pt I, supermeteret er forresten på +1000 fordi jeg besteg fjellet og skrev så fint om Norge! SMIL

Dag 3, 16. Februar, aktivitetsdagen

Etter å ha vært på fjellryggen av Gaustatoppen, var jeg fullstendig kjørt. De prøvde å vise oss en sorthvitt film av Operasjon Gunnerside på kvelden for å gi oss innblikk i hva vi egentlig gjorde på Rjukan, men…. Det gikk ikke. Jeg gikk i koma, klarte ikke følge med på noe. Haha! Etter filmen pakket vi sekkene klare til dagen etter, og gikk for å spoone. “I natt må vi spre jentene utover i teltet, jente- og guttevarme varmer forskjellig”. Øøøh. “Hey, legg deg her a!”. Øøøh #2. Han, et BEFAL, holdt av plass til henne, en SOLDAT, ved siden av seg i teltet. Og hun våknet av at han lå og jokket. På henne.
Øøøh #3.

Onsdag morgen våknet jeg forholdvis opplagt, og klarte endelig bevege bakbeina jeg hadde mentalt satt meg på de første dagene. Jeg prøvde å overbevise meg selv om at det tøffeste fysiske nå var over, og at resten av uken bare ble spennende og gøy. Jeg var overbevisende nok til at motivasjonen steg og viljen returnerte, iallfall! Vi hoppet inn i den sjarmerende HV-bussen med den superblide busssjåføren igjen, og kjørte mot nye utfordringer.

Fritt for å ISKLATRE!!!!

Herregud, så vanvittig tungt det var. Armene mine…… Og jeg som har problemer nok med å stole på mennesker, nå ble jeg tvunget til å stole blindt på et TAU. Det viste seg at det ikke var til å stole på det heller, for da jeg skulle ned igjen fra isen, falt jeg et lite stykke og smalt kneet inn i veggen, haha! Sikringstauet hadde hengt seg fast elns, og noe gikk galt sånn at… AU? Kneet mitt ser ut som det er tatt rett ut fra en avatar. Jeg tror ikke jeg gjør karriere som isklatrer, for å si det sånn.

GØY! Etter å ha klatret oss til lunsj, spiste vi og dro videre til juvvandring. Etter gårsdagens leksjon i skred og skredfare, skulle vi sjekke ut forholdene irl. Vi lærte i praksis hvordan vi skulle krysse skredområder, og se etter tegn på hvor det er fare på fære. Naturen i Norge, dere… Den er så sexy!

Etter å ha juvet rundt en stund, kom vi til utfordringen over alle utfordringer. Rapellering ned fra en bro, med en høyde på 84 m. Det har aldri kilt så mye i magen som det gjorde da jeg slang beina over rekkverket……

Skrekkblandet fryd 2011!! Jeg niholdt i broa så lenge jeg kunne, før jeg sakte men sikkert fant motet til å slippe. Fritt for å ikke se ned, for det var helt sykt!!

Da jeg hadde sluppet meg ned i en sneglefart, og var halveis til trygg jord under føttene igjen…….. SATT HANSKEN MIN SEG FAST I SYSTEMET!!!!! Først kom det noen uforståelige klikkelyder (som viste seg å bare være låsene på tausystemet som smalt inn i hverandre) og tente panikklunta. “Jeg er for ung til å dø!!!” Og så kilte hansken seg fast MIDT i det systemet som skulle få meg trygt ned igjen!! “Hade livet, pappa arver bloggen for han er like morsom som meg”. Jeg ble hengende der og kjenne panikken spre seg, mens jeg flirte hysterisk (noe jeg vanligvis gjør når jeg skjønner at jeg er f-u-c-k-e-d) og tenkte “Hva nå? Hva FAEN gjør jeg nå?“. Stemmen min er verdens tynneste, jeg HAR ikke skrikestemme og det var derfor nytteløst å prøve å rope etter hjelp. Etter noen endeløse minutter hengende 50 m over bakken, fant jeg en teknikk som fikk meg 5 cm ned av gangen og kjørte den helt til jeg var trygt nede hos de andre. Haha! Jeg ass!

Rapellering var utrolig kult, jeg skal ALDRI gjøre det igjen! Da jeg endelig hadde kommet ned, var det på tide å komme seg OPP igjen. Ettersom vingene mine lå hjemme til vask, måtte jeg gjøre som de andre barna – klatre opp i et tau. Dere har sett videobloggen av hvordan jeg tar pushups, sant? Det sier seg selv at de kraftløse armene der ikke klarer å løfte 57 kg opp 84 m. Jeg ga meg allikevel en sjanse, og prøvde febrilsk å klatre oppover i tauet. Litt sånn som fjellklatrerne gjør, bare at vi ikke hadde noe fjell å støtte oss til og jeg manglet jo tydeligvis muskler også. Jeg kom meg ca 80 cm opp, før jeg måtte gi opp kampen og PLUTSELIG, helt ut av det blå, kom det en tau-moped! Haha! Birger, som kjørte mopeden på tauet, hektet meg fast i mopeden sin og kjørte meg opp, mens jeg nikket fornøyd mot de utslitte soldatene som strevde seg opp i tauene på egenhånd rundt omkring under broen. Så super er JEG.

……

Herregud, nå blir det for mye tekst igjen!! Forteller dere om den siste natten og dagen i morgen, jeg. Eventyret er ikke over enda! :)