må jeg kjøre skifteshow før jeg fyker ned til byen for en matbit før jeg skal være publikum på innspillingen av morgendagens Nytt på Nytt! Jeg elsker denne dagen, den skulle vært en mann så hadde vi vært gift i morgen! Skrives senere!

Ps. Juicen smakte utrolig friskt og godt, anbefales fra hjertet! 

Had my first yoga class ever this morning – loved it to the bone! I don’t have time to translate more right now, but check back later for a longer English version :) So long!

Tags: yoga
Del
0 kommentarer
Personlig

Can’t live without you

Publisert: 25. februar 2015
0

_7Cp7U4Trf0Ryd1ax9nubOhfjuLJ008ux2TA8Ik9V5M olSGSSLMdfdSViaujeIE7bG_UTe6tG5DBZYlNKyX4Vw Kr8nMEYjqkj9ADWNY6Ib4-Q9YJqAv2FJKwdnWtqHEaw

I overigår, i går, i dag og i morgen og i overimorgen og sikkert dagen etter der igjen óg er jeg hekta på disse tingene:

– Pretty Little Liars

– Å kjøpe friske blomster til leiligheta

– Gruppetimene på SATS/Elixia

– ….og hvordan jeg vakler som et føll dagen etter en nådeløs time med TRX

– Å leve på budsjett

– E-post, jeg elsker elsker elsker å få e-post nesten like høyt som jeg elsker å få håndskrevne brev. Det er så spennende å lese emnefeltet og gjette på hva e-posten handler om mens den laster inn, og når den endelig har lastet inn og det står noe fint fra en leser, noe spennende fra noen som vil leke med blogga, eller noe helt annet fra noen helt andre, åh, en e-post kan gjøre hele dagen min! (blogg@supermarie.net hæ og så havnet e-postadressen min tilfeldigvis i en parantes her, typisk)

– Å lese bøker som ikke er pensum, føler meg rampete

– Tenke glade tanker

– Varmegrader

Hva er du hekta på for tiden?

These day I’m addicted to: Pretty Little Liars at Netflix, buying fresh flowers to our livingroom, doing my workouts three times a week – plus the insane feeling and the moron wolk the day after a rough lession haha, to live on a budget, recieving e-mails – I love that almost as much as I love getting handwritten letters! And to read books that’s not in my reading list for school, to think happy thoughts and to the Spring outside that’s getting closer and closer every single day. What are you addicted to?

Del
0 kommentarer
Music

Who the f is this?

Publisert: 25. februar 2015
0

Det her er så spennende, og jeg blir så sjukt nysgjerrig; det er en upcoming stjerne av en artist som kaller seg Who is Fancy og som har sluppet en så deilig låt, Goodbye, og ingen vet hvem artisten er, men hemmeligheta sjæl slipper videoer og legger ut små hint hele tiden, som disse tre under her, og hvis dere ser på de tre forskjellige menneskene som tilsynelatende synger låta i videoene, så kan jo vedkommende være hvem som helst, for stemmen passer jo til alle sammen!

Time skriver at hjernene bak artisten er folk som har jobbet for Bieber, Britney Spears og Taylor Swift, så det her må jo bare være en kommende stjerne på musikkhimmelen. Låta finnes på Spotify også. Bare et lite musikktips (og en smule fascinasjon) fra meg på en onsdag!

Skrives senere!

Who is Fancy is an unknown artist who has this beautiful song “Goodbye”, and nobody knows who this person is, and it’s so exciting haha! I mean watch these videos, the voice fits all of them, it can literally be anyone. Read more about this fascinating person in Times HERE and listen to the song. You’ll find it on Spotify as well.

Del
0 kommentarer
Personlig

Better days

Publisert: 24. februar 2015
0

Det mangler flere måneder i arkivet mitt fra 2014 etter at bloggen ble flyttet over til United Bloggers, og jeg håper de blir overført snart for der ligger jo hele Ecuador blant annet, men inntil dét skjer tenkte jeg jeg kunne skrive litt om FitLine igjen, for jeg fikk et spørsmål om hvordan dét går, og det går bra nå, når jeg endelig har fått det inn i vanesakene mine, frem til det skjedde har det jo bare vært surr, herlighet. Jeg er så dårlig på å følge opp sånne ting, jeg syns det er stas i begynnelsen og så glemmer jeg det, og så gidder jeg ikke, og så har jeg ikke tid, og så sklir det helt ut. Men nå har jeg klart å holde det gående så lenge at nå vet jeg hva som blir bedre når jeg går på dopet mitt, og hva som skjer når jeg ikke husker å ta det.

fitilini

Først litt om FitLine: jeg trodde ikke på det her jeg heller. Du kan kjøre over meg med en hel trailer av reklame og positive ord og halleluja, jeg kjøper det ikke, jeg reiser meg bare opp igjen, børster av meg støvet og tusler videre, jeg er langt i fra lettlurt når det kommer til noe som helst. Men da jeg smakte FitLine Activize for aller første gang kjente jeg hele virkningen på kroppen – fysisk – og måten min kroppen reagerte på overtalte meg til å gi det en sjanse.

Jeg fikk det berømte “flushet”, for huden din kan rødme og stikke, og jeg ble faktisk tungpustet óg, men det er langt i fra farlig, det er en helt normal reaksjon og det er til og med en ønsket effekt. Flushet kommer ca 7 minutter etter du har fått i deg Activize, og gir seg innen 20, og du får det som regel på områder på kroppen din hvor du sliter med smerter eller andre problemer, jeg blir som regel rød rundt nakken, og rygg, og i ansiktet óg. Jeg drakk et glass med Activize rett før et møte en gang, aldri vært så stressa i hele mitt liv, jeg så jo ut som en vandrende solbrent flause, så rød som jeg var, haha! Så det kan være greit å ta det i god tid før du eventuelt skal møte noen, for du ser relativt gæærn ut når det står på….

FitLine er et næringstilskudd i pulverform som man blander ut i et glass med vann. Jeg går på Optimalsettet, som er et sett med tre bokser: Basic, Activize og Restorate. I hverdagen min er det én cocktail til frokosten (Basic + Activize), et glass med Activize midt på dagen (glemmer alltid boksen hjemme, så nå juger jeg egentlig) eller før trening, og et glass til kvelds eller etter trening med Restorate. De ulike boksene hjelper på ulike ting, skal ikke legge ut om det her hvis dere ikke er spesielt interesserte, men kort fortalt gir settet til sammen kroppen din alt du trenger og eventuelt mangler av næringsstoffer. Det kan hjelpe på så mye, som astma, lite energi, selv diabetes har noen blitt bedre fra, men jeg var ærlig talt fornøyd med livet FØR jeg begynte på dopet, og hadde ikke så mange grunner til å starte opp – trodde jeg, men jeg ser jo det nå, at det var ikke så dumt allikevel.

For det første slipper jeg å tenke på maten jeg lager hele tiden, for alt jeg måtte mangle av det ene og det andre får jeg i meg gjennom pulveret, for det andre har søvnen min blitt MAGISK, jeg trodde ikke jeg slet med søvn før heller, men søvnen før og etter dopet er to forskjellige verdener med Z’er, og huden min har blitt renere, og jeg spretter opp om morgenen og det gjør ikke lenger vondt å stå opp, jeg har mer energi, blir sjeldent trøtt i løpet av dagen, jeg har ikke like stort søtsug som før, og jeg presterer bedre på trening (fant jeg ut i dag, faktisk, hvor jeg tok Activize før trening for første gang siden jeg begynte å trene, og hei hvor kom de superkreftene fra?) og jeg føler meg generelt mye tyngre og treigere de dagene uten FitLine. Når det er sagt: jeg DØR ikke av å gå en uke eller tre uten dop heller, men de små forbedringene i livet mitt gjør store nok forskjeller hos meg til at jeg velger å fortsette. Hverdagen har rett og slett fått et løft, av noe så enkelt som litt pulver i noe vann.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Så til det viktigste: PRIS. Himla dyrt for en fattig student skal jeg si dere, 956,- i måneden hvis du kjøper det som vanlig kunde, eller 852,- i måneden hvis du velger å bli teampartner (det er jeg). Hvis du sprer de pengene litt utover i måneden blir det riktignok bare 28,- kroner dagen, og dét igjen høres jo ikke så galt ut. Hvis du velger å bli Teampartner kan du distribuere det videre til venner og familie hvis du vil, eller la være hvis du ikke gidder, jeg gjør stort sett ingenting med min rolle som TP, jeg bare… er det. Og får Optimalsettet billigere, og har et par faste kunder som bestiller via meg. Jeg er ingen selger og blir uvel av tanken på å pushe ting på folk (skriver dette innlegget med hjertet stuck i halsen, for eksempel), men hvis DU er en liten selger så er det jo en stor mulighet for å tjene litt på si óg, hvis du får de rundt deg til å begynne å bruke dopet også.

Du kan kjøpe FitLine optimalsettet her, lese mer om det, eller eventuelt maile meg på blogg@supermarie.net hvis du lurer på noe, jeg kan fantastisk lite om det her selv, men har ei venninne som nærmer seg ekspert så jeg spør bare henne der jeg er usikker. Hvis du bestemmer deg for å prøve må du vite at det er anbefalt å prøve det ut i MINST én måned (altså 956,- eller 852,- kr, avhengig av om du vil være kunde eller TP) for å merke endringer.

Spør i kommentarfeltet hvis det skulle være noe i farta, jeg skal svare så godt jeg kan (eller spørre venninna mi) der og. Bart ut!

About the dope I’m on, vitamins and minerals and stuff that makes my body happier than ever. Google Translate if you wanna know more, or click this link if you want to see what I’m writing about: FitLine.

Tags: fitline
Del
0 kommentarer
Reise

New Zealand next?

Publisert: 24. februar 2015
0

Hey stars! Og takk og pris for at jeg ikke er alene om å forveksle brokkoli og blomkål, haha! Jeg vet en ikke skal trykke andre ned for å føle seg bedre selv, men herregud så godt det var å lese at flere av dere er som meg. Gruppeklem og fritt for å starte grønnsaksskole!

Apropos skole, i dag har jeg vært på forelesning og hun jeg alltid klistrer meg til på tirsdager fikk svar på utvekslingssøknaden sin der hun satt ved siden av meg, så nå skal hun til New Zealand for et semester, og jeg holder på å av misunnelse. Og i bunnen av den følelsen fant jeg motivasjon til å bli flinkere til å lese, for skal en på utveksling må karakterene glitre, så nå er det punktum her og frem med pensum!

Kos dere med Cape Town så lenge, et annet sted de tilbyr utveksling i medievitenskap (takk for tips, leser!) og min første destinasjon og forelskelse på verdensreisa. Bildene er fra oktober 2012, hvis det skulle være noen tvil:

Camps Bay:
cappetowncappetown1cappetown2

 

Table Mountain:

cappetown3cappetown4cappetown5cappetown6cappetown7cappetown8cappetown9cappetown11cappetown12cappetown13cappetown14cappetown16

(….) Etterhvert kom jeg til starten på stien som skulle ta meg med til himmelen. Der stod det to nye menn jeg måtte forklare meg til.
“Uhhm, ladies shouldn’t walk up here alone with values, it’s not safe.” Herregud, drit nå i kameraet, tenkte jeg, og lurte på hvor jævlig desperat den tyven måtte være, hvis han klatrer 1000 tunge meter opp bare for å muligens kanskje finne seg et ransoffer.
“Is it that dangerous…?” Jeg bannlyste tanken på å avbryte oppdraget mitt.
“Well, if something happens, we are down here and you are up th… If you walk alone and get sick, or if something happens… Of course, people are running up and down all the time, so… Do you have enough water? OK, good luck.”
(….)

Her finner dere hele historien min fra da jeg besteg Table Mountain helt alene:
- Dette er å danse på bordet
Og her finner dere: - 10 things to do in Cape Town

So long!

Pictures from Camps Bay and from my hike up the Table Mountain, one of the biggest moments during my travel around the world.

SUPERMARIE

Del
0 kommentarer
Tips

Look away, mom…

Publisert: 23. februar 2015
0

Skjermbilde 2015-02-23 kl. 22.10.48

Herregud, mamma, lukk dette vinduet med en gang, for det her vil du ikke lese. Og jeg vil beholde arven min.

I dag skulle jeg ha litt selvironi på Snapchat og gjøre narr av hvor UNIKT dårlig jeg er på kjøkkenet, av at jeg faktisk måtte Google meg frem til hvordan man koker blomkål når jeg skulle ha blomkål til middag. Jeg knipset bilde av jævelen, humret for meg selv, la det ut og Googlet koketiden, og fortsatte fornøyd med matlagingen, og det gikk noen minutter og så kom det en bekymret snap i retur: “Du vet at det der er en brokkoli….?” Og helt siden middagen har jeg vært en rød tomat, mens snap fra dere har rent inn i et titall nå, hvor dere forteller meg hva slags grønnsak det egentlig var jeg spiste til middag. Selvironien ble bare tre ganger større enn jeg hadde planlagt i dag, da…. Men jeg kan iallfall fortelle dere dét, at koketid på blomkål fungerer på brokkoli óg!

Middagstips til studenter og ensomme sjeler: 
Mens vi er inne på amatørmessig matlaging: jeg har oppdaget Rema 1000 sin Middagsplanleggeren-app og den er helt fantastisk! Jeg lager stort sett mat alene og bare til meg selv hver eneste dag, og sliter sånn med fantasi og motivasjon for å legge tid og krefter og penger i en middag bare jeg skal nyte. Og der er den appen så fin, for den viser både pris (mye billig!), hvor lang tid det tar (grensen min er på 30 min) og hva du trenger, og oppskrift, og selv om det er Rema sin app så finner en jo alt en skal ha i stort sett alle butikker. Helt perfekt for enslige studenter som ikke syns det er drittgøy å lage mat!

(Ikke annonse, ikke sponset, ingenting, bare et tips fra hjertet til ei student til en annen!)

Haha biggest fail on Snapchat today, I was making fun of my non-existing cooking skill with the picture of a cauliflower and the text: “Today’s Google: How to cook a cauliflower”. And my snapchat friends were like: “uhm you know that’s a broccoli, right?” God, I’m so untalented at the kitchen, haha! My self-irony just got twice as powerful, withiout intention….. 

Del
0 kommentarer
Last inn flere
Blogglistenhits Populære blogger