Tips

Mediagic #10

Publisert: 27. mai 2015
0

Egentlig en tirsdagsgreie, men drit i. Jeg har levering av semesteroppgave i morgen, så jeg skriver som en helt hver ledige time frem til dét, hilsen skippertakdronningen…. Jeg som hadde SÅ god tid etter forrige levering den femtende, men dagene mine bare rant bort i jobb og båttur og nå sitter jeg her igjen, og er et levende bevis på at jeg trenger press og stress og kniven mot strupen for å fungere i studier. “Nei, neste semester – DA skal jeg…..”, kan jeg si, og skryte på meg at jeg skal bli flinkere til å jobbe jevnt hele semesteret, men jeg vet det renner ut i skippertak og våkenetter da også. For et liv! Men – når denne er levert, i morgen, da er jeg ferdig med ett av tre år, tenk på det. Ett av tre! Allerede! Okei, analysen kaller.

Her er noen lenker dere kan bruke tiden deres på utover kvelden, så skrives vi plutselig igjen! (Blir a’ aldri lei av å skrive, si….):

Denne talen som fikk Tønsberg til å steile

Denne kommentaren, om å legge bort kameraene

Dette blogginnlegget, med supre tips til hvordan man får råd til å reise hele tiden

Disse bildene, som setter ting i perspektiv

Denne Facebook-gruppa, for de som elsker språk

large-3

Tags: mediagic
Del
0 kommentarer
Tankespinn

Wonder-full

Publisert: 26. mai 2015
0

 

LHJup9oiGJL0BiftteMkB0f1OJpYhxUDTplpxuerZkcDenne uken har jeg tenkt på:

– Uføreforsikring, og jeg tenkte så hardt at jeg kjøpte meg en, nå som jeg har havnet midt i forsikringenes hjerte og alt, og jeg vet jo selv hvor lurt det kan være å ha en. Takk pappa, og takk storebror, for at dere er så smarte at det smitter over på meg. Håper bare jeg slipper å benytte meg av den.

– Skjevheten i verden. Og jeg lurer på hvor verden hadde vært om samtlige i Norges land droppet å kjøpe store hus, flotte båter, de nyeste smarttelefonene, og heller brukte alle de milliardene dét hadde blitt til overs – på resten av verden. Trenger vi virkelig noe mer enn det helt grunnleggende – mat, tak over hodet og kjærlighet? Jeg lurer så innmari på hvor verden hadde vært om vi hadde kuttet alt overfladisk, alt av velstandssymptomer som de nyeste TV’ene, hytter, båter, motorsykler og plastisk kirurgi, og heller sendt pengene til en bedre verden. Hadde det blitt litt mindre skjevt da, eller hadde velstanden vår blitt vekslet i enda større korrupsjon og elendighet der ute?

– Om de på den nye jobben min har lest innlegget jeg skrev om adgangskort på såpedispenseren……

– Hva jeg får på eksamenene mine, i dag fikk jeg tilbake en av dem, og det ble C og jeg er storfornøyd og håper de andre går minst like bra!

– Hva jeg skal gjøre med utseendet mitt hvis jeg en vakker dag bestemmer meg for å reise ut og dekke en konflikt i Midtøsten, eller landene rundt. Må jeg skifte øyenfarge for ikke å se for utenlandsk ut? Må jeg farge håret brunt, men hva hjelper vel dét når resten av utseendet mitt er så himla skandinavisk? Kanskje jeg bare skal hive på meg en heldekkende burka og løpe rundt i den.

– Hvor mine neste reiser skal gå! Åh, dere, i dag fikk jeg mail fra KLM, bloggkjæresten, og han ønsker å pleie forholdet med en fornyelse av ekteskapet! Herregud, så vanskelig det var å sitte stille og late som ingen verdens ting der jeg satt i et åpent kontorlandskap blant dresskledde kvinner og menn. Det er helt fantastisk, så glad jeg ble! Verden venter!

Hva tenker dere på?

Tags: iwonder
Del
0 kommentarer
Q&A

Go die bad blogger

Publisert: 26. mai 2015
0

God morgen! Her kommer de siste svarene på spørsmålene deres:


Kan du dele dine beste tips for å få en jobb man vil ha? (virker som du er flink til det)

Nå kjenner ikke jeg landskapet i andre bransjer enn mediebransjen, men jeg gjetter at noen av triksene kan brukes der ute i ukjent farvann òg: Først og fremst – vær interessert. Knytt kontakter, oppsøk miljøet, send mailer til mennesker som allerede har den jobben du drømmer om og be om et møte. Jeg gjorde det med Sidsel Wold, trodde aldri i livet at jeg kom til å få møte henne, men plutselig satt vi der i kantina hos NRK og tok en kaffe og snakket om krig og fred og sånn. Ha alltid i bakhodet at det verste som kan skje er at du får et nei!

(….)

Vet du hva, jeg skal skrive et eget innlegg om dette, jeg, det ble så mye å skrive under ett svar. Wait for it!

Hvor mange mål på 1001(?)-lista har du fullført så langt?
31 av 101, jeg må v.i.r.k.e.l.i.g gire opp hvis jeg skal klare det her! Dere finner hele listen min HER.

Kan du fortelle om din typiske dag som Blindernstudent?
Min typiske dag som student finnes ikke. Jeg drar på forelesninger, og så drar jeg rett hjem eller rett på jobb etterpå. Jeg jobber 50% ved siden av studiene, og har ikke tid til å være så mye på Blindern utover det som er av forelesninger og seminarer. De gangene jeg sitter der sitter jeg sammen med en gruppe og leser, diskuterer eller skriver. Ellers gjør jeg det meste hjemme på egenhånd etter jeg er ferdig på jobb.

Er det sant at du er sjenert?
Ja! Men jeg er flink til å late som at jeg ikke er det, hvis jeg ikke kjenner en eneste kjeft rundt meg. Det var sånn jeg overlevde den ensomme verdensreisa, jeg lekte ekstrovert og utadvendt!

vakne

Kan du anbefale en bok?
Mange! Du finner alle boktipsene mine HER

Hvor mange klemmer foretrekker du å få i gjennomsnitt pr. dag?
Nååh. Det holder med to.

Hva er det som gjør livet ditt bra?
At jeg har økonomien min på stell. At jeg har mange gode venner som jeg vet stiller opp hvis jeg trenger at de gjør det. At jeg er frisk og rask og har en jobb jeg stortrives med. At jeg studerer drømmestudiet mitt, og at veien hjem til mamma og pappa ikke er for lang. At jeg har en så flott familie, med så mye latter og kjærlighet og heiarop fra sidelinjen. Og det er fint å ha en mann òg.

Hvor mange barn vil du en dag ha?
2 sikkert, har ikke tenkt så veldig på det enda. Den tid, den sorg! Neida. (Joda)

Hvem ville du aller helst dratt på konsert med og hvor? (levende, oppløst eller død)
Kaizers Orchestra i Stavanger, Beyonce i Paris og Eminem i USA. Og SIA. Hvor som helst, når som helst.

Hva er det som gjør at du deler så mye av livet ditt med nesten totalt ukjente?
Ikke minn meg på det! Jeg tenker ærlig talt ikke over at det er så mange ukjente som følger livet mitt gjennom ord. For det er så få av dere som kommenterer, at jeg tenker at vi er en fin liten gjeng på ca 20 jenter (og èn gutt i ny og ne) som har det hyggelig sammen på Internett, og jeg kjenner navnene deres i kommentarfeltet og kjenner dere igjen når dere sender bilder på Snapchat og kommenterer på Instagram, og der får jeg se innblikk i hvem dere er óg, så jeg føler ikke at dere er så ukjente lenger, etter så mange år med ord og bilder tur/retur. De andre som bare leser, og ikke legger igjen spor, tenker jeg ikke over at er her i det hele tatt. Før du nevnte det nå. Herregud, det kryr jo av dere!

Er det sant at du er superawesome? <3
Det spørs helt sikkert hvem du spør. Men siden du spør MEG: nja.

Kan du beskrive verden med tre ord?
Vakker, vond og fascinerende

Hvor mange kulepenner har du?
Herregud, MANGE. Er det noe jeg aldri kommer til å gå tom for, så er det kulepenner og notatbøker. Jeg kjøper mengder av notatbøker året rundt, men har ikke hjerte til å skrive i noen av dem, for er så fine. Og jeg elsker uskrevne bøker.

Hvem ville du ha hatt sex med i Hollywood?
I repeat: Channing Tatum!

Hva er det du liker å høre på?
Muse, Kaizers, Sia, Rihanna, Eminem, havet, fuglekvitter

Det var det! Jeg håper dere har hatt en fin langhelg, selv forsvant jeg i ut av Internettet og det var deilig og dere som følger meg på Instagram har skjønt hvorfor (@supermarie), og jeg føler meg så heldig som har funnet kremen av norske blogglesere, for jeg kan forsvinne sånn her, uanmeldt i flere dager, uten at jeg logger på igjen til “Hvorfor blogger du ikke, blogg da blogghore, du fortjener ikke å leve, stygg er du óg”, og det er sjukt at jeg kan kalle meg HELDIG som slipper det, det sier litt om hvor forferdelig trist bloggsfæren er ellers her i landet, hvis dere leser de største bloggernes kommentarfelt etter en dag uten oppdatering. Herregud, takk for at dere er som dere er!

Hvordan var pinsen deres?

Del
0 kommentarer
Q&A

How many times

Publisert: 22. mai 2015
0

God fredag! Jeg fortsetter med å svare på onsdagens spontane Q&A, første del finner dere her.

Hvem ville du latt gjenoppstå fra de døde, om du hadde slike evner?
Trond Kirkevaag, og så skulle jeg satt han og pappa i et rom sammen, jeg tror med hånden på hjertet at pappa hadde ledd seg ihjel, bokstavelig talt. Men det vil jeg jo ikke, så kanskje jeg skal velge en annen.

Hva er det rareste du har spist?
Balut på Filippinene. Google it.

Hva er det du gleder deg mest over for tiden?
Jobben min, den er så kul! Jeg elsker alt ved den!

Hva er det du ønsker å gjøre akkurat nå?
Reise til Istanbul og bli med utenrikskorrespondenten på et oppdrag. Men det passer jo litt dårlig, for hun flytter ikke dit før neste uke. Så jeg tar det til uka! (Neida, mamma….)

Kan du fortelle om den siste drømmen du husker?
Vet du hva, jeg kan ikke huske en eneste en. Jeg tror det er lenge siden jeg har drømt noe jeg fortsatt husker når jeg våkner. Men en jeg husker, og som jeg aldri kommer til å glemme, var en jeg drømte da jeg var lita. Den ene natten drømte jeg at mamma døde som følger av en skuff. Og natten etter var det faen meg begravelse. Jeg våknet hylgråtende, så levende og grusom var den drømmen! Mamma, du må love meg å aldri dø. Ikke du heller, pappa. Jeg lover å aldri sette deg i samme rom som Trond Kirkevaag.

Skjermbilde 2015-05-21 kl. 21.52.26

Hvem skulle du ønske kunne lage din neste middag?
Linda, venninnen min fra rekruttskolen. Hun er et FUNN på kjøkkenet! Og hun skal faktisk lage min neste midag, så jeg er jævlig fornøyd.

Hvem ville du helst ha ligget med av kjendiser?
Channing Tatum

(brb, må bare ringe FF og spørre om vi fortsatt snakker)

Hvem ville du ikke stått fast i heisen med?
Heiser er det kleineste jeg vet om – uansett hvem jeg står der med, så helst ville jeg ikke ha stått der med noen. Men hvis jeg velge – hun dama i Bama-reklamene på TV. Unnskyld, men hun er så langt utenfor min komfortsone med den måten hun er på i de filmene der.

Hvor mange ganger har du smilt til en fremmed idag?
I hvert fall fire!

Du har imponerende mye på gang til en hver tid, hva er det som driver deg?
Blanke ark. Jeg har tenkt en del, og jeg tror det må være dét. Følelsen av at kalenderen min er et helt hvitt ark som jeg må strø ting utover, og fylle med mest mulig. Jeg har blitt en rastløs sjel med åra. Jeg er dårlig til å si nei, jeg skal ha med meg “alt” som skjer og jeg elsker å ha mange baller i luften for å samle erfaringer, for å utvide nettverket, for å holde meg selv gående og for å fylle arkene mine med farger og kruseduller som jeg kan bla meg tilbake gjennom når jeg blir gammel.

Skjermbilde 2015-05-21 kl. 21.46.43

Kan du forklare hvordan du får forholdet mellom deg og fin fyr til å fungere?
Vi har et uforklarlig forhold, men jeg kan prøve: tillit er punkt én. Vi lever to vidt forskjellige liv, og ser hverandre ganske sjeldent i forhold til et “normalt” forhold (hva faen er normalt), og uten tillit hadde det ikke gått i det hele tatt. Ellers er vi (/har blitt) ganske flinke til å riste av oss de unødvendige kampene, kranglene om småting. Når vi sees så lite som vi gjør blir det ekstra tydelig hvor bortkastet det er å krangle om ting som egentlig ikke betyr noe, og hvor viktig det er å bruke tiden på det meningsfulle i et forhold. Og så er vi ganske like, begge brenner for å reise, oppleve, søke UT, og jeg forstår hvis han velger å gjøre det uten meg for en periode på grunn av jobben (Forsvaret), for eksempel, og han forstår behovet mitt óg. Selv om det aller beste er å reise sammen. Og så er vi flinke til å sende meldinger i løpet av dagene/ukene for å vise at vi tenker på hverandre – selv om avstanden mellom er stor, både på kartet og i tiden. Og når vi først er sammen, er vi det 100%. Og så sier han at han skal kjøpe en BMW X6 når han blir millionær. Uten det, hadde det ikke fungert.

Hvor mange ganger har du vurdert å legge ned bloggen?
Jeg kan ikke huske at jeg noengang har vurdert sånn helt alvorlig å legge ned bloggen noen gang. Den har gitt meg så innmari(e) mye, og det gir meg så mye å skrive og dele, og jeg kan ikke i skrivende stund se for meg hvordan livet uten ville vært.

Hvem ville du byttet liv med for en dag?
En hjemløs.

Hva er det skumleste du har gjort i livet ditt?
Å reise ut i verden helt på egenhånd. Og å gjøre det slutt i et forhold.

Hvor mange pushups greier du? :-D
Oi, jeg vet ikke! To sekunder, jeg skal se….. Jeg klarte 6 militære pushups!

Er det sant at blondes have more fun?
Jeg hadde det sjukt gøy som svarthåra emo med knallblått i tuppene óg, men jeg trives best som blond.

Kan du slå hjul?
Ikke sånn stilig og rett, nei. Men jeg kan halvhjerta forsøk på det.

Skjermbilde 2015-05-21 kl. 22.18.15

Hvor mange år ser du for deg å bli i Oslo?
Ikke lenger enn jeg må. Neida. Joda. Vet dere, byen er for stor for meg. Det er for mye mennesker, for mye bråk, for lite stillhet, for lite natur i umiddelbar nærhet. Når jeg er ferdig med å studere, når jeg har fått meg en fast jobb med god inntekt, da er drømmen å kjøpe hus/leilighet i Son. Midt mellom Oslo og Fredrikstad, i et relativt stille strøk, med grønne trær og med en liten hage og med utsikt ut mot havet. Jeg er ikke et storbymenneske.

Hvem ville du byttet liv med for en dag?
Sigurd Falkenberg Mikkelsen

Hva er det ekleste du veit av husting (eks. snerk, hår i sluket, matrester i sluket osv.)
Matrester i sluket – åh, kjære.

Kan du sjonglere?
Med 2 baller!

Hvor mange marshmallows kan du ha i munnen på en gang?
Jeg har så liten munn at det er sikkert ikke fler enn 1.

Hvem ville du hatt som onkel?
Dr. Phil! Eller, han er kanskje mer bestefar. Johnny Depp, da. Nei, vent. Jeg kan ikke ha en onkel jeg vil ligge med. Da ville jeg haatt… Jon Almås, men han er jo Norges svar på Johnny Depp. Jeg velger Gunnar Garfors! Han som har reist til alle land i hele verden i en alder av 37. (Hei Gunnar, hvis du leser det her – vil du bli onkelen min?)

Siste del kommer snart! Takk for så mange bra spørsmål, denne gangen har det vært så gøy å svare!

Si meg – hvem ville DERE ha byttet liv med for en dag?

 

Del
0 kommentarer
Q&A

Questions and answers

Publisert: 21. mai 2015
0

Svarene fra spørsmålene dere stilte i dette innlegget.

Kan du lage en videoblogg?
Jeg har tenkt på det, faktisk, at jeg bør leke oftere på utsiden av komfortsonen når det gjelder videoer og det å måtte formulere seg muntlig og så videre, men jeg kommer ikke på tema! Hva i all verden skal jeg snakke om, jeg som verken har klær, sminke eller innkjøp mer spennende enn en melkekartong? Kom gjerne med tips, hvis videoer er noe dere vil ha mer av! (Har til og med laget en YouTube-kanal, den finner dere HER)

Er det sant at du dro helt alene verden rundt?
Ja! Jeg møtte fetteren min og kjæresten hans i Los Angeles, og jeg fikk besøk hjemmefra to ganger underveis (en uke her, og en uke der), men ellers var jeg alene. Uten at jeg noen gang var alene, for jeg bodde jo hjemme hos de lokale og jeg møtte mennesker og var sammen med noen stort sett hele tiden. Men utgangspunktet mitt var på egne bein, og menneskene rundt meg dukket opp i livet mitt underveis på reisen.

Kan du skrive de tre beste stedene du har dratt til?
Guam (ikke på grunn av landet i seg selv, veldig amerikansk og ganske “kjedelig”, men takket være Juan og Priscilla er det det beste stedet jeg har dratt til noen gang), Brasil og Cape Town. Det er så vanskelig å svare, alle stedene jeg har vært er jo så utrolige på hver sine måter, men i dag var det disse tre. Spør meg i morgen så er det kanskje India, Marokko og Kina. Skjønner dere?

sahahahahhahaha

Hvor mange land har du besøkt?
Jeg tror det nærmer seg tretti. Jeg har lagt flere land enn jeg har år bak meg, si

Hvem ville du helst skrevet en bok om?
Juan. Ikke et menneske jeg har møtt har rørt og inspirert og imponert meg mer enn han. Han har levd Vietnamkrigen, Koreakrigen og 2. verdenskrig, og kommer fra et land som har vært en kasteball mellom flere store nasjoner, omtrent rippet for egen kultur og egne tradisjoner. Han er søttiseks år men besteg Kilimanjaro i fjor høst, og skal til Sør-Afrika i år, helt alene, snart ÅTTI år. Han er så klok og har så mange historier, og når jeg blir gammel skal jeg bli akkurat som han.

Hva er det som gjør at du ønsker å jobbe med media?
Takk for et himla godt spørsmål! Det er historiefortellingen ved det som ligger hjertet mitt nærmest. Det å formidle noe, som kan påvirke noens liv på en eller annen måte, påvirke noen til å velge noe i livet sitt – om så det er å velge å følge en drøm, eller å smile til en fremmed på gata den dagen. Eller påvirke perspektivet til noen, sånn at de føler mer med de ute i verden, og engasjerer seg utover landegrensene og langt forbi det vi har rundt oss i det daglige. Det å få formidle noe viktig, og være den stemmen og bruke pennen til å fortelle historier som de der ute i de mørkeste verdenshjørnene ikke er i stand til å fortelle selv.

Hva er det beste du vet å gjøre på sommeren?
Å være ved havet, sole seg, ta en øl, være med venner, gå i lette klær, ta bilder, reise, puste, leve.

8psafbB2bLOf9fBsBFHXs2e8E3IW_szALATZ-FynOBw,7hiMWR8jmrzYrmmAGAQcBF9AiPQtn-WYFV8pHuDd26Q,SAjdzRePWc21T8Zy2lrPQVHXwNyCGKsN7_AiWWVBE-M

Hvis du skulle ha vært på en øde øy i 5 år, hvem ville du ha tatt med?
5 år…. Jeg liker ikke engang å være oppå en annen person i mer enn et kvarter. Neida. (….)
Jeg tror jeg ville hatt med FF. Fordi han er smart, har muskler og er pen å se på. Og han har allerede sett de verste sidene mine, uten å gå fra forstanden, så jeg vet han kan overleve meg.

Er det sant at den første du klina med var en jente?
Haha, Carina…. Ja, øvelse gjør mester, tenkte vel vi

Hvor mange reiser har du egentlig vært på?
Én stor (verdensreisa) og tusen små, det er umulig å telle på fingerne, jeg prøvde. Jeg har jo reist så mange steder – bare i Norge har jeg reist en hel haug på grunn av Forsvaret, og jeg har vært i Danmark og Sverige flere ganger, og sånn fortsetter det fra sted til sted, og i mange forskjellige land, over hele verden.

Hva er det beste du vet i verden å spise og drikke?
Spise: pannekakene til mamma. Drikke: Farris Bris.

Hva er det som gjør at du skal på/får gå på denne samlingen? (Korrespondentsamlingen til NRK)
Jeg så en påmelding et eller annet sted, husker ikke om det var Facebook eller på nrk.no. Og så meldte jeg meg på! Og så fikk jeg plass!

Er det sant at du ser på Paradise? (Om ja, kven heier du på?)
Ja, haha! Jeg heier på Sara S.

Hvor mange sumarferieplanar har du?
Jeg har ingen, og det er uvant. Jeg skal reise, men hvor og når vet jeg ikke enda. Ellers blir det en del jobb, og mange langhelger her og der. Jeg skal lese masse. Og dra på konsert, og treffe venner som jeg har forsømt hele semesteret. Og jeg skal bli tante! Og fylle år. Planen er iallfall å fylle år.

8cYaaDu0dBejTfbAae2fOGAuPYspu37Mo9LrVhw7pT8

Hva er det du skulle hatt for å vere med på Bloggerne (eller anna reality) på tv?
En personlighet. Neida! (Joda)

Kan du noen spesielle triks?
Jeg kan sprike med tærne. Jeg tror egentlig ikke det kan sees på som et spesielt triks, men FF freaker ut av det, så noe må det vel være.

Hvor mange år har du blogget?
Siden 2008. Sju år!

Fortsettelse følger!

Use the button in the right corner to translate into your own language.

Del
0 kommentarer
Inspiration

Living someone else’s dream

Publisert: 21. mai 2015
0

Her om dagen tittet jeg ned på mine egne sko og tenkte at akkurat de skoene her er det noen andre der ute som kunne ønske at de var i. Nesten hver og en av oss lever en annens drøm, uansett hva det er vi lever av, har dere tenkt på det? Det er en så rar tanke, at jeg lever noen andres største drøm. En drøm om å bo og jobbe i en storby. Drømmen om å reise til et annet land. Drømmen om å få gå på skole. Drømmen om å få se havet for aller første gang. Små og store drømmer som dét finnes verden over, og det rare er at de fleste av oss har dem – drømmene – men de færreste av oss lever dem.

Og så tittet jeg på klokka mi og tenkte hvorfor. Hvorfor følger ikke flere drømmene sine? Hvorfor lever de en annens drøm, hvis de har forutsetningene i orden til å kunne leve ut sin egen? Vi har ikke all verdens tid. Se på klokka. Tiden går, og går, og går, og den stopper ikke for deg før det er for sent, før tiden er ute og du ikke lenger har dine egne sko å gå i engang, kanskje bortsett fra det ene paret du tar med deg under jorda, men der blir det jo ikke mye gåing.

large

Hva er det som stopper oss? Har malen som samfunnet har tredd over hodene våre brent seg så fast at vi er livredd for å tegne et liv som går utenfor streken? Vi bare jobber, jobber, jobber, og så dør vi. Det føles iallfall sånn.

Se på armene dine, som klokka sitter på. Hvis du er heldig så virker de som de skal begge to, og du kan strekke deg etter hva enn du har lyst på. Se på føttene dine, som skoene tar vare på. Hvis du har flaks kan de ta deg hvor enn du vil her i verden, og så fort du måtte ønske. Kjenn etter hjertet ditt, kjenn at det slår og banker for noe du tror på, en drøm du har, og se på klokka igjen og bestem deg. Hvis ikke nå, når da?

Er du lykkelig? Hvis ja, klikk deg ut. Hvis nei: har du en drøm? Ja? Så hva skal til for å nå den? Svaret er så himla lett og så vanskelig på en og samme tid. Vanskeligere for de som aldri har sett havet. For de har kanskje tusen mil å gå før de kommer dit, og det er tusen mil for mange på tom mage og uten vann. Det er vanskelig for de som drømmer om å gå på skole, men så er landet så fattig og så ødelagt at alt de har er ruiner etter én, eller i verste fall: kun drømmen. Det er vanskeligere for alle de som har fysiske begrensninger, for de som blir stoppet av egen kropp, eller fysisk av menneskene rundt seg, vanskelig for de med begrensninger det er vanskelig å gjøre noe med. Men det er ikke umulig for dere heller, å drømme seg bort og jage etter drømmene, legg lista litt lavere, bare, så lav at den er overkommerlig og aldri aldri aldri gi opp.

Vi vant i lotto under fødselen og havnet i vakre, ressurssterke Norge. Vi har det beste utgangspunktet vi kunne fått. Allikevel lar mange seg stoppe av egne begrensninger, og nå snakker jeg ikke om de fysiske lenger. Jeg snakker om de som strammer i hodet. De som binder oss til komfortsonen i tau flettet av frykt. Av samvittighet. Av redsel, av usikkerhet, av grunner som kun eksisterer i ditt eget hode. En drøm skal ikke være lett å oppnå. Drømmer som er for tilgjengelige mister glitteret sitt, de skinner ikke mer. Når en drøm går i oppfyllelse skal det kjennes ut som hele verden eksploderer i farger og fyrverkeri, og du skal smile smile smile, ikke trekke på skuldrene og rope “NEEEXT!”. Tørr å gå ut av det. Tørr å tegne utenfor strekene. Selg bilen. Flytt hjem for å spare penger i et år, og bruk opp alle pengene dine på reise – hvis det er det du drømmer om. Si opp jobben din hvis du ikke trives. Ta kontakt med fyren du er forelska i, og fortell han hva du føler. Det verste som kan skje er at drømmen går i tusen knas, og det er jævlig nok det, men du kommer styrket ut av det igjen og på andre siden skapes nye drømmer. Reis deg som en føniks og la asken være lærdom.
Det finnes så mange mennesker som aldri vil komme i nærheten av begynnelsen på jakten mot sin egen drøm, engang. De fleste av oss har en stor drøm som i hvert fall er mulig. Det handler bare om å tørre å ta steget, når vi nå allikevel har to bein å ta det steget med.

Del
0 kommentarer
Everyday

Bringing the war home

Publisert: 20. mai 2015
0

Hallo! Takk for at dere underholdt dere selv her i dag, det var gøy å logge på til så mange spørsmål! Jeg har begynt å svare, og tenker å legge ut første del i morgen.

2015-05-20 10.26.02 1

I dag var så bra. Bra dag på jobb – og full av møter, jeg elsker møter! Og etter jobb var det Korrespondentsamling hos NRK, hvor forbildene mine satt som perler på en snor i Store Studio. Jeg har ikke tenkt så mye på hva jeg skal bli når jeg blir stor på en stund, men i dag ble det kastet en hel innsjø av bensin på krigsreporterbålet – igjen. Det er noe i meg som hele tiden dras mot det yrket. Det er det, mer og mer. Pennen min brenner i meg, og søker noe større, noe viktigere, noe helt nødvendig. Noen MÅ gjøre den jobben disse menneskene gjør, noen må fortelle om tragediene og det som foregår der ute i verden, det er så himla viktig at noen tar opp pennen og skriver hjem, og er elendighetas sekretær, sånn at vi som leser referatene deres her hjemme kan velge å gjøre noe med dem. Ta tak i dem og jobbe for en bedre verden, gjennom engasjement, gjennom veldedighet og gjennom demonstrasjoner. Stå opp for det vi tror på, og slå ned på det som er urettferdig og feil.

Det er så inspirerende at de vier – nærmest ofrer – livene sine for å fortelle oss historier fra de som ikke er i stand til å fortelle dem selv, enten fordi de ikke har en stemme å nå ut med, de har ikke penner, de har ikke Internett, eller de har ikke ytringsfrihet og mulighet i det hele tatt, fordi styresmaktene vrir på alt som sies og blir sagt, og slår ned på det de ikke vil høre om. Det er noe i meg som brenner for disse historiene, UNNSKYLD mamma! Men det er det.

2015-05-20 10.26.03 1

Etter å ha hørt på korrespondentene et par timer, var det matservering og mingling utenfor, og jeg gikk målbevisst mot Kristin Solberg for å høre hvordan hun har kommet seg dit hun er i dag. Hun er bare så vidt over tredve, men har allerede dekket Afghanistan og hardt rammede områder i årevis. Helt siden hun var på min alder, fikk jeg vite i dag – tjuefem år. Da reiste hun alene til India som frilanser, hun bestemte seg bare for å GJØRE noe og ikke sitte hjemme og “vente på å bli oppdaget”, vente på å få muligheten til å bli sendt ut. Så hun dro. Helt alene. Til India. Uten en redaksjon i ryggen. Skrekkblandet fryd, ass, jeg har reist mye alene rundt til steder som ikke er så innmari avslappende å reise til, men å bare reise ut i et fremmed land som ikke snakker engelsk for å leve av å skrive, på den måten? Jeg vet ikke. Øynene fulle av beundring, men jeg vet ikke om jeg har det i meg. Ikke nå. Jeg ville foretrukket å vite at jeg har en redaksjon som bryr seg og som gjør noe hvis noe skulle skje, men igjen – hvor lenge skal man sitte og vente? Man blir ikke en del av en redaksjon just like that, det krever erfaring, utdannelse, flere år på baken, Sidsel Wold fortalte meg i sin tid at de yngste som ble sendt ut av NRK var rundt 35 ++. Det er ti år til, det! Jeg har ikke ti år til et venterom i livet mitt. Det har jeg definitivt ikke.

2015-05-20 10.26.04 1

Egenskapene jeg spurte etter, om hvordan en korrespondent bør være, ga meg derimot håp igjen. En må ikke være redd for å reise alene, sa hun. Man må være litt uredd. Det er jeg. Uredd, men ikke dum. Og man må være åpen. Uten fordommer, med et åpent sinn for de man møter. Jeg har det. Og man må kunne formidle noe. Og det tror jeg at jeg kan, etter å ha blogget aktivt siden totusenogåtte, ut til flere tusen lesere hver uke. NOE klarer jeg å formidle, hvis ikke hadde dere ikke hengt her, tenker jeg.

TAKK til NRK for at de arrangerer ting som dette. Jeg sitter igjen full av beundring, respekt og ny inspirasjon til å komme meg opp og frem, og ut. Jeg må bare fullføre det jeg har begynt på her hjemme først.

Hva har dere gjort i dag?

Use the button in the right corner to translate into your language

Del
0 kommentarer
Q&A

What is up with that?

Publisert: 20. mai 2015
0

2015-05-19 10.51.37 2

I dag er jeg på jobb og i møter, og så skal jeg til NRK for en samling med utenrikskorrespondentene (!), og så skal jeg på trening hvis jeg rekker, så jeg tenkte dere kunne underholde dere selv så lenge, og stille meg spørsmål som starter med dette:

– Er det sant at….
– Kan du….
– Hvor mange….
– Hvem ville du…
– Hva er det….

Gleder meg til å komme hjem og se hva dere har funnet på! Jeg legger ut svarene i et eget innlegg. So long!

Use the button in the right corner to choose your language.

Del
0 kommentarer
Tips

Mediagic #9

Publisert: 19. mai 2015
0

Tirsdagsgodis fra Internettet, jeg har skikkelig dårlig samvittighet for at de to siste innleggene som dette har vært så gjennomsnittelige, men hele forrige uke var jeg låst til eksamenslesing og så var det pappabursdag og søttende mai og her er vi, med et gjennomsnittelig innlegg fylt av gjennomsnittelige linker – igjen. Ikke så hjerteskjærende og hoderystende som jeg liker dem, men absolutt verdt tiden deres allikevel – jeg lover:

Denne bloggen, videoene hennes herregud, jeg ler

Dette innlegget, fordi det inspirerer!

Denne historien, om å bli pisket med tusen slag for å skrive noe så (for oss) uskyldig som en blogg

Denne videoen, fordi det gir netthetsens offer et ansikt

Disse klokkene, som dere fortsatt får 15% rabatt på hvis dere bruker koden supermarie – smil

– Denne vasken:

Skjermbilde 2015-05-19 kl. 17.41.32
source

Use the button in the right corner to translate <3

Tags: mediagic
Del
0 kommentarer
Everyday

Almost June

Publisert: 18. mai 2015
0

2015-05-17 11.34.58 1 2015-05-18 07.38.55 1

Vel overstått, superstjerner! Søttende mai, ass, jeg ble så opphengt i at man kunne drikke prosecco til frokost at vi fikk ikke surret oss ned til Karl Johan før toget var gått og kongen hadde gått inn igjen, haha. Bedre lykke neste år! Etter noen timer nede i byen ruslet vi hjem og så på film og slengte en grandiosa i ovnen, og det føltes BRA rebelsk på den søttende, jeg hadde ikke pizzabrett under engang – slang den nystekte rett på pappesken og forsynte meg av den. Essensen i grunnlovsdagen er å feire friheten og grunnloven og det flotte landet vårt som har reist seg med årene, så lenge en gjør dét, så lenge en har tankene og ettertanken i orden, så tenker jeg at mat er mat, jeg. Det trenger ikke å være så himla flott, alt.

Mandag – ukens spedbarn, startet med jobb og trening og en lang, lang finger mot DHL – de ringte meg mens jeg var på trening for å levere en pakke, en halvtime etter var jeg ferdig og ringte de opp igjen, og han bare: “Jeg leverte pakken din til naboen din, jeg!”

(…….)

Dere vet jo hvor sjukt hyggelig jeg syns nabolaget mitt er, omringet av skuddsikre vester, hasjlukt fra helvete og menn som brøler om nettene og tisser på veggene midt på lyse dagen (null tull, det er siste nytt fra blokka…), så hele innsiden min frøs til is idet han sa det. Pakken min inneholdt saker verdt en halv husleie, så jeg spurte pent om han KØDDA?! før jeg lo hysterisk og sa jeg skulle ringe han opp igjen hvis den pakka manglet så mye som en teipbit. Jeg banket og banket på en dør da jeg kom hjem, men naboen åpnet ikke, jeg gikk inn og ut igjen og banket videre og heldigvis kom han inn utgangsdøra akkurat da, og han lyste opp da han så meg og sa han hadde en pakke til meg, og jeg lyste opp enda mer og takket så mye for at han hadde tatt i mot for meg, takk, takk, takk. Jeg lover å aldri vise fingeren til stueveggen ever again!

Men DHL – de må skjerpe seg. Det er ANDRE gangen de leverer pakkene MINE til vilt fremmede. Først slang de fra seg en pakke oppe i kiosken her midt på natta, fordi jeg ikke hadde kommet meg hjem fra Mexico enda – og det var egnetlig ikke lov, kunne budbringeren fortelle meg, men han “””måtte””” gjøre det for han kunne jo ikke vente på MEG, JEG derimot måtte løpe opp til kiosken klokka ett midt på natta før en arbeidsdag, døgnvill og sliten etter over 30 timer på reise, fordi pakken egentlig ikke hadde lov til å ligge på disken der oppe, så jeg måtte hente den, som om det var mitt jævla problem. Og denne gangen bare slenger han pakka mi inn til naboen som jeg ikke har snakket med noengang – tenk om den hadde inneholdt sensitive greier, som personalia og alt! Tenk OM! Er det i det hele tatt LOV å levere en pakke som skal til en bestemt person – til noen helt andre?

Dagens utbrudd. Ferdig nå. Fuck DHL. Nå er det finale i Biggest Looser Norge! Jeg er så imponert over disse menneskene, hvor hardt de har jobbet og hva de har oppnådd, og hvor åpne og ærlige de er foran hele den norske befolkninga – RESPEKT – og jeg håper det kommer flere sesonger! Har dere sett på det?

Use the button in the right corner to translate to English!

Del
0 kommentarer
Last inn flere
Blogglistenhits Populære blogger