March 24th, 2011

Hvor er Farzaneh?

Jeg sendte melding til mamma og ba henne se på NRK2, fortalte henne at dette er noe av grunnen til at jeg brenner sånn for å reise ned. Afghanistan kaller og bruker hjertet mitt som høytaler.


foto: stian nn, 2009, redigering: privat. Kanskje de allerede er solgt for jord og sauer, kanskje er de hos mennene sine om et par år og blir behandlet som verdiløse dyr.

Jeg spoler litt tilbake i livet, til da jeg var 10 år. Min største bekymring var hvordan jeg skulle få dukkene mine til å banne uten at jeg måtte si ordene selv. Jeg ville ikke det, banning var så stygt. Jeg sensurerte de stygge glosene ved å eliminere forbokstavene. “Faen” og “jævla” ble til “*aen” og “*ævla”. “*aen i *elvete!!” sa dukken da hesten hadde rømt. Det føltes så bra å kunne utrykke så stygge ord på vegne av de sinte dukkene mine, uten at jeg egentlig bannet allikevel. Jeg elsket å forsvinne inn i den verdenen jeg hadde skapt av lego og små barbier. Livaktige hestefiguerer galopperte over gulvet ved hjelp av en barnehånd som var preget av en lykkelig barndom. Den myke hånda holdt et trygt grep om den sølvgrå hesten. Livet smilte. Det nærmeste jeg kom vonde følelser var da dukkene mine ville banne, men jeg ikke hadde guts til å gjøre det selv.

Hvis du setter tilbake forbokstavene der de hører hjemme, så skal jeg ta deg med til Afghanistan. Ordene blir kanskje grove igjen, men de er allikevel ikke sterke nok til å utrykke hvor urettferdig livet til en afghansk jente er. Dokumentaren som gikk på NRK2 på mandag satt en forsterker på høytalerhjertet.

Farzaneh, 10 år gammel. Hun sitter på steingulvet og hører stefaren prate med en mann i rommet ved siden av. Mannen virker hissig, det dreier seg om henne. Han har kommet for å ta henne med til mannen som har kjøpt henne for sauer og jord. En jord som er verdiløs uten regn, et fenomen som ingen kan styre. Den nydelige jenta er en gammel manns eiendel, og han vil ha henne med en gang. Hun ble solgt da hun var åtte og avtalen var at han skulle få henne etter seks år. Nå kom han for å bryte premissene og ta henne før tiden. Stefaren prøver intenst å fortelle den hissige mannen at avtalen var at han skulle få lille Farzaneh etter fylte 14. De er 4 år for tidlig ute. “Hun er for ung, hun må lære mer om livet først. La henne bli hos oss i noen år til, så skal han få henne. Vær så snill.”

Stefaren har mye gjeld og fire kvinner i huset å mette. Han ble nødt til å selge Farzaneh i bytte mot jord og sau for å få hjulene til å gå rundt. Den hissige mannen er ikke noe roligere når han forlater familien, men han går. Han kommer garantert igjen.

“Hva vil du, da?” spør storesøsteren.
“Far ga meg bort, jeg kan ikke gjøre noe med det. Jeg er verdt 50 sauer. Jeg vil ikke, jeg er for ung. Jeg vil gå på skole og lære å lese først….”

Det er samme hva hun vil, for hun har ikke noe valg. Mannen som har kjøpt henne er voldelig, og til syvende og sist må stefaren gi etter og sende henne bort. Og min største bekymring var sinte dukker uten ordentlige skjellsord.

Det er en tradisjon i Afghanistan å selge jentene sine til menn, menn som gjerne behandler de som dyr. Kritiserer du han for det han gjør med henne, svarer han med antall sauer han har brukt på henne. Hadde stefaren hatt en sønn, hadde datteren vært spart. Ingen selger sønnene sine, for de beskytter familien og tjener penger slik som fedrene. Tenk om bare Farzaneh hadde vært en liten gutt i stedet. “All min ulykke kommer av at jeg ikke har en sønn…..”

Filmteamet som spilte inn dokumentaren viser bilder av en nydelig 10 år gammel afghansk jente i blått. Hun står i den uttørkede hagen til det familien kaller “hjem” (et steinhus uten møbler) og kaster ball med moren. Hun er klinkende klar over hvilken skjebne som venter henne, allikevel ler hun når ballen spretter ut av hendene hennes. Hun smiler.

Tre måneder senere kommer filmteamet til låst dør. Familen har flyttet. Teamet får tak i storesøsteren, som kan fortelle at Farzaneh ble hentet av eieren sin. Hun hadde protestert høylytt, men stefaren hørte ikke etter. “Jeg kommer aldri til å se henne igjen, hun bor i et talibanstyrt område hvor kvinner ikke slipper fri.” Ingen vet hvor hun er, men jeg tror dukkene hennes hadde bannet smertefullt og høylytt hvis hun hadde hatt noen. En dukkehest hadde ikke galoppert over noe gulv, men ligget ødelagt i fanget hennes, holdt av en mishandlet hånd preget av ulykkelig barndom.

Stakkars Farzaneh. Kunne ønske noen kunne gitt henne en verden å forsvinne inn i.

35 Comments »

  1. Åh, så bra du skriver, Marie. Helt supert! Jeg blir så RØØRT, og jeg som ikke blir rørt engang..!

    PS: Ville bare si at i dag hadde vi tentamen. I Norsk. Da tenkte jeg på deg. Jeg tenkte at dersom jeg kunne skrive som DEG ville det ikke tentamen være noen sak.
    -Det var nesten så fingrene mine skrev supermarie.net på det blanke arket. “Her kan du lese real stuff, kjære lærer!”

    Ja, var bare det jeg hadde i tarmen! :-) (på hjertet.)

    Comment by Kristin — 24/03/2011 @ 16:11
  2. Herregud, det der var trist.. og HELT SYKT for helvette!!!! Klarer ikke å forstå at det der faktisk er noe som skjer på akkurat den samme kloden som vi lever på, og vi som har det så bra! Da er det urettferdig at folk må leve sånn! …. sykt

    Comment by Marie — 24/03/2011 @ 16:23
  3. Verden er så urettferdig, ååååh… Stakkarstakkar jenter.

    Comment by Aurora — 24/03/2011 @ 16:26
  4. Sterkt og tankevekkende innlegg. Skjønner godt at du brenner for å dra dit.
    Sykt å tenke på hvor forskjellige tankesett det finnes i verden…

    Comment by Annemarie — 24/03/2011 @ 16:34
  5. Jeg gråter. Seriøst.

    Comment by trine sivertsen — 24/03/2011 @ 16:34
  6. Personen over meg gråter, og jeg har dårlig samvittighet fordi jeg ikke gjør det. Det er noe av det tristeste jeg har vært borti.

    Comment by Amanda — 24/03/2011 @ 17:01
  7. Nok et sterkt innlegg Marie. Du gir meg så mange tanker, følelser og stemninger på en gang. Idag fikk jeg gåsehud, og dobbel inspirasjon til å gjennomføre siste semester av utdanningen og komme meg ut i jobb for å hjelpe noen av de som trenger det. Takk.

    Comment by Ingrid — 24/03/2011 @ 17:13
  8. Jeg gråter nå, jeg. Du skriver så utrolig bra!

    Comment by Malene — 24/03/2011 @ 17:30
  9. Så utrolig rørende innlegg. Beklager at jeg har vært litt fraværende med å lese bloggen din i det siste Supermarie, men du er fortsatt verdens besteSuperMarie.
    Det er bare jeg som ikke har vært helt på humoren med barter og militær og doktor Phil i det siste. Men nå er jeg tilbake å jeg skal kommentere så mye jeg klarer og gjøre dagene dine gode igjen :)
    Jeg har savnet å lese bloggen din, men humoren min har vært mørk. Vurderer å tru at jeg har gått i vinterdepresjon. Men nå som det sakte, men sikkert snart blir vår igjen så er jeg klar for å lese dette igjen.
    Utrolig hvor jeg har savnet å alltid klikke meg innpå Supermarie.net. Det gjorde meg alltid så glad før. Men så sluttet det, å da jeg leste igjennom alt du hadde idag, Sånn helt seriøst, ALT.
    Da innså jeg hvor mye jeg hadde savnet Afghanistan, hvor mye jeg hadde savnet å høre deg skrive om det. Om livet ditt i Militæret.
    Du var en rollemodell for meg, nå er du det igjen Supermarie ! Fortsett med det ! :)

    Comment by mia langlo — 24/03/2011 @ 17:56
  10. sterkt innlegg :(

    Comment by Anne - vietnameseren — 24/03/2011 @ 18:03
  11. Jeg har sett dokumentaren nå, takk for tipset Supermarie. :)

    Comment by Marte — 24/03/2011 @ 18:09
  12. Du er så flink å skrive, og det du skriver her går rett til hjerte, og det gjør vondt! SKjønner godt at du vile dra dit, jeg skjønner hva du brenner for. Dette er bare grusomt og urettferdig…jeg har ikke ord …

    Comment by Elise — 24/03/2011 @ 18:17
  13. :( Supersterkt! Jeg griner.. Igjen! Du skriver så utrolig bra Supermarie

    Comment by Helene — 24/03/2011 @ 19:04
  14. Jeg leste det du skrev, og begynte å gråte. Jeg gråt lenge helt til jeg skjønte at tårene mine ikke hjalp noen i det hele tatt. Så ble jeg bare kvalm av hvor urettferdig verden er! Her sitter vi og ikke vet hva vi skal ønske oss til jul engang, fordi vi har ALT! Huff…

    Comment by Maren — 24/03/2011 @ 19:33
  15. Hva skal man si til sånn? Eller skrive for den saks skyld… Jeg er… målløs.. Jeg vet ikke, det er bare forkastelig at andre folk kan finne på å bruke unge jenter som filledukker fordi de ikke gidder å søke etter kvinner på sin egen alder! Jeg blir bare… Kvalm! Og så utrolig forbanna! Du er ikke den eneste som vil til Afghanistan gitt…

    Comment by Linn-Elisabeth Halvorsen — 24/03/2011 @ 19:50
  16. Nydelig!

    Hva heter dokumentaren?

    Comment by Mari — 24/03/2011 @ 20:33
  17. Jeg har kjæreste fra utlandet, og hans lille fetter skal gifte seg til sommeren. Han er 12 år gammel. Familien til jenta (13) får 2000 euro for det. Syns det er veldig ille å være vitne til sånne ting, så er det ikke noe jeg kan gjøre det det heller. De er sigøynere, og slik er tradisjonen. Moren hans vil han skal gifte seg hovedsaklig fordi hun vil ha barnebarn. Noe jeg syns er sykt, hun er jo bare 26 år. Dette skjer altså i hjemlandet hans, og ikke i Norge.
    Har vært der mange ganger, og kjenner flere 18 åringer med 3-4 barn. Det er utrolig sykt og surrealistisk å se disse store, fattige familiene. Unge mødre på alle kanter. Den yngste jeg kjenner med barn der, er 12 år. Hun er så skjønn og flink. Hun bor med mannen og svigerfaren sin (svigermoren er død) og hun vasker, lager mat og tar vare på babyen helt alene. Forferdelig.

    Comment by Marie — 24/03/2011 @ 21:31
  18. Jeg gråter. Beste du noen gang har skrevet! Jeg er helt Afghanistanfrelst selv, takket være deg! Du får meg til å åpne øynene for en mindre perfekt verden enn den rosa bobbla jeg lever i. TUSEN TAKK for alt du har gitt meg! Utrolig at en nettside kan forandre en så jævla mye. HJERTE

    Comment by Tora — 24/03/2011 @ 21:43
  19. Nå renner tårene på. Stakkars, stakkars jente, for en forferdelig skjebne.

    Comment by Hannah Christine — 24/03/2011 @ 23:59
  20. wow.. vi må gjøre noe! nå!

    Comment by Hege — 25/03/2011 @ 00:38
  21. Ble helt satt ut når jeg leste dette. Men det som gjorde det enda verre og lese var når jeg klikka meg ned til neste innlegg og leste om livet ditt. tviler på at farzaneh fikk noen innflyttningsgave når hun flyttet…. Vi i Norge har det alt for bra. Elsker å lese bloggen din. Godt at det finnes bloggere der ute som tenker på mer enn sminke, hår og klær.

    Comment by Jorunn — 25/03/2011 @ 03:26
  22. [...] takk for kommentarene deres på innlegget om Farzaneh! Virket som dere ble like rystet over den surrealistiske kulturen deres som det jeg er. Innlegget [...]

    Pingback by supermarie.net » solgt for 50 sauer — 25/03/2011 @ 08:30
  23. Mari: Solgt for 50 sauer.

    Comment by supermarie — 25/03/2011 @ 08:35
  24. Du er sikkert lei av å høyre det, men herregud så bra du skriv!

    Saker som denne er årsaka til at eg støttar krigen i Afghanistan. Når innbyggjerane i eit land har det så jævleg (og då spesielt jentene), BØR resten av verda gripe inn.

    Comment by Mari — 25/03/2011 @ 11:05
  25. jeg blir alltid rasende for at de behandler kvinnene slik..
    skulle sendt alle mennene der som var voldlige til mars..eller noe slik..de sitter jo skylder på at de gjør det fordi det har alltid vært sånn og religionen sier det..?!?! hallo…tenk om man kunne ha en hjerne og tenke selv…*aaarrrg!* *#%&%¤&!@£€*
    jeg sitter å lurer på hva som har skjedd med Sabere og søstra Farzaneh…jeg vil vite mer…i want a happy ending =´(

    Comment by alexsandra — 25/03/2011 @ 16:52
  26. Jeg vil drepe den sinte mannen. INGEN barn fortjener en sånn barndom. INGEN!

    Comment by Siv Kristin — 25/03/2011 @ 19:17
  27. Er så glad det er nettopp du som skriver om dette. Ingen andre kunne skrevet det like fantastisk, og rørende! Det er helt hjerteskjærende å tenke på hvor jævlig forholdene faktisk er visse steder. Hvor opp nei, feil vei, og bak frem verden er.

    Comment by Malin — 26/03/2011 @ 09:28
  28. Har du lest tusen strålende soler? Jeg går nesten ut ifra at du har det, men hvis ikke: les den! Den er så fin og så vond <3

    Comment by Mari — 26/03/2011 @ 16:25
  29. wow… sterkt å lese! verden er så urettferdig!

    Comment by Julies — 27/03/2011 @ 00:59
  30. Du er bare helt utrolig til å skrive, Marie! Jeg sparer alltid bloggen din til sist på bloglovin’ så jeg kan lese det når jeg har god tid :-)

    Comment by Sandra Holst — 27/03/2011 @ 19:09
  31. Stakkars jente, og alle de andre jentene. Det er forferdelig!

    Comment by Natasha Markiewicz Myran — 27/03/2011 @ 22:34
  32. Nydelig skrevet! :’)

    Comment by Signe — 28/03/2011 @ 14:27
  33. Jeg finner ingen ord som beskriver hvor fantastisk du skriver! Jeg ble jo helt rørt til tårer av å lese dette..

    Det er helt forferdelig at sånt foregår i verdenen idag, jeg blir virkelig kvalm og uvel når jeg tenker over det… små barn..
    Jeg skal se den dokumentaren, når je får psyket meg opp til det. Slik setter alltid en skikkelig støkk i meg.. verden er så vanvittig urettferdig overfor dem som fortjener det minst..

    Takk for at du skriver som du skriver, du er fantastisk!

    Comment by Therese — 29/03/2011 @ 01:07
  34. Solgt for 50 sauer…

    Og her i landet griner jenter hvis de ikke har nok mascara.

    Det er så sykt trist at sånt faktisk skjer.

    Comment by Tonje — 30/03/2011 @ 11:30
  35. Såg det på tven sjøl, heilt rysta over at det går an:/ Blir uvel når eg tenke over den uretten små jenter må takle i utviklingslanda, og kor lite respekt kvinner får generelt i sånne land. E du kvinne e du mindre verdt, sånn e viss den saken der. Huff, eg håpe man vinne fram i afghanistan og at talibanregimet forsvinne for godt! Masse lykke til med planane om å dra ned og gjøre en forskjell:) Uansett gjør du en stor forskjell ved å engasjere deg og skrive om det her;)

    Comment by Linn Kathrin — 30/03/2011 @ 21:02

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Leave a comment