snälla ge mig två sekunder

Da jeg var liten hadde jeg et papirhjerte en av mine beste venninner hadde laget til meg, hvor jeg skrev ned navnet på gutten jeg likte. “Petter“. Når jeg forelsket meg på ny, skrev jeg et nytt navn på et nytt papirstykke og teipet det over det forrige hjertesukket. Hver eneste gang. “Petter”. “Jarle”. “Daniel”. Hvis det var en ulykkelig forelskelse, laget jeg en rift midt i papirhjertet og teipet det sammen igjen så fort jeg gikk på trynet for en ny gutt. Når jeg tar opp papirhjertet idag, kan jeg bla bakover i lappene, finne navnene på alle forelskelsene jeg har hatt gjennom tenårene, og le hysterisk når jeg tenker tilbake. Jeg var håpløs!

Jeg er fortsatt håpløs. Skal det være sånn? Papirhjerteprosessen med forelskelser som overlapper hverandre… “(hans navn her)” Er det riktig? Når ble hjertet en stafettpinne for menn som får det til å kile i magen og blomstre i kinnene? Jeg har flyttet kjærligheten min fra gutt til gutt helt siden jeg var skolejente. De roter det alltid til bak ribbeina, frikeløper sin vei og jeg sprinter etter. De løper til jeg ikke klarer å holde følge lenger, til jeg går skikkelig på trynet og så kaster de pinnen videre før de blir borte. Jeg rekker så vidt å stable meg på beina igjen før jeg må samle sammen hjertebitene og starte på et nytt maraton. Og ingen står med vannflaske og heier underveis, det her må du klare alene.

Hvorfor er det sånn? man like noen hele tiden, tenke på noen hvert sekund og være sommerfuglenes lune hjem, uten pauser, hele livet? Får aldri muskelen på størrelse med en knyttneve fri? Får tankene noen gang hvile? Tenk å en dag kunne ligge på ryggen i gresset, sammenligne skyene med dyr og smile uten at noen er involvert i det smilet. Tenk å kunne le og være lykkelig, helt uavhengig om han gir deg oppmerksomhet eller ikke. Kommer den dagen hvor du kan høre gjennom spillelistene på spotify uten å automatisk lete etter setninger som beskriver hvordan du har det uten han? Kommer den dagen hvor det ikke ER en “han” i hjerte og sinn?

Jeg venter fremdeles.

36 Responses to “snälla ge mig två sekunder”

  1. Karoline writes:

    åh, digger deg :D

  2. Eva writes:

    For det første, så må jeg bare si at du skriver vannvittig fint! For det andre: Har en venninne (19 år) som aldri har vært forelska i sitt liv. Hun ville sagt at du er heldig. Selv har jeg vært forelska nok ganger til å bli litt lei av alt styret hver gang hjertepumpa begynner å slå litt ekstra. Men nå har den ikke slått sånn på en stund, så jeg tror sannelig jeg må si at jeg syns du er litt heldig, jeg også.

  3. Cecilie Lykke writes:

    Du er fantastisk flink, Marie!

  4. Little Miss Sunshine writes:

    Da er vi to. Som venter, altså.

  5. Eirin writes:

    Jeg er lykkelig uten å være det snev forelska! Det er helt fantastisk skal jeg si deg! Unner alle å komme hit også en gang :D

  6. Hege writes:

    Selvfølgelig trenger det ikke å være sånn :-).. For mange jeg kjenner har det vært sånn at den store (ja, store, for noen av dem er til og med gift) kjærligheten først har slått til når de bevisst gikk inn for å glemme hele forelskelsestyret og slappe av.

  7. baby writes:

    du er akkurat som vennina mi, lykken hennes avhenger av andre gutter. Selv har jeg lært meg å være lykkelig både med og uten!

  8. Maria R. writes:

    Du er utrolig flink å skrive, digger deg! :)

  9. Elina writes:

    Akkurat sånn har jeg det nå. Det gjør vondt, og jeg er lei.

  10. Karianne writes:

    Du skriver fortryllende!

  11. amund writes:

    du er, og forblir, norges beste blogger, marie!:)

  12. Ine writes:

    supert! say no more :-)

  13. S writes:

    Tenkte akkurat det samme her en dag, når man først har begynt kommer man aldri ut av det..
    Du er utrolig flink til å skrive btw!! :-D

  14. pingunn fleten mo writes:

    Du er fantastisk.

  15. Anne - vietnameseren writes:

    Jeg beundrer skriveferdighetene dine! Forelsket.

  16. Marie writes:

    det lurer jeg også på!!

  17. Karoline writes:

    Du får sagt det så godt!

  18. Aleksander writes:

    Kjenner meg veldig godt igjen. Det suger også når man veldig fort blir betatt av noen. Det gjør liksom det hele enda litt vanskeligere. Spesielt uten vannflaske.

    Og… jeg fatter egentlig ikke hvordan guttene klarer å bare kaste stafettpinnen videre sånn. Du er jo super!

  19. ann jorunn writes:

    Du er så fantastisk, Marie! Måten du skriver på er helt utrolig, skulle ønske jeg kunne skrive på den måten. Du er virkelig SUPER!

  20. Julie writes:

    Akkurat som å lese om meg selv. Jeg venter og venter og venter på at det ikke skal være en “han”, men det skjer aldri. Hjertet har ikke hatt ferie siden barnehagen. Nå er det kanskje på tide snart? Sukk.

  21. Elise writes:

    Utrolig bra skrevet, som vanlig :)

    Husker en periode da jeg ikke var forelsket i noen…det var så sinnsykt deilig å få litt fri :) Forelskelse(og kjærlighet) er faktisk litt travelt..

  22. Lissis writes:

    For en vakker tekst.

  23. Sandra V. Holst writes:

    <3

  24. Tonje R. Sjølie writes:

    fikk et slag på grei størrelse i magen der ja. Jeg er nøyaktig slik du beskriver, jeg også! Lykken min avhenger av en annens oppmerksomhet og endorfinene som forelskelsen utløser. Det har gjort meg til en avhengig.

  25. Alvilde writes:

    Du er heldig, du! Jeg forelsker meg nesten aldri, og det synes jeg er et vel så stort problem.

  26. Jannicke writes:

    Den som venter på noe godt… :) Ha det fint som singel, selvom det kan være kjipt noenganger, det er slitsomt å være i et forhold og vet du :p

  27. Elisabeth writes:

    Min oppfatning er at man ikke må like noen hele tida. Jeg gjør ihvertfall ikke det. Jeg har stadig avbrekk hvor jeg egentlig ikke liker noen på den måten.

  28. Mari writes:

    Note to self:

    - slutt å ligg og hør på “seek bromance” hver jævla kveld.
    - slutt å se “dear john” og tenk at det er nesten så det er han og deg. lzm.

  29. Aslaug writes:

    Du er utrolig flink til å skrive! :D Jeg skulle også ønske det kunne være sånn at jeg kunne slappe av og ikke tenke på noen spesiel…

  30. Hanne Bættn writes:

    Lurer på om jeg faktisk forguder deg og skriveriene dine. Blir sittende og tenke etter hvert dype innlegg du kommer med, det er en fryd å lese!

  31. Gina writes:

    Første gang jeg kommenterer. Men WOW!

  32. sandra writes:

    For et godt poeng. Det har jeg ikke tenkt på.

  33. Linn writes:

    Jeg var helt vill på å skrive navnet “hans” med hjerte rundt i hånden min da jeg var liten. Og akkurat som deg, så venter jeg fortsatt :p

  34. Sissel-Johanne :) writes:

    Dette innlegget likte jeg virkelig! :) Veldig godt å vite at det ikke bare er meg som har det sånn. Liker at du er så ærlig som du er. Fortsett med det :)

  35. Anette writes:

    Så utrolig beskrivende! Jeg kjenner meg så godt igjen. Jeg vil ikke tenke på han hele tiden, men gjør det alikevel. Hvorfor må humøret være avhengig av “han”?

  36. supermarie.net » å være sykelig forelsket (?) gir femtitre innlegg i året writes:

    [...] tjueåtte, tjueni, tretti, trettién, trettito, trettitre, trettifire, trettifem, trettiseks, trettisju, trettiåtte, trettini, førti, førtién, førtito, førtitre, førtifire, førtifem, førtiseks, [...]

Leave a Reply