Jeg ville ta et bilde med en historie. Jeg plasserte kameraet på en hylle, trykket på selvutløseren og hadde 10 sekunder fra… Nå.
klikk!
Hun småløp bort til kameraet for å se hvordan det ble. Hun smilte. Hun var fanget opp i pixler, i en rosa kjole og med langt, blondt hår – sittende i farens rullestol. I hånden hadde hun en lekepistol rettet mot hodet, fingeren var på avtrekkeren. Blikket møtte kameraet og ansiktsutrykket var bestemt. Hvis hun fikk MS, skulle hun avslutte livet. Riss det inn i stein.
“Jeg har levd med MS hele livet, jeg har sett hva MS kan gjøre. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å oppleve alt om igjen, jeg.”
Bildene ligger urørte på hardisken, hvor de har ligget i 4 år, og jeg skal aldri i livet ta de opp igjen. Ever. Det siste kapittelet i en bok er avgjørende for om boken blir en feelgood eller tragedie. Som 17-åring var jeg fast bestemt på å la den ende i tragedie. Nå skriver jeg om slutten.
Hvis jeg blir syk skal jeg ikke gi opp og ende i tragedie, jeg skal være like sterk som pappa. Han er et forbilde.
“Hvis jeg blir syk…..”
NEI.
Det er ikke noe “Hvis jeg….”.
Det er NÅ, og for alltid.
De styggeste bokstavene i verden har lært meg å sette pris på livet, det som er i skrivende stund. Livet med en sykdom er med på å forme deg. Terskelen for hva som skal til for å smile er ikke så høy, du setter pris på de minste tingene og blir glad for enda mindre. Verdens kvalmeste sammensetning av konsonanter har gjort meg til en drømmer, håper og livsnyter. Det har blitt en slags absurd drivkraft for å oppleve mest mulig når jeg kan. Og det er NÅ jeg kan. En oppvekst med MS har gjort meg til en vandrende livsgnist, og jeg tenkte mye på det her da jeg gikk i fjellet, og fikk tenkt tankene helt ut.
Jeg tenkte på pappa, fordi han også pleide å gå tur i fjellene, løpe i naturen, tegne nydelige tegninger med hendene jeg har arvet. Han gjorde alt han likte å gjøre, akkurat som jeg gjør, helt til livet hans sakte men sikkert ble ødelagt av en M og en S. Det er så urettferdig, og jeg har lært av det.
Fritt for å leve livet mens jeg gjør det! Det er ikke sikkert værda står til påske, nemlig, du vet ikke om det er du som en uvakker dag plutselig blir nødt til å rulle gjennom resten av livet ditt i en stol og er avhengig av andre for å kunne gjøre de minste ting. Plutselig utvikler du en svulst på hjernen av altfor mye stråling etter samtaler i iPhone, du kan bli slått ut av et slag eller bli tatt av en kreft. Plutselig omkommer du i en bilulykke, hjertet ditt banker ikke lenger. Det kan skje hvem som helst, og det kan skje deg. Det vet du ikke, og den uvissheten bør inspirere deg til å virkelig leve i nuet og gripe hver dag som om det var din siste. Hver dag i en frisk kropp med en verden for dine føtter er en bonus, livet er en gave du bare får èn gang. Null tull! Du er heldig som kan stå opp hver dag, fylle den med ting du liker og pynte den med mennesker du bryr deg om. Du har muligheten til å fylle livet ditt med akkurat det du vil, du må bare huske å gjøre det nå som du har muligheten.
“Blikket møtte kameraet og ansiktsutrykket var bestemt. Hvis hun fikk MS, skulle hun avslutte livet. Skriv det i stein.”
Nææt. For en dramaqueen jeg var!! Jeg har vel for faen ikke tenkt til å la to bokstaver stå i veien for noe som helst. Jeg skal suge ut alt jeg kan av erfaring, inspirasjon og motivasjon av de to bokstavene og bruke det for alt det er verdt. Sånn som i fjellene, hvor jeg hadde så lyst til å gi opp, men pappa lot meg ikke – uten at han visste om det. Sånn som nå, hvor jeg skriver en (kanskje) inspirerende tekst som vil få minst to av dere til å brenne for å leve livet. Tanken på at sykdom og død kan slå ned hvor som helst, når som helst, får meg til å være, elske og føle hvert sekund. Hvis jeg noengang blir satt ut av spill, skal jeg iallfall sitte der og tenke at jeg tross alt levde det livet jeg rakk å leve – fullt ut, så best jeg kunne. I begravelsen min skal minnetalene være endeløse, og det skal bli sagt at jeg virkelig levde.
Livet er så skjørt og verdifullt.
Det er bare så forbanna trist at det må en alvorlig sykdom eller et dødsfall til for at folk skal forstå det.
Utrolig bra skrevet
<3
Du er fantastisk når det gjelder å uttrykke deg. Jeg sitter og tørker tårene for akkurat det samme har skjedd med min familie, og du setter virkelig ord på hvordan det føles. Tusen takk, Supermarie.. For at du er så super.
hjertehjertehjerte. jeg er hvertfall en av de to.
Det er verkeleg heilt fantastisk å lesa bloggen din! <3
Du sett fantastiske ord på slike tankar som eg tenker alt for sjeldan.. ein må leva det livet ein har, og setta pris på det!
Nydelige bilder! Jeg hadde likt skjørt en gang i tiden :)
du er så gjennomført best
Utrolig fin tekst Marie. Ja, jeg syns det er dumt at ett dødsfall eller en sykdom er det eneste som får mennesker til å tenke på det jeg og.
For 1 og ett halvt år siden skjedde det noe med meg som jeg aldri kommer til å glemme. Jeg har hatt en bestevenn i 11 år nå snart, og vi har vært knytta SÅNN. Hele familien. Og spesielt moren hennes. Hun var som en mor for meg. Helt utrolig var hun, helt til hun døde av svineinfluensaen. Det fikk meg til å innse, att alt kan bli forandret så fort. Vi rekker ikke å blunke en gang..
<3
Du er inspirerende, Marie!
Det er vondt og hardt å miste noen for deretter å innse hvor skjørt livet er. Men på samme måte er det godt også, for som du sier, så får det oss til å leve. Og det hadde de villet at vi skulle.
Takk for at du skrev det. Det er viktig. Jeg har lært enda mer. Du er fantastisk.
Ææh, nå ble jeg bare irritert på meg selv for at jeg sitter i stresslessen min dag inn og dag ut, og bare drømmer om hva jeg kunne tenkt meg å gjøre. Jeh er nitten år og har bodd hjemme hele livet, aldri klart meg på egenhånd, bare meg. Jeg bli skikkelig stressa når jeg tenker over det, og får det liksom litt travelt.
kjenner meg igjen, og kunne ikke vært mer enig.
og du skriver så utrolig fantastisk bra <3
Marie, jeg tror du er den største inspirasjonskilden jeg noen gang har vært borti.
Takk.
Kjempe flott :O
DU har en utrolig evne til å røre ved leserne dine.
Jeg selv fikk diagnosen MS for litt over ett år siden. Jeg ville heller dø en å ha MS siden jeg kjente, eller kjenner, en fyr som har MS. Jeg trodde at jeg om kort tid ville ende opp som han. Frykten min har aldri vært å dø men å bli funksjonshemmet, avhengig av andre mennesker, det å trenge hjelp til absolutt alt. Så dette var tøft. Jeg møtte denne mannen noen måneder etter at jeg fikk diagnosen, hadde utsatt det lenge og da jeg møtte han fikk jeg se at det var ikke noe galt med humøret, bare kroppen. Etter å ha møtt han og andre i min situasjon eller med eksperter og ikke minst familie, venner og kjente så har jeg fått en ny glede og optimisme over framtiden. Som legen min sa, MS har ikke deg, du har MS.
Jeg har ett håp om at jeg slipper rullestolen og store plager, men om jeg skulle komme i den situasjonen så vil jeg se tilbake på livet med glede og tenke på at jeg faktisk har levd.
fikk frysninger jeg, du skriver såå bra! og jeg er enig med deg; nyt hver dag! og utrolig fine bilder :)
Jeg er glad for at du skrev om det siste kapittelet. Livet er verdt å leve uansett. :)
Du er utrolig inspirerende! Nydelig tekst med ettertanke, som alltid.
Tusen takk! :)
…du altså, nydelig! Nå skal jeg slå av laptopen, få på meg klær og ut og møte verden! ha en god helg Marie:):)
Nydelig skrevet, virkelig inspirerende! Du er utrolig dyktig! :)
en av to. lett!
det her var kirsebæra på toppen av en magisk dessert, marie!
“Døden er ikke skummel og tenke på hvis du vet du har levd.”
Stå på, du inpirerer!
Nydelig!
Du er så god
Dette er kanskje det fineste innlegget jeg har lest på en blogg siden… alltid. Du er så utrolig inspirerende og fin, Marie. Jeg blir glad og trist og får lyst til å leve fullt ut. Du rører meg og du får meg til å tenke. Takk for at du blogger! :-)
Du…(eg har faktisk ikkje ord ein gong) ubeskriveleg <3
FAN-FUCKING-TASTIC!
Du skriver så bra. Og denne teksten grep meg. Jeg tar alt for gitt. Det kan jeg ikke. Tenk på andre, som ikke har det så enkelt. Du er så strek, Marie, og det inspirerer meg.
Det er så sant så sant det du skriver…tenker faktisk på det…men gjør jeg noe med det? nei. Jeg står på samme sted uansett hvor mange ganger jeg får det prentet inn i hjernen hvor viktig det er å leve livet NÅ! Utnytte de sjansene du har NÅ og ikke tenke at det kan vente..
Men så kommer liksom spørsmålet mitt: Hva i huleste skal jeg gjøre for å leve livet?! Hva er LIVET for meg da?! Hva kan lille jeg gjøre som er så viktig at det må gjøres NÅ..? Jeg vet ikke…jeg kan finne på morsomme ting, jeg kan fotografere, jeg kan vere med venner. Men hva skjer da med leksene? Hva skjer da med andre viktige ting jeg skal ha tid til? Leksene mine tar halve dagen..når helgen kommer orker jeg så vidt å tenke..
Synes det er et stort dilemma..faktisk..og det høres dumt ut, men jeg vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre for å nyte livet og leve livet og samtidig få tid til viktige ting. Jeg er jo bare en vanlig person…
Bah, jeg er håpløs!
Glad det er en “Like”-knapp på bloglovin. Tekstene du skriver går ikke an å kommentere med ord <3
I dag kjøpte jeg en jakke fordi den ligna på en av de du har :)
Du altså, Marie.. <3
Du er virkelig super du
Tarm.
ÅHHHH! I <2 u.
Nydelig skrevet Marie, så sant! Hører på “If today was your last day” av Nickelback. “Take the path less travelded by” er mitt nye livsmotto :)
Btw: http://www.urbanoutfitters.co.uk/monsieur-pint-glass/invt/5533415930000/&bklist=
og
http://www.urbanoutfitters.co.uk/magician-pint-glass/invt/5533415930010/&bklist=
Hey, vent litt til:
http://www.urbanoutfitters.co.uk/handlebar-corkscrew/invt/5533421851004/&bklist=
http://www.urbanoutfitters.co.uk/moustache-flask/invt/5533422371000/&bklist=
Fantastisk bra og tankevekkande tekst, Marie! Du er super <3
vakkert. marie, du er så bra, du.
<3 <3 ha en fin helg!
du er en stor inspirasjon for mange.
Tusen takk.
hei, elsker deg jeg! <3
Herregud, du er virkelig super. Jeg har ikke ord, du er helt fantastisk du.
Du har virkelig en gave med det der. Klare å sette ord på noe. Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive. Det er i hvertfall det fineste jeg har lest på lenge!
Hei supermarie. :-) Jeg er så sykt gira på å komme inn i militæret i år, men vet ikke om det er mulig i og med at jeg bruker linser? Er det folk som bruker linser eller briller i militæret? Bruker 2.75 på det ene. Og når blir man innkalt? Jeg har svart på spm osv på nettet. Er det i løpet av våren?
Viola.
rett å slett helt jævli bra skrevet!
Du kan å skrive godt, det er det ingen tvil om. Vil du skrive morsomt, gjør du det og vil du skrive inspirerende så gjør du det enestående og med en styrke som ikke mange har. Du har god grunn til å være stolt av deg selv!
Veldig bra skrevet Marie, prøver å ha den samme innstillingen!
rått skrivet <3
For en UTROLIG inspirerende tekst. Jeg ringte venninnene mine rett etter jeg hadde lest det, for å finne på noe i kveld. Det er ikke noe stort, men det er bedre enn å sitte hjemme og spille tv-spill slik jeg hadde tenkt.
Du er virkelig super!
Du er en sann inspirasjon. Virkelig.
det er sick så flink du er til å skrive!
Når jeg ser tilbake på disse linkene med barte-stuff, så ser jeg at:
1. Dette ble spamming på høyt nivå
2. Det passet ikke med innlegget. Jeg beklager at jeg var så useriøs på dette innlegget her. Herremin, jeg føler meg så … dum! Beklager virkelig!
3. Du er sikkert ikke interessert. Jeg ble bare så … ivrig, fordi jeg fant så mye kult.
4. Du har sikkert sett det før.
… Så jeg sier det en gang til – beklager!
Herlig srevet!
Jeg syns det er skikkelig beundringsverdig <3
det er inspirerende å se hvordan du gjør det beste ut av ting! wow
fortsett slik :-D
når man går i 10. klasse og har null penger og alt man bryr seg om er å være penest mulig og å få seg kjæreste men alle gutter er players og hverdagen består ikke av mye annet enn å gjøre lekser og man kan ikke finne på noe gøy når det er aldersgrenser på alt mulig..
hvordan kan man leve livet da?
:(
Det er så rart, jeg kjenner meg igjen i det du skriver.
Jeg opplever akkurat det samme som deg og din familie!
Det hjalp å lese det du har skrevet!
Håper det kan hjelpe andre i samme situasjon.
Stå på!
utrolig fin tekst, og nydelige bilder! du er så FLINK! :)
Du er lifechanging!
[...] △ Du tenker på å trene for en grunn, ikke sant? △ Den store bloggsperren △ 22 lys på den kaken jeg kaller livet △ Til dere som trenger en militær motivator △ Oppskriften △ Jeg gir dere et verktøy △ Livet er en gave du bare får én gang [...]
Dette er min bibel
Nå fikk jeg skikkelig lyst til å løpe ut i marka i det aller første vårregnet, bare fordi jeg kan. Og jeg skal søren meg gjøre det også! Jeg føler meg lur :)