Mediagic #52

I morgen skjer det! Fire timers skoleeksamen i retorisk kommunikasjon. Det er et utrolig kult fag, og litt slitsomt, for vi lærer å analyse alt vi kommer over av tekst og samtaler rundt oss, og etter forelesningen om samtaleanalyse for noen uker tilbake ble jeg sittende og analyse hver eneste samtale jeg hørte resten av dagen, og det var så intenst, haha. Jeg klarte jo ikke følge med på noe som helst, for jeg tenkte bare «der kom hun med en minimal respons, AAHHA der er en høftlighetsstrategi! Han kjører en høftlighetsstrategi for å opprettholde relasjonen, han, og dekke over ansiktstruende ytringer» og dere skjønner tegninga. Og nå – når jeg har pugget alle disse begrepene på nytt over de tre siste dagene, så er jeg i gang igjen. For hver setning jeg skriver AS WE SPEAK tenker jeg «referentkjeder», «additiv kopling» og hodet mitt blir et mareritt fremover, helt til eksamen er over og begrepene sakte men sikkert flytter seg bakover i tankerekkene igjen, og blir stille igjen og lar meg skrive, snakke og tenke i fred.

Mens jeg fortsetter å analysere alt jeg – og dere – skriver til meg og pugger begreper, her er ukens faste spalte – ting jeg har funnet på Internett som er verdt å bruke tida si på. Enjoy!

Denne sangen (henger litt etter, hun, da)

Denne bloggen, til fineste Thea Steen som er kreftsyk og formidler sitt indre på en så sår og ekte måte at jeg føler jeg sitter rett ved siden av henne i sykesenga og er redd. Åh, bli bra igjen!

Disse fjorten ukomfortable tingene å gjøre for å pushe seg selv

msfnorge på Snapchat, kontoen til Leger Uten Grenser. De snapper live fra redningsoppdrag ute på havet, hvor de plukker opp flyktninger og det er så… wow

Denne bloggen, til 10 år gamle Lisa som gleder seg til konfirmasjon for da får hun penger hun kan bruke på operasjoner, som hun skal ta når hun fyller atten, heihei bloggen

Disse videoene – Tankeløs med Anette Marie og Harald

 

Voksenlivet: ting jeg kunne ønske jeg lærte

I stedet for algebra og blokkfløyte og alt annet fra grunnskolen som jeg aldri har fått bruk for igjen, kunne jeg ønske at jeg heller hadde lært dette før jeg entret voksenlivet:

– å fylle ut selvangivelse

– å sette opp budsjetter for personlig økonomi

– akademisk engelsk (!)

– å skrive en god jobbsøknad

– hvordan man skal navigere i leiemarkedet, og boligmarkedet generelt; kontrakter, hva man skal se etter på visning

– RETT BRUK AV «I FORHOLD TIL»

– hvordan man starter opp for seg selv, enkeltmannsforetak for eksempel

– skatteregler

– pensjonssparing, altså når skal en begynne å spare?

– fondsparing, aksjer og investeringer, jeg jobber i forsikringsbransjen og har ENDA ikke peiling på hva fondsparing går ut på, tilgi meg

– det Noora sa, om paragrafer som slår inn hvis noen skulle ta et nakenbilde av meg som mindreårig, spredt det på internett, truet etc etc etc, sånne type ting som alle burde vite om, ikke bare jusstudentene

voksenlivet

Voksenlivet

Jeg syns det er fascinerende, at vi slippes ut av grunnskolen i en alder av nitten år og fra det første steget vi tar utenfor gjerdene forventes det at vi skal sanke voksenpoeng i hundre og helvete. Voksenlivet – vær så god. Egen leilighet. Egen bil. Har bare råd til bruktbil, men hvordan vet man at bruktbilen er god? Hva skal man se etter? Hvordan vet man at en leiekontrakt på leiligheta di er en lovlig en? Skal du eie eller leie, og hva lønner seg når? På universitetet krever de at du skriver akadamisk engelsk det første året, jeg fikk en D på min første engelske eksamen med «du har for barnslig engelsk» som en del av begrunnelsen. Hadde jeg visst at en eksamen på engelsk ved universitetet handlet om mer enn å gjøre seg forstått og få frem selve innholdet i oppgaven, poenget ditt, hadde jeg visst at man må briljere med et engelskspråk man enda ikke har lært i skolen, hadde jeg seriøst tatt et år med engelsk fordypning før jeg begynte. For det kjennes forbanna håpløst å skulle prestere i et fag på et språk du trodde du kunne, men som du ikke kan i det hele tatt, og den lærdommen slår deg i ansiktet med nesten strykkarakter i et fag du trodde du gjorde det godt i. Etter den selvtillitsknekken i engelsk har jeg seriøst vurdert å styre helt unna fag som går på engelsk på universitetet – enda så interessante fagene er, jeg bare orker ikke å stryke for noe så urelevant som at engelsken min er for barnslig.

Okei, sidesprang. Men poenget mitt kommer nå. Vi skal klare så innmari mye på en gang, mestre alle kriker og kroker av et fullverdig liv – vi skal runde hele voksenlivet, og ingen forklarer oss hvordan. For det var visst viktigere med algebra og blokkfløyte. Hvorfor kan vi ikke heller lære om ting vi garantert får bruk for i livet, ting man MÅ kunne som voksen allikevel?

Jeg syns det er merkelig. Synes ikke du?

 

Lever med konstant lengsel

I går hadde jeg min første nattevakt på Snapchat, den setningen der trodde jeg aldri jeg skulle formulere, haha, men det hadde jeg altså, Gjensidige har et tilbud på reiseforsikring til 200 kroner for et helt år, og tilbudet skulle vare fra 00:01 i natt til 23:59 sent i kveld, og planen var at MyStoryen om dette tilbudet skulle vare like lenge, så da ble det nattevakt, da! Det er hjemmesykepleierne, politiet og Snapchat-reporteren til Gjensidige.

Uansett, for å finne bilder til denne reise-MyStoryen (dere kan se den ute på gjensidigenorge på Snapchat) scrollet jeg meg bakover på min egen Instagram-profil. Det er alltid en bittersøt opplevelse, å bla gjennom gamle minner. Alle inntrykkene, hva jeg tenkte, hva jeg følte akkurat der og da, alt kommer tilbake til meg utløst av det ene tilfeldige øyeblikket som ble fanget i pixler, og når jeg ser dem igjen lengter jeg umiddelbart tilbake til det livet jeg levde da, de impulsene, den friheten. Min daværende eksistens, med alt det innebar. Jeg lengter så fælt at det gjør vondt.

Coconut

 

Jeg har to kapitler i livet som jeg aldri ser ut til å klare å legge bak meg, jeg blar og blar, frem og tilbake, frem og tilbake, og ønsker meg så sterkt tilbake at jeg nesten blir gal. Årene i militæret og månedene på verdensreise har satt så dype spor i meg at det kjennes ut som kvikksand av og til, jeg dras under av mine egne minner, minner så gode at jeg kunne byttet de ut med det nåværende livet mitt for slikk og ingenting. Kan jeg tenke. Men så tenker jeg litt til, og så skjønner jeg at det er ikke sånn det er.

Og det var dèt jeg ble liggende å tenke på i går, der jeg scrollet gjennom mitt tidligere liv og snappet om reiseforsikring på sengekanten. Jeg tenkte at de minnene er så brennende sterke og gir meg så god følelse, nettopp fordi de er det de er; minner. Jeg satt pris på livet mitt i øyeblikkene også, i aller høyeste grad, jeg elsket hvert skritt jeg tok med nypussa militærstøvler og hver mil jeg la bak meg på solo-tur rundt jorda, men det var ikke før i ettertid at jeg klarte å sortere alle øyeblikkene og gjøre de om til opplevelser og inntrykk som i dag er minner så sterke og gode at jeg av og til lengter så fælt at det gjør vondt.

Tulum

Jeg hadde som dere vet en drøm om å vende tilbake til Luftforsvaret. Tilbake til Rygge, for det var Rygge som gjorde tjenesten min så himla fin. Og drivkraften min? Det var minnene. En illusjon om at hvis jeg dro tilbake, ville jeg ta opp tråden der jeg slapp den og jeg ville leve akkurat som før, alt ville være som før, akkurat som den tiden jeg setter sånn pris på nå i ettertid. Men det er jo bare jug. Menneskene jeg skapte de minnene med er jo ikke der lenger. Noen har dimma, andre har flyttet på seg, byttet stillinger, blitt borte. Fysisk er Rygge det samme, men atmosfæren og alt som ga meg dette kapittelet jeg sliter med å bla forbi? Borte. Å vende tilbake til Luftforsvaret med minner som motivasjon er jo så galt som det kan få blitt, haha. Og verdensreisa? Jeg tenker tilbake med verdens mest lengselsfulle blikk fordi menneskene og øyeblikkene i samtiden da var så himla bra. Alt jeg fikk se, alle jeg møtte, alt jeg gjorde, smakte, elsket og gråt over. Å dra ut igjen nå ville sikkert gitt meg like fine opplevelser på nye måter, men det blir aldri nøyaktig det samme, uansett hvor mye jeg lengter og lyster at det skal bli det.

Men herregud, det er jo det som gjør minner til minner! At man savner, lengter, smiler over det som var, og så gleder en seg over det man har, og har håp og drømmer for det som kommer senere. Om tre nye år kommer jeg til å tenke på dette eventyret studietiden min også har vært, med Gjensidige og Snapchat og alt jeg lever i i nåtiden, med akkurat samme lengsel. For det her er faen meg et godt kapittel i livet, det her også.

Livet, ass. Generelt. Jeg er så takknemlig.

Hvilke kapitler er de beste dere har skrevet til nå? 

 

Charyn Canyon

Skjermbilde 2016-05-22 kl. 14.18.50Skjermbilde 2016-05-22 kl. 13.47.39Skjermbilde 2016-05-22 kl. 14.18.38Skjermbilde 2016-05-22 kl. 14.18.20

Photo by Dmitry Chistoprudov

Jeg har endelig tatt meg tid til å gjøre litt research på mitt neste reisemål, og se hva jeg fant, da? Så utrolig vakkert! Gleder meg til å ta mine egne bilder med hjem derfra, Charyn Canyon – cirka 200 kilometer utenfor Almaty, som er byen KLM (sponset flybilletter) skal ta meg med til. En perfekt dagstur! Jeg har også funnet flere fantastiske innsjøer med turkist hav og magiske trær, og det virker som om naturen er greia i Kazakhstan. KAZAKHSTAN! Åh, jeg gleder meg som et lite barn til juli!

Men først: eksamen. Nå har vi jo endelig fått livstegn fra Noora og, så da kan livet settes på play igjen. Tilbake til pensum!

Har dere bestilt sommerferie enda? Hvor skal vi?

 

Podcaster du må høre på

Nå har jeg vært ihugga fan av podcaster en stund, og har hørt nok til å kunne anbefale DISSE:

podcaster å høre på

Podcaster som er gøy

  • Alt du sier er feil med Kristopher Schau og Espen Thoresen
  • Harm & Hegseth (kjendissladder)
  • Mariell og Sara
  • Friår (med  Ulrikke Falch / Vilde i Skam)
  • Bra Damer
  • Venninna di (makeupmalin med gjester)

Sånne som har alvor i seg

  • NRK – Psykologen
  • Det finnes ingen dumme spørsmål (temaer som blant annet barnedrap og nekrofili)
  • NRK – Dagsnytt Atten (aktualitetesprogram som går hver dag kl 1800 på NRK P2)
  • NRK – Fremmedkrigerne fra Skandinavia (hør alle!)
  • NRK – Ekko – et aktuelt samfunnsprogram
  • NRK – P3 Dokumentar
  • Aftenposten Si;D (ungdom som tar opp diverse temaer)

Sånne som er nyttige

  • NRK – KRAFT (tips og triks til selvutvikling)
  • Dine Penger – Pengerådet (særlig Leie eller eie bolig – hva er best?! Supernyttig for meg som er på flyttetanken uten å vite helt sikkert om jeg skal go nuts og kjøpe eget eller leie videre et annet sted)

Her finner dere alle fra NRK. De andre finner dere ved å søke opp i podcast-appen.

Jeg har hørt på noen flere enn de jeg ramser opp her, men det er ikke alle som er like bra, altså. Det er ikke alle episodene jeg gidder å høre på av de jeg har over her heller, heldigvis står det i teksten hva de forskjellige handler om så det er enkelt å skippe de som er uinteressante! Men særlig P3 Dokumentar, Fremmedkrigerne og Det finnes ingen dumme spørsmål er bra, nesten alle episodene. De er mine tre favoritter, sammen med Harm & Hegseth og Venninna di. En kan jo ikke BARE høre på krig og elendighet, heller, si.

Hvilke podcaster hører dere på? Har dere noen gode å legge til i listen over?

 

En hel uke

HVA skjedde nå? Jeg trodde jeg blogget i overigår, men plutselig har det gått én uke. Så hektisk har det tydeligvis vært, hektisk som i altfor mye fornøyelse og altfor lite fornuft. Bursdagen til pappa på søndag, fri og Kongen Marina og øl alle andre dager som har passert siden sist – inkludert 17. mai, med champagne, og 18. handlet livet om å jobbe og overleve, og i går dro jeg til København med verdens kuleste avdeling – vi har en gjeng i Danmark óg, og to ganger i året møtes vi for faglig påfyll + sosial hygge. Foredragene i går var så interessante, to damer kom og fortalte om shitstormer i sosiale medier, hun ene stod bak Kähler-salget av 300 jubileumsvaser, hvis dere husker det oppstyret rundt det? Da «alle» plutselig skulle ut og knuse vasene sine i København som en protest mot hele den materialistiske greia? SÅ utrolig interessant å høre på hvordan det er å stå i en sånn uforutsett storm hvor 16 000 damer bare klikker fullstendig på Facebook-siden til den vesle butikken din, fordi det er LIV om å gjøre å få tak i den jævla vasen med noen gullstriper på, herregud. Mennesker er sjuke!

På kvelden i går var vi og spiste på Llama – en meksikansk 9-retters som smakte fantastisk, stedet var kult og jeg kan absolutt anbefale det! I dag var det et møte på Gjensidige sitt kontor i Køben, før vi dro og slo ihjel tid på Taxfree (kjempelurt på en lønningsdag….) og kom oss hjem igjen. Så her er jeg. Hjemme og klar for å panikkpugge begreper i retorisk kommunikasjon, for plutselig gikk det opp for meg at eksamen er på onsdag.

Kort oppsummert! Dere da? Hvordan går det med dere, og hva har dere gjort siden sist? Har savna dere! Har det. De gangene jeg ikke oppdaterer bloggen er jeg forresten å finne på Facebook (supermarie.net) og Snapchat (superbrud).

 

Ikke for å skryte, men…

….jeg er kjent for å være verdens raskeste til å tisse! Det må være mitt skjulte talent, for det blir påpekt hver eneste gang nye bekjentskaper opplever at jeg må tisse, og så er jeg tilbake igjen før de rekker å svare «ok».

2015-10-19 06.34.10 1

Men det var ikke dét jeg skulle si, det var dette med sparing! Jeg har alltid fått høre at jeg er flink til å spare penger. Jeg har jobbet siden jeg var tretten år gammel, og har spart på BSU (boligsparing for unge) helt siden det ble innført, tror jeg? Og har med tiden rukket å spare opp en grei sum, en egenkapital som jeg brenner etter å få spyttet inn i et lån så snart jeg har kapret en fastjobb, og kan kjøpe meg egen leilighet. Helst i Son. Hvis det finnes noe til under seks millioner på den kanten. Jeg tenker det sikkert er mange andre på min alder – og yngre og eldre – som drømmer om det samme, eller som bare kunne tenke seg å spare mer penger, så her kommer tipsene mine til hvordan du kan gjøre nettopp dèt:

  • Hold sparekontoen hellig! Jeg tar aldri ut penger fra den, med mindre det er så krise at jeg går fullstendig i grava hvis ikke. Men regelen er at penger som overføres dit – de blir der. På BSU er det jo greit, der får jeg ikke tatt ut penger når jeg vil uansett, men jeg har en sparekonto til som jeg også ser på som uaktuell. Den eneste gangen jeg har brukt fra den var da jeg betalte for hele verdensreisa mi
  • Sett inn månedlige beløp på BSU og/eller sparekontor hver gang stipendet kommer, eller lønn hvis du jobber
  • Lag deg ukesmenyer og handle inn mat bare én gang i uka. Da slipper du alle småturene på butikken som ALLTID fører med seg en ekstra sjokolade eller et blad eller noe annet som frister der og da. Bare pass på at maten du kjøper holder seg, jeg har for eksempel gått på en smell med grønnsaker noen ganger, handler inn masse for hele uka, men så varer mandagsmiddagen plutselig helt til onsdagen, og da forskyves hele menyen min, og plutselig har maten rukket å bli dårlig før du har kommet deg gjennom hver middagsrett. Tips: legg inn restematdager i menyen!
  • Skriv handlelister – og hold deg slavisk til den
  • Handle bare på salg hvis du på død og liv må shoppe. Eventuelt i bruktbutikker, du finner mange skatter der!
  • Skru av 3G eller 4G, og vær kun på nett når du er koblet på WIFI. Med mindre du har sånn fri bruk, da, da er det jo det samme
  • Klipp deg selv, hvis du har nerver til det, da. Eventuelt få en venninne eller noen i familien til å klippe deg, mamma har aldri vært i nærheten av å være frisør, men hun har klipt meg før, hun, og hun klarer fint å se hva som er jevnt og ikke!
  • Arrangere klesbyttedager med venninner; alle får nye klær – ingen bruker en krone. Genialt!
  • Kjøpt grønnsakene dine hos de mindre sjappene, i hvert fall i Oslo er det verdens beste sparetips. Trenger jeg chilli til noe tar Meny 19 kr for en pakke med 5, og jeg rekker ikke å bruke opp 2 engang før de har blitt dårlig. Det samme med sjalottløk. For litt siden gikk det opp for meg at de selger chilli i løsvekt på innvandrerbutikken på hjørnet der jeg bor – og hvor mye betaler jeg for den ene chillien jeg trenger? EN KRONE!

Det var de tipsene jeg kom på i farta! Legg gjerne til hvis du har noen. Hva sparer du til? Er du flink til å spare?

 

Kunne du dødd for den blusen?

Det kunne nemlig noen andre ha gjort. Bokstavelig talt dødd for den blusen du kjøpte deg hos Zara eller H&M sist uke.

2016-05-12 04.23.00 1

I dag har jeg spilt på hele følelsesregisteret. Fra å være ekstatisk over å endelig levere inn den tyngste oppgaven jeg har skrevet til nå, om medier og krig og elendighet på akademisk engelsk (med hjelp fra en engel av en korrekturleser, Linn – jeg skylder deg livet), jeg leverte nøyaktig et kvarter før Fronter stengte dørene, og fra lettelse og glede, over til å grine så jeg hikster over virkeligheten sesong 2 av Sweatshop viser oss fra Kambodja. Og så? Et voldsomt sinne.

Tekstilarbeiderne. Som glir inn i rekkene av katastrofer vi ser, sier «huff da, ntåå staakar» til, men så går vi upåvirket hen, og lever våre liv som om vi aldri visste. Barna i Afrika, tekstilarbeiderne i Asia, men vent – kyllingindustrien kan vi jo stå opp for og dele horrible videoer av på Facebook i protest, vi roper ut at vi har blitt vegetarianere, veganere, kylling-boikott til kyllingen har fått det bedre, men de klærne vi sitter og spiser den miljø- og dyrevennlige maten vår i, menneskehendene bak? De ofrer vi ikke en tanke. Blusen var jo så fin. Og jeg blir mett på kyllingvennlig mat.

2016-05-12 05.06.00 1

Jeg sier ikke at vi skal rive av oss klærne, løpe ut i gatene, spise vegansk, sende månedslønna vår til Afrika og redde hele vide verden i samme slengen. Men noe kan vi faen meg gjøre. Jeg klarer i hvert fall ikke å leve upåvirket videre lenger.

Helt siden jeg så første sesong av Sweatshop har jeg entret H&M med en viss motvilje. Rynket på nesen. Jeg har kjent på stoffet til et plagg jeg syns var fint, og kjent på stanken av hvor plagget kommer fra. For det stinker. Det stinker som faen, at tusenvis av mennesker bokstavelig talt skal jobbe liv av seg for at jeg kan dra med meg den blusen hjem til en billig penge. Dødsbillig mote er et latterlig godt uttrykk.

I dag har jeg hatt lyst til å kaste en fyrstikk inn i klesskapet mitt og brenne alt jeg eier i protest mot hvordan klærne mine har blitt til. Men i stedet skal jeg dele den serien her, bruke den stemmen jeg har, og trygle om at dere også tar dere tid til å se hver eneste episode. Både sesong 1 og 2, episodene er ikke lange, det er snakk om 10 minutter av livet ditt av gangen. Og så? Syns jeg vi skal fortsette å legge press på klesgigantene. Kreve at de gir arbeiderne sine en lønn å leve av. Hvor forbanna vanskelig kan det være?! Hvis det er økonomi det står på, betaler i hvert fall jeg gladelig en hundrelapp eller to mer for et plagg jeg liker – hvis menneskehendene i andre enden da kan få nok penger til å kjøpe seg mat hver dag.

Trykk her for å se Sweatshop sesong 2

Det her er faen ikke greit. Dagens outfit skal ikke koste menneskeliv.

 

Mediagic #51

Dere er fantastiske. Takk for at dere heier – og takk for at noen av dere sitter i samme båt, enda hvor frustrerende vi har det akkurat nå er det alltid godt å vite at man ikke er alene om å føle seg h.å.p.l.ø.s.

Her, dere. Her er ukens funn på Internett:

Denne kronikken, interessant lesning om bloggere underlagt mediehus

Denne serien – Overleverne, hos NRK (gratis)

Denne kronikken, av Knut Nærum, HELT fantastisk! Hvis du bare skal lese én av lenkene jeg deler med deg i dag – så er det denne

Dette blogginnlegget, om at vi er i ferd med å skape en parallell nyhetsvirkelighet basert på virale sannheter

josefinefr på Snapchat (hun som spiller Noora i Skam)

Denne P3-dokumentaren (podcast) om Stig på tjuefire som bruker fritiden sin til å jakte på barneovergripere

456hghgfds

Kos dere, da! Det har lettet litt på skrivingen siden i stad, forresten, mest fordi jeg skriver meg RUNDT det verste og sparer det verste til sist…. I morgen blir med andre ord en smertefull opplevelse av en nest-siste-dag med hjemmeksamen. Jeg elsker dette faget, men fy fader? Så himla stor og tung og vanskelig problemstilling. Jeg står fritt til å bruke alle kriger hele verden noen gang har hatt herjende over seg som eksempler, og all slags medieteknologi som noen gang har fantes for å dekke elendigheta. Det er så bredt at jeg trenger minst 100 kvadrat til med leilighet for å i det hele tatt klare å tenke!

Men det skal gå. Det må jo det.

 

Å skrive eksamen

Skulle ha skrevet på de ti sidene om hvordan kommunikasjonsteknologi påvirker rapporteringen av krig. Skulle ha diskutert med meg selv hvordan dette påvirker samfunnet vårt. Skulle ha isolert meg fra hele verden fra det sekundet jeg mottok eksamensoppgava, og på den måten forhindret at personlige distraksjoner stjeler tastaturet mitt.

Burde ha klart å la fornuften seire over følelsene og bare nikket og smilt og kjent på hjertesukket, men bare pustet det fra meg igjen og blitt ferdig. Burde ha vært sterk nok i psyken til å dytte distraksjonene unna og vært iskald konsentrert om en enda kaldere krig og propaganda. Burde ha lært å takle skuffelsene det er når tingene ikke blir som du så for deg. Burde ha visst at what screws us up the most in life is the picture in our head of what it’s supposed to be, som Sokrates en gang sa. Burde ha tenkt på Sokrates og slått meg til ro med dét, fremfor å se veggene rase.

cryps

Kan være de nye p-pillene. Kan være det faktum at jeg er et følelsesmenneske som ikke alltid klarer å kontrollere hvor sterke de under overflaten blir, både skuffelsen og sinnet. Kan være pollenallergien som gjør meg ekstra sliten. Kan være vennen min på Facebook som hadde bursdag i går, men som ikke er blant oss lenger, og tankene mine om hvor trist det er, han skulle ha fylt syvogtyve. Kan være drømmene jeg har hatt den siste tiden, hvor jeg har mistet en etter en – natt etter natt, først han fine i et gjengopprør, så mamma av et slangebitt og i går natt mistet jeg pappa også, hvordan har jeg allerede fortrengt.

Vil prøve igjen. Vil skyve distraksjonene unna, og dra frem bøkene og fortsette der jeg slapp, om hvordan de hundre årene mellom napoleonskrigene og frem til første verdenskrig stadig dyttet medieteknologien fremover. Vil skrive en god oppgave. Vil skrive på norsk, men kan ikke, for det er engelsk og det tar meg dobbelt så lang tid å skrive en god akademisk oppgave på engelsk, fremfor norsk. Vil ikke få påpek om at engelsken min er barnslig, som jeg fikk det første året og som jeg syns er urettferdig for norsk er morsmålet mitt, og det burde ikke være lov å kreve akademisk engelsk fra mennesker som vanligvis kommer rett fra videregående? Vil ikke tenke mer på hvor vanskelig det er. Vil gjøre mitt beste, vil i hvert fall karre til meg en C. Vil levere eksamen på torsdag med en god følelse i magen, one down – two to go, og fortsette å lese til neste intellektuelle prøvelse.

Skal klare det her. Skal smile. Skal klare meg selv. Skal legge fra meg bloggen og skrive videre. Skal huske det neste gang, hvor terapautisk det er å bare legge hjertet og hjernen på tastaturet og la det stå til. Det hadde jeg nemlig helt glemt. Og nå smiler jeg igjen, skjevt – men jeg smiler.

Ps. Det går bra, mamma! Men sørg for å holde deg unna slanger.