June 29th, 2012

639 dager siden

Skrevet i eplenotatene* mine 29. september 2010:

Når du bruker all tankekapasitet du har på han når han ikke er i nærheten, blir hodet ditt helt tomt når han plutselig står foran deg. Pusten går liksom ut av deg, som om han stikker en nål i en anspent hjerteballong. Hodet ditt blir som en slagmark etter en følelsesmessig krig. Du trenger ikke lenger å lure på hvor han er, hva han gjør, hvem han er sammen med, hvorfor han ikke ringer, hvorfor han ikke sender deg melding, hvorfor han ikke svarer på beskjedene dine, hvordan han ser ut, hvordan han har det, om han tenker på deg, hva du skal si til han når du møter han, hvordan du skal si det, når du får sett han igjen, hvordan det går med han. Du trenger ikke tenke på noe, for der står han jo.

Så hva skal du tenke på da?


*Apple/iPhone-notater

15 Comments »

  1. Fine ord. Kjenner følelsen.

    Comment by Tonje Cecilie — 29/06/2012 @ 20:55
  2. Kjenner til den følelsen..

    Comment by Siri — 29/06/2012 @ 21:02
  3. åh, du er så flink til å skrive!

    Comment by Anja Tuven — 29/06/2012 @ 21:02
  4. Det lurer jeg også på.

    Comment by Maria — 29/06/2012 @ 21:03
  5. Herlige ord som treffer midt i hjerterota.

    Comment by Tina — 29/06/2012 @ 21:20
  6. Føler meg litt småtåpelig for å si det, men begynte rett og slett å gråte da jeg leste innlegget. Skulle ønske jeg bare kunne glemme ham..

    Comment by Camilla — 29/06/2012 @ 21:37
  7. Så fint, Marie

    Comment by Mira — 29/06/2012 @ 23:12
  8. pen u er

    Comment by chriztina — 30/06/2012 @ 00:23
  9. Åå, det er sånne innlegg jeg savner. Ting man kjenner seg igjen i og får litt vondt og føler det mest godt av å lese. Du har så fine formuleringer, skulle ønske jeg kunne skrive sånn. Men du inspirerte meg nå, takk! Fin du er!!

    Comment by M — 30/06/2012 @ 02:03
  10. åh, veldig fint og veldig sant!

    Comment by Marte P.S. — 30/06/2012 @ 12:40
  11. altfor sant. er nesten litt morsomt hvordan man kan tenke på en fyr 24/7 og når han endelig står der foran deg, så aner du ikke hva du skal si eller gjøre.

    Comment by ida — 30/06/2012 @ 21:04
  12. Så sant så sant så sant.

    Marie jeg elsker bloggen din, du skriver om følelser på en varm og forsiktig måte men allikevel rett på sak. ALLE kjenner seg igjen i tekstene dine, det er jeg sikker på!

    <3

    Comment by Thea Margrethe — 01/07/2012 @ 10:15
  13. Amen. DETTE. Liker. Jeg. (Ikke følelsen, men det du skriver!!! Trodde det var bare jeg som var sånn!)

    Comment by Siv — 11/07/2012 @ 19:20
  14. Den traff litt for godt

    Comment by elin — 17/07/2012 @ 20:14
  15. du får sagt det!!

    Comment by jenny — 27/07/2012 @ 12:34

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Leave a comment