RAINBOW OF CULTURES
June 2nd, 2013
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
ph_priv, Toronto
Toronto, you had me at ‘hello’! The city is so clean, the people seem so friendly. Did you know that in Toronto 51% of the people that lives here is born abroad? They have so many small towns called Little Italy, China Town, even Little Norway. Multiculturism at its best! I wanna find out if they have as many problems as we do at home. I know people in Oslo are freaking out because the stats are telling us that we will be 50% foreigners aswell in a couple of years. I’m thinking ‘so what?’. Is it really that bad? I’ll ask my new Toronto friends, and let you know. From my point of view the city seems perfectly happy with their culture rainbow from all over the world.
LOVIN’ TBEX
June 1st, 2013

1300 reisehjerter som slår i ett og samme rom. Tenk så mange historier, utenlandske forelskelser, minner og inntrykk som skjuler seg bak alle de leppene jeg har passert i sjenert stillhet i dag. Jeg føler meg som et barn som har fått fri tilgang på Julenissens pakkeverksted, jeg vet liksom ikke hvor jeg skal begynne!
Jeg har det så fint på TBEX, og drømmer sånn om å ta med meg hele atmosfæren hjem. Vi TRENGER dette bloggmiljøet, Norge! Dere skulle bare visst hvor inspirerende det er, hvor mye man sitter igjen med, hvor mye man lærer og hvor deilig det føles å bli sett på som en profesjonell skribent av markedsføringsindustrien, fremfor den klovnehatten en blogger får over sjøen. I dag har jeg vært på tre foredrag, lært om hvordan reiseindustrien tenker når de strekker seg ut til bloggere, lært hvordan man skal skrive for å trigge en leser til å bli værende, lært en hel del. I tillegg til å møte bereiste mennesker fra hele verden, jeg hadde lunsj med Kina, Canada, Jamaica og Amerika i dag. Og i kveld skal jeg på fest med resten av verden. Åh, dere skulle VÆRT her sammen med meg, lesere og medbloggere!
Nå skal jeg inn igjen i hallen hvor bloggjegerne sitter som perler på en snor, og kaste meg over G Adventures, tenkte jeg. De jeg reiste med gjennom India og Kina. Om jeg ikke får en handshake, så får jeg iallfall takket dem for at de la de to fantastiske landene for mine føtter på den måten de gjorde. Snakkes i morgen! GOD HELG!
1300 Travel hearts are beating in the same room. Imagine how many stories, foreign infatuations, memories and impressions that hides behind all those lips I have passed in shy silence today. I feel like a child who has been given free access to Santa’s gift workshop – I have no clue where to begin!
I’m having a great time at TBEX and I’m dreaming to take with me the whole atmosphere back home. We NEED this blog community, Norway! If you only knew how inspiring it is, how much you are left with afterwards, how much you learn and how wonderful it feels to be seen as a professional writer, rather than the clown hat a blogger gets back home over the sea. Today I have been on three lectures, learned about how the travel industry is thinking when they’re reaching out to bloggers, learned how to write to trigger a reader to stick around on my blog, I’ve learned a lot. In addition to meet well-traveled people from all over the world, I had lunch with China, Canada, Jamaica and America today. And tonight I’m going to a party with the rest of the world. Oh, I so wish you had been here with me, my dear readers and co-bloggers!
Now I’m going back into the hall where all the blog huners are sitting, to throw myself over G Adventures. The Agency I traveled with through India and China. I wanna thank them for making my China and India dream come true – in the very best way. See you tomorrow! Have a great weekend!
CANADA SAYS SMILE
May 31st, 2013



ph_priv, view from CN Tower, Toronto, Canada
No blog today! I’m too busy getting sunkissed, inspired and falling in love with my life – again. Everything about this place, and this lifestyle, makes me wanna throw my hands up, let go of my future plans of becoming something, someone, and just continue to sail away with my dreams in the canvas. The world is too beautiful to be walked away from! xx
AL TEIDE
May 31st, 2013
Jeg klarer ikke helt å tro at dette er sannhet fanget på film. Det er FOR vakkert. Al Teide, Spania 2011.
I am not able to believe in this video, that this is the truth – captured on film. It’s TOO beautiful. Al Teide, Spain 2011.
KINGSIZE BED
May 31st, 2013




ph_priv, traveling to Toronto
Døgnvill! Klokken min er 04:00, mens klokken på hotellrommet straks bikker 22. Jeg er SÅ spent på hvordan denne svippturen til venstre på jordkloden og bortover i tidssonene skal gå utover neste uke, haha. Jeg rekker nemlig ikke hente meg inn igjen før jeg skal på Norgesturné! Jeg har aldri hatt jetlag før, og aldri forstått hvordan folk får det til – men det kan se ut som jeg skal lære det nå….
Reisen hit gikk fint! Et par timer forsinkelse under transferen i Newark, men det gjorde ingenting – jeg fikk jo håndlaget visittkort mens jeg satt og ventet. Fine? På baksiden tegnet jeg bare barter i ulike fasonger. Var det noe jeg lærte sist jeg var på bloggkonferanse i utlandet, var det nemlig det at ALLE reisebloggere har visittkort. 100 lesere, 10 000 lesere, spiller ingen rolle. Kortene på bordet.
Hotellet jeg ligger på er galskap satt i system. Jeg bor i 32. etasje, med egen DIVAN på rommet og en kingsize bed. Jeg mener det, jeg kan ligge på TVERS av sengen og beina mine dingler fremdeles ikke utenfor. Jeg blir så skjemt bort at dere vil ikke høre om det en gang.
Jeg har ikke rukket å danne meg et ordentlig inntrykk av Canada enda. Jeg kom i snakk med noen innfødte på flyet, veldig hyggelige og stolte av landet sitt. Pengene de bruker ligner på Hong Kong Dollars, litt plastaktige – og SÅ mange forskjellige! Jeg får lyst til å bruke masse penger, bare for å oppleve hele spekteret av sedler her. Og så tar de godt vare på de blinde! Det er noe av det første jeg la merke til. Blindeskrift på minibanktastaturet, blindeskrift på bussvinduet for å fortelle om nødutgangen som skjuler seg der. Sammen med de senkede telefonkioskene for rullestolbrukere jeg så i Brasil, danner det et bilde av en vakker verden som tenker på de som ikke ble født under lottotrekningen. De inkluderer dem, og viser at de ikke er glemt. Det gjør meg så himla glad.
Circadian lost! My watch is 4:00 AM, while the one in the hotel room just turned 22 PM – I am SO excited to see how this short trip to the left of the globe and across the time zones will affect my next week, haha. I don’t really have time to get myself together again before I’m going on tour in Norway! I’ve never had jet lag before, and never understood how people get it – but it looks like I will learn it now ….
Getting here was no stress at all! A few hours delay during the transfer in Newark, but that’s alright – I got to handmade some business cards while I sat there and waited for my flight. Looking good? On the back I drew some mustaches in different shapes. If I learned something the last time I was at a blog conference abroad, it must have been the fact that ALL travel bloggers have business cards. 100 readers, 10, 000 readers, doesn’t matter. Cards on the table!
The hotel I’m staying is in insane. I live on 32nd floor, in a king size bed. I mean, I can lie across the bed and my legs will still keep inside of the bed. I get so pampered, you wouldn’t even want to read about it!
I have not been able to provide me a proper impression of Canada yet. I talked to some natives on the plane, very friendly and proud of their country. The money they use is similar to Hong Kong Dollars, little plastic-like – and SO many different notes! I want to spend lots of money just to experience the full range of ‘em. And they take good care of the blind ones over here. It was one of the first things I noticed. Letters for the blind at the ATM keypad, same letters on the bus window to tell the emergency exit is hidden there. Along with the lower telephone boxes for wheelchairs I saw in Brazil, it’s forming an image of a beautiful world that think of those who weren’t born during the lottery. They include them, indicating that they are not forgotten. It makes me so happy!
kjøttdisk del 22
May 30th, 2013


BMW X6 er en så gjennomført deilig bil at han fortjener en plass i kjøttdisken. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg får fysiske reaksjoner når jeg ser den på veiene. Det kiler i magen, jeg spretter opp og dere vet hun damen som er gift med Berlinmuren? Jeg tror jeg kan kategoriseres som en sånn dame, med min BMW X6.
Se tidligere kjøttstykker her.
The meat counter is a supermarie.net concept where I serve you pictures of eyecandy aka hot men. Usually. I just thought BMW X6 is worth a space because it…. is…. so… sexy. No joke, I’m getting physical reactions when I see it!
TORONTO BABY
May 30th, 2013

Here we are, then! I’m off to Toronto, Canada for the TBEX Conference. See you there! xx
50 QS THAT WILL FREE YOUR MIND
May 29th, 2013
1 Hvor gammel ville du vært hvis du ikke visste hvor gammel du er?
Trettito, jeg føler meg eldre enn min egen aldersgruppe men barnsligere enn de som er førti.
2 Hva er verst – å feile, eller å aldri prøve?
Å aldri prøve.
3 Hvis livet er så kort, hvorfor gjør vi så mange ting vi ikke liker, og liker så mange ting vi ikke gjør?
Fordi vi ofte setter andres forventninger høyere enn vår egen lykke, tror jeg. Og vi føler aldri at vi “kan”, selvom vi innerst inne vet at vi tar feil. Og noen er vel bare redde. Redde for å gi slipp på den trygge malen samfunnet har satt for oss. Jeg syns vi burde snu på det. Gjøre mer av det vi liker, og mindre av det vi ikke. Livet er for kort, for skjørt, for uforutsigbart.
4 Når alt er sagt og gjort, vil du da ha sagt mer enn du har gjort?
Nei, jeg er definitivt en av de som gjør det ‘alle andre’ bare snakker om. Dessuten er jeg ikke av den snakkesalige typen.
5 Hva er den ene tingen du helst ville ha forandret med verden?
Menneskeheten….. Nesten alt ved den. Vi ødelegger for mye! Noen ganger lurer jeg på hvorfor vi i det hele tatt er her. Tenk så himla praktfull verden hadde vært UTEN oss.
6 Hvis lykke var den nasjonale valutaen, hva slags jobb ville ha gjort deg rik?
En som reiser og skriver, og som etter at siste punktum er satt for dagen gjør noe for andre, inspirerer noen, får noen til å smile innsiden ut.
7 Gjør du det du har troen på, eller nøyer du deg bare med det du har å gjøre?
Jeg gjør det jeg tror på. Alt annet ville være å kaste bort det ene livet jeg har fått.
8 Hvis gjennomsnittelig levealder for et menneske var 40 år, hvordan ville du ha forandret på livet ditt?
Jeg er der jeg ønsker å være, jeg ville ikke ha endret på noe. I en alder av 22 har jeg gjort mer enn jeg noen gang drømte om å gjøre, og til å være “halvveis” i livet (dersom levealderen er 40) vil jeg si meg fornøyd med det! Kanskje brukt bittelitt mindre tid online, da. Og kanskje litt mer tid på å lage mat.
9 I hvilken grad har du faktisk kontrollert hvilken retning livet ditt har tatt?
Liten. Det meste er styrt av tilfeldigheter, men så langt har de bare gjort meg lykkelig, så det er greit. Jeg trives best når skjebnen ikke ligger i mine hender! Selvom jeg så klart trenger noe å jobbe opp i mot også, og det vil jeg jo si at jeg gjør. Det er viktig å sette seg mål!
10 Er du mest bekymret for om du gjør ting rett, eller om du gjør de rette tingene?
Det siste.
11 Du skal ha lunsj med tre personer du respekterer og beundrer. Alle tre begynner å kritisere en nær venn av deg, uten å vite at hun er vennen din. Kritikken er usmakelig og urettferdig. Hva gjør du?
Jeg er ikke redd for å innrømme at jeg er utrolig dårlig på å stå opp i slike situasjoner, enda så mye ‘superhelt’ jeg kunne ønske at jeg var. Iallfall i ettertid, når jeg sitter hjemme helt matt og tenker ‘åh jeg skulle ha sagt det, og det, og det og vist dem fingeren til farvel’. Men her ville jeg nok ha klart å hinte innpå at jeg er uenig, og at jeg kjenner vedkommende godt nok til å vite at det de sier er ufortjent. Og så hadde jeg kanskje resepektert og beundret de litt mindre for å i det hele tatt ha tatt den stygge tonen i utgangspunktet.
12 Hvis du kunne gitt et nyfødt barn bare ett eneste råd, hva ville det ha vært?
Gjør det beste ut av det! (Og med ‘det’ mener jeg alt. Livet, situasjoner, tilværelsen din, forhold, nedganger, motbakker)
13 Ville du ha brutt loven for å redde en du elsker?
Det kommer an på hvilken lov, og hva slags redning. Så jeg antar dette er et ‘nei’, med forbehold? Å sprenge fartsgrenser for å få en jeg elsker til sykehuset før han rekker å nå himmelen hadde vært en selvfølge. Å lyve for retten i en narkotikasak for å redde vedkommende hadde vært uaktuelt.
14 Har du noen gang sett galskap, der du senere så kreativitet?
Galskap kan være kreativt, og kreativitet kan være galskap. Svaret er ja!
15 Er det noe du vet du gjør anderledes enn de fleste andre?
Måten jeg knytter skolisser på. Det blir alltid påpekt som rart, feil eller ‘vanskeligere enn normalen’.
16 Hvorfor er det slik at de tingene som gjør deg lykkelig, ikke gjør alle andre lykkelige?
Fordi vi er så forskjellige, og takk for dét! Oppvekst, miljø, personlighet, det er så mye som spiller inn. Vi er så mye, og det gjør oss så fantastisk spennende, hver og en av oss!
17 Hva er den ene tingen du ikke har gjort, som du virkelig har lyst til å gjøre? Hva er det som hindrer deg?
Skaffe meg min helt egne leilighet, eller hus. Klisjé, men sant. Økonomien hindrer meg. Jeg har en tendens til å investere i reiser, minner og opplevelser fremfor noe smart, konkret og fysisk.
18 Holder du fast ved noe du burde ha gitt slipp på?
Ja
19 Hvis du noen gang ble nødt til å flytte til et fylke eller et land, annet enn det du bor i nå, hvor ville du ha flyttet, og hvorfor?
Costa Rica, for å lære meg spansk. Eller Peru. Iallfall for et år. Langsiktig vil jeg bo i Norge, og hvis jeg måtte bytte fylke ville det blitt mer inn og opp i landet, kanskje Ålesund – bare litt mer til høyre/innenlands. Jeg trenger natur og stillhet mellom alle reiser og opplevelser!
20 Trykker du på heisknappen mer enn én gang? Tror du virkelig det gjør at heisen kommer raskere?
Æh, noen ganger. Nei, men det gir på en måte mening allikevel.
21 Ville du heller vært et bekymret geni, eller en fornøyd enkel en?
Heller dum og fornøyd.
22 Hvorfor er du du?
Fordi jeg ble født i det landet jeg ble født i, av de foreldrene jeg ble laget av, fordi jeg havnet i det miljøet jeg gjorde og vokste opp med den barndommen jeg hadde. Jeg er et resultat av hele historien min, og for å være ærlig er jeg håpløst fornøyd med det.
23 Har du selv vært den typen venn du ser etter hos vennene dine?
Helt siden jeg leste det spørsmålet har jeg tenkt i de banene. Det nytter ikke å furte over venninner som ikke tar kontakt, når du ikke er det spor bedre selv. Svaret er nei, jeg har ikke vært det – men er det mer og mer! Det er så viktig å se hverandre, vise at man er der, fortelle de at du ikke har glemt de oppi alt som skjer i livet ditt.
24 Hva er verst – at en god venn flytter, eller at du mister kontakten med en god venn som bor i nærheten?
Det siste. En god venn langt borte kan du alltids besøke. Det er ikke like enkelt å finne igjen det du mistet, enda så nærme h*n er.
25 Hva er du aller mest takknemlig for?
Helsen min. Jeg ble født ‘feilfri’; et friskt sinn, to armer, to bein, et hjerte som slår, ingenting som hindrer meg fra å leve livet og strekke meg etter drømmene mine.

26 Ville du heller ha mistet alle minnene dine, enn å aldri igjen kunne være i stand til å lage nye?
Herregud, for et dilemma! Jeg har så mange minner jeg aldri vil glemme, ikke orker tanken på å skulle miste. Men jeg er også for ny her i verden til å kunne si meg fornøyd med det. Jeg tror allikevel jeg ville ha valgt å ta vare på de minnene jeg har. Det er som jeg sier – om fremtiden min blir revet fra meg i dag, har jeg iallfall utnyttet den tiden jeg fikk på jorden til det fulleste. Verdensreisen, militæret, det er drømmer jeg har levd ut som jeg helt sikkert aldri får levd ut på samme måte igjen.
27 Er det mulig å kjenne sannheten, uten å utfordre den først?
Ja, vel?
28 Har din største frykt noen gang blitt virkelighet?
Nei. Jeg rakk ikke å frykte det, før det allerede var en virkelighet: pappa ble syk.
29 Husker du den gangen for fem år siden da du var utrolig ute av deg? Betyr det egentlig noe nå?
Ja, og ja. Det er øyeblikk som dét som driver deg videre i livet, gjør huden din tykkere og hodet ditt smartere. Det betyr noe, også i lengden.
30 Hva er ditt lykkeligste barndomsminne? Hva er det som gjør det så spesielt?
Da pappa og jeg sparket fotball i hagen, og han bommet på ballen og sparket til krykken sin i stedet så han falt overende, vi lo så vi fikk vondt i magen. Det ble standaren min for hvordan Brudevold takler motgang.
31 På hvilket tidspunkt i nær fortid har du følt deg mest lidenskapelig og levende?
På Filippinene.
32 Hvis ikke nå, når da?
Jeg lever for ‘nå’. Nå, hvis ikke; muligens aldri. Ikke glem det!
33 Hvis du ikke har oppnådd det enda, hva har du da å miste?
Fotfeste. Det alle har før de tørr å satse. Men å miste fotfeste trenger ikke nødvendigvis bety at du faller. Go for it!
34 Har du noen gang vært med noen, ikke sagt et ord og gått derfra igjen med følelsen av at du har hatt den beste samtalen noensinne?
Åh, ja. Jeg elsker slike samtaler. (Mellom linjene: Hold kjeft….)
35 Hvorfor skaper religioner som i utgangspunktet støtter kjærligheten, så mye krig?
Hadde vi bare kommet til bunns i dét…. Religion ER roten til alt ondt. Religion og makt.
36 Er det mulig å vite, uten det minste tvil, hva som er godhet og hva som er ondskap?
Nja, det kommer an på hvem det er som ‘vet’. Det jeg ser på som ren ondskap, kan andre se på som godhet fordi de føler at det de gjør er til det bedre for seg selv/de de elsker. Men om vi skal følge sunn fornuft og logisk tankegang: Ja, det er mulig.
37 Hvis du vant 5 millioner, ville du ha sluttet i jobben din?
Nei
38 Ville du heller hatt mindre jobb å gjøre, eller enda mer å gjøre, som du liker å gjøre?
Mer, mer, mer!
39 Føler du at du har levd denne dagen hundre ganger før?
Haha, de dagene er det så mange av! Men nei. Ikke i dag.
40 Når var sist du marsjerte inn i stummende mørke med bare en svak gnist av en idé du virkelig trodde på?
Jeg følte det litt sånn for verdensreise. Jeg ANTE ikke hva jeg bega meg ut på, men gikk med et lite håp om at jeg kom til å klare det. Og det gjorde jeg! Så; i fjor. Og gnisten ble et flammehav, det gikk jo så fint!
41 Hvis du visste at alle du kjenner skulle dø i morgen, hvem ville du ha besøkt?
For et brutalt spørsmål! Jeg klarer ikke svare, jeg klarer virkelig ikke svare. Å besøke én ville gi meg hundre dårlige samvittigheter for at jeg ikke besøkte de andre. Kjærligheten jeg føler for de rundt meg er umulig å sette prioriteringer på. Jeg tror jeg ville ha samlet alle i en gruppeklem, selvom det sikkert er ulovlig å svare på det spørsmålet her. Men i krig og kjærlighet er alt lov, sant?
42 Ville du vært villig til å redusere livet ditt med 10 år for å bli ekstremt vakker eller berømt?
Nei
43 Hva er forskjellen på å være i live, og det å faktisk leve?
Å være i live er for meg å godta at du fikk en plass på jorden, men ikke gjøre noe ut av den. Bare ta forgitt at du er her, ta til takke med det som er, være likegyldig til hvor heldig du faktisk er som lever. Å leve er å gjøre det meste ut av det. Fylle den tildelte tiden din med drømmer, reiser, lidenskap og kjærlighet. Føle, brenne, danse, smake. Gjøre alle de tingene som gjør deg lykkelig. Om så det er å klippe gresset dagen lang, spille World of Warcraft, eller å reise til bankkontoen din drar deg med hjem igjen.
44 Når er tiden inne for å slutte å regne på risiko og konsekvenser, og bare slippe alt og heller gjøre det du vet er rett?
Den tiden har vært inne helt fra den dagen du er stor nok til å innse at du har egen fri vilje og er et tenkende og følende individ, som kan gjøre akkurat det magen og hjertet ditt forteller deg at du skal.
45 Hvis vi lærer av våre feil – hvorfor er vi alltid så redde for å gjøre dem?
Det er så sant! Ja til feil! Men ingen vil vel feile, de fleste av oss trives best innenfor komfortsonen. Men det er jo faktisk utenfor livet skjer!
46 Hva ville du gjort anderledes hvis du visste at ingen ville dømme deg?
Fulgt hjertet mitt uten å være redd.
47 Når var sist du hørte deg selv puste?
Hei, det spørsmålet stilte jeg jo selv da jeg var i Santos, Brasil! Jeg tror faktisk dét var sist jeg hørte meg selv puste også….
48 Hva er det du elsker? Har noen av dine nylige handlinger åpenlyst uttrykket denne kjærligheten?
Å skrive. Og det gjør jeg jo hver dag, så ja!
49 Om 5 år fra nå, vil du huske hva du gjorde i går? Hva med dagen etter det? Eller dagen før?
Nei, jeg kommer ikke til å huske dager – men øyeblikk. I går…. Hvis jeg om fem år snakker om katten, kommer jeg til å huske den gangen jeg var hos dyrlegen og hun hoppet ned fra bordet og gjemte seg under pulten!
50 Avgjørelser blir tatt akkurat nå. Spørsmålet er: Tar du dem selv, eller lar du andre ta de for deg?
Jeg tar de selv.
Funnet her, oversatt av meg selv. Vær så snill å kredittere dersom dere ønsker å bruke den norske versjonen selv, det tok meg lang tid å oversette, haha. Og husk link til originalen :-)
Velg 2 spørsmål selv, da, og svar på de i kommentarfeltet!
To my English readers: You’ll find all the questions HERE. It’s more like a wakeup post than a relevant Q&A, so don’t cry for not understanding my Norwegian answers to them.
OFF WE GO
May 29th, 2013

ph_priv – instagram @supermarie
For første gang i hele mitt liv har jeg pakket ned kjoler og høye hæler for reise. Jeg fikk med meg at det skulle være en rød løper i Toronto, men det var ikke før etter jeg hadde pakket ned at jeg faktisk leste hva jeg skulle på – det er jo en fest hvor man kler seg som sin favorittkjendis! Jeg bare…..

Nei. Så jeg kjører kjole og høye hæler, tenker at jeg er Beyonce og tar med Justin Bieber-maska mi, i tilfelle. Jeg liker ikke Justin, men alternativet var Obama-maske og i og med at jeg skal til Canada, hvor de på død og liv ikke vil kalle seg amerikanere, tenkte jeg at Justin i det minste var akseptert. Justin er jo litt jentete av seg, så kjole må da være godkjent?
I dag har jeg jobbet min siste vakt på bakeriet for en stund, før trening og så dyrlegen. Det var dér hodet mitt var i hele dag, hos katten min som har vært så syk. Dyrlegen trodde kanskje det var lungebetennelse, hun var blek og hadde feber, så han ga henne smertestillende og pencilin og sa vi skulle se an de neste dagene. Hun har allerede begynt å spise igjen, og er ute og koser seg i natten as we write, så jeg tror hun klarer seg, jeg! Deilig å slippe å tenke på DET mens jeg prøver å holde (Justin)maska i Toronto.
Har mailet én av vinnerne av mirakelsokkene jeg deler ut, PERNILLE, men har ikke fått svar og har heller ikke rukket å trekke vinner nummer to, så dere må dessverre vente til reisen min er slutt! Konkurransen er med andre ord fremdeles åpen, og hvis Pernille ikke svarer i løpet av reisen min trekker jeg to helt nye vinnere. Det gjelder å sjekke MAIL, folkens. Inkludert søppelpost.
Nå må jeg sove, i morgen bærer det til Oslo for å finpusse ruten jeg og den britiske journalisten skal på i Norge hos Expedia. Jeg gleder meg! Og vi snakkes!
For the first time in my entire life I’ve been packing dresses and high heels for my travel. I read that there will be a red carpet in Toronto, but it was not until after I had finish packing that I actually read what I’m invited to – it’s a party where you dress like your favorite celebrity! I was like …..

No. So a nice dress with high heels will do, I’ll think that I’m Beyonce and bring my Justin Bieber mask with me, Just-in case (hehe wordplay). I do not like Justin, at all, but my alternative was an Obama mask and given that I’m going to Canada, where they NEVER would call themselves Americans, I thought that Justin was accepted, at least. Justin is a bit girly too, so a dress must be in order?!
Today I worked my last duty at the bakery for a while, before I went training and then to the vet. That was where my head was all day, with my cat who has been so sick lately. She just stopped eating and went really slow! The vet thought maybe it was pneumonia, she was pale and had a fever, so he gave her painkillers and penicillin and said we should wait and see for the next few days. She has already started to eat again and she’s out enjoying the night as we write, so I think she is gonna be just fine. It’s nice to not have to think about it while I try to keep my (Justin) mask on in Toronto.
Now I have to sleep, I’m going to Oslo and Expedia. tomorrow to discuss the route the British journalist and I am going for in Norway. I can not wait! See you later!
ARRIVALS INTERNATIONAL
May 27th, 2013

ph_priv, Gardermoen Airport OSL, Norway
I dag har jeg vært på Gardermoen og viftet med det norske flagg! Jeg spolerte jo min egen ankomst, så det var gøy å delta på noen andres. Akkurat hvem det var som kom hjem vet jeg ikke, men jeg trooor de satt pris på oppmøtet mitt! Neida, reisedepresjonen min har ikke gått så langt at jeg tropper opp på flyplassen for å heie hjem fremmede nordmenn. (Enda). Det var søskenbarnet mitt og kjæresten som kom hjem, de har studert i USA i ett år! Så nå er omsider hele familien atter samlet i hjemlandet igjen. Iallfall for et par dager, jeg reiser jo igjen allerede på torsdag….
I stedet for å blogge burde jeg egentlig skrive ut billetter til dét, og pakke. Ganger to. Jeg må pakke én koffert for Canada, og én som jeg må sette igjen i Oslo, for jeg rekker ikke hjemom engang før jeg skal ta i mot vårt britiske besøk som jeg skal vise frem Norge til. Herregud, det blir to spennende uker! Jeg gleder meg så mye at det nesten gjør vondt.
Apropos vondt – jeg er så bekymret for katten min! Hun nekter å spise (jeg lokket til og med med leverpostei, hun ELSKER leverpostei!), og ligger bare i fosterstilling og sover dagen lang. Jeg fikk lurt i henne litt vann i stad, men jeg savner å se henne i live. Vanligvis har hun krefter nok til å klatre opp husveggen for å banke på vinduet mitt i 2. etg, nå er det så vidt hun overlever et hopp ned fra vasken! Stakkars Miss Anton. Bli bra igjen!
Today I have been at the Airport waving the Norwegian flag! I blew my own Arrival, so it was fun to participate in someone else’s. Who it was that came home I do not know, but I think they appreciated my attendance! Just kidding, my travel depression has not gone so far that I turn up at the airport to cheer home Norwegian strangers. (Yet). It was my cousin and his girlfriend that came home, they have studied in the U.S. for a year! So now the whole family is finally gathered again. At least for a few days, I’m traveling this Thursday already….
Instead of doing my blog, I should really print out ‘em tickets, and pack my bag. Twice. I have to pack one suitcase for Canada, and one that have to wait for me in Oslo. I don’t have time to go home after Toronto before I have to greet our visit from UK, the journalist I’ll give Norway to. My God, there will be two exciting weeks! I’m looking forward to it so much that it almost hurts.
Speaking of pain – I’m so worried about my cat! She refuses to eat (I even tried liver pate, she LOVES liver!), she’s only laying in the fetal position and sleep all day. I got her some water earlier this evening, but I miss seeing her alive. Usually she has enough strength to climb the wall of the house to knock on my window on second floor, now it’s just luck if she survives a jump down from the sink! Poor Miss Anton. Get well soon!


