Be you, that’s when it sounds be-you-tiful

Er det ikke ironisk? Bare dager etter at jeg skrev innlegget om at utseendet ikke betyr noe, tidlig i februar, raser verden min sammen når hudlegen diagnoserer meg med en overfladisk kronisk sykdom. Skjebnens ironi. Psoriasis har tatt over kroppen min.

Jeg distanserte det ganske lenge før jeg skjønte at jeg bare må lære å leve med det. “Du takler det veldig bra, Marie!” Hvis det er bra å takle det ved å ikke takle det, antar jeg at hun hadde rett. Jeg levde lenge i håp om at det skulle gå fort over, behandlingene legen satt opp til meg og tonen han tok tydet på det. “Nå får du bad også, sånn at det trekker seg enda fortere tilbake!” Det gjør nemlig det, trekker seg tilbake altså. Sykdommen er kronisk, den kommer alltid til å være der, men den kan forsvinne og bli så godt som usynlig igjen. Jeg gleder meg til det skjer, da skal jeg gå i kjole i snøen om det så blir vinter før jeg får tilbake kroppen min. Jeg savner den sånn!

Nå har det gått 4 mnd og tusen behandlinger siden diagnonsen. Legens tone har blitt en helt annen. “Hvorfor har du så mye, da…? Hvorfor går det ikke bort?”

Jeg får behandling med bivirkninger en jente bare kan drømme om; ukentlige lysbehandlinger som opprettholder en gylden brunfarge og hår som vokser fortere. Jeg står i UV-stråler i bare 4 minutter, og blir brunere og blidere enn et solstudio noen gang har gjort meg før. Jeg trøstet meg med det i begynnelsen, at bivirkningene passet meg perfekt, før jeg visste hva slags sykdom jeg hadde med å gjøre. Hva faen er vitsen med å være så fantastisk brun når jeg ikke kan vise det frem til noen?

“Marie? Hvordan kan du la verden gå i grus over en så overfladisk sykdom, når faren din ikke kan gå for resten av livet og smiler ved middagsbordet allikevel…?”

Samvittigheten for at jeg har latt meg knekke av en leopardaktig kropp, når pappa er så sterk med en kropp som ikke virker i det hele tatt, tar liv av meg. Jeg kan fortsatt gå, jeg kan leve et helt normalt liv, det er ingen som ser at jeg er syk med mindre jeg skriker det ut, hva er det du gråter for, Marie?

Det lurer jeg på også….

81 Responses to “Be you, that’s when it sounds be-you-tiful”

  1. Jente writes:

    Du er fin uansett du, Marie! Bare vis kroppen din. Jeg synes synd på deg, men uansett, du er helt nydelig…alltid!
    Ha en fin dag, supermarie!
    loveyou, klem♥

  2. I am not a fish writes:

    Jeg hadde gjort akkurat det samme. Marie, du er hjerte hjerte hjerte.

  3. Marte Forsberg writes:

    Du må fortsatt få lov til å være lei deg for dine egne ting. Om det ga noe mening. Vi er alle foskjellige, reagerer forskjellig og vi har alle våre ting/sykdommer/tanker/følelser å være lei oss for.

    Jeg ser ingenting galt i at du er lei deg eller at verden din går i grus, selv på tross for at faren din ikke kan gå.

    Du må få lov til å føle, selv om andre kan ha det verre enn deg.

  4. Sara writes:

    Be strong! Det er jo tross alt bare noe overfladisk dritt! God bedring :)

  5. Marita Torrissen Mårli writes:

    Veldig bra skrevet. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for at du blir lei deg når du har en kronisk sykdom, selv om den kansje ikke er så alvorlig som faren din. Men alle har rett til å føle seg nedenfor en gang i blant, uansett hvor dårlig alle andre rundt deg har det.

  6. Sara Louise writes:

    Bra skrevet! håper du blir bedre! :)

  7. vero writes:

    æh. men skjønner det jo godt, jeg har hatt dfglkdnfg eksem masse tidligere, og det er forferdelig.

    (prøv kinesiologi/homeopati – det hjalp meg og også onkelen min som har psoreasis)

  8. Mona writes:

    Ååå, Marie! Jeg føler så med deg. Det suger.
    Har hatt Psoriasis siden jeg var tre år gammel(er nå seksten), og det blir verre og verre for hver dag,for på meg er det lite som hjelper.
    Jeg vet at det suger å ikke kunne vise frem kroppen(har ikke hatt på meg kjole på fler år), og jeg vet at man får dårligere selvbilde av det, men det beste man kan gjøre er å å tenke positivt. I det minste prøve.

    ♥ til deg

  9. Liinda writes:

    Åh, Marie :( Du skal da ikke gå rundt å ha dårlig samvittighet for at noe sånt knekker deg litt i starten. Tipper pappan din var ganske knekt i starten han også, og du kan jo heller bruke han som inspirasjon til at det faktisk ordner seg etterhvert uansett :) Selvfølgelig kan man ikke sammenligne dere, men det kan man egentlig ikke med noen plager eller sykdommer, fordi det alltid vil være så forskjellige faktorer som spiller inn. Du har jo uansett fått en kronisk sykdom, og bare det at noe som helst er kronisk er jo ganske skremmende i starten, uansett om det er noe positivt som er kronisk eller noe negativt. Det skumle er egentlig at det alltid skal være der. Det bare “er sånn”. DET er nifst.. Håper du føler deg bedre etterhvert, og at du lærer å leve med det på en måte som gjør at du ikke plages av det i det daglige :) Syns du er fin fordi jeg, Marie :)

  10. Maria G. writes:

    Det er lov å være lei seg. Du kan ikke alltid sammenligne deg med faren din!

    Jeg har atopisk eksem som kom plutselig for et par år siden, og det angrep leggene mine og albuene mine. Det så ut som store kjøttsår, men gav seg etterhvert. Nå er det “bare” den ene hånda som har stygge prikker på et par fingre og knoklene, men det er stygt og irriterende nok. Det klør.

    Psoriasis er til å leve med, du må bare omstille deg! Flere jeg kjenner har det, og de drar ofte til Syden hvor sola hjelper mye. Den hjelper meg også :)

  11. Ingrid E writes:

    Vakre Marie! Du er fantastisk tøff som lager dette innlegget, virkelig! Håper du nyter sommeren i bikini likevel, det har du all grunn til å gjøre <3

  12. Sandra V. Holst writes:

    Så leit! Men det er bra at det kan trekke seg tilbake, da :-) Men, du vet; det er ikke utseendet som er viktig, det er det som ligger bak fasaden som betyr noe! Bare prøv å overbevise deg selv om dette like mye som du overbeviser leserene dine <3

  13. supermarie writes:

    Herregud, dere er nydelige…. Hjert… TARMER DERE TIL BEINET! <3

  14. Marthe writes:

    så ikke godt ut! jeg vet at sykdommen ligger i slekta mi (bestefaren min), så jeg er veldig nervøs for å få det selv.. jeg har hørt at det er arvelig, og at det ofte hopper over en generasjon? om du kommer til å skrive mer om det på bloggen, kan du kanskje forklare litt mer hva det faktisk er?

  15. Hanne writes:

    Det er ingen skam å være lei deg for det. Bare få det ut. Men du er uansett nydelig!

  16. Silje writes:

    Du er helt skjønn <3<3

  17. Henrii writes:

    Du er fin uansett du!

  18. Tonemelone writes:

    Superrrrmarie! Jeg vet ikke om du har hørt om en butikk som heter Lush? De lager i allefall hjemmelaget kosmetikk, kremer osv, og finnes to steder i Norge, Oslo (Inne på byporten) og Trondheim. De har en krem som skal fungere supert mot psoriasis, og en av de som jobber i butikken i Oslo har skrevet er blogg innlegg om kremen her; http://mewkid.net/lush-tips-til-eksem-psoriasis-og-solbrent-hud/
    Ellers har Lush også en nettside man kan handle fra; http://www.lushnorge.no
    Anbefaler å prøve kremen, med mindre du allerede har gjort det! :) Håper psoriasisen din blir bedre etterhvert! Lykke til :))

  19. Stine writes:

    Bare fordi du har en syk far betyr ikke det at du plikter å takle all motgang uten å nøle, du har lov til å være lei deg, og du burde absolutt ikke skamme deg over det! Om du kan bruke faren din til inspirasjon, til å takle sykdommen med godt mot, så er det kjempebra, men det er ingenting i veien med å være lei seg. Det er en veldig sunn og normal reaksjon, jeg tror få er så likegyldige til kroppen sin at de ikke ville blitt lei seg av en sånn diagnose.
    Du får behandle huden din som best du kan, og håpe sårene trekker seg raskt tilbake. Ikke vent med kjole til du føler deg feilfri, du er jo så vakker, selvfølgelig burde du vise deg fram! Du har et flott ansikt, med store, pene øyne, og en slank og veltrent kropp. Okei, så føles kanskje ikke huden din som noe å vise fram, men det er ikke så ille heller! Håper du ikke lar deg hemme for mye av det, for du er først og fremst vakker, og mange mennesker har hudsykdommer og eksem, mange mennesker har andre skjønnhetsfeil, men husk på den skjønnheten du fortsatt har, helt uavhengig av noen sår på huden din. Framhev den, vær stolt av den =)

    Så vil jeg bare nevne hvor fantastisk jeg syns du skriver. Jeg kan se for meg at dette har vært en byrde for deg en stund, og håper det kan føre noe god med seg for deg å ha delt det. Veldig sterkt gjort av deg, du er så absolutt et godt forbilde for de som leser bloggen din. Ikke bare forteller du noe veldig sterkt og personlig, men du forteller det med et skrivetalent jeg missunner deg.

    Kast solbrillene og få på deg kjolen, du er vakker akkurat som du er =)

  20. C writes:

    stå på, SUPERmarie! <3

  21. andrea writes:

    hvor er supertissen i headeren???

  22. ida kristine writes:

    du er vakker uansett!
    ta på deg kjolen og vis deg frem! :D

  23. Hanna writes:

    kan ikke få sagt ting bedre enn de lengre opp her. stå på marie! du er pen uansett :D

    (men bare èn ting.. hvor er tissen i bånd?)

  24. Maureen writes:

    Marie, jeg syns fortsatt du er superkul, kanskje enda mer nå som du kommer frem 100%. Håper du finner en måte og takle det på!

  25. :) writes:

    Jeg har også en kronisk hudsykdom og i starten var det helt jævlig. Man blir helt depressiv, ikke sant. Også kommer tankene om at man ikke skal klage fordi det er noen som har det verre. Også blir man enda mer depressiv fordi man tenker slik. Men det går over. Man lærer seg å leve med det og til slutt gir man bare blanke f og går med kjole uansett :) Klem til deg! :)

  26. baby writes:

    Leit å høre, men har du hørt om akupunktur? Nå er jeg ikke sikker på om det finnes akupunktur mot problemet ditt, men jeg vet at det finnes mot hudproblemer. Det går nok ann å spørre en som utfører det, jeg kan iallefall anbefale deg det! Jeg slet med smerter i knærne og de er helt borte. Det gjør litt vondt å bli stukket, men det er absolutt verdt det.

    Jeg skjønner hva du mener, noen ganger kan jeg bli trist om jeg får arr eller lignende ting, og bli sur på meg selv siden det finnes verre ting. Du kan f.eks gi deg selv maks 5 minutter hver dag på å klage og syntes synd på deg selv, og så er det ikke lov mer. Da bruker man ikke opp tiden sin på å være lei seg. Også er det viktig å ikke undertrykke ting. Lykke til! Håper det order seg fort!

  27. Aleksander writes:

    Forstår veldig godt hvorfor du blir nedfor av det. Men som absolutt alle andre sier her, så er du nydelig og vakker uansett. UANSETT! Just thought you should know.<3

  28. Andrine writes:

    Det er dumt at dette måtte ramme deg, og eg håpar verkeleg du finn ein kur som hjelp. Du kan iallfall sleike så masse sol du kan, med god samvit. Men ååå som eg skulle ønske at du kunne sjå det me ser – ei UTRULEG vakker jente. Hadde eg gått på same ungdomsskule som deg, så hadde du vore ei av dei eg hadde misunt, det er eg sikker på. Og forresten, når eg ser på bilete av deg, så tenkjer eg “søren, som eg skulle ønske eg hadde slik nase, og ikkje den nasen eg har”. Så berre så du veit det, det du synest er feil med ditt eige utsjånad er ofte det andre syns er fint. :)

  29. Nina C. writes:

    Skjønner hva du mener, har slitt med psoriassis over 10 år nå. Det kommer og går i forbindelse med stressperioder. Nå har jeg det sterkt på hendene,armene og hodebunn,lår.
    Husk det er lov til å være lei seg,håper du for bukt med Psoriassisen. Anbefaler faktisk å lese innlegget Mewkid skrev om Lush produkter for de som har psoriassis.Det er en fin bodylotion som man bruker, har ikke prøvd den helt ennå,men det er fler som har hatt utslett/psoriassis som har snakket /skrevet positivt om den.(http://mewkid.net/lush-tips-til-eksem-psoriasis-og-solbrent-hud/)

  30. Marthe writes:

    Selvsagt finnes det folk som har det verre. Men det betyr IKKE at du ikke har lov til å være lei deg for det! Jeg håper alt ordner seg for deg. Du er fortsatt SUPER i mine øyne, Marie :) Superkul, unik og VAKKER!

  31. Dani writes:

    Selvfølgelig må du ha lov til å være lei deg, selv om andre har det verre enn deg! Stå på, håper det går over. Og du er fin uansett :)

  32. Annemarie writes:

    Som så mange over her har sagt, så er det lov å bli lei seg og trist over ting som skjer en selv, selv om noen alltid har det verre. Det må du ikke ha dårlig samvittighet over! Prøv å bruke faren din som inspirasjon til å lære deg å leve med psorasisen.
    Med den personligheten du gir inntrykk av å ha, er du pen uansett om du har sår på kroppen eller ikke. Hadde jeg sett en person med psorasis (eller annen synlig sykdom) som gikk med f.eks. kjole, ville jeg tenkt at vedkommende var tøff som ikke var redd for å vise fram kroppen sin til tross for en sykdom. Slikt står det respekt av. Tror du skal klare å komme deg gjennom dette jeg. Du er jo tross alt Supermarie! :)

    (Og forresten, hvor har tissen i headeren tatt veien?)

  33. Linn-Elisabeth Halvorsen writes:

    Du er vakker, du vet det? Både utenpå og inni. Ikke la psoriasisen ødelegge for deg, selv om det er veldig lett… Jeg gråt noen tårer for deg, for hvor vondt du må ha det. Du skal bare vite at vi er så mange som støtter deg og som syns du er vakker uansett. Det er også ikke egoistisk og gråte over hvordan huden ser ut, selv om pappa’n din ikke kan gå. Jeg hadde grått selv <3

  34. Eirin writes:

    Psoriasis er en helt vanlig sykdom som de fleste har! Jeg skal vedde for at over en tredjedel av de personene du bare har sett i dag, har psoriasis. I større eller mindre grad, selvfølgelig. Jeg har det, men ikke veldig mye på huden. Jeg har noe som kalles “dråpe-psoriasis” og ligner på kviser. Men gjett hvor disse KVISENE (altså, det er ikke kviser!) gjemmer seg? PÅ RUMPA. Jeg er svømmer og går mesteparten av tiden i en liten badedrakt som ikke dekker veldig mye. I tillegg har jeg negle-psoriasis, så neglene mine er hakkete og noen ganger kan jeg ta av et lag med negler. Det er så EKKELT. Jeg vet ikke hvordan det er å ha slik psoriasis du har, men jeg vet hvordan det er å være flau over å ikke tørre å vise frem hele seg selv.
    Har ikke annet enn å si at jeg syns synd på deg, og det er ikke mer man kan gjøre enn å smøre med riktige kremer og ta sol (det hjelper faktisk veldig! I hvert fall mot “kvisene” mine). Du er veldig uheldig når det gjelder dette, men tenk hvor heldig du er ellers Marie! :-) Stor klem!

  35. Anne - vietnameseren writes:

    Åneeeei! Hvorfor deg? Hvorfor alle andre? Håper du finner selvtilliten, og tørr og gå ut og vise deg likevel <3

    (HVOR ER MANNETISSEN I HEADEREN DA!? Ikke prøv deg! )

  36. Maria writes:

    Du er fin uansett Marie, dessuten er det jo ikke utseende som teller. Men selvfølgelig, litt kjipt er det jo å ha denne sykdommen i bikinisesongen. ;)

  37. ch writes:

    U can do it!

    TISSEN I BÅND! IKKE PRØV

  38. Anette writes:

    Jeg hadde lyst til å skrive noen trøstende ord, men jeg vet at det kanskje ikke hjelper så alt for mye. Alle og hver har sine skavanker. Jeg forstår at det er en utrolig nedtur, men du skal se at så lenge du er nederst går det faktisk bare oppover. Selv om det er en utrolig klisje å skrive det, så gjør motstand deg sterkere. Det vet jeg av erfaring! Ikke la det knekke deg. Du er bra!

  39. Jannicke writes:

    Marie, da. Det du burde skamme deg over er å tro at du burde skamme deg. Alle har lov til å være misfornøyde, føle seg dårlige også videre selvom andre har det “så mye verre”. Dette er ille for DEG, hvordan alle andre har det “merker ikke” du. Du er vakker uansett, ikke tro noe annet. Ikke tro at du er “mindreverdig”. Du er fantastisk, supre.

    (Håper forresten du skjønner at jeg ikke mener noe negativt med det jeg har skrevet, ser at noe kan tolkes som negativt, men greier ikke formulere meg annerledes.. LUNGE <3)

  40. Silje writes:

    http://www.supermarie.net/?p=4785

    Av og til er det viktig å bli minnet på hvilke råd man har gitt til andre som har hjulpet dem gjennom vanskelige tider. Du er ikke svak selvom du slutter å løpe og lar smertene ta overhånd. Du er kjempesterk!

  41. Kesia, Balanser kostholdet- en kake i hver hånd! writes:

    Det er fult lovlig å være lei seg over forandringer som skjer med helsa! Men det er ved motgang og nedoverbakker du lærer deg selv bedre å kjenne. Og når du selv vet hva motgang kan være så lærer du å lettere forstå andre også. Fin er du uansett!! Å digger at du legger bilder ut som viser hvordan den påvirker huden din. Du er knall tøff og en stor motivasjon!

  42. linda writes:

    så modig du er!!

  43. Tonemelone writes:

    Tissen, Marie? Hvor er den?

  44. ine writes:

    du er så sterk, supermarie!
    stå på <3

  45. Lone Kristine writes:

    Vet så godt hvordan du har det, Marie! Har selv hatt eksem forskjellige steder hele livet. Utrolig tøft av deg å dele det på denne måten! Siden 10. klasse har jeg ikke gått med gensere som er kortere enn til albuene. Ikke om sommeren engang. Eksemen overtok armene mine, og legene finner ikke ut hva det er. “Ser ut som det kan være en sopp som ligger i lufta.” Og den blir jeg ikke akkurat kvitt, for å si det sånn..

  46. Eirin writes:

    <3 du har lov til å ha motgang du også, Marie.
    Du er flott med eller uten synlig psoriasis-utslett.
    <3

  47. Kaisa writes:

    Marie <3 Du får ett hjerte fordi jeg er en leser som bryr meg så utrolig mye, som de fleste andre faste leserne dine! Jeg forstår ikke hvordan du har det, virkelig, men jeg forstår at du er lei deg. Jeg har bulimi og depresjon, og jeg får dårlig samvittighet av å holde det hemmelig for familien fordi broren min er autist og krever all oppmerksomheten. Og du har all rett til å være det, du skal ikke ha dårlig samvitighet for å føle deg svak i forhold til pappaen din, for du er kjempesterk, og alle kan føle seg trist av forskjellige grunner – det blir på en måte som å ha kronisk dårlig samvittighet for hvor fint vi har det i forhold til de i Afrika. Men jeg har allikevel troen på at du klarer å godta deg selv, fordi er et fantastiskt sterkt menneske med så mange lesere i ryggen, og du uttrykker deg så fint. Håper på det beste for deg.

  48. Ask writes:

    Supermarie! Hvordan er det mulig? Jeg er så sjokkert. “Marie? Hvordan kan du la verden gå i grus over en så overfladisk sykdom, når faren din ikke kan gå for resten av livet og smiler ved middagsbordet allikevel…?” Jeg kjenner meg sånn igjen. Selv fikk jeg for to månder siden diagnosert psoriasis, skjønner ikke hvorfor jeg er så trist, hvorfor jeg bryr meg om det. Jeg er bare litt flekket, og det blir usynlig. Pappa kommer aldri til å gå igjen, pappa har psoriasis på hele kroppen sin, han er solstrålen min. Hvorfor klager jeg? Jeg er ganske sikker på at jeg kan si at jeg vet hvordan du har det.

  49. Regine writes:

    Du skriver veldig bra, og er like vakker :)

  50. Vibeke writes:

    Kunne ikke sagt det bedre enn alle de andre kommentarene over her.
    Du er sterk som står fram med det på en av Norges mest leste blogger. Det kan hjelpe både deg selv og andre mennesker i samme situasjon.

    Du er et utrolig bra forbilde Marie! Det skal du ta med deg… Lykke til med behandlinger og fortsett med skriving og fotografering. Du er super!

    Hilsen Vibeke :)

  51. Si writes:

    Du er jo bare søt!

    Jeg har sett hvordan psoriasis kan påvirke selvtilliten. Jeg har det ikke selv, men min utkårede har det. At han har psoriasis gir jeg selvfølgelig blanke i, jeg synes ikke det er ekkelt, jeg synes ikke det er rart, jeg tenker ikke over det engang. Men det gjør tydeligvis han, fikk jeg plutselig vite en dag. At han ikke hadde det greit i det hele tatt. Et halvt år gikk han uten at jeg skjønte noe!

    Trøsten, den har du jo, er at det vil bli bedre i perioder. Du vil sannsynligvis også få masse velmente råd fra folk som har tatt selolje og nattlys og smurt med spekk.. men alt virker dessverre ikke på alle. Det vi har erfart er at ingen av “vidunderkurene” virker. Men dersom det skulle dukke opp noe som faktisk hjelper, hadde det vært supert om du delte det på bloggen!!

    Lykke til, håper den dumme psoriasisen snart trekker seg tilbake.

    Ps. bloggen din er veldig fin

  52. Si writes:

    Hei, lesere, tissen i bånd er der, den! Se en gang til!

  53. Kristina writes:

    du er fantastisk. <3

  54. Cathrine writes:

    Tnå, supermarie da :-( Du er vakker <3
    (Hvor er tissen i headeren? (Jeg måtte.))

  55. Marlene writes:

    Jeg har også psoriasis, men jeg har det i hodebunnen da.. Og det er ganske irriterendes.. Det klør noe inni granskauen mye :(

    Hvordan behandling får du for det?

    Jeg bruker noe flytende som heter diprosalic som smøres inn i hodebunnen.. Det hjelper, men det kommer tilbake..

  56. Amy writes:

    Du ser super, husk det! Tarm<3

  57. Charlotte writes:

    Føler med deg. Du er tøff som er åpen om det!

  58. Sara-leserbeeein c: writes:

    Du er nydelig, Marie! Uansett. Og du er ikke svak om du ikke er sterk hele tiden. Og heller ikke et dårlig menneske fordi du lar noe sånt noe gå innpå deg!

  59. Elise writes:

    Du er vakker uansett, du, Marie! :)
    Men jeg synes synd på deg, skjønner at det er kjipt..men du er vakker:) Både på utsiden og på innsiden :) Herlige Marie! ^^

  60. Grete writes:

    - Elsker bloggen din for hvordan du skriver så ærlig og åpent om slike ting, håper du blir bedre marie! <3:)

  61. Camilla writes:

    Du er fremdeles så pen så :)

  62. Kristin writes:

    Mor hadde psoriasis på leggen, men det var mer ett stort merke, istedet for mange små. Men uansett, hun prøvde ut akupunktur og en slags liten hammer med pigger på som hun banka på sårene med, slik at blodsirkulasjonen skulle øke. Og nå er psoriasisen helt borte. Bare et tips du kanskje kan prøve ut :)

  63. marthe writes:

    Du er superfin, akkurat som du er! Husk det <3

  64. Stian writes:

    Hei Marie :)
    Jeg skjønner godt hvordan du har det. Jeg fikk selv psoriasis for rundt 1,5år siden og da så jeg vel ganske så lik ut som det du gjør på bildene her.

    Etter et besøk hos legen “fikk” jeg en salve (husker ikke helt hvilken, men kan godt finne navnet etterhvert) som jeg smurte på hver kveld. Heldigivis for meg så forsvant det etter ca 2mnd. Om jeg husker riktig så fikk jeg nytt utbrudd etter rundt 10mnd. Da brukte jeg salven og den gangen varte det vel også i 2mnd. Spørsmålet nå er vel når kommer det tilbake igjen :)

    Jeg er ikke akkurat en person med ekstremt mye selvtillit og når slike lidelser dukker opp så gjør jo ikke det ting bedre. Heldigvis så er ikke psoriasis farlig, ekkelt eller smittsomt så vi får bare leve med det. Vi får ta oss en tur til syden og få litt klimabehandling. Sol og saltvann gjør susen!

    Uansett, prøv å ikke tenk for mye på det for det har jo absolutt ingenting å si. Du er fin, både med og uten “leopardaktig” kropp :)

    Og til slutt må jeg si at du et ekstremt flink til å skrive. Er en fryd å lese innleggene dine.

    GOD HELG!!

  65. Kristin GROV writes:

    Du er uansett satans fin, fifan kroppen din. Selv irriterer jeg meg over at jeg ikke blir ordentlig brun. Kan ligge ute å sole meg i flere timer, men får såvidt skille, blir bare rød. Utrolig teit bagatell, men det er noe som ligger og roter rundt i hjernebarken min når denne årstiden er her. Misunnelsen når jeg ser alle de gyldne folkene som går fordi meg. Gå med kjole, gå naken for den saks skyld. Om folkene som går forbi deg fokuserer på psoriasisen, så fokuserer de på feil ting. En kontrollmann på T-banen i New York sa noe lignende til meg når jeg prøvde å få vekk noe jeg hadde sølt på buksa; “Why are you trying so hard to whipe that off? If people passing by look at that, they are looking at the wrong thing.” Den mannen fikk meg til å smile resten av dagen. :)

  66. Hannah Christine writes:

    Jeg skjønner utrolig godt hva du mener. Jeg sliter med min egen hud, ikke samme sykdom som deg, men den er minst like ille. Og det er forferdelig. Selv om andre har det verre overalt i hele verdenen, føler man fortsatt at det er urettferdig at akkurat du var den som ble utsatt for det. Den dagen jeg blir bedre, skal jeg sprade rundt i korte sommerkjoler og reise på den lokale stranda i byen min hvor alle er, kledd opp i den fineste bikinien noen sinne.

  67. anne marthe writes:

    hei! har samme sykdommen selv, og veit hvor kjedelig det er. selv har jeg mest “roser” i hodebunnen, men når det kommer på kroppen så får jeg litt panikk. når jeg skal prøve å få det vekk bruker jeg en veldig fet salve, og den pleier å hjelpe. håper du blir bedre, jeg føler med deg. husk marie, du er super!

  68. Karianne writes:

    You’re amazing, just the way you are <3

  69. Lene writes:

    du er nydelig uansett du, forsett med det! :)
    jeg digger deg :D

  70. Kristine writes:

    Enda en liten psoriatiker her! Har hatt det i nesten 2 år og jeg har slitt veldig med å venne meg til tanken at jeg ikke skal ha perfekt hud lenger. Nå har jeg endelig klart å omstille hjernen min litt :) De fleste bryr seg virkelig ikke om du har røde stygge flekker! Det er du selv som synes det er verst. Jeg vet alle er forskjellige, men jeg vil veldig gjerne tipse deg om en “mirakelkur” som har funket både på meg og en venninne med atopisk eksem. http://webshop.bodyshop.no/main.aspx?page=article&gid=50033&artno=85082 Jeg begynte å bruke den og alt det røde forsvant etter én uke! :)

  71. BiKa writes:

    Marie, jenta, det går så bra så, det e bare litt eh.. nåkka? XD

    Men æ byne å lur på om dt kan vær det samme som æ ha, altså ikke Psoriasis men Nikkelallergi? To uka sea æ va te lægen og no e dt næst’n ingenting av det igjen… næste gang du e te lægen kan du jo hør me h*n om dt kan vær Nikkelallergi? Vist dt e Nikkelallergi så går det jo bort med Cetirisin :D Bare prøve å hjelpe, vart panisk æ å når æ fikk utslette…

    We will always love you <3 Bloggdronningen vår <3

  72. supermarie writes:

    BiKa: Så søt du er, men det er nok psoriasis :) Hudlegespesialister tar sjeldent feil på det, hehe. Det går så fint at, det forsvinner etterhvert, tar bare litt tid! Hurra! Tusen takk, fine du

  73. Mari H writes:

    Du er så bra uansett, du Marie. Og like pen! Hjerte.

  74. Ingvild writes:

    Det er ikke størrelsen på problemet som har noe å si, men det er hvordan du takler det <3

  75. Benedicte writes:

    Du er nydelig fordet du Marie <3
    Det er bra vi ikke er bekymringsløse, da hadde vi aldri vokst oss sterke på erfaringer og bekymringer. Når vi blir gamle kan vi se på bekymringsrynkene i pannen, og tenke på alt vi har overlevd og alt det fine vi har opplevd :) Selv om faren din takler sin diagnose så bra, er ikke du automatisk nødt til å gjøre det samme, selvom jeg skjønner hva du mener. Gå med rak rygg og hevet hode, du har all grunn til å være stolt av deg selv! Du er best <3

  76. Marianne writes:

    Psoriasias er ikke så skummelt og ekkelt som mange tror. Jeg har heldigvis sluppet, og kun fått eksem. På det verste hadde jeg eksem som holdt på å spise opp hånda mi og det endte opp med at huden sprakk så veldig at det kom verk ut av den. Før det så trivdes eksemen rundt munnen min og resulterte i at jeg ble mobbet i korpset og sluttet (litt pga mobbing mest pga å stå opp kl 06 på 17 mai var det verste jeg hadde opplevd til da). Mormoren min har psoriasis i ørene, og søskenbarnet mitt har i hodebunnen. Jeg syns ikke det ser så stygt ut, fordi jeg har sett verre. Derfor hadde jeg gått i kjole allikevel om jeg var deg :) Og jeg syns den lysbehandlingen høres vanvittig deilig ut! Gull verdt å bli brun og glad. håper mange av kommentarene har hjulpet deg og at du ikke ser så tungt på det. Sjokket går nok over etterhvert skal du se ;)

  77. Mona writes:

    Har ikke ord, du er en fantastisk inspirasjon, Marie. Det er lov å gråte og være sint – så lenge du vet at det ikke er verdens undergang. Min onkel har hatt det i alle år… makan til onkel altså! Makan til Marie, altså! Det her, hadde jeg aldri turt.

  78. M writes:

    Det er så kjedelig med slikt… Kjenner selv jeg sliter med min egen hud, har mitt slit, men det er ingenting i forhold til det du må streve med!
    Håper du får opp selvtilliten, vær sterk! Og selv om andre har det verre, skal du fortsatt få være lei deg! Selv om du ikke skal være lei deg, kjære vakre Marie :)

  79. Evi writes:

    Etter å ha vore på jorden rundt-reise, fekk fekk eg i fjor sommar ulcerøs kolitt (UC), som er ein kronisk tarmbetennelse. Eg sprang på do i eit sett, hadde konstant diaré, og det draup blod frå baken. Akkurat da trudde eg at det aldri kom til å bli bedre, at eg var ein av dei få som måtte fjerne heile tarmen og leve resten av livet med utlagt tarm. Eg var veldig nedfor. Og oppi alt var det godt mulig at dette var ein konsekvens av reisa eg nett hadde vore på.
    Men no, 1,5 år etterpå, kunne eg ikkje brydd meg stort mindre. Etter 9 mnd med problem fekk eg endeleg medisin som fungerte, det påverkar meg framleis, men ikkje på langt nær så mykje som i starten. Eg har lært meg å leve med deg, og det går absolutt heilt toppers!
    God bedring, Marie! Det vil nok forbedre seg for deg også <3 Du fortener det beste!

  80. Lise writes:

    Uff.. <3 Selv om du egentlig ikke er overfladisk, så skjønner jeg at du sliter med dette. Det så virkelig ille ut. Tror jeg hadde taklet det veldig dårlig om det var meg, selv om jeg også forsøker å tenke på at utseende ikke betyr noe. Har aldri slitt med kviser, så med en gang jeg får en eneste lille kvise føler jeg at DET er krise! Det ødelegger faktisk selvbildet :( Poenget mitt er at det er forståelig om du sliter.. Men jeg håper du klarer å holde deg sterk gjennom dette for din egen del!! Lykke til Marie, håper det blir bedre! Klem <3

  81. Solveig writes:

    Aww, og du som er så pen<3 du er det uansett:) Skal lese litt mere på bloggen din. Håper det går bedre med deg nå<3<3

Leave a Reply