January 17th, 2011

kan jeg få en klem?

Det begynte som grønt gress som kilte henne uskyldig under føttene. Det kilte i magen. Det kilte i kinnene og all kilingen utløste et smil og en latter, hjerte. “Gresset kilte henne på kinnet“, herregud, det gresset vokste visst høyere enn hun hadde tenkt. Egentlig hadde hun ikke tenkt i det hele tatt. Nå tenker hun alt for mye.


foto priv

Hun tenker tilbake på den tiden da gresset bare kilte, det var så spennende å være betatt. Søte tider. Hun pleide å se lengselsfullt etter den sølvgrå hesten hans, og hjertet sank alltid litt da hun oppdaget at den ikke var der. Hun pleide å sveve inn i de livsfarlige øynene hans hver gang han prøvde å snakke til henne. Hun spilte mottagelig for hvert eneste ord, men sannheten er at hun aldri egentlig hørte etter. Hjertet banket så høyt at det overdøvet ham. Jeg er ikke dauhørt, jeg er betatt.

Drømmene hennes pleide å overdøve all sunn fornuft. Det strider mot all fornuft å huske de ubetydeligste ting han gjorde da gresset begynte å gro. Hun husker hvor forundret hun ble over hvordan det kilte i magen da han streifet borti armen hennes for å si god natt en tidlig sommerkveld. Alle dagene ble tusen ganger bedre hvis hun bare fikk sett han et sekund eller to. Hun elsket å legge seg tidlig, litt før hun burde, sånn at hun kunne ligge i mørket og lage små rollespill med tankene sine. Baksiden av øyelokkene ble forvandlet til en teaterscene med bare henne som publikum. Hun slapp ikke inn noen andre. Hun kunne finne på å dagdrømme hele dagen, det var umulig å få kontakt med henne. Yndlingsscenen hennes er den hvor han omfavner henne og holder henne trygt inntil seg, mens han lover henne at hun ikke er alene. Hun er livredd for å være alene. Hvis jeg lover å ikke kvele deg*, kan jeg få en klem da?

Når hun var alene samlet hun alltid masse tanker og ting hun ville si til han, ting som bare forsvant med en gang han kom i nærheten. Tankekapasiteten ble sugd ut av henne hver gang blikket hans møtte hennes. Hun som hadde så mye på hjertet… Hvor ble av DET? De dagene hun visste at hun ikke kom til å støte på han, brydde hun seg ikke om hvordan hun så ut. Håret kunne være pistrete, sminken trengte ikke ligge perfekt. En ballerina trenger ikke danse uten publikum. De dagene vinden ikke rusket i gresset ble uendelige venterom hvor hun bare gikk og ventet på å kaste diskrè blikk i hans retning igjen, snakke med han igjen og smile bare ved tanken.

Søte tider.

Nå er gressplenen en slagmark, dekket av ugress og ødelagte firkløvere. Det mangler bare at det kommer en hest og DRITER ned hele plenen. Jada, det skulle bare mangle…. Det kiler ikke lenger, hun bare glir og faller når hun forsøker å løpe barbeint i gresset. Den hvite kjolen hun pleide å danse rundt i er full av grønske. Det føles som å gå på tornekratt, kjolen har hektet seg fast i tornene, hun kommer ikke løs. Og det regner hele tiden….

Jeg vil ikke mer.

(*kan ikke love noe)

39 Comments »

  1. <3 nok en gang.

    Comment by Speilvendt — 17/01/2011 @ 17:57
  2. Du er så fantastisk flink til å skrive!

    Comment by Amanda — 17/01/2011 @ 18:03
  3. <3

    Comment by Eirin — 17/01/2011 @ 18:04
  4. Hjertesmerte. <3
    Kom, så skal vi danse sammen i de skitne kjolene våre i gjørma!

    Comment by Siv Kristin — 17/01/2011 @ 18:07
  5. wow! ” Hun elsket å legge seg tidlig, litt før hun burde, sånn at hun kunne ligge i mørket og lage små rollespill med tankene sine” skulle tro du snakker om meg. Utrolig bra skrevet!

    Comment by Helle — 17/01/2011 @ 18:18
  6. Klem <3.

    Comment by Little Miss Sunshine — 17/01/2011 @ 18:20
  7. vakkert!

    Comment by Sue — 17/01/2011 @ 18:21
  8. Supermarie, du er fantastisk! Som om du har tatt mine egne innerste følelser og gjort de om til poesi. Mind. Blown.

    Comment by Sofie Madeleine — 17/01/2011 @ 18:21
  9. Marie, du har ingen anelse hvor perfekt dette passet meg, og herligfreden, du skriver så ekstremt, fantastisk bra!

    <3

    Comment by Linn — 17/01/2011 @ 18:34
  10. jeg må innrømme at i det siste har jeg ikke lest alle tekstene dine like nøye, og savnet deg litt, men denne teksten marie, viser at du aldri reiste. JEG ELSKER HVORDAN DU SKRIVER OG JEG ELSKER BLOGGEN DIN OK? jeg føler jeg har sagt det alt for mange ganger.

    Comment by anita — 17/01/2011 @ 18:46
  11. Du er så flink til å sette ord på saker og ting! Du er ikke den eneste som lager rollespill med tankene dine. Æh, godt skrevet. Og du kan gjerne få en klem hos meg hvis du vil :)

    Comment by Linn Jeanette — 17/01/2011 @ 18:47
  12. Veldig fint. Og veldig lett å kjenne seg igjen i.

    Comment by Marte — 17/01/2011 @ 19:15
  13. Det var pent. Er det klisjé å si at jeg kjenner meg igjen i det du skriver? Ja. Men jeg gjør det uansett.

    Comment by Signe — 17/01/2011 @ 19:34
  14. Det var som å lese mine egne tanker jeg egentlig ikke vil slippe fram. Takk!

    Comment by Ingrid — 17/01/2011 @ 19:56
  15. Kjenner meg veldig igjen. Håper bare jeg slipper det siste avsnittet der…

    Comment by Jannicke — 17/01/2011 @ 20:25
  16. Helt fantastisk fint skrevet! Du er så utrolig flink, dette er ren leserglede!

    Comment by Sandra Holst — 17/01/2011 @ 20:59
  17. utrolig bra skrevet <3 ^^

    Comment by Rebecca — 17/01/2011 @ 21:20
  18. Det er offisielt, jeg elsker deg <3

    Comment by Ann Kristin — 17/01/2011 @ 21:57
  19. Du skriver så superlativt bra, jeg har ikke ord! :)

    Comment by Renate — 17/01/2011 @ 21:58
  20. lovely photo. i only just found yor blog but it seems great!

    The Flower Girl

    thebohemiangoods.blogspot.com

    X

    Comment by Becky-May — 17/01/2011 @ 22:06
  21. Supermarie, du skriver supert! Helt fantastisk, rett og slett :)

    Comment by Karianne — 17/01/2011 @ 22:33
  22. Skjønner ikke hvor du får alle ideene og tankene fra. Du er helt utrolig flink til å skrive og sette ord på ting!

    Comment by Katarina — 17/01/2011 @ 22:37
  23. Utrolig fint skrevet!

    Comment by Isabella — 17/01/2011 @ 22:46
  24. Du skriver super bra. Tårer :’)

    Comment by Natasha Markiewicz Myran — 17/01/2011 @ 23:08
  25. Hva skal man si? SKRIV EN BOK A!! <3

    Comment by Lena — 17/01/2011 @ 23:12
  26. Du er super, SuperMarie :)

    Comment by Camilla Albertine — 18/01/2011 @ 00:06
  27. Har egentlig ikke ord, så holder meg til disse få ; Noe av det vakreste jeg har lest. Virkelig.

    Comment by Malin — 18/01/2011 @ 01:23
  28. Elsker måten du skriver på!
    I tillegg er bildene dine helt utrolig, digger deg <3

    Comment by JM — 18/01/2011 @ 06:10
  29. Fy flate for en bra tekst! <3

    Comment by Henriette — 18/01/2011 @ 08:28
  30. Elskeeer tekstene dine!!!

    Comment by Marie — 18/01/2011 @ 12:34
  31. Jeg elsker måten du skriver på, blir så inspirert! Det er også utrolig hvoran du klarer å ordelegge ting. Favoritt bloggen min – null tvil :)

    Comment by Karoline — 18/01/2011 @ 15:53
  32. fyfader så bra skrevet!:(

    Comment by Emilie Hexeberg — 18/01/2011 @ 16:21
  33. Har du vært i Oslo å demonstrert? Syns det var et hode der som lignet ditt…

    Comment by Trine — 18/01/2011 @ 19:44
  34. Du er en fantastisk forfatter og POET. Du skriver lyriske, deilige tekster som er jordnære og samtidig utroolig drømmende. Skulle ønske jeg hadde ditt talent!
    STÅ PÅ VIDERE, SUPERMARIE!
    Elsker måten vi får et innblikk i sjela di, samtidig som den er dekket av et florlett slør. Du gjør oss nysgjerrig og salige på samme tid, du…

    Comment by Beli — 18/01/2011 @ 20:02
  35. er det du som skriver dette? sinnsykt bra skrevet isåfall :)

    Comment by tonje guldvik — 18/01/2011 @ 20:25
  36. tonje: jess, hvis ikke hadde jeg oppgitt noe annet :) hehe. Tusen takk <3

    Tusen takk ALLE!! <3 ååh love u

    Comment by supermarie — 18/01/2011 @ 21:30
  37. jeg liker deg, “<3"

    Comment by This I Love — 20/01/2011 @ 14:34
  38. Ååh, du kan få en klem av meg! For free!

    Comment by Mari H — 20/01/2011 @ 16:01
  39. det er så bra! det er ikke mange bloggere som kan treffe en ny leser i hjertet på den måten, med et over ett år gammelt innlegg. skjønner godt hvorfor dette ligger under “populære innlegg”, for å si det sånn

    Comment by Ingunn — 02/05/2012 @ 14:35

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Leave a comment