Hey June

Å, se! En langhelg, tenkte jeg for flere uker siden og så for meg jordklodens kontinenter og en liten verdensreise på fire dager, men så kom plutselig himmelfartsdagen og den inneklemte fredagen, og jeg har uten å overdrive ligget helt stille på nøyaktig samme plass i to dager nå. Kun avbrutt av kjappe turer på butikken for å gi kroppen næring. Hvis junkfood og brus i det hele tatt kan kalles det.

Det var helt greit å ikke reise noe sted, jeg har allerede reist litt for mye i år, men herregud så dårlig jeg er til å ha fri når jeg bare skal være hjemme. Eller er det dette som er å ha fri? Hva gjør man egentlig, når man har fri?

I dag har jeg vært fall vært ute og gått, og i kveld skal jeg ut og se på den o’ store kampen mellom Liverpool og Tottenham!

Hvis du trenger noe annet å se på; Chernobyl på HBO. SÅ bra! Hater at det er en miniserie, vil at den skal vare evig. Nå skriver jeg mens jeg går her – straks fremme der jeg skal møte de andre, så vi snakkes senere!

 

Gamlebyen i Praha

Det er SÅ vanskelig å skulle lage en ryddig guide fra Praha. Vi gikk så mye frem og tilbake og rundt omkring i løpet av de tre-fire dagene vi hadde i byen at jeg ble helt desorientert. Men jeg skal prøve, ved hjelp av bildene mine, Tripadvisor (jeg lagrer alltid restauranter og sånt der) og Google Maps.

Uansett finner dere en samleside med alle innleggene mine fra turen her. Like under headeren min over her finner dere også en dropdown-meny som heter «Reise«, der finner dere alle innlegg fra stedene jeg har vært – sortert etter alfabetet.

Okei; Praha.

Èn av dagene startet vi i Gamlebyen, med frokost på Alfredo caffe. Kommer du med undergrunnsbanen er Mustek nærmeste stopp.




Der var det så koselig, og så god mat! Og med priser like deilige som i resten av Praha.

Vi var der på en fredag, og etter frokosten (rundt klokken ti) var det et lite marked like utenfor døren. Der solgte de treleker, dukker, nøkkelringer, frukt og diverse andre småting. Gøy å gå og titte!






Alfredo caffe og det lille markedet ligger ikke langt unna Den astronomiske klokken, som du også må se hvis du er i Praha. Det tar rundt fem minutter å gå fra frokosten.

Klokken er plassert i tårnet på det gamle rådhuset, like ved det gamle bytorget. Hver hele time åpnes to luker over klokken seg, hvor apostlene passerer forbi innenfor. Du kommer til å DRUKNE i menneskehavet foran herligheten, men hvis du vil få det med deg; stell deg der noen minutter før timeslaget.

I området ramlet vi tilfeldigvis innom Captain Candy også. Det finnes tre av disse godteributikkene i Praha, to av de i Mustek-området, den tredje nærmere Karlsbroen. Verdt turen innom – de hadde såå mye digg og butikken i seg selv var i gjennomført sjørøverstil.



Det er så mye å se i gamlebyen, så det er egentlig bare å vandre rundt.

Gå til Karlsbroen, det jødiske kvartalet, bortrom Kafka-statuen, og hvis du blir sliten i beina og får lyst på et glass? Stikk innom Wine o’ clock shop – en hyggelig liten plass (jeg tror de hadde stoler og små bord til maks ti personer av gangen) hvor de serverer deilig vin og små tapasretter:

Jeg har flere bilder og steder å vise dere, også fra Gamlebyen i Praha, men jeg prøver å dele opp etter områder så det ikke blir så mye på en gang. Tro meg når jeg sier at du kan få senebetennelse av å scrolle for mye…

Hvis du har vært i gamlebyen i Praha selv, eller andre områder for den saks skyld, og brenner inne med tips som jeg ikke får med i mine innlegg, del de gjerne i kommentarfeltet! 

 

Boktips: Mot nordavinden

For. En. Intens. Leseropplevelse.

Denne boken kjøpte jeg for leeenge siden, jeg hadde aldri hørt om den før, jeg bare tenkte at omslaget var kult og dessuten var den på salg. Jeg hadde heller ingen forventninger da jeg dro den frem fra hylla for noen uker siden, og begynte å lese.

Og fortsatte.

Og fortsatte.

Og fortsatte.

Du blir så hekta, jeg hadde ikke lyst til å legge den fra meg igjen noengang, det gjorde vondt i sjela når venner spurte om vi skulle finne på noe, haha.

Boken er egentlig en eneste stor samling av e-poster mellom to mennesker som ikke kjenner hverandre. Historien starter med en feilsendt e-post, fra ei som bare vil si opp et abonnement. Hun får svar fra mottakeren, som egentlig aldri skulle vært en mottaker, og de to fortsetter å skrive til hverandre. De skriver seg inn i et lidenskapelig kjærlighetsforhold, og trangen om å møtes blir bare sterkere og sterkere.

Slutten tok nesten liv av meg – jeg ble så sint! Helt til jeg oppdaget at det finnes en oppfølger (!), og det er egentlig alt jeg ønsker meg til bursdagen min i år (bare så det er nevnt, mamma/tante/hvem som helst).

Les denne!

 

Ett ord

1. Hvor er telefonen din? Pleddet
2. Håret ditt? Rosegull
3. Moren din? Utenomjordisk
4. Faren din? Savnet
5. Din favorittmat? Pannekaker
6. Drømmen din sist natt? Glemt
7. Favorittdrink? Dark&Stormy
8. Drømmen/målet ditt? Lykke
9. Hvilket rom er du i? Stua
10. Hobbyen din? Blogging
11. Frykten din? Tordenvær
12. Hvor vil du være om seks år? Suksessrik
13. Hvor var du i går kveld? Hjemme
14. Noe du ikke er? Cocky
15. Muffins? Sjokolade
16. På ønskelisten? Hjørnesofa

17. Hvor vokste du opp? Fredrikstad
18. Det siste du gjorde? Besøk
19. Hva har du på deg? T-skjorte
20. TVen din? Vegghengt
21. Kjæledyrene dine? Døde
22. Venner? Uerstattelige
23. Livet ditt? Rikt
24. Humøret ditt? Glad
25. Savner du noen? Alltid
26. Kjøretøy? Sparkesykkel
27. Noe du ikke har på deg? Sokker
28. Din favorittbutikk? Bokhandel
29. Din favorittfarge? Sjøgrønn
30. Når lo du sist? Tidligere
31. Sist gang du gråt? Mai
32. Din bestevenn? Flere
33. Ett sted du drar til igjen og igjen? Schweigaardsgate
34. En person som sender deg e-post regelmessig? Kollega
35. Favorittsted å spise? Hjemme

DERES TUR! Velg et par, a

 

Allergi

Jeg våknet av meg selv rundt klokken seks. Åh, sove en halvtime til, tenkte jeg fornøyd, tenkte jeg aller først, før noe plutselig slo ned i meg som lyn fra klar himmel, og jeg knakk.

Hva skjer nå, egentlig?

Det er ikke datoen, det er ikke klokkeslettet, det er ikke engang måneden, det er ingen grunn til det her, tryglet jeg meg selv, tryglet jeg hvem som helst. Jeg skal snart på jobb, jeg kan ikke dra på jobb sånn her, jeg må melde sjefen om at jeg er syk, nei, jeg kan ikke gjøre det, jeg kan jo skylde på allergi, tenkte jeg videre i et lite opphold, før jeg brast sammen igjen uten å skjønne hvorfor.

Hvorfor?!

Men så husket jeg drømmen jeg akkurat hadde våknet fra, og der var du.

Der var du, jo.

Jeg har ikke grint på lenge. Jeg har gått rundt i en apatisk tåke heller, hvor lite berører meg – verken på den ene eller andre siden av skalaen. Ingenting gleder, ingenting gjør vondt. Alt bare er og jeg forholder meg til det med et tomt blikk og et skuldertrekk. Hvorfor kan jeg ikke føle noe snart, har jeg tenkt, og det var vel et slags ønske oppfylt, da, antar jeg, denne morgenen jeg våknet før alarmen og sorgen slo meg overende før jeg i det hele tatt hadde rukket å stå opp.

Jeg stod opp tidligere enn jeg hadde trengt, og de voldsomme følelsene forsvant like fort som de kom. Jeg kastet kaldt vann i ansiktet og trakk pusten.

God morgen!

Jeg kan jo alltids skylde på allergi.

Skrevet for noen uker siden.

 
 

Bakkekontakt

Jeg er hjemme igjen, altså. Jeg har vært hjemme i snart en uke, uten å egentlig ha vært hjemme. Hvilket spill er det igjen, der du må trykke som en gal på knappen for å holde dyret flytende i vannet, for å unngå at det synker til bunns og treffer bakken så det blir game over? Jeg husker ikke, men jeg har følt meg litt som det dyret – frem til i dag. Nå har jeg fått bakkekontakt, eller hvert fall kontakt med mitt eget stuegulv, og det er helt nydelig å være hjemme i eget selskap igjen.

Denne uken har jeg blitt intervjuet av Dagbladet, truffet på fortiden, sett ferdig GoT (som jeg egentlig aldri så på, bortsett fra de fire-fem siste episodene av siste sesong), vært i Sverige, møtt en følger for en kaffe og jobbet som en virvelvind – det er så mye som skjer på en gang nå at jeg såvidt rekker å få med meg alt sammen, men det er gøy! Dere kjenner meg, finner den deiligste roen i det fullstendige kaos.

Nå har jeg akkurat begynt å se The Act på HBO – anbefales! Serien er basert på den sanne historien om jenta som ble tvunget til å spille dødssyk av sin egen mor, til å sitte i rullestol og være fanget av et skuespill, helt til hun fikk nok og drepte moren sin – sammen med kjæresten. Søk opp Gypsy Rose hvis du vil lese mer om det, jeg må tilbake til serien. Hejhej!

 

Dette været

God kveld! Sånn bokstavelig talt, det er en god kveld, vi ser på en tsjekkisk dubba melodi grand prix på den knøttlille tv-en i Airbnb-leiligheta som spraker hver gang noen reiser seg opp (det har sin sjarm det óg), med bordet fylt av godteri, moreller og rødvin. Heia Norge! (selv om jeg egentlig holder en knapp på Estland, den var fengende)

Beina svir etter en lang dag, i dag fikk vi strålende sol og sommertemperatur – stor kontrast til de iskalde seks gradene vi landet til på torsdag. Temperaturen har uten å overdrive hoppet minst tolv grader på bare to dager. Veldig takknemlig, men herlighet – det er skremmende.

Dagen har gått med til shopping, hop on-hop off-buss, parken, jødekvartalet og karlsbroen på kveldstid. Så verdt å få med seg! Bare overse alle de milliardene av andre turister som også har fått med seg det tipset.

Unnskyld meg, men GI MEG STYRKE, den dubbinga på MGP er til å bli gal av – det lille jeg prøver å få med meg av engelsk i bakgrunnen der drukner fullstendig i gnålet fra den tsjekkiske stemmen. Er det én ting jeg har lært av å reise rundt i verden; vi skal prise oss lykkelige for at vi ikke har vokst opp med dubba TV. Nordmenn er SÅ mye bedre i engelsk enn feks Tyskland og Tsjekkia (og en haug med andre nasjoner) bare fordi vi lærer av tv og film gjennom lyd og undertekster, fremfor å bli lest opp for på vårt eget språk, null tull.

Nå skal jeg irritere meg videre. Skrives plutselig igjen!

Ps. Fant ut av hva de 2000 hviterussiske pengene var verdt; 8 norske kroner. Haha, jeg orker ikke.

 

Tyven, tyven skal du hete

Gratulerer med dagen! Min første nasjonaldag utenlands, det var en opplevelse det óg. Jeg følte meg rimelig creepy når jeg i går kveld saumfarte Facebook etter 17. mai-arrangementer i Praha, og møtte opp på studentenes markering i Kampa park i dag. Som en happy hangaround ingen kjente eller la merke til, haha. Men det var godt å se bunader og norske flagg, de hadde til og med et eget kor som fremførte nasjonalsangen helt nydelig! Jeg fikk alle ingrediensene denne dagen pleier å ha, storfornøyd med dét.

Utenom den lille markeringen har dagen gått med til å utforske byen enda mer. Jeg skal lage en guide senere, med alt vi har sett!

Og SÅ! Har jeg gått i en turistfelle for første gang i hele mitt liv. Jeg har klart meg gjennom seks måneder på verdensreise og førti ulike land, uten å ha blitt frastjålet en eneste cent. I dag ga jeg fra meg 2000 tsjekkiske korunas til en tyv, på åpen gate, midt på lyse dagen. Haha!

Vanligvis er jeg ekstreeemt skeptisk til alt og alle når jeg er på reise, helt på grensen til paranoid, og hjernen min slo alarm i dag også, i det sekundet 2000-seddelen min byttet plass med to nye sedler, men da var det for seint.

Jeg hadde akkurat tatt ut penger fra minibanken, da det kom en mann bort som snakket plettfri engelsk, og lurte på om jeg kunne være så snill og veksle 2000-lappen min med hans to tusenlapper. Han hadde en stor bunke med sedler, og i et svakt og naivt sekund tenkte jeg at han ville vel bare veksle så han slapp å ha så sjukt mange lapper. Han var rimelig kjapp i bevegelsene da jeg nølende rakte frem pengen min, og med det samme han var borte snudde jeg meg til mamma og sa «jeg håper han ga meg ekte penger nå…?»

«This is nothing!» sa kelneren jeg skulle betale til litt senere på kvelden, mens han viftet med den ene tusenlappen jeg hadde gitt han. «I’ve been scammed, haven’t I…?» smilte jeg matt til svar. «Did you exchange money on the street? Don’t do ANYTHING on the street, not in Prague», svarte han og sa at de to sedlene jeg hadde fått muligens var fra Hviterussland. De har hvert fall INGEN verdi her i Tsjekkia.

Jaja. Jeg er så imponert over tyvens sleipe metode at jeg nesten unner han de 800 norske kronene han fikk fra meg. Og litt irritert på meg selv, for at jeg ikke lyttet til den nødbremsen som skrek i hodet mitt akkurat da pengene byttet eier. Men – det kunne vært verre! Og forhåpentligvis kan dere lære av min feil; aldri veksle penger med fremmede mennesker på gata, spesielt ikke når du ikke kjenner sedlenes utseende. Jeg ante jo ikke hvordan en tsjekkisk (eller hviterussisk) tusenlapp så ut, jeg. Nå vet jeg, da. Og nå har jeg (kanskje?) to tusenlapper å bruke i Hviterussland, tar det som et tegn på hvor jeg skal reise neste gang. Neida.

(Joda)

Hvordan var deres 17. mai?

 

Praha

Hallo! Jeg er i Tsjekkia. Tsjempetsjekt.

Vi kom hit ganske tidlig, sånn i ellevetida, og har allerede fått en hel dag i Prahas gater. Det er ikke så ofte jeg bruker ordet ‘flott’, men det er akkurat det det er her. Skikkelig flott! Altfor mye folk for min del (det er det stort sett overalt i verden, si), men arkitekturen og byen i seg selv? SÅ flott!

Temperaturen, derimot? Herlighet. Jeg kommer aldri til å innrømme det for noen, men her reiste vi altså helt frivillig fra sol og relativ varme hjemme i Norge, til grå himmel og kulde her nede. Jeg pakket selvfølgelig til våren, jeg, optimisten sjæl, men kom frem til vinter, hvert fall føles det sånn – jeg er gjennomfrossen. Skal ikke klage! De har billig vin her. Jeg sitter oppriktig talt og gleder meg til å betale når vi er ferdig med å spise et sted, fordi det er så deilig lave priser.

Så langt har vi sett Karlsbroen og gått oss vill i gamlebyen, og så stakk vi innom St. Nicholas-kirken og konserten som var der, de skulle fremføre stykker av både Bach, Vivaldi og Mozart – komponister pappa var så glad i, og siden det er (/skulle vært?) bursdagen hans i dag ble det en fin markering <3

Jeg har screenshottet alle tipsene dere sendte meg på Instagram (tusen takk!), gleder meg til å sjekke de ut de neste dagene! Husk å følge meg på Instagram (@supermarie) og Snapchat (superbrud) for oppdateringer underveis. Skrives plutselig igjen!