Du har en finfin blogg. Men det er ikke dermed sagt at jeg synes det er greit hvordan du kombinerer militærlivet og egenutlevering. Jeg synes du skal velge en av delene. Et hvert forsøk på å kombinere det er uverdig. Du er ikke den første, og dessverre ikke den siste.
TÆKK! :)
Det var et godt forsøk på å komme med konstruktiv kritikk, men hei….. Du mangler det viktigste; bein å stå på.
Hvert eneste forsøk på å kombinere militærlivet og egenutlevering er uverdig?
Å kalle det jeg driver med daglig for uverdig, er en ganske hard kritikk å komme med, og jeg burde egentlig bare overse det av to simple grunner;
- Du kritiserer ANONYMT, kaller deg “Rena” og setter mailadr din til tips@vg.no??? Du kan sikkert sjekke om feig.com er et ledig domene :)
- Du har ingen begrunnelse på HVORFOR du mener det jeg driver med er uverdig?
Jeg velger å svare på tiltale allikevel, fordi bloggen min har vært i hardt vær før – på grunn av akkurat det samme. I sommer drakk jeg f.eks. med en gjeng piloter, og det skapte reaksjoner fordi soldater ikke får drikke med befal – og piloter i Forsvaret er befal. De pilotene jeg drakk med derimot, var SIVILE. Det burde jeg selvfølgelig nevnt, det ble storm i vannglass, og i det glasset lærte jeg at det var viktig å skille mellom privat og militært når jeg blogger. Å skille privat fra militært er viktig, å utelukke det ene eller andre er sensur.
Det er en pågående debatt rundt Forsvaret og sosiale medier, og jeg kjemper fortsatt en stille kamp i kulissene, med god hjelp fra gulrotsjefen og andre Forsvarsansatte som har troa, om å overbevise om at blogging i Forsvaret er positivt. Gulrotsjefen har oppmuntret meg til å blogge helt siden jeg introduserte ham for dyret mitt, og han har hele veien vurdert det jeg holder på med – etter ønske fra meg selv. Han har passet på sånn at jeg ikke skriver noe som skader meg i forhold til Forsvaret, eller som skader Forsvarets omdømme alene. Det er jeg nemlig livredd for å gjøre. Han har vurdert både militært og privat innhold, kombinasjonen av dette, og den eneste gangen varsellampa har lyst, som jeg kan huske, var når jeg publiserte en sangtekst (som var ment til min daværende private situasjon) som kunne mistolkes i forhold til livet i militæret. Han har på ingen måte tatt kontroll over hva jeg skriver og hvordan jeg skriver det – men han stiller viktige spørsmål og gjør meg oppmerksom på at det jeg skriver av og til KAN oppfattes anderledes enn det jeg i utgangspunktet ønsker. Det gir meg en viss trygghet på tastaturet og jeg er supertakknemlig for alt jeg får av råd og veiledning.
Det var en gang en sangtekst, og det andre temaet som er litt på kanten, er den berømte tissen i bånd :) Den er ikke lett å svelge når den på en måte blir sett i sammenheng med Forsvaret, og det skjønner jeg veldig godt. Forsvaret stiller seg på ingen måte bak tissen, jeg har faktisk prøvd å snike den vekk fra bloggen også – for å unngå reaksjoner. Det var tydeligvis dumt….. Den har vært en maskot for bloggen i lang lang tid, og leserne mine (<3) gjorde stor protest da tissen forsvant, haha! Bakgrunnen for at jeg i det hele tatt har en TISS i bånd, er at den illustrerte ekskjæresten min da vi var sammen, og den var så populær at jeg lot den bli. Nå har den altså blitt en maskot, og kommer sikkert til å være det helt til det TILFELDIGVIS kommer en tanks og skyter’n. Neida… (joda)
Hvis jeg hadde vært en pisssur, negativ jævel og skrevet i vei om hvor kvalm jeg blir av å gå i uniform, hvordan Forsvaret ødelegger livet mitt, fuck you og brukt uniformen i drøye settinger som er way out of line – hadde jeg skjønt beskrivelsen din “uverdig kombinasjon“. Men alt jeg noengang har skrevet om Forsvaret har vært positivt, positivt og positivt – fordi det er sånn jeg har opplevd det. Og meg som privatperson er ikke så veldig udregelig, hun heller. Jeg er relativt oppegående i rotet bak de blå øynene, og føler ikke at det er grunn til å reagere på at en soldat også har et liv når hun tar av seg kongens klær – og at hun deler det med resten av verden, som så mange andre også gjør.
Du hadde ikke akkurat hardisken din full av gode argumenter for HVORFOR du synes det jeg gjør er uverdig.
Ka du tru? Er ikke soldater mennesker de også?
Jeg har følelser, tanker, meninger, hobbyer og til og med et liv utenfor uniformen og tjenestetiden jeg også. Det er naturlig at en soldat har et militært og privat liv, og jeg føler ikke jeg går over grensen ved å være åpen om det.
“Men det er ikke dermed sagt at jeg synes det er greit hvordan du kombinerer militærlivet og egenutlevering.”
Når jeg først har valgt å blogge, er det umulig for meg å IKKE kombinere militærlivet med egenutlevering. Jeg leverer av meg selv og livet mitt, og militæret er for tiden både 90% av livet mitt og en stor del av meg selv. Hvis jeg måtte velge, hadde alternativet vært å enten kopiere forsvaret.no (gjesp..), eller sensurere bort en kingsize del av livet mitt. Jeg har ingen interesse av å blogge rent militært eller rent sivilt. Jeg er meg selv, og både bloggen (<3 <3) og jeg ER en kombinasjon av militærlivet og egen person – enten du syns det er greit eller ei.
For all del, det er frihet til å ha egne meninger, men hvis du ikke kan stå for dem er det bedre å la være. Hvis du har lyst til å komme med konstruktiv kritikk, begrunnelser og full pakke, men ikke ønsker å bli sett av hele verden – er det ikke værre enn å sende meg en mail på blogg@supermarie.net.
Kritikk er bra, men mister verdien sin når avsenderen er hjernen bak feig.com.
Smil litt æ
PS Dere har vært dødsflinke med hjemmeleksene, jeg er drittimponert!! Dere skulle hatt mariekjeks. Belønner dere med giveaways, følg med senere :- ) Hjerte & tarm holder deg varm.
du er beinhard Marie. STÅ PÅ! <3
LIKER DET! (Og sorry for at jeg leste bloggen din mens du var her =S)
HEIA SUPERMARIE
Blir veldig provosert av å lese innlegget til frk. Rena, hvem er det du tror du er? Kalle det Marie gjør for uverdig? Det er ganske sterk kost! Hadde du hatt litt ryggrad hadde du ikke sendt inn det anonymt, dessuten er påstanden din helt uten grunnmur. Det er ikke sånn at Marie aldri har fått negativ tilbakemelding, det får alle bloggere, problemet med deg er at du bare spyr ut drittargumenter som ikke har feste noe som helst sted. Det er rett og slett for dumt, skal du gi tilbakemelding (konstruktiv sådan), så må du ha litt mer å komme med, ikke bare kaste ut ord uten mening og bakgrunn!
Tilbakemelding er alltid bra, så lenge det er KONSTRUKTIVT. Er du i forsvaret selv, siden du kaller deg “Rena”? Hvis det er noe du ikke liker at Marie blogger om, noe om forsvaret du blir provosert av, hvorfor kan du ikke bare skrive hva du syntes er uverdig?
Jeg håper for din egen del at du ikke er i forsvaret, for mennesker uten ryggrad er det SISTE vi trenger!
Jeg avslutter med å skrive STÅ PÅ SUPER`N! Jeg leser kun din blogg, fordi du blogger om alt jeg bryr meg om, og når det gjelder forsvarsbloggingen din..super! Du er positiv og du beskriver militærlivet akkurat som det er. Du er ærlig og det setter jeg pris på. Du får flere jenter til å åpne øynene for et liv i militæret, vi trenger deg!
Hilsen Linda a.k.a samboerkjøtt
jeg liker at du er så tøff og tørr å stå for meningene dine (: jeg får så mye mer respekt for deg. Du er ikke feig og legger opp, men fortsetter i motvind, og tørr å være den du er. jeg beundrer det!
alle vet at du er den supreste av dem alle!!! stå på, uansett. du har oss, og vi støtter deg FULLT UT! <3
Forresten! (du vet det sikkert allerede…) men tenkte bare å tipse om at Kaizers spiller i Oslo spektrum 9.april! :D tenkt deg dit? :)
Therese: Tusen takk for støtten! Grunnen til at jeg legger ut det her, er fordi jeg prøver å få fart i debatten :) Fart med bart. Jaaaa, jeg vet!! Jeg skal dit!! Gleder meg SÅ sykt!!
Julieowl: <3 jeg… vet ikke hva jeg skal si!
typisk menneske som bare leter etter feil,det der :) du er rå!
Jeg beundrer deg. Du kan virkelig stå for meningene dine og bloggen din er superinteressant! Jeg synes kombinasjonen din av militærlivet og deg privat er perfekt, uansett! Du er SÅ talentfull og vakker, blir helt målløs <3
jeg gleder meg til du begynner på befalskole og lærer deg og ta i mot kritikk. Altså når du lærer at kritikk er en gave, og du selv velger hva du vil gjøre med den, om du vil kaste den eller beholde den.
(ps. har ikke noe å si om denne saken, og velger ingen side)
Kjenner eg blei litt sur no, for er det nokon som er superflink til å balansere militær og privat så er det SUPERmarie!
Omg, i dag så eg ein gul onepiece akkurat som militæronepiecen (berre gul) og eg tenkte “supermarie vil ha militæronepiece – EG VIL HA GUL ONEPIECE!!!!”
Var det fra en frøken Rena ?
Uff.. Marie.. Det er endel misunnlige kjerringer på Rena. Ikke bry deg engang. Jeg jobbet der selv og med engang jeg starta der fikk jeg meldinger fra fake profiler på facebook om at jeg er hore og burde slutte og dra fra Rena.
dette var to år siden.
Opp med hode, vær stolt og glad.
Du er super :)
Hilsen, ei du har skrevet med på Face ang opptak på rygge ;)
Du er bra!
Henriette: Grunnen til at jeg valgte å lage innlegg om det her, er fordi jeg vil se debatten. Det har ingenting med at jeg ikke klarer å ta i mot kritikk, jeg tar i mot kritikken og bruker den til å lyse på en debatt som snart må taes fordi bloggere i Forsvaret vil det bli fler og fler av :-)
Selvfølgelig er dette super positivt! Å kunne være seg selv, å kunne være personlig, å ha en link mellom yrkeslivet og den man er må jo være en nøkkel til selvhelse. Du er kjempeflink somfinner balansegangen mellom disse tingene, klapp deg selv på skulderen :)
Ps: Blogging i hæren er POSITIVt. Det gjør soldater til mennesker, og jeg er sikker på at de som blogger fra uniformen føler at det er et sundt og godt utløp. (Akkurat som oss andre som blogger fra jobb)
Det du skriver om forsvaret, gjør utelukkende til at jeg vil joine selv! Så det så. Sure, gamle gubber og kjerringer kan bare gå å legge seg. (Beklager for saftig ordbruk)
Stå på, Marie! :)
Himla bra svart! Jeg synes det er bra at du kombinerer livet i militæret og det personlige jeg! For liksom, det er jo da vi får et inntrykk av hvordan det faktisk er å være et MENNESKE i militæret. Før tenkte jeg liksom at militære folk, de var mennesker som forsvant et år og gjorde ting ingen visste hva var, bak noen murvegger, og så kom de tilbake igjen… Nå får vi jo vite hva som skjer der bak, og hvordan du tenker og føler rundt det !
Jeg synes du har gjort alt riktig, og jeg er sjeleglad for at du har et så positivt syn på jobben din. Jeg har lært mye om militæret, og kunne ønske jeg var 18 igjen så jeg kunne gå rekruttskolen. Høres spennende og utfordrende ut! Du har jo fått oppleve så sykt mye ellers også, pga bloggen, så det er bare kult at du blogger om ditt liv, både sivilt og militært.
<3
You go girl!
Stå på tøffa!
Skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig for folk å se at du har et liv utenfor militæret også, du har jo også fått tilatelse til å blogge om det. Folk er bare misunnelige!! Go girl ;)
Hmm, det er jo mange flere bloggere som er i militæret. Skjønner ikke hvorfor du skal få all driten, bare fordi du har flere lesere. Jeg kan skjønne hvorfor “lederne” i militæret blir litt bekymra, men du er jo som alle andre som bloggere, bare i militæret. Håper ikke din stille kamp i kulissene fører til at bloggen din blir stengt eller at du ikke får skrive noe om militæret “/.
Aw – tiss i bånd ^^
You go girl! Tarm.
Du skriver så bra Marie. Du er virkelig super!
You rock Marie!
Hmm lurer skikkelig på hvem som skrev det. Truls på 50 eller kaja på 12. Jeg dyna det er fint du tar det opp og legger det frem i stedet for å overse det og leke “det skjedde ikke leken”.
Det er meg igjen. Han som kalte seg noe med Rena. Jeg husker ikke helt. Skrev jeg virkelig frk. Rena?
Anyway. Her er svar på hersketeknikkinnlegget ditt.
1: Anonymitet på nettet er av og til en nødvendighet. Som du ser i kommentarfeltet ditt er det særs lite rom for dissens. Det vil være et digitalt selvmord å innlate seg i en diskusjon på dette nivået. (Jeg skulle gjerne tatt debatten med deg any day – men ikke i støyen i kommentarfeltet) Altså: et hvert google-søk på nettet vil gi treff der jeg med fullt navn deltar i meningsløse og hodeløse debatter, hvor et snes (ja tenk – jeg er så gammel at jeg bruker ordet snes) rosablogg-jenter basher meg for å være en gammel tørrpinn som ikke forstår en føkkings ting. Du påstår jeg er feig – jeg verner bare om det digitale omdømmet mitt. For øvrig – da Jo Nesbø startet å skrive Harry Hole-bøkene gjorde han det – jepp – anonymt. (Og det gjorde tidvis Ibsen også, uten sammenligning, for øvrig)
2: Når du trekker på deg uniformen er du en del av noe som er større en deg selv. Selv om du har all rett til å legge ut “semiutfordrende” bilder av deg selv, i nesten samme åndedrag som du snakker om stridsvogner, afghanistanambassadører og gutte”kjøtt” fra Faryab – er det ikke nødvendigvis det klokeste man kan gjøre. Du forventer at innleggene skal leses i “supermarie-kontekst”. Det kravet til oss lesere er urimelig, og viser bare din egen manglende forståelse for.. ja… for mye. Hvorfor jeg mener du tar feil kan du få som hjemmelekse. (Litt som i fotokonken din. Om å se og forstå at andre mennesker har andre syn på virkeligheten)
3: Jeg reagerer på at du har utviklet deg til å bli en slags poster-girl for kvinner i Forsvaret. Ja, jeg vet hva du vil si. “Det er jeg såvisst ikke”, “Det har jeg aldri planlagt å bli” osv osv. Ja, men du har høy signatur, og etterhvert blitt veldig synlig. I tillegg stiller du i uniform. Da må du forholde deg til verden slik den er, og ikke slik du i beste velmenende vil at den skal være. Anyway: problemet – slik jeg ser det – er at du gjennom bloggen bekrefter langt på vei veldig mange fordommer mot kvinner i Forsvaret. Naiv, opptatt av utseende, uten operativ erfaring. (men synes det er veldig veldig kult med poseringsbilder i uniform, og fronter det for hva det er verdt) Hva tror du alle de jentene i operative stillinger, som jobber knallhardt med å vinne aksept blant gutta føler? Jeg vet hva noen av de føler, fordi jeg er sjef for tre av de, og jeg snakker ofte med de om akkurat dette. Oppsummert: Evig kamp om aldri være dårligere enn gutta, fordi det er så synlig. Evig kamp om å finne balansen mellom å være kvinne og soldat. Evig forbitrelse over de jentene som driter i det siste og flagger kjønnssignaturen, med litt for tung sminke, litt for trang olgr T-skjorte, litt for flørtete, litt for lite profesjonell.
Anonym:
1. Ser den, og jeg liker at du nå kommer med begrunnelser på kritikken din – da har jeg egentlig ikke noe mer å peke på!
2. Jeg forventer ingenting av leserne mine, men de som har fulgt med lenge vet hvordan språket mitt er og ser derfor sammenhengen. De som kommer “utenifra” og leser fra og med NÅ vil garantert oppfatte det jeg skriver på en helt annen måte, ref. kjøtt-saken med barneombudet, og det forstår jeg. Det har jeg også lært av, så jeg skal være med påpasselig med hvor jeg bruker de ordene som er litt utenfor boksen. Jeg ser også at man kan reagere på kombinasjonen av militært og sivilt innhold, men igjen – uten den sivile delen hadde ikke bloggen blitt ekte. Det at leserne leser om en “ordinary” jente som er i militæret, gjør at de lettere kan kjenne seg igjen og ser at det bare er alminnelige mennesker – akkurat som dem selv, som kan klare seg i Forsvaret. For rekruttering er det gullverdt, det har en medieanalyse nylig bevist.
3. Du har helt rett, – jeg har aldri planlagt å bli en postergirl for Forsvaret. Jeg har ønsket å informere jenter om hvordan livet i Forsvaret faktisk er, fordi jeg visste så lite selv før jeg skulle inn i mars. Og ja, jeg vet jeg har blitt synlig og stiller i uniform og at det følger et ansvar. Men i det minuttet jeg går ut av uniformen ER jeg en helt vanlig jente, glad i foto og muligens over gjennomsnittet oppmerksomhetssyk. Jeg eksponerer meg selv på nettet, som så mange andre på min alder gjør, og jeg står fortsatt fast ved at “meg selv” er både militær og sivil – selvom enkelte finner den kombinasjonen uprofesjonell.
At jeg ikke har operativ erfaring er det for tiden lite å få gjort noe med, men jeg har ambisjoner om både befalsutdanning og utenlandstjeneste og da vil det være lettere å kjenne på hva jentene i operative stillinger som jobber knallhardt føler. Jeg har stor respekt for det de gjør og oppnår, og jeg ønsker å en dag selv kunne gjøre det samme. Inntil da er jeg “desverre” bare en kontorjeger – som blogger. Ja, jeg er bevisst på hvordan jeg ser ut – kunne ønske jeg ikke var det, men sånn har det blitt. Jeg har derimot ingen problemer med å gjørme meg til i feltuker og slit, – det er derfor jeg i utgangspunktet meldte meg til tjeneste. Jeg ønsker utfordringer og jeg ønsker å gjøre meg fortjent til tittelen som soldat. Det er trist å føle at jeg “ødelegger” for jenters rykte i Forsvaret, det føler jeg nå som jeg har fått innspillene dine. Selv følte jeg ikke at jeg gjorde/gjør det. Jeg tar utfordringer på strak arm – på lik linje med gutta. Jeg var den ENESTE på troppen som meldte meg på 3-mila, og fullførte den FRIVILLIG på guttekravet. Bare nevner det. Jeg er utrolig stolt over hva jeg har fått til, med det utgangspunktet jeg hadde. Dårlig trent, lat, etc, etc. Jeg ønsker også å oppnå aksept hos guttene, ikke fordi jeg er en “reklameplakat for kvinner i Forsvaret” med sminke og flørtete tone (føler litt at det er det du stempler meg som), men fordi jeg er i Forsvaret og klarer akkurat det samme som de klarer.
Til slutt: Setter pris på at du dro debatten videre, for den er en viktig del i debatten om sosiale medier i Forsvaret som er pågående as we speak.