November 14th, 2010

til pappa

PAPPA.
Jeg har alltid vært jenta di.
Jeg er en pappajente, uten tvil.
Mamma var liksom “hun sinte”, du var alltid så rolig og morsom. Og så snill.
Det er du fortsatt.
Husker du da vi sparket fotball i hagen?
Det er et av de minnene jeg aldri skal la gå.
Du sto nærmest huset og jeg sto strategisk plassert foran deg.
Jeg sparket ballen til deg, gliste og ventet ivrig på å få den i retur.
Den kom aldri.
Du tok fart, sparket, bommet og gikk skikkelig på trynet. Haha, det var så klønete, pappa.
Tenk at du faktisk sparket til din egen krykke, det er sånt man bare ser på AFV. Hahaha, vi lo så hardt at jeg fikk vondt i magen!
Jeg smiler av det enda.
Det har alltid vært sånn.
Selvom du har gått på trynet, selvom ting bare har blitt verre med tiden, har du alltid sett humoren i det. Smilet går som en rød tråd gjennom hele 14 år med sykdom. Som når du kommer borti spaken på rullestolen og kjører ned kjøkkenbordet ved et uhell så pålegg, kopper og glass danser som om de var på scenen med Britney Spears. Og når familien går i FF* rundt deg, og du sitter der i rullestolen og bare…
“SITTER HER SÅ LENGE, JEG!……”
Hahaha, hva annet kan du gjøre, liksom?
Tenk å ha den personligheten da, pappa.
Tenk å bli satt helt ut av spill på den måten, og allikevel være så fantastisk som deg.
Bokstavene prøver og prøver å ødelegge for deg, og jeg elsker at du ikke lar dem.
M og S finnes ikke i ditt alfabet.

Men jeg har vært sint på deg også, pappa. Jeg husker jeg lå på magen på det hvite teppet vi hadde i stua før, og konsentrerte meg veldig om å fargelegge innenfor de sorte strekene. Tunga rett i munnen, må….ikke….komme….utafor.
Døra smalt opp og du kom inn etter en tydelig intensiv løpetur.
Du ruslet inn i stua, la deg ned ved siden av meg…. Og SVETTET i fargeleggingsboka mi.
Det dryppet mannesvette på tegningen jeg hadde konsentrert meg så lenge om å fargelegge!
Jeg ble så sur, haha!
De sier jeg har arvet tegneevnene dine. Jeg hadde kanskje det engang, men jeg har ikke holdt de ved like så nå blir “hesten” jeg tegner til en gris og “mennesket” til et misfoster. Lei for det pappa, men jeg vet jeg har arvet fingerne dine og jeg blir stolt når folk bemerker det.
Jeg er stolt av å ligne på deg.
Jeg tror jeg skjønner hvor militærspiren min kommer fra, også.
Jeg husker at jeg krøp under sengen min på tidlig 90-tallet og der lå det faen meg et våpen. Haha, husker du det? Du hadde gjemt våpenet ditt under sengen min, og jeg fant det. Og nå bærer hodet mitt en egen stridshjelm, ligner litt på den du en gang plasserte der da jeg var liten. Og jeg har mitt eget våpen.
Så du er ikke helt uskyldig når det gjelder å forme meg, du heller.

Du har formet fingerne mine ved å legge blyanten i min hånd, og klemme hånden din rundt den. Den lille hånda i den store trygge. Du skjøv meg videre der jeg satt fast i matte, formet søvnmønsteret mitt ved å synge meg til drømmeland hver kveld, humoren min med de rare figurene du tegnet og ansiktet mitt med tusen klemmer. Der er ikke utformingen helt ferdig enda, er den vel?
Klemme mer :- )
Unnskyld for at jeg ikke har kjøpt eller laget farsdagsgave til deg i år, men jeg så hvordan du lo da jeg fant frem Dulmer i dag. Du trenger liksom ingen fysisk gave for å bli glad, du. Mamma fortalte meg, nesten litt fortvilt, hvordan du lo og knegget i timesvis etter jeg nevnte Dulmer på bloggen i flamingoinnlegget.
Haha, husker du hvor lenge vi holdt på med den bamsen?
Hvor utrolig stygg den er, hvordan den knirket, hvordan den stirret, vær hilset, og vi holdt det gående i flere uker – til mammas store fortvilelse.
Og nå blir hun fortvilt igjen, fordi jeg bringer Dulmer tilbake i showet.
Det er en jævlig stygg bamse, men i mine øyne er den perfekt fordi den minner meg om oss to.
Og vi bare smiler.

Jeg vet ikke hvor gammel jeg var da Dulmer ble kongen, men jeg husker da jeg var rundt 6 år.
Da sykdommen begynte.
Vi gikk i den oppoverbakken, vi hadde vært på sykkeltur sammen og leide de ved siden av oss.
Jeg var så liten og sliten at å sykle opp ikke var et alternativ.
Jeg gikk på høyre side av deg, og tittet forundret på beinet ditt.
Du slepte det liksom etter deg, minnet meg om en hund som var halt.
Jeg tror jeg spurte, husker ikke svaret, men du smilte.
For meg var pappas smil nok.
Hvis du var glad, var alt bra. Smil!
Det var kanskje ikke så bra allikevel, diagnosen ble stilt, men oppi alt som ikke var så bra har du alltid vært en umenneskelig verdensmester. (Ja, litt sånn som meg) Måten du behersket og blidt fortalte meg hva jeg kunne gjøre for å hjelpe deg da du hadde falt på gulvet, i tiden før du satt deg ned for godt. For meg var det tøft å se deg så hjelpeløs, til tider uutholdelig. Hver gang jeg hørte høye dunk fra andre deler av huset, fikk jeg en ubehagelig klump i magen. Men du forvandlet det vanskelige om til erfaringer jeg har vokst på, i stedet for å la det bryte meg ned. Jeg husker spesielt på badet i 2. etg., en kveld mamma ikke var hjemme.
Du var så rolig.
Jeg var så… 10 år.
Med en sønn på 14 og en datter på 10, med et smil om munnen og en beroligende stemme, klarte de spinkle armene våre på mirakuløs vis å få deg opp igjen.
Og den letta stemningen etter et fall var alltid så god!
Eller da du lå på stuegulvet da jeg kom først hjem fra skolen en dag, og begge forstod at her var det ingenting jeg kunne gjøre. Du tok det med et smil, foreslo at jeg kunne legge et pledd under deg så det harde gulvet ikke plaget deg mer. Jeg kom med pledd og pute, mamma var på vei, og du sendte meg avgårde til stallen med et smil.
Du har vært et skjold, pappa.
Du lot aldri sykdommen knuse familien din.
Det er ditt verk at jeg har blitt så sterk.
Tusen takk.
Pappa pappa pappa! Jeg er så glad i deg.
Du ble standaren min for hva en pappa er, for hvordan en pappa skal være.
En pappa for meg, måtte ha krykker.
Jeg husker fremdeles på barneskolen, det var foreldremøte eller avslutning eller… Det kom iallfall flere fedre, og jeg tok meg selv i å bli forundret over at de ikke hadde krykker? De gikk på egne bein, det var så rart.
Det var en merkelig følelse.
Jeg husker jeg stjal krykkene dine og hoppet fornøyd rundt i skolegården.
Og jeg var stolt.
Når jeg tenker på det nå, var det ikke oppmerksomheten fra de andre barna jeg fikk pga krykkene jeg var stolt over.
Det var deg.
For med eller uten krykker, rullator eller rullestol, du har alltid vært faren min.
Jeg er den eneste i verden som kan si “pappaen min er mye sterkere enn pappaen din” og virkelig mene noe med det.
De andre fedrene kan kanskje skyte en elg, muligens løfte tresifret antall med kilo og sikkert skru sammen en seng fra Skeidar.
De slår ikke deg, pappa.
Du kan bære en tung, kronisk sykdom, og du gjør det med glimt i øyet.
Det er det som er styrke.
Åååh, pappa da :-) Du har alltid vært verdens beste, og jeg elsker deg.
Et par bokstaver kan ikke endre på det.

Gratulerer med farsdagen, og tusen takk for at du er som du er. Hjerte.

*fast forward

162 Comments »

  1. Herregud, sitter her med våte øyne. Du er så sinnsykt flink å skrive, så sinnsykt flinkt å utrykke deg. Du er helt fantastisk. Jeg er helt sikker på at pappan din elsker deg og beundrer deg og! Du er best!

    Comment by Marie — 14/11/2010 @ 18:16
  2. Utrolig søtt og vakkert skrevet :-) Pappaen din virker veldig positiv og sterk!

    Comment by Frida Sofie — 14/11/2010 @ 18:16
  3. Ååh, noe så koselig og hjertevarmende å lese. Tipper det er en stk. super supermarie-pappa som kommer til bli blank i øynene når han leser dette.

    Ser ut som du har mye av pappaen din i fjeset også, nesa di må iallefall han også skryte på seg :-)

    Comment by Anniken — 14/11/2010 @ 18:18
  4. Virkelig sterkt skrevet! Du er heldig som har en så fantastisk pappa :-)

    Comment by Stine — 14/11/2010 @ 18:24
  5. Åh, gud, så utrolig nydelig.

    Comment by Hilde — 14/11/2010 @ 18:24
  6. Å Marie, nå er det lenge siden jeg virkelig virkelig har grått av ord. Men hallo det går. Selvfølgelig trenger du ikke gi noe fysisk. Du gir jo hjertet ditt, i hvert ord du skriver til pappaen din ligger en hjertebit, og han vet det så godt. Ingen gaver i hele verden er bedre enn gaven av glede og lykke. Du gjør pappaen din lykkelig, jeg vet du får han til å smile det smilet han trenger og jeg tror han gir deg det du trenger også.

    Du er sterk Marie. Som bærer pappaen din som bærer en sykdom. Da bærer du på en måte dobbelt.

    Comment by Camilla J — 14/11/2010 @ 18:28
  7. Så flink du er å skrive! sitter her med våte øyne!
    det er godt å lese noen som er SÅ stolt som der over faren sin!

    du er flink :-)

    Comment by Silvia — 14/11/2010 @ 18:29
  8. Kjempefint skrevet, sitter igjen med tårer i øynene og et smil om munnen. Du er så bra! Pappaen din virker som en sterk person alle kan lære noe av. Skjønner hvorfor du er stolt av ham.

    Comment by Henriette Linnea — 14/11/2010 @ 18:30
  9. Så utrolig fint innlegg. Nydelig!

    Comment by qaroline — 14/11/2010 @ 18:37
  10. Du har en stor gave Marie og det er din evne til å skrive fine ord og formidle fine ting.

    For en fin, fin, FIN tekst!
    Hurra for SuperPappa!

    Comment by Marte Forsberg — 14/11/2010 @ 18:38
  11. veldig nydelig skrevet :-)

    Comment by camilla — 14/11/2010 @ 18:38
  12. gråter jeg nå! for et sterkt men ikke minst SUPER BRA innlegg!
    Elsker måten du skriver på, og hedre faren din på denne måten var fantastisk! Han virket som en sterk person som det bare er og bøye seg i støvet for! Sender hundrevis av varme tanker<3

    Comment by ida — 14/11/2010 @ 18:38
  13. Herregud så fint skrevet! Jeg fikk faktisk litt tårer i øynene nå!

    Comment by K — 14/11/2010 @ 18:40
  14. utrolig vakker tekst til din far! han virker som en helt fantastisk far! :)

    Comment by Marita — 14/11/2010 @ 18:42
  15. Åh, klump i halsen og tårer i øynene.
    Du er så bra.

    Comment by Kristina — 14/11/2010 @ 18:42
  16. marie, du skriver så utrolig fint! elsket dette innlegget! tipper faren din blir superduperglad når han leser det!

    Comment by Julie Susanne — 14/11/2010 @ 18:43
  17. Så utrolig fint skrevet!

    Comment by elise — 14/11/2010 @ 18:46
  18. Herregud så ufattelig fint skrevet! Jeg sitter her i badekaret, og tårene mine triller. Fantasisk, rett og slett fantastisk. Skulle ønske jeg og faren min hadde samme forhold som du har til pappaen din.

    Comment by AM — 14/11/2010 @ 18:47
  19. Pappan din er virkelig heldig som har deg! Dette var nydelig skrevet og jeg sitter med tårer i øynene! For min del ser dette ut til å være en farsdagsgave som er bedre enn noen gave du kunne kjøpt :)

    Comment by Marte — 14/11/2010 @ 18:56
  20. Ååh, så utrolig fint skrevet!

    Comment by karoline — 14/11/2010 @ 18:59
  21. fineste jeg har lest på lenge! jeg gråter, og jeg er egentlig en kald fisk som aldri gråter for noe. SMIL!

    Comment by Vivian — 14/11/2010 @ 19:01
  22. utrolig fint skrevet, faren din er heldig som har deg! :)

    Comment by Kristina — 14/11/2010 @ 19:07
  23. Hadde jeg vært pappa’n din, ville jeg ansett dette som den søteste farsdagsgaven noen sinne :)

    Comment by Maren — 14/11/2010 @ 19:10
  24. *snufs*

    Utrolig flott skrevet <3

    Comment by Thea — 14/11/2010 @ 19:21
  25. herregud for et rørende innlegg, marie! så utrolig flott skrevet av deg <3

    Comment by Amalie Rebekka — 14/11/2010 @ 19:29
  26. For et fantastisk innlegg. Beundrer deg og faren din.

    Comment by Ellabepp ♥ — 14/11/2010 @ 19:38
  27. Du er ærlig (og litt hærlig) altså. Også er det godt skrevet: ) Hurra!

    Comment by Marthe — 14/11/2010 @ 19:45
  28. Å, du er så skjønn!Takk for at du fikk meg til å forstå MS ti tusen ganger mer da du svarte mailen min! :-)

    Comment by Renate — 14/11/2010 @ 19:48
  29. Vakkert. Som flere av de som leste dette, sitter jeg med tårer i øynene.
    Bedre gave kunne han vel ikke fått.

    Tror faren din er stolt av deg, jeg, Marie :-)

    Comment by Steff — 14/11/2010 @ 19:48
  30. oiii! Nydelig skrevet! Faren din er så heldig som har deg!

    Comment by ellen catrine — 14/11/2010 @ 19:56
  31. Du, Marie, er fantastisk til å sette ord på ting. Jeg blir stolt av dere begge. Jeg tror nok pappan din er fryktelig stolt av deg han også.Herregud blir helt hormonell av dere. Nesten. Uten graviditet og sånn til og med. DA klarer du å slå gjennom noen sterke ord da marie.

    Gratulere med farsdagen, pappan til Marie! Håper dere har hatt en knall dag sammen, og at ikke dere blir sittende å hulke sånn som meg helt til dere legger dere :) <3

    Comment by Liinda.net — 14/11/2010 @ 19:56
  32. <3

    Comment by Halvor fra Briskeby. — 14/11/2010 @ 19:57
  33. åh, begynte å gråte :( for en utrolig rørende tekst! Det høres ut som du har en fantastisk pappa.. skulle ønske min var i nærheten av like bra.

    Comment by Ellinor — 14/11/2010 @ 19:58
  34. det var super(t) skrevet!

    du er flink!

    Comment by astrid :- ) — 14/11/2010 @ 19:59
  35. Du er så dyktig, du. Heilt nydeleg.

    Comment by pingunn fleten mo — 14/11/2010 @ 20:05
  36. Ok, der tok du min pappa’s kake Super. Jk. Så sinnsykt sterkt å lese. Sitter med tårer i øynene og bare “wow”. På en måte klarer jeg ikke å .. gaaawd. Klarer ikke å sette ord på det.

    Super, du er super ♥

    Comment by Anne - vietnameseren — 14/11/2010 @ 20:10
  37. Utrolig fint skrevet, sitter med småe tårer i øynene! Du når virkelig frem til folk.

    Comment by Martine — 14/11/2010 @ 20:12
  38. Herregud.så.nydelig.
    <3

    Comment by Jadey — 14/11/2010 @ 20:15
  39. Så utrolig fint skrevet. Du er heldig som har han, og han er heldig som har deg :)

    Comment by Hilde — 14/11/2010 @ 20:17
  40. Herregud, begynte å grine jeg nå.
    Hils superpappa.

    Comment by siri — 14/11/2010 @ 20:22
  41. Faren din er superheldig som har deg. Dette var fantastisk skrivd :-)

    Comment by Marie — 14/11/2010 @ 20:29
  42. <3

    Comment by Luksusdyret — 14/11/2010 @ 20:30
  43. Nydelig <3

    Comment by Henriette — 14/11/2010 @ 20:30
  44. Åh, jeg ble rørt! Jeg sender mine tanker til faren din som er så tapper og sterk. Nå får jeg mer forståelse for MS-rammede, læreren min har nemlig MS. Du har en ordentlig superpappa, du!

    Comment by Mari H — 14/11/2010 @ 20:30
  45. Bra skrevet, får meg til å smile :) Pappaen din virker som en morsom fyr :)

    Comment by Julie Bernadette — 14/11/2010 @ 20:35
  46. Julie Bernadette: Han er verdens morsomste :- )

    Tusen hjertelig takk for kommentarer, alle sammen! ILU!

    Comment by supermarie — 14/11/2010 @ 20:39
  47. Ble helt rørt! Utrolig fint innlegg, som jeg er sikker på at faren din setter stor pris på.

    Comment by Mariann — 14/11/2010 @ 20:41
  48. Sv: Hehehe :P

    Comment by Luksusdyret — 14/11/2010 @ 20:46
  49. Rørende, SUPERmarie. Eller, nå var du kanskje bare Marie som hyllet en annen superhelt.

    Comment by Signe — 14/11/2010 @ 20:52
  50. Vakkert skrevet! Ordene dine treffer langt inn, jeg sitter igjen med mange følelser. Sterkt av deg å få ut alt dette, dele det med resten av verden, og spesielt fordi jeg kjenner stoltheten din helt hit! :)

    Comment by Sofie — 14/11/2010 @ 21:06
  51. Dette er det fineste og nydeligste eg noen gang har lest!
    Øynene er helt våte.

    God farsdag til superpappa!!

    Comment by Tonje — 14/11/2010 @ 21:06
  52. Nydelig skrevet !

    Comment by kristin — 14/11/2010 @ 21:10
  53. Jeg ble helt paff, og tårene renner som bare det. Ikke bare er du helt insane med å formulere det du skriver, men du skriver om akkurat det som skal være med. Gratuler faren din med farsdagen, og si at han har en super datter!

    Comment by Yopa — 14/11/2010 @ 21:24
  54. Så utrolig vakkert skrevet :) Tårene kom, jeg beundrer deg for dette innlegget :)

    Comment by stine — 14/11/2010 @ 21:37
  55. Så fint.

    Comment by Jenny — 14/11/2010 @ 21:45
  56. Så EKSTREMT bra skrevet :’)

    Jeg tror kanskje du har fått humoren din fra…..(trommevirvel) FAREN din :D

    Uansett, dette likte jeg svært godt <3

    Comment by Signe — 14/11/2010 @ 21:54
  57. <3

    Comment by Hilde — 14/11/2010 @ 21:55
  58. Åh, så fint skrevet! Jeg fikk skikkelig med tårer i øynene, og fikk lyst å gi min egen pappa, din pappa, deg og hele verden en stor klem. Du er så flink å sette ord på ting og følelser. Og hva er det? Ja, det er bra. :-)

    Comment by Ida — 14/11/2010 @ 21:59
  59. Supermarie, du er fantastisk og det er pappaen din også, virker det som! Han er heldig som har deg :)

    Comment by pernille — 14/11/2010 @ 22:04
  60. Ja du fikk da meg til å grine iallefall!! Supert innlegg:)

    Comment by Tine — 14/11/2010 @ 22:07
  61. Du er en utrolig inspirasjon! Etter innlegget du skrev om din mor har jeg lenge tenkt at jeg ville gjøre det samme til mine foreldre. Idag skal jeg sannelig gjøre det!:)

    Comment by Ane R. — 14/11/2010 @ 22:09
  62. Bra Marie! Stolt av dere alle sammen.

    Comment by Greta — 14/11/2010 @ 22:15
  63. Bra Marie! Stolt av dere alle sammen.

    Comment by Greta — 14/11/2010 @ 22:15
  64. Utrolig vakkert skrevet Marie, pappan din er heldig som har en så god datter <3 :)

    Comment by Isabella — 14/11/2010 @ 22:31
  65. for et nyyydelig innlegg marie! elsker deg mer og mer for hver gang jeg leser bloggen din, du er best :-)

    Comment by anita — 14/11/2010 @ 22:59
  66. Så vanvittig nydelig skrevet. Tårer i øynene og vondt i hjertet. Mistet faren min da jeg var 9 år, så dagen i dag har vært tung.

    Comment by Randi — 14/11/2010 @ 23:14
  67. Fantastisk innlegg! Sitter her med tårer i øynene.

    Comment by Sandra — 14/11/2010 @ 23:14
  68. Ååå, tårer. Du er så utrolig flink til å skrive !

    Comment by Susanne — 14/11/2010 @ 23:17
  69. fantastisk punktum

    Comment by birgitte — 14/11/2010 @ 23:20
  70. Åååh, så rørende! Du er fantastisk flink å skrive og dette var virkelig noen fantastiske ord. Du har virkelig en sterk pappa, jeg blir rørt.

    Comment by Julie — 14/11/2010 @ 23:23
  71. Du er den første bloggeren som har med ord fått meg å felle en tåre. En nydelig skrevet innlegg! Pappan din er nok kjempestolt av deg :)

    Comment by RonjaCh — 14/11/2010 @ 23:47
  72. Noe så nydelig har jeg aldri lest før tror jeg. Pappaen din høres helt fantastisk ut, og kjærligheten din til ham også!

    Comment by Ine — 14/11/2010 @ 23:47
  73. Du må jo bare være verdens snilleste datter i hele verden. Søt en pappa du har, STERK en pappa du har. <3

    SV: Ja… Liker motedronningen, men FU dem for at de er så teit. Så nå har jeg sendt mail til TV2hjelperdeg :) *GLIS*

    Comment by Michelle Brenden Melbøe — 15/11/2010 @ 00:00
  74. Så utrolig fint skrevet! Når jeg leste det så jeg liksom alt for meg, som en liten film, bare i hodet. Virker som du har all grunn til å være stolt av pappa’n din!!

    Comment by Kjersti — 15/11/2010 @ 00:02
  75. du skriver så bra. fantastisk!

    Comment by Maria — 15/11/2010 @ 00:05
  76. Det var kjempe bra skrevet, utrolig bra! :)

    Comment by Anna — 15/11/2010 @ 00:09
  77. Pappan din er et forbilde, uten tvil!

    Comment by Silje Silje — 15/11/2010 @ 00:26
  78. Så fantastisk bra skrevet, Marie. Tårene fikk iallefall luftet seg idag, og et så godt forhold som du har til din far er jeg og helt sikkert mange andre missunnelig på.

    Comment by Adriane — 15/11/2010 @ 00:44
  79. Jeg gråter. Pappaen din er best.

    Comment by Annelene — 15/11/2010 @ 00:57
  80. Heeeerregud. Det der var så rørende. Helt fantastisk å lese det. Du kan være stolt!

    Comment by Amalie — 15/11/2010 @ 01:42
  81. Åh, jeg gråter Supermarie :’)

    Comment by Marte — 15/11/2010 @ 02:27
  82. <3MARIE<3

    Comment by Emilie Flatner — 15/11/2010 @ 04:05
  83. leste dette innlegget da jeg var på skolen:) læreren lurte på om alt var bra, fordi jeg gråt. tusen takk for fine leseropplevelser:) hadde jeg bare hatt en far som din..

    Comment by Caroline — 15/11/2010 @ 08:56
  84. Et fantastisk godt og sterkt innlegg! Kan godt forstå at du er stolt over å ha en pappa som er så sterk gjennom noe så tøft! :)

    Comment by Veronica — 15/11/2010 @ 09:06
  85. Det her ble jeg skikkelig rørt av! Virker som dere har et supert forhold, og selv om det er synd på faren din så virker det som om han tar det med et smil. Han er nok utrolig glad for å få tilbringe tid med familien sin:) Dere er heldige som har hverandre!

    Comment by Amanda — 15/11/2010 @ 11:41
  86. Åå, Marie, nå ble jeg rørt av et innlegg skrevet av deg, igjen! Pappaen din er faktisk best, og han er like stolt av deg som du er av han, med god grunn! Supermarie <3

    Comment by Malin — 15/11/2010 @ 12:49
  87. åh, for et rørende innlegg. Til ære for din far Marie. Jeg respekterer deg & din far.Nydelig skrevet! De skal du ha creds for.

    Comment by thao — 15/11/2010 @ 13:04
  88. ‘Nydelig skrevet! Sitter på skolen og har biologi nå, og jeg gråter.. for noen vakre ord!
    :)

    Comment by Mari R — 15/11/2010 @ 13:24
  89. Nydelig innlegg Marie! Skulle ønske jeg hadde så mye fint å skrive om min pappa. DU er heldig som har ham, og han er heldig som har deg! Fantastisk!

    Comment by Malin — 15/11/2010 @ 15:21
  90. Åååå, så glad jeg er for at jeg ikke leste dette på jobb! Tårene spruter.
    Verdens beste farsdagsgave!

    Comment by iadokka — 15/11/2010 @ 15:29
  91. *gråter*

    Comment by Silja — 15/11/2010 @ 15:31
  92. HELT fantastisk! Du er jo faktisk super, Marie! Du har grunn til å være stolt av pappaen din og pappaen din og resten av slekta har grunn til å være stolt av deg.
    SupersupersuperMarie :-)

    Comment by Jorid — 15/11/2010 @ 15:39
  93. Pappaer er best:D

    Comment by Elisee — 15/11/2010 @ 15:56
  94. ååååhååhåh, jeg hulker!! utrolig vakkert!

    Comment by Martine — 15/11/2010 @ 16:10
  95. jeg sitter å griner! så søtt!

    Comment by Elisabeth — 15/11/2010 @ 17:17
  96. Du er vannvittig flink til å skrive, begynte nesten å grine på de tre første linjene. Måtte ta mange pauser, fordi det er så utrolig sterkt skrevet og tårene gjorde det vanskelig å lese alt. Faren din bør være stolt av deg! Nydelig skrevet, Marie, aldri stopp med det! <3

    Comment by Ingvild :) — 15/11/2010 @ 17:23
  97. OKEI, FLOMVARSEL PÅ GANG HER BORTE. jeg..dør innvendig. ÅÅÅÅÅh. dette er det nydeligste jeg noen gang har lest.
    Det er ekstra nydelig fordi…at jeg ikke har en pappa.
    serr, dette…dette ja dette…det er fantastisk. Det blir litt rart å si at det er fantastisk, og at du er flink å skrive osv, for det hele er jo følelsene dine. men ja. du skjønner. Aaaah.. jeg blir ikke småemo av dette, her snakker vi emo big time. Nydelig.

    Comment by Bianca Emilia — 15/11/2010 @ 17:30
  98. ÅÅÅÅååh så fint! :)

    Comment by Lenaa — 15/11/2010 @ 17:57
  99. ÅÅÅåh så fint!! :)

    Comment by Lenaa — 15/11/2010 @ 17:58
  100. Er vel ikke nødvendig å si det, men dette var like fantastisk og rørende (eller mer?) enn mammateksten…. DU er fantastisk, Marie! ilu<3

    Comment by Speilvendt — 15/11/2010 @ 18:00
  101. Herregud, ikke ofte jeg blir rørt av ord alene men det her var jo helt nydelig!<3

    Comment by Cathrine — 15/11/2010 @ 18:14
  102. RØRENDE!! Sitter her og griner jeg nå.

    Comment by jeanette — 15/11/2010 @ 18:36
  103. Jeg begynte å gråte jeg:) Så heldige dere begge to er, som har hverandre:)

    Comment by :) — 15/11/2010 @ 20:04
  104. Tårer nedover kinnene, Marie! Det du skriver er så rørende, og du treffer så, ja – perfekt. Hva er det egentlig som har skjedd med ham, hvilken sykdom er det han har? Utrolig bra skrevet, du burde være stolt over deg selv:)

    Comment by Othea — 15/11/2010 @ 21:32
  105. Nå begynte jeg å gråte. Veldig, veldig bra skrevet. Jeg er pappajente selv, og kan ikke se for meg hvordan dette må være. Du virker vidunderlig sterk, og det må faren din også være. Du må gjerne hilse ham far meg.
    <3

    Comment by Ingrid of the Beatle people — 15/11/2010 @ 21:41
  106. herregud, du aner ikke hvor vått trynet mitt er nå.
    DU SKRIVER SÅ SYKT BRA AT HERREGUD, og faren din virker fantastisk!

    Comment by ingrid — 15/11/2010 @ 21:58
  107. nå sitter jeg med gåsehud og tårer i øynene! virkelig bra skrevet! supermarie, du er best!

    Comment by maja — 15/11/2010 @ 22:30
  108. Jeg gråter

    Comment by Maren — 15/11/2010 @ 23:22
  109. Kjempefint skrevet, sitter her med tårer i øynene. Faren din er heldig som har deg som datter. Han må være kjempe stolt og glad i deg.

    Comment by Marita — 16/11/2010 @ 09:39
  110. herlighet! Sitter her med tårer i øynene. Så utrolig flott skrevet! Er helt målløs. Han må være utrolig stolt over deg, og du er tydelig utrolig stolt over han!

    Comment by Christine — 16/11/2010 @ 11:51
  111. <3 Nå fikk du meg både til å gråte og le
    Så trist lesning, men samtidig så nydelig skrevet! Jeg har ikke ord..
    Nå forstår jeg hvor den fine personligheten din, som jeg er så glad i, kommer fra.

    *Knuseklem*

    Comment by Kasine — 16/11/2010 @ 13:16
  112. Jeg får helt gåsehud og tårer i øynene av å lese dette innlegget. Gud, dette var fantastisk skrevet- har ikke ord! Heldige dere er som har hverandre, for dere virker som noen ubeskrivelige mennesker. smil.

    Vær stolt av deg selv, det skjønner jeg faren din er- og omvent!

    Comment by Marielle — 16/11/2010 @ 15:29
  113. Jeg gråt litt jeg nå. Så amazingly fint skrevet! Både du og pappaen din er sterke. Resten av familien også.

    Comment by Eirin — 16/11/2010 @ 16:44
  114. Jeg har virkelig ikke ord, kun tårer i øynene. Marie, både du og faren din er nydelig. Takk for at du skrev dette. Tenkte på min egen pappa.

    Comment by Johanne Grov — 16/11/2010 @ 17:51
  115. ÅFYSØREN!
    Tekstene dine er bare helt utrolige.
    <3

    Comment by Wilde — 16/11/2010 @ 19:39
  116. Nå griner jeg, Mær. Fantastisk.

    Comment by Carina — 16/11/2010 @ 22:54
  117. [...] This post was mentioned on Twitter by Kirby Hopstock and Kirby Hopstock, Elisabeth Hauge. Elisabeth Hauge said: http://www.supermarie.net/?p=5585 <3 [...]

  118. Pappan din høres skikkelig bra ut! Han er minst like bra som min! :D

    Comment by stine friis — 17/11/2010 @ 13:28
  119. … jeg har lest mye vakker litteratur de to siste årene, til og med prøvd å få dreisen på det sjøl gjennom forfatterstudier og gudene vet hva, men det er faenmeg ingenting som slår dette innlegget når det kommer til skrevne ord om ektefølt, “gjennom sår og sterk erfaring”, kjærlighet!

    Jeg er pappajente sjøl og jeg har heldigvis en super pappa selv. Mammaen min derimot hadde MS og døde ifjor. Etter tjue år med sykdom fikk hun påvist leverkreft og døde fem uker etter. Livet har fortsatt på samme vis, folk og forståsegpåere blir litt sånn overflatetriste når de hører om det, men jeg kan ikke annet enn å ty til det vi alltid har gjort som familie; le av alle de litt syke, galgenhumoristiske tingene som skilte oss fra mange andre familier når jeg trekker frem ting fra minnehyllene.

    “Jeg er den eneste i verden som kan si “pappan min er mye sterkere enn pappan din” og virkelig mene noe med det.”

    Visst pokker.

    Comment by sabrina — 17/11/2010 @ 15:22
  120. åå, for en historie! Jeg ble virkelig rørt. Høres ut som en fantastisk pappa du har.

    Comment by Borghild Terese — 17/11/2010 @ 19:22
  121. Sterkt skrevet til en sterk pappa.
    Du trykket på gråte-knappen min der Marie, elsker å gråte litt :)
    Fantastisk, takk for det!
    - Vida

    Comment by Vida — 18/11/2010 @ 12:22
  122. Supermarie, du har virkelig en superpappa.
    Jeg sitter her mens tårene mine strirenner. Jeg har selv en syk pappa, og veit smerten når ting går galt .. Jeg beundrer deg, det skal du vite. Du er fantastisk flink til å sette ord på følelser.

    Comment by Ida Bianca — 18/11/2010 @ 20:18
  123. Så utrolig bra skrevet! Jeg sitter med klump i halsen! Du er så imponerende flink til å skrive..
    Det er godt å høre at du eg glad i pappaen din, og at han betyr så mye for deg! :)

    Comment by Ester — 18/11/2010 @ 21:01
  124. Sitter med tårer i augene av å ha lest dette innlegge. Virkelig sterkt skreve!

    Comment by Anna :) — 20/11/2010 @ 00:32
  125. så fint skrevet! begynnte seriøst å grine her :’)

    Comment by ingvild — 20/11/2010 @ 00:37
  126. Rart hvordan en helt fremmed person kan få tårene dine til å trille en lørdag ettermiddag, bare ved å lese hva vedkommende har skrevet om pappaen sin :) Du er super du supermarie, super flink!! Klem

    Comment by Jay — 20/11/2010 @ 15:51
  127. Jeg gråter litt her jeg sitter. Min pappa er også sterk, etter og ha mistet en bror, en mor og ha en gammel og sliten pappa, så fant vi denne uken ut at søsteren hans – altså min tante har fått kreft i nyren. Jeg føler jeg må være sterk for alle. Men pappa løfter litt av for meg og hjelper meg med å være sterk, fordi han alltid har vært sterk.

    Du har en fin pappa du også skjønner jeg. Han høres fantastisk ut. Stå på

    Comment by Elisabeth — 21/11/2010 @ 02:27
  128. Fint skrevet.! høres ut som en fantastisk sterk pappa!

    Comment by linnkristin — 21/11/2010 @ 13:04
  129. Åhh… Jeg trenger å kommentere her, for, min egen superpappa har fått diagnosen MS nå nettopp. Han er fra før av min største helt i livet, og jeg har vært litt redd for hva som kommer til å skje når sykdommen forverrer seg. Men nå vet jeg at det skal gå bra, uansett. Takk. Innlegget var nydelig. Made me cry.

    Comment by Christina — 21/11/2010 @ 13:19
  130. Christina: Uff, leit å høre om faren din! Heldigvis har medisiner osv kommet mye lenger enn det det hadde da min pappa fikk diagnosen, så MSen til faren din blir sikkert bremset i god tid før det blir så ille :- ) Lykke til, det er bare å maile hvis du trenger det! <3

    Comment by supermarie — 21/11/2010 @ 13:21
  131. jeg gråter. Dette var nydelig skrevet.

    Comment by kristine vekterli — 21/11/2010 @ 13:42
  132. [...] overser han!! Alt resulterte i +80 først, men så landet jeg på +200 fordi jeg skrev så fint til pappaen [...]

    Pingback by supermarie.net » 20 år og verdsmeister — 23/11/2010 @ 11:50
  133. Helt fantastisk, takk for dagens ;)

    Comment by Jandee — 23/11/2010 @ 12:54
  134. Helt utrolig bra skrevet!

    Comment by Stine-Mari — 08/12/2010 @ 20:43
  135. Utrolig sterkt og rørende innlegg! Skjønner godt at du er stolt av pappan din, og jeg skjønner godt at han er stolt av deg..

    Comment by martine — 08/12/2010 @ 21:04
  136. Hei, Marie.

    Tror sikkert ikke du er “den eneste i verden som kan si “pappan min er mye sterkere enn pappan din” og virkelig mene noe med det” … Det er sikkert FLERE i din situasjon! Men nettopp derfor er det så flott at du setter fokus på hvordan det er å ha en pappa som lever med en slik alvorlig diagnose. Sammen er vi sterke!!

    KLEM:)

    Comment by ANETTESHUS.COM — 03/01/2011 @ 19:32
  137. Utrolig bra skrevet,satt her med tårer i øyene!
    Vet ikke helt hva mer jeg skal skrive enn at kan tenke meg at faren din er utrolig stolt av deg!
    Du er jo inspirasjon for oss lesere=)

    Comment by Nina C. — 04/01/2011 @ 14:27
  138. Min pappa fikk hjerneslag i starten av mars 2010, og jeg må bare si at jeg på så mange områder kjenner meg utrolig godt igjen i teksten din! Du er utrolig heldig som har en så sterk far, til tross for utfordringene! Jeg vet selv hvor vanskelig mye av det er, og jeg beundrer deg virkelig for å kunne sette ord på det slik du gjør.

    Du er en inspirasjon! Håper du vet det selv.

    Nadja :-)

    Comment by Nadja — 06/01/2011 @ 00:16
  139. Jeg gråter og gråter og gråter. Jeg misunner deg sånn for å ha en sånn fantastisk pappa. Jeg har selv en pappa som er funksjonshemmet, han er lam i begge bena, jeg har mistet han helt. Han har forsvunnet helt i sorgen, spill og TV er blitt livet hans.

    Du er så heldig, og pappaen din er så utrolig sterk. Og du, som har opplevd å se pappaen din slik er fryktelig sterk. Det å se pappaen min slik han er tar knekken på meg, jeg er den som tenker “hvorfor han?”.

    Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg skrev denne kommentaren, men det var godt å få ut. Jeg beundrer deg og din familie veldig mye. Og gleder meg til å få dra i forsvaret selv!

    Vær stolt!

    Comment by ask — 21/01/2011 @ 12:36
  140. ÅÅÅÅÅÅ GÅSEHUD! satt og smilte da jeg leste det :)) elsker bloggen diiin!

    Comment by olga — 06/02/2011 @ 20:36
  141. Hei!
    Jeg er (var) datter av ei mor med MS. Jeg kjenner meg igjen i så utrolig mye av det du skriver her om din pappa. Jeg er like stolt av min mor, som du er av din pappa :) Håper det går bra med dere. Stå på videre! Hilsen Bente

    Comment by Bente — 10/02/2011 @ 20:17
  142. [...] jeg blir syk skal jeg ikke gi opp og ende i tragedie, jeg skal være like sterk som pappa. Han er et forbilde. “Hvis jeg blir syk…..” NEI. Det er ikke noe “Hvis [...]

  143. oj. Det var et utrolig bra innlegg! SKikkelig bra skreve noe som traff meg rett i tårekanalen.

    Du har en blogg som er utenom det vanlige og det er flere av innleggene dine som virkelig treffer meg! Itillegg til at du skriver mye rart også :p Men ville bare si tusen takk for en herlig blogg!! Innleggene dine setter jeg virkelig pris på og er såå glad for at jeg bomba borti supermarie.net!

    Goood helg! :)

    Comment by Kesia — 05/03/2011 @ 15:33
  144. Åh herrejesus, det er så fantastisk fint og rørende det du skriver, Marie. Tårene presser på og kan ikke annet å smile når man leser de fine ordene du beskriver pappaen din med. Jeg synes du og din pappa er veldig sterke.
    Spennende, følelsesrik, varierende og morsom blogg du har. Favoritt!

    Stå på!

    Comment by Elise — 31/03/2011 @ 10:32
  145. [...] sammen med C helt til solen gikk ned i det glitrende havet. Livet sitt! Jeg plasserte etterhvert pappa ut i solen også slik at jeg hadde noen å gjøre hagearbeid sammen med. Ikke at han bidro så mye, [...]

    Pingback by supermarie.net » daddys little girl — 18/04/2011 @ 20:55
  146. Utrolig nydelig skrevet. Virkelig! Tårer i øynene… Har selv vokst opp med en kronisk og alvorlig syk mor, så kjente meg igjen i noe av det. Vi har noe å være stolte over :-)

    Comment by Vilde — 19/04/2011 @ 00:25
  147. (eller line.lemika.net)
    Hei SUPERMARIE!
    Må bare si at det her innlegget var kjempefint, trist og morsomt. Er i samme situasjon sjøl, og syns du beskriv det på en veldig fin måte. Ønske dæ og familien din ALT GODT! viirkelig <3
    Får pappaen din noen form for behandling? Vi var i Bulgaria på CCSVI i oktober, og pappa og mamma var igjen nu i april. Nu vente vi bare i spenning på forbedringer.

    Klem fra mæ! :-)

    Comment by Line — 20/04/2011 @ 20:25
  148. [...] har jeg akkurat Rygget igjen etter å ha vært hjemme hos skaperne og sagt hade til pappa. Han drar fra oss på bursdagen sin og blir borte i tre uker, den jævelen! Ønsk han god tur, da, [...]

    Pingback by supermarie.net » 137 luftving — 12/05/2011 @ 23:34
  149. [...] Superpappa! [...]

    Pingback by supermarie.net » opphavets dag — 13/11/2011 @ 11:02
  150. Det er det fineste jeg har lest i hele mitt liv. Bloggen din er det fineste jeg har lest i hele mitt liv.

    Comment by Astrid — 09/02/2012 @ 14:56
  151. [...] Pappaen min, best i verden! Du ga iallfall meg verden, og det gjør deg, i mine øyne, uten tvil til den beste. Takk for at du ga meg livet! Og takk for at du ga meg tusen grunner til å ikke kaste det bort mens jeg er så heldig å enda ha det. Uten deg hadde jeg ikke brydd meg om å leve ut drømmen min om å reise jorden rundt i skrivende stund. Uten deg hadde ikke det vært drømmen min i det hele tatt, for selvom sykdommen din er en landesorg, iallfall i mitt lille land bak de store blå (ditt verk det óg!), så har den gitt meg lærdom. Og én av de er å aldri utsette livet. En annen av de er å stå sterk, selvom verden jobber på for å få deg ned i knestående. Bare se på deg selv, knærne dine virker ikke engang – men det er ingen som står sterkere enn deg. Og her står jeg, noe som betyr at jeg aldri blir arveløs. Jeg har allerede fått det jeg trengte. [...]

    Pingback by supermarie.net » the man of my life — 11/11/2012 @ 10:01
  152. <3

    Comment by Kristin vs — 13/01/2013 @ 20:54
  153. jeg syns du skriver helt fantastisk!
    Din far må være verdens stolteste!
    Herlighet for et vakkert og flott innlegg og din far sitt fantastiske mot og humør er virkelig beundringsverdig!
    jeg er ordløs ellers, veldig flott og rørende!

    Comment by Charlotte Berg — 02/02/2013 @ 14:50
  154. Nå er jeg helt på gråten. Så utrolig sterk dere er! Både du, faren din og resten av familien. Jeg elsker at dere tar det hele med et smil, og gjør det aller beste ut av en vanskelig situasjon. Du er virkelig et forbilde Marie!!

    Comment by Mette — 31/01/2014 @ 18:59
  155. Tre år senere. Blir fortsatt like rørt. Du er heldig. Han er heldig. Dere er så heldige

    Comment by A — 31/01/2014 @ 19:01
  156. Herregud Marie! Du er magisk!

    Comment by Ida Sundae — 31/01/2014 @ 20:14
  157. Så sterk og god pappa du har, og du likedan. Beundrer dere stort, og positiviteten du uttrykker på vegne av dere begge er god å ha i bakhodet når jeg begynner å bekymre meg for min onkel som også har MS. Takk for at du deler, motiverer og inspirerer, Marie!

    Comment by camillaiverden — 31/01/2014 @ 20:19
  158. Det vakreste jeg har lest noen sinne! <3 Så utrolig sterke dere er alle sammen! Har ikke egentlig ord, er bare rørt <3

    Comment by Elise — 31/01/2014 @ 20:23
  159. Åh, så vakkert! Blir stadig slått i bakken av tekstene dine :)

    Comment by Astrid B G — 31/01/2014 @ 23:12
  160. Denne teksten satt seg virkelig i hjerteroten på meg! Nydeligere ord og formuleringer skal man lete lenge etter :)
    Du er heldig med å ha en så god pappa!

    Comment by Maria — 02/02/2014 @ 13:31
  161. Blir så inponert! Du beskriver ting på en måte ingen andre beskriver det, med et fantastisk godt språkbruk og ordvalg. Jeg tror du er et forbilde for mange. Du virker så sterk. Jeg fikk tårer i øynene av å lese teksten din.

    Comment by Beate — 03/02/2014 @ 14:46
  162. Takk! Takk for at du minner oss foreldre på hvilken viktig jobb vi har, hva som er ekte styrke og kjærlighet. Dersom et av mine barn kan si kun en brøkdel av det du sier om din far, til meg, så vil jeg være stolt. Fantastisk bra skrevet!

    Comment by Elin — 26/03/2014 @ 13:23

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Leave a comment