av og til, hver gang

04:34

Hun skriver om h*n igjen. Det er alltid om h*n……

Av og til har jeg lyst til å si til h*n hvordan det hele begynte. “Det skjedde i de dager…”, skremme alle kaninene opp av hatten og fortelle h*n alt. Absolutt alt, alle kortene på bordet, men ha noen ess i ermet. Av og til lurer jeg på hvordan h*n fikk makten over meg in the first place, for jeg ga den ikke til h*n med vilje. Noen ganger lurer jeg på om h*n kommer til å være der for alltid, en giftig bakgrunnsmusikk som bestandig spiller – uansett hva annet jeg prøver å sette på. Av og til lurer jeg på hvor lenge jeg skal la h*n få spille.
For det er det jeg gjør, jeg lar h*n. Fritt for å være en selvskader.

Av og til kommer det dager hvor tankene mine går over på noe annet og hodet får en pustepause.

Jeg kan faktisk trekke pusten igjen.

Hver gang det skjer, blir jeg oppmerksom på det, og i neste øyeblikk tvinger jeg meg selv tilbake i den hjerte- og sinnstilstanden jeg lider under. Fordi jeg er livredd for at hvis jeg innbiller meg at det hele er over nå, blir fallet dobbelt så stort den dagen jeg ser h*n igjen og må innse at det aldri tok slutt. Og det hadde gjort dobbelt så vondt. Av og til prøver jeg å finne grunner til å bli sint på h*n, uten å vite hvorfor jeg gjør det. Jeg antar det er fordi det er lettere å føle sinne og hat, enn å føle det her. Av og til lengter jeg etter… Stryk det. Jeg mener hele tiden, etter de stundene. Det er som narkotika. H*n er som et dop hun ble avhengig av lenge før hun visste det selv.
Det måtte påpekes fra utsiden.

Det er en av kaninene hun ikke fortalt ham om.

Jeg er helt oppslukt, vet ikke lenger om jeg er betatt eller besatt. Kanskje det har blitt en besettelse, det føles iallfall ut som en demon som ikke lar seg drive ut.

Hver gang jeg hører noen puste høyt, kiler det i magen fordi det minner meg om pusten hans, da jeg var nær nok til å høre den. Hver gang iphonen lyser ny melding mottatt hopper hjertet over et slag. Slaget treffer mellomgulvet i stedet, når jeg, skuffet, gang på gang ser at det ikke var fra h*n allikevel. Det verste hun vet er når h*n ikke svarer, hun blir alltid så selvkritisk og starter analysen.

Hver gang jeg hører på favorittsangene mine, kunne jeg ønske h*n også hørte etter fordi de setter ord på de tingene jeg ikke tørr å si. Hver gang jeg hører på sangen jeg har dedikert til h*n, får jeg lyst til å sende h*n teksten fordi det beskriver så godt hvordan det føles. Den passer så perfekt, synd h*n aldri får vite det. Hvorfor ikke? Det er en kanin.

Hver gang det skjer noe stort i livet, er h*n den første jeg tenker på og den første jeg har lyst til å fortelle det til, men jeg gjør det aldri. Hver gang jeg er ute og har det bra med venner og medsoldater, blir jeg forstyrret av bruddstykker fra minner med h*n, som en påminnelse om at jeg egentlig ikke har det så bra som jeg et lite øyeblikk trodde. Hver gang h*n er sammen med andre, blir jeg misunnelig og kunne ønske de var meg. Hver gang jeg er sammen med h*n, får jeg en ferie fra meg selv. Når h*n ikke er der, bruker jeg all energi og tankekraft til å tenke på h*n, hvor h*n er, hva h*n gjør, hvem h*n tenker på. Når jeg endelig er med h*n igjen da, har jeg ikke lenger noe å tenke på, og hodet blir helt tomt. Det er så deilig, det er derfor jeg vil være med h*n hele tiden. Hver gang jeg trenger ferie må jeg oppsøke h*n jeg trenger ferie fra. Hver gang alt det her går opp for meg, innser jeg hvor lost in space jeg egentlig er.

Det her er giftig. Hun er virkelig forgiftet 2 the bone.

Hver gang jeg er med h*n, ønsker jeg at det varer evig. Av og til klemmer jeg hardt rundt den store bamsen jeg har i den gigantiske sengen min, den klemmer aldri tilbake, men det er alt jeg har.

35 Responses to “av og til, hver gang”

  1. Hanne writes:

    Du er oppe sent jaaa!
    Jeg har en fucked døgnrytme..

  2. julie writes:

    du setter virkelig ord på hver eneste følelse jeg har akkurat nå, haha. know how you feel, sister!

  3. Hanne writes:

    Nydelig tekst forresten, du er fliiink (og super!)

  4. Cecilie Lykke writes:

    Herregud, så bra skrevet!

  5. anita writes:

    mariee, nydelige skrevet som alltid :) du er så flink!! jeg ønsker at jeg en dag kan bli like flink til å skrive som deg

  6. Magdalena writes:

    Vet jeg griner lett om dagen, men du skriver det liksom så bra i tillegg da =)

  7. Albiona writes:

    for ikke sove ha? yeye same here, sovnet 5 i går og våknet 6 for å dra på jobb. ja her sitter jeg og skriver på bloggen din mens jeg har lunsj pause. jeg må si at jeg elsker måten du skriver på!

  8. mmaddiiee writes:

    åhhh SUPERmarie, da. jeg vet akkurat hvordan du har det.

  9. Silje writes:

    Nydelig og vondt.. Du er fantastisk!

  10. sigrid kvernberg writes:

    jeg bare lurer på, når skal du legge ut derre inlegget om de lyssirklene? tihii.

  11. Adriane writes:

    Kan knapt sette ord på hvor bra skrevet det var. Satt helt inni skjermen og bare tenkte på deg.. Husk at du har tusenere av ukjente mennesker som bryr seg om deg, som tenker på deg :)

  12. Little Miss Sunshine writes:

    Ikke bruk kaniner som metafor da… Det gjør det så mye mer personlig for meg. Hei, hjertetvilling, forresten. Skal vi bli friske sammen?

  13. Helene writes:

    sykt

  14. Kristin writes:

    H*n, det er en han, er det ikke?

  15. emilie writes:

    supermarie hva skulle jeg gjort uten deg? du er så super!!!!! takk for at du gidder å dele alt dette med oss. fina

  16. supermarie writes:

    Kristin: haha, ja :- ) jeg setter inn stjerne for at gutter også kan kjenne seg igjen ved å sette inn U der det er *, hvis de sliter med hjertesukk de også.

  17. Sofie Madeleine writes:

    Merkelig, for jeg føler mye av det samme… Du skriver fantastisk! Stooor, herlig inspirasjon.

  18. Stine writes:

    Akkurat sånn har jeg hatt det også! Dritasjalu hver gang jeg så et bilde med han og en annen jente osv. Men heldigvis går det over etter en stund, må bare ta tiden til hjelp!

    God juul! :-D

  19. Natasha Markiewicz Myran writes:

    Du skriver så bra. Rart du klarer å sette ord på det jeg føler, uten at jeg har fortalt deg det fra før av.

  20. Anne - vietnameseren writes:

    Supreme sick fabolous – interessant ♥

  21. Elise writes:

    Utrolig bra skrevet, kjenner meg godt igjen, men jeg heldigvis så heldig at jeg slipper alle disse tankene lenger. Fikk det jeg ønsket..:) Men han er likevel den jeg tenker på, den jeg ønsker å fortelle alt, den jeg ikke kan få ut av hjernen, den jeg er avhengig av, den jeg alltid må ha, som jeg aldri kan miste, og som det gjør vondt å vere borte fra!

    Kunne ønsker jeg var like flink til å skrive som deg, da skulle jeg rablet ned alt jeg følte på et ark, og aldri stoppet å skrive, men uheldigvis var ikke jeg til stede da gud delte ut skriveegenskapene..Heldigvis var du der, og jeg er så heldig at jeg får lese det herlige og fantastiske du skriver, og får lov å kjenne meg igjen i følelsene du beskriver, ta vare på det du skriver og få noe ut av det. For ingenting, absolutt ingenting, er så bra som de tekstene der man sitter igjen med noe etterpå. Og du får det til, DU får det til! Takk for det, Marie! :-)

  22. Bianca Emilia writes:

    Du høres ut som meg.
    Herregud, så slitsomt der er å leve slik.
    Uansett; en nydelig måte å fortelle det hele på. Du inspirerer meg med følelsene dine.

  23. Marie writes:

    tumbs up!

  24. Monica writes:

    Grøss. Jeg kjenner meg så altfor godt igjen. Betatt eller besatt? HMM.

  25. Hanne.sk writes:

    Fy faen Marie, du er best.

  26. Kesia writes:

    Utrolig godt skrevet!

  27. Silje writes:

    Herregud jeg elsker bloggen din! Jeg er fryktelig, fryktelig dårlig til å kommentere, men nå må jeg bare krype til korset å skrive litt til deg. Føler ikke det er noen vits å kommentere siden du får så mange kommentarer og min er bare en av maange og at det derfor er liten vits.

    Uansett; kjenner meg igjen i alt for mye av det du skriver. Du inspirerer meg Marie. Få har den egenskapen. Ikke glem det.

    Juleklem

  28. Ingvild writes:

    herregud, du er kjempeflink! Det er AKKURAT sånn jeg føler det.

  29. Linn writes:

    Kjenner meg så altfor godt igjen i det du skriver. Jeg har det akkurat sånn selv for tiden. For å si det sånn, går juleferien hjemme til å tenke at jeg må komme meg tilbake så tankene mine kan få en liten ferie når jeg er sammen med han.

  30. Amalie Ve writes:

    Åååå supermarie… Du er super… :-)

  31. Lisa Marie writes:

    Fysøren så bra du skriver! Du er virkelig super, supermarie! :-)

  32. Oda writes:

    H*n du skriver om må få litt hetta av alt du skriver… viss h*n leser det da :)

  33. supermarie writes:

    Oda: hehehe, h*n overlever!

  34. ingerlise writes:

    HERREGUD, så utrolig, utrolig bra skrevet.

  35. supermarie.net » å være sykelig betatt gir femtitre innlegg i året writes:

    [...] fjorten, femten, seksten, søtten, atten, nitten, tjue, tjueén, tjueto, tjuetre, tjuefire, tjuefem, tjueseks, tjuesju, tjueåtte, tjueni, tretti, trettién, trettito, trettitre, trettifire, [...]

Leave a Reply