South Africa 2012

Magic finds place when the clouds hit the mountains

Publisert: 06. mars 2015
0

stbb stbb1 stbb2 stbb3 stbb4 stbb5 stbb6 stbb7 stbb8 stbb9 stbb10

 

Stellenbosch, Cape Town, kort oppsummert i bilder. Et deilig sted å rømme til hvis du begynner å bli lei av storbylivet, her går alle i slippers (eller flipflops eller hva resten av Norge kaller det, på mitt språk heter det slippers) og skuldrene dine daler mot bakken så fort du trekker pusten. Must to: dra på vinsmaking, sykle en tur og ta med seg Biltong (tørket kjøtt) og Amarula (Sør-Afrikansk likør basert på en frukt fra Marula, “elefanttreet”) ut i solnedgangen, og legg spesielt merke til magien som skjer når skyene legger seg tungt over fjellene, nesten i dem. Jeg har aldri sett noe så vakkert og spesielt på en gang, på noe annet sted enn i Sør-Afrika. Åh.

Skrevet 16. oktober 2012:
Er det ikke nydelig her? Jeg faller litt mer for hvert skritt jeg tar i denne byen! Menneskene i sentrale Cape Town er som gribber, kaster seg over deg og skal på liv og død tjene på alt du foretar deg. Her vinker de deg smilende videre til nabocaféen, hvis de dessverre ikke kan gi deg wi-fien du spør om. De godtar at du betaler 9 rand for en drikke som egentlig koster 22, bare fordi kortautomaten deres ikke fungerer og minibanken er et lite stykke unna. Og taxiene har jeg ikke engang sett snurten av, i rake motsetning til sentrum hvor det brøles og ropes fra anhver bil som passerer deg, i håp om at du skal være den som gir de dagens inntekt. Nei, virkelig. Stellenbosch har stjålet hjertet mitt!

Nå må jeg tilbake til hverdagen, hive i meg litt frokost før jeg skal på skolen, og så jobb, og så hjem til Fredrikstad for å klemme støvet (mamma og pappa) og hente min nye skatt…. Dere kommer til å elske han! Wait for it!

Stellenbosch, Cape Town, shortly summarized in pictures. A lovley place to escpape to if you’re starting to get tired of the city life, in this place everyone walks around in their flipflops, and your shoulders are forced down to Earth only by taking your first breath at this place. Must to: wine tasting, bicycle and bring Biltong (dried meat) and Amarula (South African liqueur) out to see the sunset.

 

 

Del
0 kommentarer
South Africa 2012

Until the day I die, I tell you

Publisert: 05. mars 2015
0

Jo mer vår det blir her hjemme, jo mer tenker jeg tilbake på den afrikanske våren jeg fikk oppleve i Sør-Afrika og Cape Town, og hjertet mitt banker tostemt, i fortid og i nåtid, og det er som om den fysiske reaksjonen når solen treffer ansiktet mitt – den varmen og lykkefølelsen – forplanter seg som sirkler i vannet, og når helt inn i det psykiske, og blir en momentan reise i hjerte og sinn tilbake til den gang da. To år siden jeg kom hjem fra reisa, og jeg sitter her enda med en reisehangover, finnes det noen kur at all?

Vel, nå har jeg re-lived de fjorten dagene jeg jobbet ved Kwantu Game Reserve sammen med dere, og etter de fjorten reiste jeg tilbake til Cape Town hvor jeg ble værende i nesten to måneder, så jeg tenkte det var hyggelig å gjenoppleve noen av de dagene óg.

Denne dagen møtte jeg en norsk fotograf jeg jobbet sammen med i Forsvaret, han var i Cape Town sammen med sin kone, og jeg fikk klenge meg på dem som en påtvungen adoptivunge noen dager. Det var så uvant å snakke norsk igjen, og så hyggelig å se kjente fjes! Vi dro blant annet på utflukt, til Kapp det gode håp:

The Spring is getting closer, and the sun reminds me of tha African Spring I got to live in the beginning of my journey around the world, in South Africa and Cape Town. My heart is beating in two-part harmony, in present and in past, and it’s like the physical reaction when the sun hits my skin is making circles like a stick in the water, and gets into my brain and makes me immediatley travel back to that time. Two years since I got home from my 7 months of travelling the world, and I’m still dealing with a travel hangover, how is that possible? Well, since I’ve re-lived Kwantu Game Reserve with you guys, I though it would be nice to re-live a couple of moments from my two months in Cape Town as well. This day I met a photographer from the Norwegian Armed Forces, he was there with his wife and I got to be their ongoing adoptive child for a couple of days haha. It was so weird talking Norwegian again, after months with English, and it was so good to see a known face again! Among other things, we went to Cape the Good Hope together:

caup

caup1caup2caup3caup4caup5caup8caup7

caup6

caup11

caup10

caup9

 

caup12

caup13

caup14caup15

Det var denne dagen jeg kjøpte armbånd. Og siden da, 12. oktober 2012, har nesehorn-armbåndet aldri forlatt høyrearmen min, null tull. Det symboliserer hele reisa for meg, og friheten, og lykken, og minnene, alt sammen. Jeg skal ha med meg det armbåndet i grava.

This was also the day I bought my bracelet. And since then this rhino bracelet has stayed on my arm. It’s a symbol for my whole journey, the freedom, the happiness I felt, the memories, all of it. I’ll wear this bracelett till the day I die. 

 

Del
0 kommentarer
Video

Love has no labels

Publisert: 05. mars 2015
0

Hvis ikke denne får deg til å smile, så tror jeg ingenting kan! Jeg fikk iallfall en skikkelig god morgen av å se på det her, åh

If this won’t make you smile, I don’t think anything can! This made my morning so good oh

Del
0 kommentarer
Blog

These bloggers

Publisert: 04. mars 2015
0

Kapittel to i drømmen om en dypere bloggbølge, her er noen tips til noen av de bloggerne som vet å sette ord på det som sitter litt lenger inn i oss enn det en kjole fra Nelly gjør (selv om disse sjonglerer med de innleggene óg, men for å komme til et indre må en jo gjerne gjennom et ytre, å legge sjela si i begge deler er dobbel inspo)

Jeg leser ikke så mange blogger lenger, og noen av disse vet jeg at jeg har nevnt før, men jeg håper dere forelsker dere litt igjen allikevel:

Ane (linker til innlegget hun skrev om seg selv, for det var da jeg forelsket meg i pennen hennes)

Skjermbilde 2015-03-04 kl. 16.56.33

Hedda

Skjermbilde 2015-03-04 kl. 16.57.09

Anniken, når hun skriver de tankefulle innleggene sine

Skjermbilde 2015-03-04 kl. 17.01.04

Åshild

Skjermbilde 2015-03-04 kl. 17.12.46

Har dere noen blogger å anbefale i samme gate? Kanskje vi klarer å samle en hel by til slutt, det hadde vært fint.

Ps. Tusen, tusen takk for kommentarene deres på forrige innlegg, det varmer meg til beinet å lese det dere skriver og vite at jeg ikke er alene om å tenke sånn.

Blogs worth a visit, click their names to get there. All photos stolen from their sites, sry for that, bloggers.

Del
0 kommentarer
Inspiration

…wrote no one ever.

Publisert: 03. mars 2015
0

Jeg tok med meg Quasimodo-nakken min (fortsatt rester av en kink) ned på treningssenteret og tok en timinutters oppvarming på mølla i dag. Mens jeg gikk og gikk og kom aldri frem tenkte jeg på de siste årene med nettopp trening. Ikke personlig, men i hele mitt lille land. Da jeg var på verdensreise tok fitnessbølgen helt av her hjemme, det var “ass to the grass” og førstemann til vaskebrett, og jeg skrev dette innlegget om at mitt friske, sunne jeg også var på vei ned i dragsuget. Ikke les meg feil, jeg elsker mennesker med en lidenskap, og at de formidler sin på samme måte som jeg formidler min lidenskap for reise, drømmer og hverdagskjærlighet, men jeg tok meg i å tenke at vi enda står på stedet hvil.

heruhre

Det går i kropp. Det går fortsatt i kropp. Det går i trening. Det går fortsatt i trening. Inspirasjon, motivasjon, hvordan finne treningsgleden, hvordan gå ned x antall kilo, kle deg sånn, smink deg sånn, hvordan få sommerkroppen, hva faen er sommerkroppen, og jeg gikk der på mølla med kink i nakken og kom ingen vei og bare FAEN! Faen! NÅR!? Når skal mennesket begynne å snakke om noe annet enn hvordan vi oppnår et “perfekt” ytre, et ideal manet frem av et samfunn som ikke ser sunt på det? Trening er bra for helsa, for all del, fortsett å trene og del lidenskapen din – det inspirerer, jeg savner bare en motvekt, jeg ser på klokka og lurer på NÅR vi skal ha en lignende mentalbølge? Når skal vi begynne å inspirere hverandre til å være gode mennesker, snille, gavmilde, smilende, medmenneskelige, når kan jeg få kaste likes etter personligheta din? Jeg ser den ikke, det er for mye outfits og abs!

hkher

Det er jo et hav av fantastiske sjeler der ute, men det er bare fitnessbølgene slår mot land, og jeg står der som en stranda hval og klør meg i hodet og lurer på når de dype bølgene skal skylle innover i stedet, de som drar noe med seg, de som betyr noe, de som gjør en forskjell her i verda. De bølgene som går i berg- og dalbaner, de bølgene som skaper positiv eller negativ energi til de rundt, tenk om alt fokuset der ute på Internettet som handler om trening og fitness og kropp i dag, tenk om alt det kunne handle om INNSIDEN i stedet, bare for en dag eller to, bare så vi fikk fokuset over dit for en bitteliten stund. På flotte personligheter, på verdier, på ambisjoner, på drømmer, fokus på håp, på alt det fine og rare som det oh så trente utseendet vårt pakker inn rundt omkring.

For ærlig talt – hvem som helst her i verden kan bli “pen” i henhold til et skapt ideal, hvis det er det som er geia, målet er nådd med sminke, med trening, med kosthold og med skjønnhetsoperasjoner for de som drar det litt lenger, og extensions og selv photoshop for fasadens skyld, men det er ikke like “lett” å jobbe med sin egen innside, der finnes det ingen snarveier, og jeg har så lyst til at vi skal gå de opp, gå opp de veiene som gjør at vi kan jobbe med oss selv i stedet, ikke bare kroppene våre, men oss. Hvordan vi kan finne roen, hvordan vi kan glede andre, sju tips til å ikke kvele han som sniker i køen foran deg, fem måter å bli godhjertet på, er det for kjedelig? For vanskelig? For tett på til at noen tørr å dele? Joda – disse overskriftene finnes der ute de også, i bittesmå bølgedaler, men de blir rent overende av en tsunami med overfladisk. Scroll gjennom Insta og blogglisten så ser dere hva jeg mener. Det var der den forrige bølgen slo inn mens jeg var på verdensreise, og hvis dere ser dere rundt så skvulper det samme vannet enda. Kan vi ikke klatre opp i balja og seile av sted for å finne ut hva som er under denne overflaten i stedet? For det er hvem vi er og hva vi gjør og står for som betyr noe når noen en dag langt (laaaangt, lov meg det) der fremme skal lese opp våre minneord. Ikke hvordan vi så ut her på jorda, uansett hvor nydelige vi er.

About how frustrating it is to see where our focus are in this world, at those blogs where it is all about looks, about fitness, about workouts, and a cry out loud for inspiration to be a good humanbeing instead of a goodlooking one. For translation please use Google Translate, it’s just… to much to get this out in both languanges, haha. xx

Del
0 kommentarer
Personlig

Thanks Tuesday

Publisert: 03. mars 2015
0

Skjermbilde 2015-03-03 kl. 14.02.31

I en verden som rakner og går i sort (hilsen ei som leser for mye nyheter og som finner for lite mening i det som skjer) er det en kunst i seg selv å finne de små tingene som kan gi egen eksistens et glimt av lys, men i dag gikk fint og i dag var det dette:

– Solskinn og varmegrader

– Fuglekvitter

– En mistet handleliste med VIN skrevet i store bokstaver på et sete i 20-bussen

– Melkehjerter

– 6 Go’ Morgen-yoghurter for bare 39,- hos Rimi vekket hamsteret i meg

– Tre uker igjen til neste reise

Hva lyste opp tirsdagen din?

In a depressive world where too many dark things are happening (I’m reading to much in the newspapers) it can be hard to fine those tiny glimpses of light that keep our place in this world bright, but today I found some and here they are: Sunshine and warm weather. Birds singing. A shopping list lost and found on the 20-bus, with WINE written in big letters. Chocolate hearts. 6 yoghurts for almost nothing in the local shop made my inner hamster go nuts. Three weeks left to my next travel. What made your Tuesday shine?

Del
0 kommentarer
Everyday

Two worlds collide

Publisert: 02. mars 2015
0

Processed with VSCOcam with c1 preset Processed with VSCOcam with c1 preset Processed with VSCOcam with c1 preset Processed with VSCOcam with c1 preset

Hey! Det er så fantastisk å bare legge fra seg hele Internett av og til, og logge på den virkelige verden, og det var omtrent det jeg gjorde i helgen, og viet hjertet og oppmerksomheta til fin fyr og flott samboer i stedet, og for de som er naboene mine på Internett kan det virke som jeg døde, men det gjorde jeg altså ikke. Jeg gjorde det stikk motsatte – jeg levde.

På lørdag ville livet at jeg skulle ta det med ro, iallfall ville kroppen min det, for den låste seg plutselig fra nakken og ned i ryggen og ut i armen, nesten som en kink – bare en litt mer avansert en. Ironisk nok skal det skje den ene dagen jeg holder sofaen, og ikke de dagene jeg strekker kroppen min ut av en annen verden i avanserte yogaøvelser eller annen intens trening. Jeg sutret litt i et kvarters tid, før en kamerat av FF fikk oss med ut og jeg druknet smertene i øl på Tamara, og så drinker på Bar Bocca, som forøvrig har de sykeste drinkene jeg noen gang har smakt – utrolig spesielle, og smaksopplevelsen i seg selv er faktisk verdt den skyhøye drinkprisen vi har her til lands. Gå dit! Og Tamara óg er utrolig hyggelig, for de som liker å prate over en øl eller fem. Bildene er derfra, hvis noen lurte. Fra dassen, for jeg har ikke kommet over den kneika hvor det er kleint å ta bilder i offentligheta enda.

Ellers; HERREGUD, NORGE, jeg bøyer meg i støvet, for et VM! Petter Northug på søndag, SÅ dere på eller? Jeg trodde jeg skulle besvime av spenning og beundring, den mannen KAN!

I dag har jeg bare vært på skolen, jobbet et par timer og nå skal jeg ut og starte uken sånn jeg avsluttet den forrige – med en øl. Oslo er farlig og fin sånn.

Senere!

Ps. Fortell meg om helgen deres så lenge, da, superstjerner. 

Hey! It feels amazing to just drop the entire Internet for a weekend, that’s exactly what I did to log on to the real world instead, by heart and min had their focus on my bf and roomie and for my friends online it could seem like I died, but I didn’t, I did the total opposite – I lived. 
Saturday my life wanted me to relax, or at least my body wanted me to, ’cause suddenly it locked itself entirely from my neck and down my back, and even my arm got stuck haha. I felt like a 80 years old. The irony here is that this happened that one day I spent on the couch, not the days I’m out there doing my intense workouts or advanced yoga lessons. I felt sorry for myself for a while, before my bf’s friend made us go out to grab some beers and to drown my pain. We had beer at Tamara and drinks at Bar Bocca in Grünerløkka, Oslo, and I can highly recommend those places! Especially the drinks at Bar Bocca, the price you have to pay for a drink in Norway is super high, but Bar Bocca it is actually worth it. Oh, and I have to salute Norway’s work in the World Cup, oh my god, Petter Northug? WHAT A MAN! I’m so impressed! I love him! Today I’ve just been at school, before I spent a couple of time working and now I’m off to have another beer with another friend. Later! Tell me about your weekend until I’m back, yes?

Del
0 kommentarer
Personlig

Everything has a story

Publisert: 27. februar 2015
0

Å skrive dagbok for hånd er et av de helligste ritualene jeg har når jeg er ute og reiser. Jeg har fylt ut to allerede, og har startet på min tredje, og her kommer et lite utdrag fra en av dem:

tingssss

I sikkerhetskontrollen i dag tok de fra meg det kjære ammo-smykket mitt. Et billigsmykke fra Gina Tricot, en lang lenke i sølv med en liksom-patron på som nådde meg ned til mellomgulvet, og jeg var så glad i det, og brukte det mye, men så ble jeg sittende og tenke på hvor lite det egentlig betydde, det smykket, rent fysisk. Et smykke fra eller til, hva så, ting betyr liksom ikke noe for meg lenger. Jo færre ting jeg eier og har, jo gladere blir jeg og jeg føler en slags lettelse å se ting gå, og det mener jeg fra hjertet, men så gled tankene mine over på historien til dette smykket som de tok fra meg i sikkerhetskontrollen i stedet, og hvor mye den betyr for meg, og hvor mye de minnene er verdt.

Det var dette smykket jeg hadde på meg rundt halsen i møte med mentaltrener Tommy Fjeldheim for et års tid siden. Og han kommenterte det, det var noe av det første han kommenterte – smykket mitt, han ville vite hvorfor jeg hadde valgt akkurat det, hva det smykket betydde for meg, like før han satt i gang den tøffeste mentale prosessen jeg noen gang har erfart. Hver gang jeg tittet ned på dette smykket i ettertid tenkte jeg tilbake på den opplevelsen, og på han og på de styrkene og svakhetene han fant i meg, og alt jeg lærte i løpet av den samtalen, og nå har smykkets historie fått påskrevet sitt siste kapittel – i sikkerhetskontrollen på Gardermoen i Oslo, og jeg ser det aldri igjen.

tingintgi

Tenk på hvor uendelig mange historier det finnes her i verden, og hvor mange små gjenstander som fungerer som disse historienes bærere, som små fysiske portvoktere som vokter historiene våre og så snart vi ser på disse gjenstandene spiller hodet vårt automatisk av disse minnene, tankene og vi husker den gang da, og vi smiler og det er de historiene som ligger bak det rent fysiske som gir disse gjenstandene betydning, selv om de i seg selv er ubetydelige. Så jeg bestemte meg for å skrive historien ned. For uten ammo-smykket mitt vet jeg ikke hvor ofte jeg får den påminnelsen om den dagen jeg møtte en mentaltrener som satt i gang den tøffeste mentale prosessen jeg noen gang har erfart.

Hva er den mest betydningsfulle tingen du ser rundt deg akkurat nå?

Min er en diger hval-tann, men den er mer en gåte for meg enn en historie, for den tilhørte bestefaren til pappa, da han levde og var hvalfanger, og jeg kunne ønske den tanna ga meg tilgang til de minnene og opplevelsene han må ha hatt da han fanget denne hvalen, og tok ut tanna hans. Jeg mistenker forresten bestefaren til pappa for å ha skyld i hvorfor jeg er som jeg er, rastløs og fortapt i verden. Han har nemlig vært jorda rundt han óg, det dukker opp eldgamle ting fra blant annet India (en gammel gammel suvernir fra Taj Mahal) og Philippinene (en håndlaget pynteelefant) overalt når jeg roter gjennom gamle ting, og det er så spennende og jeg kunne ønske han også skrev reisedagbøker. Kanskje han gjorde det, i så fall håper jeg at jeg en dag finner dem.

Writing down my thoughts and experiences during my travel – by hand – is one of the most important rituals I’ve got when I’m out there. I’ve filled two books already, and started my third, and here’s one of the stories I’ve written in one of them:
Today they took away my necklace in the security check. A cheap necklace from a cheap store in Norway, a long silver chain with a fake cartridge in silver hanging down from it, and I loved it so much – used it all the time, but then I started thinking how little it actually meant to be – physically speaking. I’s just a cheap necklace, who cares if it’s gone. Objects like that has no meaning to me anymore, I do not need stuff and things, the less I own the happier I become, and that’s a fact written from the bottom of my heart. But then my thoughts started to walk down the memory lane of this necklace, thinking about the history behind it and how much that meant to me, how much these memories are worth to me. This was the necklace I wore when I met the mental couch Tommy Fjeldheim a year ago. He made a comment about it, actually that was the first think he said anything about – my ammunation necklace, he wanted to know why I had picked that out for the day, and what it meant to me, right before he started the toughest mental proccess to me that I’ve ever experienced. Every time I took a glance down at this necklace afterwards it made me think about him and our conversation, all the strenght and weaknesses he found in me, all the things I learned and picked up during our talk and now this necklace is gone and lost in the security check at Gardermoen Airport, OSL, and I’ll never see it again. Think about how many stories there are around in this world, and how many things like my necklace that carries them. They’re like tiny guards that keep our stories safe and as soon as we look at these tiny objects our brain presses play at the story it keeps, our memories hidden in a small thing and that gives the thing a huge meaning, even though it’s worthless in itself. So that’s why I decided to write this down, ’cause now my play button for this story is gone and I’m afraid I’ll forget it if I don’t. 

 

Del
0 kommentarer
Everyday

Yoga debute

Publisert: 26. februar 2015
0

SAMSUNG CAMERA PICTURES SAMSUNG CAMERA PICTURES SAMSUNG CAMERA PICTURES SAMSUNG CAMERA PICTURES SAMSUNG CAMERA PICTURES SAMSUNG CAMERA PICTURES

I dag ringte alarmen klokken 06:00 (!) og et åndssvakt øyeblikk, før hodet klarte å stokke om på livet mitt så det havnet i kronologisk rekkefølge igjen, trodde jeg at jeg var tilbake på rekruttskolen, men så husket jeg hvorfor jeg var våken så tidlig, og da var det bare å strekke seg som en katt, stå opp og starte dagen! Sunniva lanserer en ny juice i disse dager, med grønnsaker i, og inviterte derfor til yoga med Vibeke Klemetsen på morgenkvisten, og herlighet for en deilig start på en torsdag!

Jeg har drømt om å prøve yoga helt siden jeg var i India, men det har bare ikke skjedd før i dag, og etter i dag må det jo bare skje oftere for det var så fascinerende avansert og tungt og gøy på én gang! Vibeke òg var en helt fantastisk instruktør og en solstråle av et kvinnemenneske, å se henne utføre yogaøvelser er et kunststykke i seg selv. Jeg håper jeg får muligheten igjen, i mellomtiden skal jeg imitere henne etter beste evne hjemme på stuegulvet i tide og utide, for yoga tente virkelig en gnist i meg – ny hobby right there!

Etter yoga var det en super forelesning i retorikk, før jeg deltok i et økonomisk eksperiment og nå må jeg kjøre skifteshow før jeg fyker ned til byen for en matbit før jeg skal være publikum på innspillingen av morgendagens Nytt på Nytt! Jeg elsker denne dagen, den skulle vært en mann så hadde vi vært gift i morgen! Skrives senere!

Ps. Juicen smakte utrolig friskt og godt, anbefales fra hjertet! 

Had my first yoga class ever this morning – loved it to the bone! I don’t have time to translate more right now, but check back later for a longer English version :) So long!

Tags: yoga
Del
0 kommentarer
Personlig

Can’t live without you

Publisert: 25. februar 2015
0

_7Cp7U4Trf0Ryd1ax9nubOhfjuLJ008ux2TA8Ik9V5M olSGSSLMdfdSViaujeIE7bG_UTe6tG5DBZYlNKyX4Vw Kr8nMEYjqkj9ADWNY6Ib4-Q9YJqAv2FJKwdnWtqHEaw

I overigår, i går, i dag og i morgen og i overimorgen og sikkert dagen etter der igjen óg er jeg hekta på disse tingene:

– Pretty Little Liars

– Å kjøpe friske blomster til leiligheta

– Gruppetimene på SATS/Elixia

– ….og hvordan jeg vakler som et føll dagen etter en nådeløs time med TRX

– Å leve på budsjett

– E-post, jeg elsker elsker elsker å få e-post nesten like høyt som jeg elsker å få håndskrevne brev. Det er så spennende å lese emnefeltet og gjette på hva e-posten handler om mens den laster inn, og når den endelig har lastet inn og det står noe fint fra en leser, noe spennende fra noen som vil leke med blogga, eller noe helt annet fra noen helt andre, åh, en e-post kan gjøre hele dagen min! (blogg@supermarie.net hæ og så havnet e-postadressen min tilfeldigvis i en parantes her, typisk)

– Å lese bøker som ikke er pensum, føler meg rampete

– Tenke glade tanker

– Varmegrader

Hva er du hekta på for tiden?

These day I’m addicted to: Pretty Little Liars at Netflix, buying fresh flowers to our livingroom, doing my workouts three times a week – plus the insane feeling and the moron wolk the day after a rough lession haha, to live on a budget, recieving e-mails – I love that almost as much as I love getting handwritten letters! And to read books that’s not in my reading list for school, to think happy thoughts and to the Spring outside that’s getting closer and closer every single day. What are you addicted to?

Del
0 kommentarer
Last inn flere
Blogglistenhits Populære blogger