August 25th, 2011

Jeg fortalte henne en hemmelighet

Du vil ikke skuffe henne. Du vil gjøre henne stolt, du vil ikke gjøre henne bekymret, du vil at dere skal ha et godt forhold og kunne snakke om alt, det er så viktig for deg. Du har lyst til å fortelle henne ting, men nøler fordi det kan havne under de kategoriene du så hardt prøver å unngå. “Skuffelser”, “Bekymringer”, kanskje hun endrer syn på deg. Du tar ikke sjansen. Du pynter på sannheten for å fremstå bedre enn du føler deg, du sparer henne for viktige detaljer i livet ditt og tenker at “det hun ikke vet, har hun ikke vondt av”.

Du vil kanskje ikke fortelle henne at du skal besøke sommerflørten din som bor i Sverige, så du sminker realiteten ved å lyve og “sover hos en venninne til helgen” i stedet.

Men tenk deg om, da. Tenk om noe forferdelig skjer på togturen over landegrensen, tenk om det skjer deg noe alvorlig. Tenk om du blir funnet i et vrak i et annet land, mens hun trodde du var like hel rett borti gata og hadde jentekveld. Tenk på alle spørsmålene hun da må stille seg, som ingen lenger kan gi henne svar på fordi du var på feil sted til feil tid. “Hvorfor?” Hun mistet deg, uten å helt vite hvem hun mistet. Hun fortjener ikke det. Hun fortjener å vite. “Hvorfor følte hun at hun måtte lyve for meg?” spør hun. Ingen svarer.

Du skal ikke gi henne hele bildet, men gi henne nok brikker til at hun kan se hvem du er. Ikke la henne gå gjennom hele livet i troen på at du var den du overbeviste henne om at du var, gi henne sjansen til å bli kjent med deg. Slipp henne inn. Tenk om hun plutselig blir revet bort fra deg, og du aldri benyttet sjansene du hadde til å la henne kjenne den virkelige deg, tenk som du kommer til å angre den dagen det plutselig er for sent. Kanskje hun reagerer litt, blir bekymret og sier det hun mener om svenske faen. Og det skal hun. Du vil at dere skal kunne snakke om alt, men da må du først begynne å snakke. Det er ikke så farlig som du tror. En vakker dag går det opp for deg at hun aldri var ute etter å ødelegge livet ditt, hun ville bare ditt eget beste fordi hun elsker deg.

Jeg fortalte henne en hemmelighet og hun ga meg en klem. Jeg elsker henne.

11 Comments »

  1. åh <3

    Comment by Marit — 25/08/2011 @ 18:27
  2. Enten så er du utrolig dyp, eller så er du jævlig flink til å skrive!
    Eller kanskje du er en bit av begge deler. Tekstene dine berører uansett.

    Comment by Kristina — 25/08/2011 @ 18:31
  3. åh, mødre <3

    Comment by Hege - A Case of Me — 25/08/2011 @ 18:33
  4. Mamma?

    Comment by Jannicke — 25/08/2011 @ 18:40
  5. AKKURAT sånn har jeg det med mammaen min. Uff, nå må jeg gå og ringe henne.

    Comment by silje — 25/08/2011 @ 19:33
  6. ååååh, du er så fantastisk flink til å skrive! <3

    Comment by Linda — 25/08/2011 @ 21:10
  7. Jeg har en sånn skål i brun hvor det står “spøtt og godt” :D

    Comment by Sandra Jeanette — 26/08/2011 @ 02:05
  8. Den enkle måten å si det på: Jeg digger deg!

    Comment by Ronja ^^ — 26/08/2011 @ 07:47
  9. <3

    Comment by Anita — 26/08/2011 @ 15:33
  10. Rett på spikerhodet, fredrikstadjente, du er super

    Comment by baby — 26/08/2011 @ 16:27
  11. mammaaa <3 vi blir aldri for voksne for henne :)

    Comment by meg — 27/08/2011 @ 23:32

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Leave a comment