you don’t love people because they’re beautiful, they’re beautiful because you love them

Å fordøye en kronisk hudsykdom gjør at jeg vekselsvis får vondt i magen og ler så piercingen rister. Fordøyelsen er ikke over, men å svelge det med bokstaver som bestikk og dere som tilskuere har definitivt økt forbrenningen.

“Psoriasis. Du kommer til å ha det resten av livet, men det kommer til å forsvinne og blusse opp igjen i perioder.”

Første periode har vart siden februar. Diagnosen ble satt i vinter og jeg har vært flekkete i snart et halvt år. I begynnelsen var det utrolig mange tanker som styrte meg over på “Evig singel. Ingen vil ha det her, det er ekkelt.” Jeg var så sta! Jeg skulle nekte meg selv å bli forelsket i noen, aldri i livet, hvis jeg ble det ville jeg bare bli såret når han stakkars jævelen oppdaget at jeg var for flekkete for han. Jeg skulle aldri vise meg frem til noen, jeg skammet meg, følte meg møkkete og fikk tårer i øynene av mitt eget speilbilde. JA, så tungt tok jeg det, jeg som ivrig prøver å overbevise andre om at utseendet ikke teller…

Det er løgn. Utseendet teller, men bare for din egen del. Det teller for at selvbildet ditt skal kunne glitre som et glansbilde, ikke for noe annet og ikke for noen andre. De feilene du ser ved deg selv vil de som bryr seg om deg se forbi. Leopardtendensene mine har ikke fått noen til å kaste opp enda, det er bare i mitt eget hode. Alt står på meg. Jeg forhåndsdømte hele verden og tenkte at alle kom til å tenke at jeg var ekkel å se på. Den tøffeste dommen fikk jeg altså selv. Jeg har trodd jeg har vært tankeleser, “æsj, så ekkelt..” tenker jeg at andre tenker, det er et tankemønster jeg prøver å komme meg ut av nå.

Du trenger ikke være så hard mot deg selv, Marie. Hvis prinsen i eventyret ditt hadde fått leopardflekker – hadde du revet av han kronen og gjort han om til frosk da? Er det så big deal, liksom, disse flekkene?

Etter jeg slapp leoparden fri har tankene skiftet retning. Forrige uke var jeg til og med på nippet til å sole meg ute med en kamerat – med oppbretta bukser! Fremgang, dere. Fremgang. Det at jeg har blottlagt dyret i meg på nett har gjort at jeg lettere klarer å vise meg frem offline, uten å måtte forklare så mye. De som kjenner meg forstår greia, de vet at jeg ser ut som jeg gjør, de driter i det, og de vet at jeg bearbeider det. Jeg får så mye ut av det her, leopardoppvisningen. Ikke bare får jeg titalls av daglige kommentarer på nettet om at jeg inspirerer og viser styrke, medsoldater har også kommet bort og sett på meg med respekt.

“Det var tøft gjort.” Dagen etter jeg slapp bomben.
“Hva da?” Jeg ler nervøst og later som jeg ikke skjønner en dritt av hva han snakker om.
“Sykdommen.”
“Åja, neida, det… Det ordner seg.”

Og så står jeg der og ser ut som jeg ønsker meg vekk derfra for alt i verden, selvom innsiden egentlig lyser stolthet og jeg mentalt gir han en klem. Det å vite at noen ser opp til meg fordi jeg tørr å være meg selv, med alle “feilene” det måtte innebære, har gjort meg tryggere på, jess – meg selv. Jeg visste dette ikke var en sykdom, det er en lærdom og nå prøver jeg å gi dere lekser ved å fortelle om den. La dere inspirere av hvor pent et utseendet som skiller seg ut blir tatt i mot, les gjennom kommentarene dere selv har skrevet og legg merke til at ingen egentlig bryr seg en dritt om hvordan andre ser ut.

Åh, dere gjør meg så glad!

32 Responses to “you don’t love people because they’re beautiful, they’re beautiful because you love them”

  1. Hege writes:

    Åh, så velskrevet og så veldig sant! Du er jo virkelig Super, som gjennom våre kommentarer til deg klarer å få oss til å innse ting om oss selv. Veldig bra, og ekstra bartepoeng! :-)

  2. Jcsh writes:

    Du skal vite at du ikke er alene om denne sykdommen.

  3. Little Miss Sunshine writes:

    Senest i går tenkte jeg over hvor lenge jeg har lest bloggen din. Ikke bare bloggen din – hvert eneste innlegg – i … 3 år, kanskje mer? Da du blogget på mbrud.blogg.no, før militæret, før “alt” – da du fremdeles “bare” var Marie Brudevold. Det er så rart… Jeg har aldri møtt deg, aldri sett deg (unntatt på TV, hehe) og så visst aldri snakket med deg (bortsett fra bloggkommentarer); likevel så kjennes det ut som om jeg kjenner deg. Det er så rart.

  4. Sigrid writes:

    Åh, du er så sterk. Beundring fra topp til tå herfra altså.

  5. thea writes:

    Du vet hvordan Peter Parker kan forandre seg til Spiderman og bli superhelt? Du er allerede superhelt, men nå kan du også forandre deg til leopard og bli ENDA sterkere! Tenk på det da :)

  6. martine writes:

    Hei, jeg syns du er utrolig modig som tør og vil vise deg som den du er, og du formulerer fryken og nedturene så utrolig godt, at det nesten er umulig å synes litt synd på deg, samtidig som du er verdens tøffeste!
    jeg har nær familie med psoriasis, og siste farsott i familien var at å spise rå potet – det skal hjelpe. Det vet jeg ikke noe om, men i desperasjonens stund gjør man kanskje alt?

    lykke til i hvertfall, og som alle andre sier; du er i hvertfall ikke mindre supermarie nå!

  7. Karianne writes:

    Du er så sterk, Marie! Du er ikke bare sterk, du er vakker også. Og som du alltid skriver til oss, det er innsiden som teller. Du som er så vakker både på utsiden og innsiden vil nok ikke ha noe problem med å finne en mann som elsker deg for den du er, sånn som vi leserbein allerede gjør! :-)

  8. Siv Kristin writes:

    Du er sterk, og et flott forbilde for veldig mange lesere der ute. :) Stå på! Du kan flytte fjell!

  9. :-)) writes:

    Jeg har også leopardflekker, Marie!
    Men mine vil aaaaaldri forsvinne. ikke en gang forsvinne og blusse opp igjen, de er der hele tiden.
    Kjæresten min så dem og sa at jeg var fremdeles den fineste han hadde sett, uansett. da ble jeg glad :-)

  10. Kristin GROV writes:

    Jeg blir så glad av å lese at du blir glad for at andre er glad på dine vegne. Om du blir superdrita på Hove – dra på deg shortsen og en bikinitopp og PLIZPLIZPLIZ syng Welcome to the Jungle!

  11. Kristin writes:

    Jeg tror du er glad.. Du ser glad ut! :)
    Du ser ganske bra ut og!

  12. Jannicke writes:

    Du, altså. Fikk faktisk tårer i øynene :p Syns så synd på deg, men du er såååå sterk! Og så sant det du skriver om selvbilde.. Utrolig sant!

  13. Clara writes:

    Du skriver så SUPERbra at jeg ikke klarer å slutte å tenke på innleggene dine (ikke så bra når man må ha fullt fokus under fotballkamp)! :D
    Jeg synes du er supertøff som tørr å stå frem, og du må bare vite at vi “leserbein” står bak deg samme hva det nå er! :-D

  14. Kamilla writes:

    Det ser jo litt tøft ut med leopardflekker og da, kanskje det går an å se det på den måten? :-) Unik iallefall!

  15. Karoline writes:

    Du får det så godt fram! Det varmer meg å lese dette fra deg. Ja for det er jo ingen andre som leser tankene våre eller vet hva vi skammer oss over, alt er bare inne i hodet. På utsiden er man den samme uansett om selvtilliten er knust i fillebiter eller sterk som gull. :)

  16. Mari H writes:

    For du er fin, uansett du :-) Jeg ser virkelig opp til deg, Marie. Beundring i mine øyne!

  17. Gudrun Johanne writes:

    Du er modig Marie!
    Utrolig flott skrevet..

  18. Nenna writes:

    Marie. Det er utrolig beuringdverdig det du gjorde når du la det ut på nett. Det er sikker mange der ute som kan kjenne seg igjen i leopardflekkene, på en eller annen måte. Du skriver fantastisk, og jeg er så glad for at det er en som deg som kan dele ord og tanker med oss andre på en så flott måte som du gjør! <3

    Igår kveld så jeg en rød flekk ved navelen min. Sikkert myggestikk eller noe. Tenkte på deg med en gang! Leopardflekken <3 tenkte jeg!

    <3 Smask!

  19. Nenna writes:

    Forresten… kikket litt i arkivet idag… Er bildene på lesersiden og i gamle innlegg helt borte eller er det bare hos meg….?? :(

  20. Anne - vietnameseren writes:

    Jeg elsker metaforene dine. Du er super. Du ER sterk. Du ER en ekte leopard <3

  21. Marianne writes:

    Hjerte.

  22. maiken writes:

    åhh du skriver så fint og ekte og fantastiskt.

  23. Martine writes:

    Søsteren min har psoriasis, men hos henne ligger det mer i håret. Kløe, hårtap osv. Min tante hadde også psoriasis (hun er død, kreft). Selv om ikke jeg har det selv, vet jeg at det ikke kan være så lett. Men du er sterk! Stå på! :)

  24. Monica Serina writes:

    Jeg har alltid likt bloggen din Marie. Og nok en gang viser du at du er supermarie! Du er helt utrolig med ord, og jeg beunder deg bare mer og mer.

    Jeg har selv aldri hatt noen slike sykdommer, men ser godt hvordan det kan påvirke. Og psoriasis er en stygg sykdomm, viss jeg kan si det slik. Ikke for andre, men for den som har det. Jeg har bare sett hvordan det har påvirket hun ene jeg har gått med i år på bibelskolen. Du får mye spørsmål, det er mange som meg som aldri før hadde sett det, og/eller såvidt hørt om det. Og derfor synst jeg det er enda sterkere når du deler det her på bloggen, fordi da får mange lesere lest og hørt litt om det.

    Stå på Marie, jeg digger deg!

  25. Cecilie Lykke writes:

    Liker at du har lagt psoriasis som en egen kategori! Du er flink og flekkene gjør deg bare mer “ekte” for oss bloggfans :-)

  26. marthe writes:

    Herregud, du er så bra, du! Hjerte.

  27. Aslaug writes:

    Du er fantastisk! ^^

  28. Gjertrud writes:

    Jeg bare…
    Marie, du er fantastisk! :))

  29. Kine writes:

    elsker måten du skriver på! you go girl :D

  30. Miip writes:

    Har prøvd alt mot psoriasis, men ingenting funket…helt til jeg tilfeldigvis kom over Cocoa Butter fra the body shop. Vidundermiddel!!! Lykke til :)

  31. malin writes:

    supermarie er superduper! leopard eller ikke leopard♥

  32. Sofie writes:

    du er et sannt forbilde du:)

Leave a Reply