Jeg lurer på når det skal føles OK å klage over været, lårene sine og for mye reklame på TV3 igjen. Hva er det å klage på? Det nye perspektivet gjør at alt føles så ubetydelig og meningsløst i forhold, og jeg får dårlig samvittighet av de rareste ting. Hvordan våger du å bruke uttrykk som “dødssøt” nå, Marie? Hvordan kan jeg blogge om noe positivt når så mange har det så vondt? Hvorfor skal jeg legge ut om temmingen av en dum leopard når vi er i landesorg? Hvordan kan jeg i det hele tatt smile når jeg er i Tigerstaden? Den samvittigheten…. Og hva så om jeg ikke rekker det flyet i morgen? Hvem bryr seg egentlig om en liten drittplakat blir designet eller ikke? Hva så om hva som helst? Hvilken likegyldighet til hverdagslivet…. Ingenting gir lenger noen mening, liksom.
Men en dag må livet gå videre og hverdagen komme tilbake. Og den blir bedre enn før. Den blir det. Vi mistet ingen forgjeves, se hvilket samhold og hvor mye kjærlighet de fikk frem da de falt i troen på et bedre samfunn. Se hvordan hele Norgevårt reiste seg fra asken av en bombe og ble en nasjon hele verden beundrer. På grunn av dem. Måtte de hvile i fred.
Nå skal vi ikke la monsteret ødelegge fremtiden vår også, selvom han allerede har klart å ta livet av mange av dem som skulle bli med oss inn i den. Han har gjort sitt. Nå skal vi leve, mer enn noen gang, og sørge for at ingenting av det han ville oppnå blir oppnådd. Demokratiet, multikulturen og samholdet skal bestå. Vi skal ta stafettpinnene de så urettferdig måtte kaste fra seg 22. juli, og løpe videre. Uten han.
Utrolig bra skrevet, Marie! Du har så rett, vi må stå sammen gjennom dette og leve videre for dem som falt
Åh du er så fantastisk bra <3
Utrolig vakkert skrevet, Marie.
Vi kan ikke sette livet på vent. Livet må gå videre. Vi kan ikke la han vinne. Han må ikke bli fornøyd. Det er nå vi må vise at han har tapt, han skal ikke ødelegge oss! De døde ikke forjeves, vi skal vise han at kjærlighetens bånd er det sterkeste!
Du er så flink til å sette ord på alt, Marie!
Livet må gå videre!! Så det vil si at du skal klage på alt og ingenting, være glad på alt og ingenting. Ja vi er i landssorg, men se hva som har skjedd med folket og landet vårt. Vi har vokst i samhold, vi tørr å vise følelser og ikke minst; vi er det landet resten av verden ser til.
Nei der kom du meg i forkjøpet!
Hadde et blogginnlegg i hodet “hvor lenge skal vi sørge?”
Du beskriver det veldig mange av oss føler nå på en utrolig god måte. Akkurat sånn jeg har det i hvert fall. Det gir for eksempel ikke mening å blogge om noe annet enn det som har skjedd og ikke en gang det føler jeg at jeg kan si så mye om fordi jeg ikke var der og egentlig ikke vet noen ting.
Samtidig synes jeg det er fint at det er lov å le. Jeg har en venninne som er blant de overlevende fra Utøya og jeg møtte henne for første gang siden fredag i dag. Det var så rart først for man vet ikke hva man skal si, men så sa hun “det er lov å le” og da ble det mye lettere. Jeg har ledd ordentlig i dag for første gang på nesten en uke og det føles bra og jeg føler virkelig at det er lov. Selv om vi sørger, så har vi lov til å tenke på andre ting og snakke om andre ting.
Dette ble lenger enn planlagt og jeg vet ikke engang hva jeg snakker om. Føler bare veldig mye på en gang akkurat nå.
Nydelig skrevet!! helt.. wow!
Du er så ufattelig flink til å formulere deg Marie! Håper jeg kan arve hjernen din en dag, siden vi er navnekompisser.
Vi må la livet gå videre, og ikke henge igjen. Det var en fortid, det er en nåtid og det kommer en fremtid. Vi må leve uten de vi mistet, men det er fortid. Lev i nuet, tenk på gode minner, og lev ut drømmene. Det er realiteten, virkeligheten. Det er sånn den er, og det må vi akseptere. Alle står sammen, og vi vil for alltid gjøre det. Vi må bare la det gå som det går, få hverdagen tilbake og elske. Elske uansett hvor mange bomber som smeller. Det er viktig
Du har så rett, akkurat sånn er det! Og du setter ord på det vi alle tenker, om så bare i underbevisstheten.. Dyktig, supert!
Som alltid; fantastisk. Du skriver like bra som alltid og er like bra som alltid. Stolt av å være fra samme land som deg! ;
Skjønner ikke åssen du klarer å få tankene dine ut så bra jeg :o
♥
Wow! Fantastisk bra skrevet! Jeg er enig med deg, vi må la livet gå videre selv om det som har skjedd er så forferdelig trist og ubegripelig.
Du skriver akkurat det jeg tenker, men ikke får til å si :)
Ting burde gi mer mening nå enn før. De små tingene i livet man bør verdsette. Vi må begynne å leve igjen. Ikke glemme hva som har skjedd, men heller sette en ny stjerne på livsmilitæruniformen vår. Ha det som et minne, men ikke la det vonde ta overhånd.
Jeg elsker deg.
Marie, du må begynne å skrive slik som før. Vi vet alle at du også er i sorg og fortvilelse, men når du skriver klarer du å få hvertfall meg, til å glemme alt som har skjedd i en liten stund, og det setter jeg stor pris på. Vi trenger alle å komme oss tilbake til det normale igjen, kan du være så snill å begynne? …
Utrolig bra skrevet, Marie!
vil bare sei at det innlegge her va fantastisk fint! utruli inspireranes i disse tunge tider
Jeg er så enig, Marie. En dag går det videre for oss alle, og den dagen blir SUPER!
Jeg virkelig elsker hvordan du får frem alle ord og følelser jeg selv ikke klarer å få frem. Du er fantastisk, verdens beste til å skrive tekster. Du er super. :)
[...] Det er en uke siden den nasjonale tragedien, og jeg lurer på når ting vil begynne å føles normalt igjen. Det er rar situasjon å være i. Jeg vet ikke hvordan jeg skal avslutte dette innlegget nå, så jeg velger å gjøre det med en link til SuperMaries innlegg kalt “livet etter terroren”. [...]
Do not do what the US did. George Bush said that if we change our democratic life, they win. Then he immediately asked Congress for the “Patriot Act” that allows the government to snoop on e-mails, mail, come into your house secretly (“sneak and peek”), etc. He also created a huge new security apparatus/bureaucracy. And the Transportation Security Agency that recently made a 90-year–old woman (airline passenger) strip down so they could inspect her incontinence diaper! The TSA patdown two and three-year-old children.
I will not fly anymore. I am a paraplegic and they would require me to go into a room and take off all my clothes and take apart my wheelchair. All US airplanes have bombproof doors leading to the cockpit. Does anyone really believe that they are going to try the same thing twice.
Now we are in two wars, one of them coming up on 10 years – our longest war in our warmonger history. Muslims hate us more. I do not feel safer.
Do not let this happen to Norway. You have been warned. Watch out for politicians who say they must do this or that in the name of public safety.
Jeg beundrer formidlingsevnen din!! Ikke rart vi leserne elsker deg =)
du
er
så
super
Kloke ord :)
Du satt ord på alle følelsene mine. Takk. Du er ekstremt Flink til å skrive! Btw, du er nydelig og jeg liker Leopardflekkene dine.
Du er så flink til å skrive, så jeg får litt vondt i hjertet. på en god måte
du inspirerer meg, du!
Fint skrevet, Marie
Kjempefine bilder og godt valgte ord! Jeg er skikkelig glad i bloggen din, den er spesiell :)
[...] fra innlegget jeg skrev om livet etter terroren i fjor. Mine tanker går fremdeles til de etterlatte, som har mistet sine kjæreste og til de overlevende [...]