PUERTO AYORA

November 12th, 2014


Photo: Private, Poerto Ayora, Galápagos, Ecuador

Sender dere noen bokstaver fra innsiden av et postkort – det ER så nydelig her! Vannet er så uendelig blått, og det er grønt og skjønt og for en deilig varme! Jeg har hoppet enda en time tilbake i tid ved å komme hit, så i morgen tidlig ser jeg frem til å våkne klokken fem i stedet for seks… Hvis den morgenfuglen i meg fortsetter når jeg kommer hjem til Norge igjen blir jeg nødt til å finne frem hagla!

Turen til Galápagos gikk veldig greit, fløy med flyselskapet Tame fra Guayaquil i ca to timer, buss ned til ferga – ti minutter, ferga fra Baltra (øya vi landet på) og over til Santa Cruz – ca 10 minutter, og derfra tre kvarter med buss ned til Puerto Ayora, og her er jeg! Midt i et postkort. Alt falt perfekt som dominobrikker, helt fra flyplassen i Guaya og ut hit, ingen ventetid at all; flyet landet, bussen gikk, ferga dyttet fra, ny buss kjørte, og noe var gratis og det jeg betalte for av transport var ikke dyrt i det hele tatt. Lett som bare dét!

Viktig å huske på når en reiser til Galápagos:
- Transit Control Card (10$). Kjøpes på flyplassen, enten i Guayaquil eller i Quito, før dere scanner bagasjen deres og sender den gjennom bag drop. Det kan være lange køer i de skrankene, som har gjort at mange har mistet flyet sitt, så vær ute i god tid – anbefalt er 2-3 timer før avgang, så er dere sikre på å rekke alt sammen

- Dere må ha med dere 100$ i kontanter til passkontrollen i Galápagos, de har ikke minibank og tar ikke kort.
(Takk til de av dere som gjorde meg obs på dét!)

Hostellet her var umulig å finne frem til, selv med Google Maps, men en eldre lokal mann tok på seg rollen som guide og fulgte meg helt til døra. Han visste ikke hvor det var han heller, men han ringte, og spurte alle vi møtte på vår vei, og folk smilte og pekte og ga han en høy fem. Jeg prøvde å gi han en seddel som hjertelig takk for hjelpa, men det ville han overhodet ikke ta i mot, han ville bare ta hånda mi som takk for turen. Folk er så vennlige her! De bare hjelper deg, uten å forvente så mye som et smil i retur. Jeg smilte hele veien, håper han så det.

NÅ skal jeg ut og rusle litt, og i morgen starter eventyret! So long!

_________
Writing you a couple of words from the inside of a postcard – it is THAT beautiful here! The water is so blue, and it’s green and what a temperature! I’ve jumped back another hour by coming here, as if I wasn’t jetlagged enough before, so tomorrow I’m looking forward to wake up at 5 am instead of 6 am. If this early bird follows me back to Norway, I will shoot it down, I promise….

The trip to Galápagos was as easy as that, I booked my flight with Tame Airlines, a bus waited for us at the airport in Baltra (GPS/Galapagos) and took us to the ferry, the ferry brought us over to Santa Cruz where another bus waited for us and drove us down to Puerto Ayora – 45 minutes drive. Everything went down as perfectly placed domino bricks – no waiting, no problems, some of the transport was for free and the few we had to pay for was really cheap. Such a perfect journey!

Important stuff to know when you’re going to Galapagos:
- Transit Control Card (10$). You can buy it at the Airport in Guayaquil or Quito, wherever your flight to Galapagos is departuring from. You have to get it and to scan your bag before you drop it on ‘bag drop’ at the check-in. The waiting time can be really long, so it’s recommended to be at the airport 3 hours before your flight – to make sure that you won’t miss it.

- You’ve to bring 100$ in cash to Galapagos, for the passport control. They don’t have an ATM at Galapagos, so make sure to have the money in CASH.

Now I’m off to explore a bit before it gets dark, but the real deal is happening tomorrow. Can’t wait to see all the nature and wild life here – it looks so incredable already!

TANGARA GUEST HOUSE

November 11th, 2014

Når jeg er ute og reiser og skal finne hosteller å krype inn i jorda rundt, bruker jeg alltid Hostelworld.com for å bestille. Der betaler du bare depositum, og resten når du ankommer, og du kan lese omtaler og se hvor høy score de forskjellige hostellene har på forskjellige ting som service, renhold, beliggenhet, atmosfære etc. I Guayaquil var det ikke så veldig mange å velge mellom, men av de få som var der falt jeg pladask for Tangara Guest House. Det så så koselig ut på bildene, hadde gode omtaler og prisen og beliggenheten og alt så ut til å passe meg perfekt. Og etter å ha sovet der i to netter kan jeg forsikre dere om at det GJORDE det! Helt perfekt! Bare se på dette stedet:

Whenever I book my hostels, I am using Hostelworld.com to find the best ones each place I go. In Guayaquil it wasn’t too many to choose from, but the choice was easy – Tangara Guest House. It looked so nice in the pictures, had good reviews and the price and all seemed to fit me perfectly.

And after spending two nights here – I can assure you it did! Just look at this place:

HVOR FINT? Og til og med et eget walk-in-closet! Neida, men null tull – å bo på Tangara Guest House har vært som å sove i et hjerterom. Jeg har blitt så tatt vare på, de hjalp meg med å planlegge dagene, og tok klesvasken min for en $-femmer, og de viste meg tillit (det veier så innmari mye, det å bli stolt på sånn, og jeg bar den med verdens største og varmeste selvfølgelighet) og de passet på tingene mine og jeg har hatt det så fint der, enda så lite jeg faktisk var der! Jeg kunne ikke se mer enn tre rom, og så eller hørte ingen andre gjester mens jeg var, og det at de driver så lite gjør at de få som bor der får så innmari mye. De har virkelig tid til deg, og det blir så intimt og hjemmekoselig! Og frokosten bestemmer du selv når du vil ha, og kjøkkenet er det bare å bruke, og internett er med i prisen. Selve hostellet ligger i et rolig strøk ved en barneskole, og rett ved byens universitet, og det er noen kilometer gangavstand til de fineste attraksjonene – men hvis du ikke vil gå, koster taxi heller ingenting. Helt, simpelten perfekt!

Bare for å feie det unna med en gang: jeg får ikke betalt for å skrive det her, og jeg er ikke sponset av Hostelworld, jeg har bare lyst til å dele erfaringen min med dere sånn at flere kan nyte et opphold på Tangara hvis noens kulle vende seilene sine hit en vakker dag. Har du mistet troen på menneskeheta finner du den garantert igjen her, hos verdens hyggeligste dame på verdens hyggeligste hostell!

Thanks for now, Lucia!

I even got a WALK-IN-CLOSET! :-) No, but seriously. The experience from Tangara Guest House has been nothing but a serie of good vibes. From the moment I arrived, I’ve been taken care of, I’ve felt trusted and home and they have been so kind and helpful and given good tips about things to do while visiting Guayaquil, they took care of my laundry and my stuff and I felt safe at all time. I don’t get paid to write this, and I didn’t get sponcored by Hostelworld – I just want to share my experience with you, so that more people can enjoy Tangara Guest House. I’ve been to quite a lot of hostels during all my travels, and this is – from the bottom of my heart – one of the best I’ve ever been to. If you ever are visiting Guayaquil, make sure to stay at this one!

DOWNTOWN

November 10th, 2014


PH_Private, Kennedy, Guayaquil, Ecuador

God jul, si! Sjekk treet. Drittfint!

Dag to i Ecuador er finito, kommer ikke over at jeg ikke har vært her lenger – det kjennes ut som en halv evighet siden jeg ruslet hjem fra butikken i Oslo og kjente de første snøfnuggene mot kinnet. Men sånn blir det alltid, når så mange inntrykk skal fordøyes på så kort tid.

Jeg følte at jeg rundet hele Guayaquil i går, etter å ha lagt byens største stjerner bak meg; Las Penas og Santa Ana Hill og Malecón, så i dag var ikke like enkel å finne ut av. Heldigvis våknet jeg klokken seks i dag også (…..) så jeg hadde god tid før frokosten halv ni, til å planlegge neste destinasjon – GALAPAGOS! Nå har jeg stokket dagene mine sånn cirka frem til torsdag/fredag, og jeg gleder meg i hjel til å se hva alt dreier seg om! Men det starter i morgen, I DAG endte jeg opp med en tur rundt Estero Salado – det var fint og flott med park og elv og natur, men det bleknet liksom litt i forhold til gårsdagens regnbuer i Las Penas. Etter en liten runde tuslet jeg mot Guayaquil “downtown” i stedet, etter tips fra hostellet. Det tok litt tid å finne ut av, kart og geografi og retningssans er ikke akkurat noe jeg skal gå opp kirkegulvet med (hvis jeg i det hele tatt hadde funnet frem til kirkegulvet), men til slutt åpenbarte gaten seg for meg – og jeg fant restauranten Granchef som kartet mitt anbefalte. Det var en stor, flott buffét, hvor vi kunne spise så mye vi bare ville av den deilige maten for bare ca 150 kr per person – inkludert 2 øl! Det smakte himmelsk, både for meg og for lommeboka.

Etter matorgien gikk jeg over gaten til kjøpesenteret, som var fylt med Zara, Nike og Puma-butikker, Guess og diverse, og det var et veldig fint senter for de som liker den slags shopping! Selv er jeg mer på jakt etter lokale markeder, jeg elsker å se hva slags håndarbeid og skatter de forskjellige landene jeg besøker byr på, og jeg har så lyst til å kjøpe håndlaget julegaver fra Ecuador! Vi får se hva de neste stoppene mine her til lands hoster opp.

I morgen – Galapagos! Skrives derfra!

Look at that xmas tree! B.e.a.u.t.i.f.u.l. Day 2 in Ecuador is done, I can’t believe I haven’t been here longer than that – it feels like forever already! But I guess it’s always like that, when so many impressions are there to be consumed.
I felt like I did all the Guayaquil yesterday, so today was a hard nut to crack. WHAT TO DO. I started the day at 6 am (again), so the first hours I spent online to book my travel for Galapagos. Leaving tomorrow – I cannot wait! Oh my, it looks so breathtaking in the pictures. After breakfast I went for a walk around Estero Salado, a nice park, before I went to find “downtown” as the hostel recommended me. I found it after a while, and had lunch at Granchef – a delicious buffet that only cost like 16$ per person. I ate so much I could die, it was so good and such a good prize! After the foodgasm I went over the street to the shopping mall, with stores as Zara, Nike, Guess and so on. It was a good mall, but I’m more into local markets with crafts and treasures from Ecuador. I guess I have to see what my next stops will bring to me. Tomorrow – Galapagos. See you there!

Las Peñas

November 10th, 2014


PH_Private, Las Penas, Guayaquil, Ecuador

Hva skulle jeg GJORT uten dere på tur? Dere er så løsningsorienterte! Takket være Sylvia fant jeg ut at ledningen til kameraladeren min passet i sølvepleladeren, og den nye kontakten fra kameraladeren passet igjen i adapteren, så nå lader den som bare dét. Bloggen får leve!

I går, etter å ha flyttet fra hotell til hostell og lagt fra meg tingene mine der, dro jeg til Las Peñas, stedet hvor selve byen Guayaquil ble født. Gatene der var så flotte og fargerike, og de snor seg oppover fjellet – Santa Ana Hill, helt opp til fyrtårnet og kapellet. Turen opp dit er en 444 trappetrinn lang tur i vakre nabolag, og det som møter deg på toppen er en helt nydelig utsikt utover hele byen, og med restauranter, barer og små butikker rundt i de trange trappegatene. Det var SÅ SJUKT VARMT, men SÅ verdt det, å karre seg opp de hundrevis av trappene, og de fargerike husene nedenfor kunne jeg viet en hel dag til bare å se på, de gjør meg så glad! Minnet meg litt om favelaen jeg så i Salvador i Brasil, bare at husene var litt større og så litt mer solide ut her, om fattigdommen er like stor vet jeg ikke, men jeg har hørt at jo høyere opp en bor på slike steder, jo fattigere er du. En stor kontrast til vesten og hjemme, hvor det er om å gjøre å komme seg på toppen av et eller annet – med utsikt og hus på orkesterplass, da er du skikkelig rik.

Med gelebein gikk jeg ned fra Santa Ana Hill etter en øl og en pustepause, og vendte nesen mot Malecón – promenaden langs Guayas River. Langs elva kan du se parker, monumenter og lekeplasser, og det var et yrende liv der i går! Så mye mennesker, og de smiler og vinker og jeg føler meg veldig unik her jeg går med mitt blonde åsyn. Hvor ER alle turistene? Bortsett fra amerikanske pensjonister, de ser ut til å elske Guayaquil.

Jeg gikk hele strekningen langs elva, som er noen kilometer, før jeg svingte opp hovedgata 9 de Octubre, og gikk hele veien hjem til hostellet igjen. Sovnet tidlig igjen, og våknet i dag rundt klokka seks. Igjen. Døgnvill til den dagen jeg drar, vel.

Pics from yesterday’s trip til Las Penas and Santa Ana Hill, a beautiful and colorful area in Guayaquil. In fact this was the place Guayaquil was born – the city’s base from the very start. A 444 steps walk brings you to the top of Santa Ana Hill – where you get a wonderful overview over the whole city. SO HOT while walking, but so worth it when you reach the top. After the colorful experience, I went down to Malecón – the promonade along the Guaya River. It was a couple of km long, and filled with people, with parks, playgrounds and momuments. I went to the end, and then I turned up the main street – 9 de Octubre, and went back to the hostel I moved into yesterday. I went early to bed, and woke up at 6 today aswell. I’ll be jetlagged to the day I leave, I am sure!

GUAYAQUIL

November 10th, 2014


Photo_private, Las Penas, Guayaquil, Ecuador

Ecuador! For et førsteinntrykk! Jeg elsker fargene, jeg elsker varmen, jeg elsker de snille, snille menneskene, jeg elsker sola, jeg elsker hostellet, jeg elsker taxiene, jeg elsker ølet, jeg elsker den varme brisen, jeg elsker alt sammen. Det eneste minuset er at laderen til macen ikke passer inn i adapteren min, og sølveplet dør om et øyeblikk, så inntil jeg finner en ny adapter som faktisk passer (!!#$”!@!#ENKLERE LIV MY ASS!!!??%#$), må dere bare nøye dere med at; JEG ELSKER!

God natt, skrives før dere aner!

Ecuador! What a first impression. I love everything about this place. My macbook is dying and my adapter won’t work so I have to save my words for later. Just wanted you to know that I’m alive, and I love every second of my life. See you!

BACK IN SOUTH AMERICA

November 9th, 2014

Flybillettene er sponset av KLM

Óla! Døgnvill supertjej fra Guayaquil calling! Jeg skjønner ikke hva jeg tenkte på da jeg innstilte kroppen min på en 9 timers reise i går. Reisen var jo overhodet ikke på 9 timer, fra dør til dør tror jeg den heller nærmet seg tjue! Og femten av dem var i lufta! Jeg så fire filmer, sov en stund, og leste (nesten) ut en hel bok, før vi endelig landet i Ecuador. Men det var i Quito, og jeg skulle til Guayaquil, så hjertet mitt ramlet helt ned i jordas indre og forsvant i pulver da jeg forstod at jeg måtte sitte på flyet i enda et par timer. Jeg sov de heldigvis bort, og gikk fornøyd av flyet i Guayaquil halv sju på kvelden – lokal tid. Kroppen fulgte norsk tid, og nærmet seg 24 timer våken, så det ble ikke mer enn en middag før jeg kollapset i sengen rundt klokken ti. I dag våknet jeg altfor tidlig, type seks, men jeg ser det positive i å være døgnvill – en får fantastisk mye ut av dagen av å være morgenfugl!

Planen i dag er å sjekke ut fra hotellet, og inn på et hostell nærmere sentrum. Jeg blir i Guaya i hvert fall frem til tirsdag, da tenker jeg å fly til Galapagos-øyene, men jeg er usikker på hvor lenge en bør være der? Har noen av dere erfaring? Blir en uke for lenge?

Åh, det er så deilig å være tilbake i Sør-Amerika! Jeg kan ikke tro at jeg er her!

Óla! Jetlagged supergirl from Guayaquil calling! I’ve no idea what I thought about when I told my body to deal with a 9 hours travel. The journey was so definitley not 9 hours, it was more like 20 and 15 of them was up in the air! I watched four movies, read almost a whole book and slept for a while until we finally landed in Ecuador. My body was on Norwegian time so I didn’t do more than dinner before I collapsed into my bed. Today I woke up at 6 am, but I’m seeing the positive in being jetlagged – you get so much out of the day! Today I’m checking out from the hotel and into a hostel closer to centrum. I’m staying here until Tuesdag at least, then I’m thinking about going to Galapagos Islands. Do you know if one week is to much time to spend there? Oh my it’s sooo good to be back in South America, you have no idea. Now: a shower and breakfast. See you later!

MAGNUSGENSEREN

November 7th, 2014

Annonse

ER DU DESIGNEREN AV ÅRETS MAGNUSGENSER?

Vår sjakkmester – Magnus – skal forsvare sin VM-tittel og trenger vår støtte. Siden ingenting sier HEIA som en strikkegenser, gir VG nå muligheten til å lage et strikkemønster du mener er en sjakk-konge verdig!

Et håndplukket dommerpanel bestående av fire kjente personer (Hans Olav Lahlum, Simen Staalnacke, Charlotte Thorstvedt, Sonia Huanca Vold) vil gjennom VM velge hver sin favoritt blant de innsendte bidragene. Én genser stemmes frem av publikum. Av disse 5, velger Magnus Carlsen selv (!!) bidraget som blir den offisielle Magnusgenseren, og produseres av Moods of Norway. MOODS OF NORWAY! Hvor kult?

Du trenger IKKE å kunne strikke for å være med – designet gjør du lett som bare her: Magnusgenseren.vg.no

Her er genseren min:

Så – gå inn på Magnusgenseren.vg.no og legg igjen ditt eget strikkespor (hehe), eller stem på favoritten din!

Heia Magnus!

Norwegian ad. And yeah – we have the best chess player in the world – go Magnus!

FRESH AIR OMG

November 6th, 2014

Jeg vil anbefale ALLE sammen å mure seg inne fra en lørdag til en torsdagsmorgen, det gjør SÅ godt når en endelig trer ut av hiet sitt igjen! Herregud! Jeg følte meg som en BJØRN! På våren! Gned mørket ut av øynene, blunket med vipper med mascara på igjen (sminke ilu), joggisen jeg har vasset rundt i de siste fem dagene lå igjen hjemme på gulvet (sorry, mamma, fortsatt rotete) og det sjukeste av alt –  f.r.i.s.k. l.u.f.t. Det er den friskeste, klareste luften jeg har pustet i siden toppen av Table Mountain, lungene mine SMILTE, det er jeg sikker på!

Åja, eksamen er levert, men det skjønte dere kanskje. Hjemmeeksamen fra mandag til i dag, og jeg føler meg så uendelig fri nå. Spør meg om å skrive 10 sider om offentligheta, da! Done! Printeren hjemme var tom for blekk (typisk), men jeg var rev nok til å stå opp tidlig så jeg hadde god tid til å komme meg på kontoret og skrive ut der i stedet, og så dra til skolen og levere. Det føltes helt absurd å bevege meg ute blant folk igjen, se trærne, solen skinte, fikk en klem, en skal ikke kimse av den jobben en mor gjør på fødestua – men det her VAR som å bli født på ny. Og neste eksamen er ikke før i desember, og på lørdag reiser jeg! Endelig!

Så. Hva har skjedd hos dere etter at jeg gikk i eksil? Har bloggen oppført seg pent, hva har dere gjort, hvem har dere vært med? Fortell meg HVA SOM HELST annet enn hva den norske pressen dreiv med på 1800-tallet! 

I haven’t been out since Saturday. Haven’t weared any makeup. Haven’t been outside for any fresh air at all. I recommend everyone to do the same – ’cause the feeling when you’re finally out again? Amazing! So as you probably understand – I delivered my exam today. 10 pages about the public in the years of 1700-1800. Wow. Please, tell me anything. I’m desperate to be social and back in the 2014 again. (Although I really found the subject kinda interesting!)

ALL MY WRITTEN NOVEMBERS

November 6th, 2014

November 2009:
Stiftet mannekjøtts bukser til taket (?), jobbet på Peppes Pizza og så et bakeriutsalg, ble allergisk mot sukkererter, så på Dr Phil, kom i Fredrikstad Blad fordi jeg blogget om Dr Phil (…..), fikk innkallelse til førstegangstjeneste
(Ingen bilder fra 2009, dessverre, serveren jeg lastet de opp på ble slettet i sin tid, heldigvis for meg, synd for dere)

November 2010:
Møtte den afghanske ambassadøren, stod opp for meg selv mot Barneombudet, ble mediegrafikerlærling på kontrakt og designet utdanningskatalogen for Luftforsvaret, var håpløst og hjerteskjærende forelska

November 09: Stapled my ex’s pants to the ceiling (??), worked as a waitress at a pizza restaurant and later at a bakery, got allergic to sugar peas, watched Dr Phil a lot, got in the local newspaper because I blogged about Dr Phil (…), got my request for military service

November 10: Met the Afghan ambassador, stood up for myself against the critics, became a media graphic apprentice and design the catalouge for the Royal Norwegian Air Force, was hopelessly and heartbreaking in love

November 2011:
Hadde fagprøve i mediegrafikerfaget ved Forsvarets Mediesenter, bestilte verdensreise, og var håpløst og hjerteskjærende forelska

November 11: Had my exam as an apprentice by the Armed Forces Media center, booked my world travel and was hopelessly and heartbreaking in love

November 2012:
Reiste fra Sør-Afrika, levde i en drøm gjennom India, ble en mester i å tisse på huk, og gikk den kinesiske mur

November 12: Traveled from South Africa, through India, became a master in Asian peeing, and walked the Great Wall of China



November 2013:
Kjøpte meg verdens største Mac, var gressenke, jobbet som manusforfatter for TV2 Zebras ‘MMA-studio’, og reiste til Israel

November 13: Bought myself world’s largest iMac, was waiting at home for somone, worked as a Script writer for TV2 Zebra’s MMA-studio show and I went to Israel

November 2014:
Jobber som digital markedsfører og studerer medievitenskap, tar eksamen i mediehistorie og rømmer til Ecuador.

_____________

Det er en fordel og forbannelse å ha holdt bloggen i live så lenge, men samtidig en unik mulighet til å se livet mitt passere i revy, så mange ganger jeg BARE vil. Skal jeg si dere noe trist? Jeg husker ikke hva jeg dreiv med november 2008, 2007, 2006…. Hva gjorde jeg i det hele tatt før bloggen kom til byen? Hva gjorde VI, før sosiale medier? Herregud, vi må logge av. Gå ut, dere også. Skrives senere!

November 14: Work as a digital marketer, study media studies, having my exam in media history and will escape to Ecador. There’s both a pain and a pleasure to have drifted this blog for so long, it’s kinda funny to look back though haha

ROOMIE

November 5th, 2014

Jeg tar meg selv i å sitte og stirre forventningsfull mot gangen, sånn rundt den tida samboeren pleier å komme hjem fra jobb om kvelden. Plutselig har jeg begynt å kjede meg alene. Jeg, som er født til å skåle i eget selskap. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle trives med å ha mennesker rundt meg hele tiden, men er det noe dette samboerskapet har lært meg så er det at noen mennesker kan man faktisk ha rundt seg tjuefire/sju.

Hun her er en sånn:

Jeg fant en av dem, og så flyttet jeg inn med henne, og nå tar jeg meg selv rett som det er i å sitte og glede meg til hun kommer hjem, til jeg ikke skal sitte alene i sofaen lenger, til leiligheta blir fylt med et liv til. Jeg jubler innvendig når hun setter seg ned, og vi snakker om dagen som har vært, og hun setter på netflixen sin og så ser vi på Orange is the new black og jeg har helt GLEMT at jeg er introvert og egentlig foretrekker å være alene.

Meet my beautiful roomie. For the first time I’m living together with someone, and I was born to be alone – I love being alone, but after I moved in with this girl I’ve actually started to feel bored whenever I’m alone. I’m waiting for her to come home, so we can talk about the day, watch Orange is the new black, and I’ve totally forgot that I’m introvert and enjoy my own company more than anything. Thanks for learning me that there is some people in the world that you actually can be around 24/7, roomie!