MY HOMETOWN


ph_priv, Tall Ship Races, Fredrikstad, Norway

Confession: jeg har vært hjemme siden torsdag, men livet hadde lagt frem noe annet enn et tastatur og en skjerm til meg. Det har vært glitrende sjø, nydelige solnedganger, romantiske sommernetter, prosecco og åretak, kiling i magen, en deilig bris både på kropp og i sinn og det har vært bading og solbrune fjes og jeg har kjent meg så lykkelig. Måtte sommeren i Norge aldri forandre seg, når den er på sitt beste er den uslåelig og helt fullstendig perfekt.

I går tok jeg med meg FF* på Tall Ship Races i fineste Fredrikstad. Jeg har en tendens til å rynke på nesa over den byen, men i går glattet alt seg ut – jeg var så stolt der jeg gikk, av byen min, landet vårt, solen strålte, mennesker overalt og selv om dialekta fremdeles gir meg hørselsskader har den sin sjarm óg. Og alle båtene! Så majestetiske! Og noen av de fristet med ledige plasser på seks måneder lange seilas over både Atlanteren, Karibien og Middelhavet og hjertet mitt slo og FF* slo meg nesten han óg, å fordufte på de syv hav i et halvt år er kanskje ikke det ultimate kjærestetrikset.

I dag er jeg HJEMME, hos støvet**. Puster. Pakker. Ser ned på nøkkelen som ligger foran meg. Roskilde, København, Berlin, Tall Ship Races og i morgen bor jeg i Oslo. Det gikk så fort, alt sammen.

Hvordan har dere det? Hva har dere gjort siden sist? 

*Fin Fyr
**mamma og pappa

___________
Confession: I’ve been home since Thursday, but life has other plans for me than a keyboard and a screen. It has been sparkling sea, wonderful sunsets, romantic summernighys, prosecco and strokes from a boat, butterflies in my stomach and it has been bathing and sunkissed faces and I’ve felt so happy. I wish the summer in Norway never changed, when it’s like this – it’s 100% perfect. 

Yesterday I took my BF to the Tall Ship Races in lovley Fredrikstad. I’ve a tendency to wrinkle my nose over that town, but yesterday my skin was straigthened out and I felt so proud of my hometown, my Norway, happy people everywhere and even though the dialect of the place still gives me hearing loss it still got it’s own charm. And all the ships! So majestic and some of them temptered with free spots on races over the Atlantic ocean, Midterrean and the Carribean and my heart went crazy and my bf as well, I don’t think sailing away with a ship for 6 months is the best way to treat a relationship haha. 

Today I’m back home at my parent’s. Breathing. Packing. Looking down at the key in front of me. Roskilde, Copenhagen, Berlin, Tall Ship Races and tomorrow I’m living in Oslo. It went so fast, all of it. 

How are you? What have you been up to?

WHILE WAITING FOR THE BUS


ph_priv, Copenhagen, Denmark

København, København, København. Det er alltid en glede og SÅ deilig å være norsk i Danmark. En førti minutters togtur fra den fine danske familien (som jeg savner – allerede), og jeg ramler inn i de deilige gatene i Danmarks hovedstad igjen, spiser en bedre middag på Atlas bar – igjen, og rusler rundt så mye jeg rekker før reisen går videre mot Tyskland. Det går en direktebuss fra like borti gata her, og til Berlin, som tar sju timer og koster 350 danske kroner inkludert ferje. Og fra Berlin og hjem til Oslo fant jeg flybilletter for bare en halv tusenlapp, så det er nesten billigere å hoppe innom et par ekstra land når en først skal vende nesa hjemover igjen etter en tur. Jeg har aldri vært i Tyskland, jeg, så jeg smiler fra øre til øre og gleder meg til å komme hjem til skrapekartet!

Nå skal jeg ut og se meg om i Christiania, som jeg har hørt så mye om. Hvis dere har vært i Berlin og har noen fine tips å komme med (unntatt muren og TV-tårnet, det står allerede på lista mi) – slå dere løs i kommentarfeltet! Så skrives vi plutselig!

Copenhagen, Copenhagen, Copenhagen. It’s always a pleasure and I love being Norwegian in Denmark (it’s a Norwegian saying….). 40 minutes by train, from the family I lived with during Roskilde festival, and I’m walking around in the streets of the capital of Denmark again, having a better dinner at Atlas Bar, again, and I’m trying to explore as much as I can before the show must go on – to Germany. It’s a bus leaving tomorro, costs only 350 DKK and takes about 7 hours and that includes the ferry. And from Berlin and home to Oslo I found a flight that costs 500 NOK (about 50 Euro), so it’s actually cheaper to visit a couple of extra countries before you go home from a place haha. I’ve never been to Germany, so I don’t mind! My Scratchmap won’t mind either.

I’m off, have to see Christiania before I leave. If you’ve ever been to Berlin and got some tips for me, where to go, what to do, where to eat – feel free to tell me in the meantime! And I’ll see you later!

 

MASTERS OF CEREMONIES


ph_priv, Roskilde festival, Denmark

Timene går, og legger seg mellom meg og festivalen, og skaper en større og større avstand mellom oss, og savnet og sjokket over at det så plutselig tok slutt vokser i takt med sekundviseren. Punktumet som ble satt for Roskilde i går kunne ikke ha vært en finere prikk, solen strålte, det var varmt og ølen var kald og Stevie Wonder fikk alle festivalens hjerter til å slå i takt og nynne i kor. Det er en ubehagelig tanke at det er et helt år til neste gang, men årene går jo de óg og plutselig står vi der igjen, skriker og skåler i solskinnet, ruller rundt i gresset i latterkramper og elsker alt ved våre egne liv.

I går fikk konfransierene på Arena-scenen endelig mast seg til et bilde med meg og, eller omvendt da, men hyggelig var det uansett! Jan (til venstre) er han jeg var så heldig å få bo hos hele uken, en rockestjerne som spilte på Roskilde på 80-tallet, og Asbjørn Slettemark kjenner dere kanskje, nå gjør iallfall jeg det litt og han var så innmari ålreit å snakke med, så ålreit at jeg glemte å bli starstruck der jeg stod.

NÅ venter de andre på meg, så jeg må løpe! Vi skrives i København. Eller Berlin. Hei så lenge!

The time flies and makes a distance between me and the Roskilde festival. Suddenly it all was over, and the final couldn’t have been any better with sunshine, the heat and the beer was cold and Stevie Wonder made all the hearts beat in one rythm and hum together. It’s a hard fact to know that it’s a whole year until next time, but as I just wrote – the time really flies, and suddenly we’re there again, screaming, cheering in the sunshine, rolling around in laughs in the grass and love everything about our lives.

Yesterday I got a picture with the two masters of ceremonies, Jan (which I lived with for the whole week, he’s a rockstar – played at Roskilde in the 80′s) and Asbjørn Slettemark, a Norwegian music expert and radiovoice. Such a nice guy, I even forgot to get starstruck.

Now I’ve to run, we’re leaving for Copenhagen. See you there – or in Berlin! So long!

70 000


ph_priv, Roskilde festival, Denmark

Jeg og cirka 69 999 andre nøt lyden av Arctic Monkeys i går, mitt Roskildes store høydepunkt. Jeg tilgir dem for å ha oppført seg arrogant og ovenpå, musikken var like bra som den alltid har vært, og ølen smakte godt den óg. I dag er det Stevie Wonder som er det store, før hele festivalen pakker sammen igjen og hele uka syns jeg har gått altfor, altfor fort. Som et timeglass med en litt for står åpning, og sanda bare forsvinner raskere gjennom enn sekundene går. Stopp tida litt for meg i dag, da, og ha det fint mens jeg nyter mine siste timer på min aller første Roskilde-festival. Jeg er stygt redd for at det ikke blir min siste.

70 000 enjoyed Arctic Monkeys last night. I loved it, even though they behaved a bit cocky and didn’t really care about their audience. I forgive them. The music was amazing anyway. Today it’s the last day of the festival, with Stevie Wonder and a couple of beers. Can’t believe it’s over already, this week has gone so fast! My very first Roskilde festival. I’m afraid it won’t be my last.

GO ORANGE


ph_priv, Roskilde festival, Denmark

Det er iskalde Tuborg i gresset, kropper som mister seg selv fullstendig til musikken og en sol som fargelegger alt i varme og rødlige toner til langt ut på kvelden. Roskilde-festivalen har så langt vært en to dager lang sammenhengende magi, og det er enda to dager igjen! Jeg har danset til Lykke Li, skreket meg hes til Rolling Stones, gynget til Cashmere Cat og i dag er det o’ store høydepunktet: Arctic Monkeys! Duna på armene mine reiser seg av begeistring bare ved tanken.

I går bestilte vi flybilletter hjem, fra Berlin. Så da blir det visst Tyskland óg, før ferien er over og jeg må komme meg tilbake og stable meg på plass i leiligheta vår inne i hovedstaden. FORNØYD!

We’re sitting in the grass enjoying icecold beers, watching bodies that loose themselves to the music and the sun are coloring it all in warm and red tones till late night. The Roskilde-festival has so far been a magical experience, and there’s still to more days to go! I’ve been dancing to Lykke Li, screaming to Rolling Stones and moved along with Cashmere Cat and today it’s the big highlight for me – Arctic Monkeys. Can’t wait! Yesterday we booked our tickets home, from Berlin. So I guess Germany it is, before the vacation is over and I need to get back to put myself into the new apartment in the capital. HAPPY!

I’M NOT AFRAID

Jeg fikk et spørsmål om jeg hadde noen flere tips til inspirerende reise-/gjør-noe-med-livet-ditt sanger, og da jeg leste det spørsmålet visste jeg akkurat hva hun siktet til.

En av de beste følelsene i verden er å føle seg uovervinnelig, ustoppelig, på toppen av verden, og ingenting kan rive deg ned derfra. Det er to ting som trigger den følelsen hos meg – adrenalinkick, og musikk. Den dagen jeg klarer å skrive på dere et adrenalinkick må dere belønne meg med en eller annen pris, men musikken som gir den samme krigerfølelsen skal jeg alltids klare å sette ord på:

Den musikken jeg fant mye styrke i da jeg var ute og møtte verden helt alene. På bussturene, på flyet, den jeg spilte av for å tette igjen hull som ble laget av savn, lengsel og hjertesmerte, for å finne motivasjon, styrke, for å finne glede og krefter til å holde det gående i tøffe tider. Noe å flyte på så jeg klarte å holde hodet over vann. Musikk for å krydre humøret mitt, for å overbevise meg selv om at jeg var ustoppelig, for noen ganger trenger en den følelsen, at det er deg mot verden og at ingen kan røre deg, ikke et eneste hårstrå på hodet ditt. Den musikken som gir meg det siste dyttet, som gir hjertet mitt en raskere rytme, som fyller blikket mitt med stål og nesa mi med bein, den musikken som vekker krigeren i meg og driver meg videre gjennom hva enn det er jeg vasser i, den som utsletter enhver tvil, hvert minste snev av negative tanker.

Her er en liste over sanger som trigger den følelsen hos meg:

I’m not afraid – Eminem
I was here – Beyonce
Diamonds – Rihanna
When we stand together – Nickleback
Uprising – Muse
Hall of fame – The Script, will.i.am
Battle Scars – Lupe Flasco, Guy Sebastian
I’ll make a man out of you – Donny Osmond
I won’t give up – Jason Mraz

Har dere noen å legge til, krigerfjes?

A list of music that makes me feel unstopable, it gave me strength when I traveled the world and it still does when I need it. I hope you enjoy and find some inspiration in the lyrics as well!

STEVNS KLINT


ph_priv, Stevns, Denmark

Danmark har alltid vært det lille landet med de smilende stikkontaktene, og de majestetiske vindmøllene, de hvite strendene, og vinden og de eviglange grønne åkerne som splittes opp av en asfaltvei som bare baner seg rett fremover gjennom det flate landskapet, med noen få bølger i ny og ne, som får det til å kile sånn i magen. I dag ble jeg minnet på alt det her, og måtte se meg litt tilbake og slå 16 år gamle Marie i ansiktet med en krakk. Det var da jeg var her sist, på min aller siste ferie med familien, SÅ misfornøyd med å ha blitt tvunget med av støvet* og klarte ikke å nyte et eneste sekund. I dag ville jeg ikke tatt i den 16-åringen med en ildtang engang, det er jo så vakkert her!

I dag tok far i huset oss med til Stevns Klint, en klippe nede ved havet hvor vi kunne se over til Sverige, og nedenfor klippen var det en hel strand med bare rullesteiner som lagde en dyp lyd når vi tråkket på dem. Og havet var turkist og nydelig, det var som å smile opp til himmelen fra et postkort der jeg stod.

Apropos postkort, skal hilse fra leoparden. Vi hjelper avisene med å så agurker i sommer. Neida, saken er så viktig at det gjør meg ingenting å stille opp flere ganger. Vær stolte av dere selv, uansett hva samfunnet sier om “rett og galt”!

God natt!

*mamma og pappa

Another day in beautiful Denmark. Today the father in the house took us to Stevns Klint, an amazing cliff by the ocean with a view over to Sweden and turquoise colour on the water and the “beach” was filled with pebbles that made a funny sound when we stepped on it. Denmark has always been the small country with the smiling outlets and the majestic windmills and the white beaches, the wind and the green fields with a flat road passing by, with a few bumps that makes it tickle in our stomaches. Today reminded me on my childhood when we had our vacations here, my last one was in 2006 alone with my mom and dad, and I was SO ungrateful and angry at them for forcing me to go haha. Today I would’ve slapped that 16 year-old with a chair. What is not to love about this country?!

ARABIAN NIGHT

(All posts from Morocco HERE)

Etter å ha ridd på kameler og sett på sola dykke ned i Sahara fra toppen av en sanddyne, red vi hjemover mot campen i stummende mørket, og kom frem til ferdigdekket bord og middag i det største teltet.

After riding the camels and seing the sun go down in Sahara desert from the top of a sand dune, we rode back to our camp in the dark and arrived just in time for dinner in the big tent.

Maten var så hinsides god, og salaten, og desserten – mandariner med kanel, det var en SYMFONI bak tennene mine der jeg satt! Dessverre ble jeg mett etter en stund, og de andre óg, og da dro guttene frem trommene sine og spilte kjærlighetssanger på arabisk for oss. Det var en helt utrolig atmosfære, midt i Sahara og alt. De prøvde å lære oss å spille også, og vi fikk til én melodi, jeg på Qraqeb (instrumentet av stål), og Laura på trommer og sangen droppa vi, og det tror jeg var like greit. For alles del. Det var utrolig gøy, og vi holdt på til nærmere midnatt! Da trakk vi oss tilbake mot teltet, fikk hjelp til å slepe madrassene ut og ramlet ned på putene våre, med Sahara som soverom og stjernehimmelen som teppe over oss. Det var så magisk, alt sammen, åh dere skulle vært der!

Utover i natten ble magien forstyrret av små sandstormer som pisket, og vi lå med tepper og skjerf over ansiktene våre for ikke å våkne med en munnfull sand, men de bittesmå kornene kom seg inn allikevel, jeg føler jeg hoster sandkorn den dag i dag. Og det blåste, og pisket og vi sov ikke stort den natten, noen av oss, og når vi våknet neste morgen kunne vi forstå hvorfor, for sengen vår så slik ut:

The food was amazing, the salad and the dessert – tangerines with cinnamon, it was a symphony behind my teeth where I sat! Unfortunately I got full after a while, and the others too, so then the boys got their drums and instruments and played some music for us, arabic lovesongs. It was such an incredable atmosphere, in the middle of Sahara and everything. They tried to lear us how to play as well, and I made one melody sound OK, me on the Qraqeb (the moroccan instrument of steel) and Laura on drums but we skipped the singing, and I think that was for the best – for all parts. We had such a fun time in the tent and we kept it going until almost midnight. Then we got back to our tent, got help to take our mattresses out and we fell down on our pillows with Sahara as our bedroom and the starry nightsky as a blanket above us. It was so magical, everything, oh you should’ve been there!

During the night the magic was disturbed by small sandstorms that whipped us and we laid there with our blankets and scarfs over our faces but still we felt the small korns get through the fabric and I feel that I’m couching sand even today haha. It was windy, whipping and we didn’t get much sleep, anyone of us, and when we woke up the next morning we could easily understand why, ’cause our bed looked like this:

Men til tross for det kommer dette til å være den ene natten jeg aldri i livet glemmer.

But even though it was hard to sleep, this will be that one night that I’ll never forget.

Etter frokost den morgenen var det bare å børste sand av ansiktene våre, og så var vi på vei tilbake mot Marrakech. Sjåføren vår, på nest siste bilde, ble over i ørkenen sammen med oss, og det var han som kjørte oss tilbake til byen igjen også. Sahara Experience het de som arrangerte og fikset alt for oss, og de anbefales på det varmeste. Og tro meg, i Sahara er det VARMT.

After breakfast the next day we shaked off some sand and then we were on the road again, on our way back to Marrakech. Our driver (in the second last pic) stayed in the desert with us that night, and he was the one driving us back again as well. Sahara Experience was the name of the agency that arranged everything for us, and I warmly recommend these people. And believe me – in Sahara it’s WARM. 

ROARSKILDE


ph_priv, Roskilde, Denmark

Jeg kommer ikke over at de har oppkalt en hel BY etter Roskilde-festivalen! :-)))) Hvor kult!

I går dro vi innom festivalområdet for å sjekke inn og få på oss de o’ store armbånda, før vi kjørte ned til Roskilde sentrum for en liten sightseeing, og der hadde ALT blitt orange i anledning festival. Selv vannet i fontenen, og det danske flagg! Vi gikk nedover gågaten og til torget for et glass brus i sola, før vi sløyfet rundt domkirken som ligger på UNESCOs Verdensarvliste og har samme status som Nidarosdomen har for oss nordmenn, utrolig flott og litt kaos med alle stilartene samlet i ett bygg, og så innom Roskilde Pæle, det gule, før vi trillet videre ned til havnen for en is ved vannet. I alle år har jeg hørt om Roskilde, men bare fordi festivalen går der, og det var så fint å se litt av byen bak navnet også. Den var så liten og så hyggelig, og den fortjener mer oppmerksomhet enn “bare” for musikken og festivallivet!

På kvelden fikk jeg løpt en halvtime i de danske skoger, før vi grillet og snakket om liv, død, religion og jobb til en snau time over midnatt. I morgen starter selve festivalen, og jeg gleder meg herfra til månen og tilbake igjen!

I can’t believe they’ve named a wholy city after the Roskilde festival! :-))) How cool! (Haha just kidding, but whenever I hear about Roskilde, it’s because of the festival – so it almost feels like it) Yesterday we went down to the area to check-in before we went down to the city where EVERYTHING had turned orange because of the festival. Even the water in the fountain and the Dannish flag! We walked down the street till the square where we had a soda, before we went for a walk around the church – so pretty, and special with all it’s styles gathered in one building, and then we went down to the dock to get an ice cream and a view. In all these years I’ve heard so much about Roskilde, it was about time to see the city behind it all! It was so small and cozy and it deserve more attention than only for the festival. In the evening I went for a run in the Dannish forrest before we had a bbq follow by a conversation till midnight, about life, death, work and religion. Tomorrow the festival is finally on, and I’m so excited to finally get to see what the fuzz is all about!

HAPPY HOME

Denne går på repeat, jeg falt pladask i Barcelona da venninna mi viste den til meg. Hør, hør og atter hør. Teksten, melodien, alt sammen. Jeg hyller Danmark – fra Danmark, for deres danske mesterhjerner når det kommer til musikk. Takk, Hedegaard.

It’s on repeat, I fell head over heels when my friend showed it to me in Barcelona. Listen, listen, listen. The lyric, the melody, everything. This is to Denmark, since I’m in Denmark, for their dannish masterbrains when it comes to music. Thank you, Hedegaard.