skriv supert

Du skriver ufattelig bra! Skulle ønske jeg skrev like bra. Kan du skrive et innlegg om hvordan du kan skrive sånn? Gi noen tips eller noe? Er imponert.

Åh, tusen takk, jeg blir så glad av å høre det! Skrive er liksom… Noe av det beste jeg vet, det er eargasm å høre at jeg får det til :) Jeg har noen tips å dele, men hvis jeg deler for mye kan det hende dere faktisk begynner å FORSTÅ alt jeg skriver, og det er det jo absolutt ikke meningen at dere skal…. Haha! Men noen kaniner kan jeg ælltids trekke opp av hatten…..

1. KANIN: skriv med hjertet
Hvis det blir skrevet om en krig, er det utrolig hvor lett det er å leve seg inn i en tekst som ble skrevet midt under selve skuddvekslingen, i forhold til en tekst som ble skrevet etter at soldaten hadde kommet seg hjem til trygge Norge igjen. (…skrev soldaten. Yrkesskadd sikkert, metaforene tyder på det)

Du må skrive i akkurat det øyeblikket du faktisk føler den følelsen du ønsker å sette ord på, hvis ikke blir det vanskelig å finne igjen ordene og tankene du satt med da du følte deg sånn. Hvis du skal treffe noen med en pistol, må du ha skudd i magasinet og trykke på avtrekkeren akkurat i det øyeblikket h*n er der, hvis ikke bommer du. Fullstendig. Det er det samme med tekst. Hvis du skal treffe leserne dine der de er, må du ha ekte følelser i magasinet i det du trykker publish. Beklager de groteske sammenligningene, men dere henger med? :)

Det krever at du tørr å gi mye av deg selv, følelser er veldig personlig og derfor er det lurt å plukke opp det NESTE tipset mitt….

...2. KANIN: Pakk inn hjertet ditt
Når jeg skriver det jeg har på hjertet, er det en selvfølge at jeg ønsker å dele det med dere. Men jeg vil ikke dele for mye, derfor bruker jeg metaforer som et skjold. Dere skal skjønne essensen i det jeg prøver å fortelle, men langt ifra forstå alt. Metaforhor er et krydder og teksten smaker bedre med den type strø :)

Jeg kan ta utgangspunkt i den forrige teksten min da, for å vise dere et eksempel på hvordan jeg tenker når jeg skriver. Først må du finne ut hva du ønsker å fortelle.

Jeg skulle fortelle leserne mine at jeg kan oppfattes som naiv og lettlurt. I stedet for å skrive det rett ut, brukte jeg metaforer.
Budskap: “Jeg oppfattes som naiv og lettlurt”. Tenk hvordan du ALTERNATIVT kan fortelle dette.

Hvorfor blir du oppfattet naiv og lettlurt?
Fordi du tar for gitt at det h*n sier er sant.

Her kan du starte å tenke alternativt.
Hva er det du får av h*n?
Løgner.
Okei, han gir deg løgner. Har du en en annen måte å si at h*n gir deg noe på?
Jess sør. Han serverer deg noe, slik kelnere serverer deg mat. I stedet for å skrive “Jeg virker lettlurt og stoler blindt på det h*n sier, men det h*n sier er ikke sant – han gir meg løgner”, skrev jeg det sånn:

Det er løgner servert på sølvfat, og du spiser dem med sølvskje – slikker deg rundt munnen og topper det hele med et tilfreds, mettet smil. Det mangler bare at du raper og ler, så har du virkelig slukt det med stil.

Teksten blir bedre av metaforer, og du ønsker å fortelle noe på en måte at folk forstår – men du ønsker ikke å si det rett ut og du ønsker ikke at de forstår alt. Jeg skriver sjeldent i “jeg”-form også, det er lettere å fortelle om deg selv når du later som du forteller en annens historie. Når det er sagt, er det ikke nødvendigvis meg selv jeg mener, selvom jeg skriver om “henne” og “du” og sånn….

3. KANIN: Pynteord
Å dytte inn enkle ord i havet av setninger gjør at teksten blir mer spennende og får mer variasjon. F.eks. å dytte inn “Herregud.” i en dramatisk tekst, eller “Smil.” i en kosetekst, eller “Fuck you.” i en sint tekst. Kun fantasien setter grenser, og alt det andre vi lærte på barneskolen…

Ps. H*n juger ikke.


foto_priv

OKEI, HJEMMELEKSE!!!!
Få se om dere har lært noe da, fortell meg at dere er forelsket – uten å skrive det rett ut :- )

Mens dere bryner dere på den, frikeløper jeg og feirer rødnesedagen hos Lindakjøtt <3 Bart ut!

65 Responses to “skriv supert”

  1. Anne writes:

    Du burde blitt norsklærer!

  2. Sara writes:

    Jeg tør ikke skrive det her nå, etter å ha lest masse tips. Så kommer du, supersensor og liker ingenting. Hehe, det kunne oppfattes helt feil. Mente det på en fin måte. SERR.

    Jeg er ikke forelska.

  3. bakekakemester writes:

    eg åpner boka, les innholdsfortegnelsen: side 3. Stråhattar, står det. Sakte slår eg opp på side seks.

    Ha ein hjarteleg god dag, Marie!

  4. Rachel writes:

    1. KANIN: Så sant!
    Elsker tekstene dine! :)

  5. Victoria writes:

    De rosa skyene blir skutt ned en etter en for hver samtale som blir observert fra sidelinjen. (ulykkelig kjærlighet ftw)

  6. Ina writes:

    Hei, supermarie!

    Det er en ting jeg har lurt på en god stund nå – hva slags forhold har du til kapitalisme, kommunisme og sosialisme? Hadde vært utrolig interessant å høre dine meninger!

  7. Inger Elise writes:

    Du sko lagt en “How to” (ok, ikkje på engelsk, si det e i norsk, men den lille frasen e marr catchy på engelsk:p) hefte serie, som burde blitt en del av norsk pensum. Det hadde danka ut alt som til nå blir undervist om koss enn kan forbedra skriveegenskapane sine. True story. Yes!! ;-)

  8. MariEmhøne writes:

    Der. Akutt hjertebank. “husk å puste,” farer gjennom hodet mitt. Fisk på land. Puster jeg? Tar hånden opp til munnen.Ingenting, eller vent. Der. Varme. Jo, jeg puster.

  9. Aymara writes:

    Alle vidunderlige ting strømmer gjennom meg, og jeg er omgitt av et sterkt lys som viser herlige tydeligheter av lykke. :-)

  10. kristin writes:

    Flinkeflinke!

  11. Marie writes:

    Si at man er forelska uten å si det rett ut… Hmm. “Jeg er solgt. Kjøpt og betalt som et dumt tilbudsbrød fra Rimi. Faen”
    Forstod jeg deg rett? :-)

  12. Mia writes:

    H*n lyser meg opp som et juletre på Juleaften.
    hehe :)

    Du kunne nok bli norsklærer eller gitt ut en bok hvis du ønsket det! Du gir kjempeflotte tips! Du skriver fabelaktig.

  13. ane writes:

    Jeg er ikke forelsket, men jeg ønsker meg sommerfugler til jul!
    Du skriver fantastisk bra! :)

  14. Caroline writes:

    De kommer fort, uventet og ting faller ut av sammenheng. Alt blir bare rot og jeg snubler i hvert eneste av dem. Hvert eneste! Skulle ønske det ikke var så mangen, eller at de i det minste ikke var så dype. At de heller satt litt i overflaten, som en sprøyte inn under huden. Den stikker i overflaten, sant? Rotet i hodet kommer fullstendig ut av kontrol og røde slike som vi har 1 av inni oss dekker for øynene! Love makes you blind, har jeg hørt. Forstår det nå. Hele konseptet, hver lille del av den.

    Av og til så bare..

    Ting faller ut av sammenheng ja. Følelser (i kursiv). Forstår ikke sammenhengen. Hvorfor drar hodet og kroppen meg i motsatt retning? Det som dekker for øynene sier én ting, mens hva du tenker med foreslår noe helt annet.

    Opptar hele plassen i hjernen uten vilje. Hvordan kom de, og hvorfor? Er det en mening bak, eller er meningen at “du skal kjenne sprøta stikke ekstra hardt og lenge?”

    Jeg forstår det nå, og en bedre følelse enn denne har jeg aldri hatt. Kors på mine seksten liv, og seksten kryss i taket.

  15. Anne - vietnameseren writes:

    Oh my god, min lidenskap er deg. Jeeesssuuus. TAAARM! ♥

  16. :) writes:

    Underleppa mi skjelver. Det er så kaldt at fuglene har sluttet å synge. Trærne har sluttet å puste. Hjertet i bakken har sluttet å slå. Jeg knytter nevene inne i vottene for å prøve å bevare den lille varmen jeg har. En hul lyd, pakket inn i vatt, oppstår hver gang jeg tramper beina i bakken. Klærne gir fra seg en knitrelyd hver gang jeg beveger meg. Frostrøyken kommer ufrivillig ut av munnen min. Jeg står utenfor vinduet ditt. I tjue minus står jeg utenfor og fryser ihjel. Du er ikke der. Selvfølgelig ikke. Det føles meningsløst å snu, så jeg lener meg inn mot husveggen din, står helt stille og prøver å kvele de vonde tankene. Selvfølgelig er det ikke sånn. Selvfølgelig vil fuglene begynne å synge igjen snart, trærne vil puste igjen og hjertet vil slå like fort som det en gang gjorde. Om en stund.

  17. Silje writes:

    Ho følger han med laserblikket sitt. Ho ser på han og blikka deira møtest. Plutseleg blir ho til ein tomat og ser fort ned på skoa sine. Kanskje han og er ein tomat?

    Æææ, angst for at du skal lese det. Du som er så super til å skive supert!

  18. Julie Susanne writes:

    elsker skrivemåten din! :D og se, supermarie, hva jeg fant: http://www.net-a-porter.com/product/99634?cm_mmc=LinkshareUS-_-Custom-_-Link-_-Builder&siteID=Hy3bqNL2jtQ-2v8L0uyICiFjDPbFz4mntQ vis den til gamlesjefen din, kanskje du får flere gulrøtter :-)

  19. Sofie writes:

    Det er akkurat slik du har hørt det blitt fortalt. Med hjertet i halsen, hjernen i… ikke i hodet iallefall, og øyne som ikke kan se, møter du gliset. Du har mistet makten til å bestemme. Du er fortapt. På godt og vondt.

  20. Sofie writes:

    Jeg glemte å nevne at det er slik jeg ville ha skrevet det, uavhenging av skrivetipsene:-)

  21. Aurora writes:

    Jeg falt for han – rett foran trynet. Lol dårlig, svært klisjé….

  22. ellen catrine writes:

    takk for supre tips, supermarie ;-*

    magesug og følelser ilag? Jo hva blir det? Eller magesug er jo faktisk en følelse. Alt er jo en følelse. Alt er jo inni kroppen. Rart jeg ikke sprekker av følelsene, for det er jo så mange. Men det er jo spesiell da, en smertefull, undrende og frustrerende, men samtidig kjærlig, lykkelig, kriblende og en spennende følelse. Jeg tror alle kan gjette seg til hvilken følelse jeg mener. Shitt, tror kroppen min sprenges snart, for mye følelser på en gang. Kanskje litt for mye av det gode?

    ok, tror jeg faila. hahaha

  23. André writes:

    Tarmene vrenger seg hver gang. Det er som en sykdom. En kronisk sykdom man ikke kan bli kvitt. Det går i bølger. Der vrengte de seg igjen. ROMLE. Hvorfor, det var jo ikke dette jeg ville. Jeg prøvde da å styre i en annen retning. Gjorde jeg ikke? Jeg vet ikke lenger. Alt jeg vet er at tarmene vrenger seg, igjen.

  24. Eirin writes:

    hanhanhan, sa eg. inni meg. ho lo, og sa “eg ser det, det gnistar i augo dine. du smiler meir. litt uvanleg eigentleg.” pust, tenkte eg, mens det kribla i magen. klisjé, men heilt sant. og eg smiler meir. ho sa at han gjorde det og. det var noko med han. herregud. kva? augo hans. så tenkjer eg at eg kunne ha drukna i dei.

  25. Vivian writes:

    http://vivianas.blogg.no/1290727884_livet_er_som_en_konfe.html

  26. Bianca Emilia writes:

    Jeg maner fram bildet av henne hele tiden, non stop. Hvorfor? For når jeg ikke ser henne er det som verdens lys har slukket. Som om all glede blir tappet ut av verdens kran. Som om alt som er igjen er smerte, tomhet, tristhet. Hun er så nydelig, hun der. Jeg ser henne, i mine drømmer, hun smiler. Jeg smiler jeg og, på ekte. Hun smiler så vakkert hun der. Og øynene, det er som all verdens stjerner er samlet i dem. Hennes stemme er som den fineste tone og bare tanken på hennes berøring gjør at alle de sultne dyrene i meg våkner.

  27. Christina Helene writes:

    Hahaha! Guuud, du er bare helt super(-) Marie…. :D Vet ikke helt om jeg har talent for de greiene her, men jeg skal jaggu prøve :)

  28. Vilmøy writes:

    Tannhjulene i hodet ditt spinner som en klokke på speed. Hjertet galopperer i takt. Hele verden ser ut til å snurre rundt og rundt. Som en karusell. Flaggermusene i magen flipper helt ut. Snart får du besøk. Du hører lungene skrike før du husker å puste. Magen din tar en salto der du sitter på gulvet og hører skrittene hans utenfor komme nærmere. Du ler en nervøs latter. Dørklokken kimer. Så levende har du ikke vært på lenge der du svever på en rosa sky til inngangsdøren. Smilet ditt ville gått rundt om du ikke hadde hatt ører. Du åpner døren og du ser et speilbilde av dine egne følelser lyse mot deg. Lykke.

  29. Kristina writes:

    du bør vurdere å skrive en bok :) en lang, fantastisk, super bok.

  30. Helene writes:

    Jeg er forelsket, men sier det ikke rett ut. Smil :D

  31. supermarie writes:

    DERE ER SÅ FLINKE!!! Jeg blir stolt! <3

  32. Sara writes:

    Til vanlig var vi som to planeter på hver vår side av universet, men endelig møttes vi igjen. To minutter, jeg var allerede solgt. For hvert pust jeg tok, stivnet kroppen litt etter litt Jeg var bare et bur fult opp av sommerfugler på nippen til å sprekke. Som kjøpt på markedet i bytte mot en tier og to klementiner; ikke det en gang. Han kastet meg opp på en rosa sky. Teip for munnen og hånden knyttet fast i hans, vi var bare to i hele verden nå. Hvertfall i denne bobla.

  33. Nina writes:

    Kan du ikke bare skrive en bok? Den ville blitt SÅÅ bra! :D

  34. Adriane writes:

    Flik du er, skikkelig fint innlegg!

  35. frk olderskog writes:

    Tankene dine svirrer alltid rundt det samme, uavbrutt, bortsett fra når du er med h*n, det er da du lever i øyeblikket, alt annet er langt borte, det fins ikke noe annet utenfor, og om det gjorde det, bryr du deg ikke. Alt du bryr deg om, er å sluke hvert øyeblikk rått, og når h*n drar, sitter du igjen smilende, men blir fort fortvilt, og vil ha mer, h*n dro for tidlig, du vil ringe med en gang, prate med h*n og høre hva h*n tenker, om h*n er som deg, og ikke tenker på annet. Neste møte står i kalenderen, i hjertet ditt, og du kommer aldri i verden for sent til det.

  36. ingrid writes:

    bok!!!!! du er superMarie!!! hohohi

  37. Matilda writes:

    Jeg setter meg ned, tar på sikkerhetsselen og gjør meg klar for en tur. Den starter, og kjører sakte fram. Sommerfugler i magen, spenning og det konstante spørsmålet i bakhodet om det virkelig er så lurt. Med et sus er den i gang. Herregud, for et adrenalinkick. Sommerfuglene i magen blir bare mer ekstreme. Jeg er så glad at jeg hyler. Nå kjører den opp-ned. Nå vil jeg bare av, men det går ikke. Så snur den seg, og alt er bra igjen. Sommerfuglene i magen blir svakere. Spenningen er ikke så intens lenger. Farten minsker. Nå har den stoppet helt. Hvor ble det av følelsen? Jeg reiser meg opp, lukker øynene til skjelvingen er over og prøver å gå rett fram uten å falle. Så er berg-og-dal-banen der igjen. Jeg setter meg ned, tar på sikkerhetsselen og gjør meg klar for enda en tur.

    Skulle være et forhold fra starten til slutten. Har aldri hatt et forhold, ei heller sitti på en berg-og-dal-bane, menmen!

  38. Mari H writes:

    Jeg dør. Du er så flink. Jeg er suger med ord.
    Altså jeg er skikkelig flink med ord i kjeften, men ikke på papir. Eller skjerm.
    Jeg skjønner ikke metaforer engang. :-(

  39. Louise writes:

    Hvis jeg skulle fortelle deg at jeg er forelska uten å skrive det direkte, måtte det blitt noe slikt:

    Jeg blir revet med av følelser jeg ikke kan kontrollere, som når en orkan river med seg et stålsikkert hus fra jordens overflate. Jeg flyr opp til himmelen og videre forbi. Plutselig oppdager jeg at jeg må ha kommet til en annen klode der ingenting annet betyr noe, kun det å være nær. Jeg er fortapt.

  40. Harry Potter writes:

    Det er så mye tanker på en gang. Hodet mitt får ikke purte. H*n kommer. Jeg stopper. Pusten stopper, hjertet stopper, tankene stopper. Noen har trykket på pauseknappen og nekter å trykke på play. Jeg ser sikkert ut som en iddiot der jeg står. Som en spørsmålstegn. Men det er jo det jeg er. Så mange spørsmål, så uendelig få svar.
    Og så en dag står jeg der igjen. Noen har revet hjertet ut av brystet på meg og spørsmålstegnet er visket ut. Nå er det ikke noe der mer. Ingenting. Skulle ønske en hånd kunne plukke meg opp å legge meg et sted jeg kunne skrike. Skrike, uten at du hørte meg.

  41. sara - leserbeeein c: writes:

    Det er en person der ute, som avgjør mitt humør, mine valg, mine handlinger. En person som helt ubevisst har kraften til å styre hver centimeter av kroppen min. Alt denne personen gjør har virkning på meg. Det er ikke lenger jeg som er sjef i mitt eget liv, det er ikke lenger tanker omkring meg som tenkes. Gråter du, gråter jeg. Smiler du, smiler jeg. Hater du meg, gjør jeg det samme. Og elsker du meg, forsterker det bare det faktum at; Du har meg i din hule hånd, og om du slipper taket vil jeg falle.

  42. Caroline writes:

    KLARER IKKE.

  43. Ona Olavesen writes:

    Du ser den komme, plutselig treffer stormen deg med ett brak. Du kan prøve å gjemme hjertet ditt bort, men det kjemper forbrilsk. Det vil ut, ut av brystet ditt. Det dunker fortvilt mot ribbeina dine, det skriker og ber om å slippes ut, ut i det fri, ut til usikkerheten, lykken og de rosa skyene. Stormen surrer rundt deg, tar tak i hjernen din og roter alt til, det slenger den lille forluften du har igjen opp-ned og plutselig er du solgt. Det nytter ikke å kjempe, stormen er for sterk. Du vil ha rosa skyer, glede og uvisshet! Du vil ikke gjemme deg i bakerste hylle til du går ut på dato vel? Nei, du kan ikke kjempe imot, du gir opp og lar hjertet ditt hoppe bortover, ut mot stormen, ut mot lykken. Men lykken vil ikke ha deg idag, de rosa skyene blir sorte så fort hjertet kommer nærmere. Hjertet ditt klynker nærvøst, og hopper trist tilbake til tryggheten, det ble vist uvær idag også gitt.

    kjærlighet og avvisning ;) haha, er jo lov å prøve seg :)

  44. M writes:

    Det er som å våkne opp fra en lang dvale. Som om hun har ligget under dynen i samme stilling i altfor lang tid, og nå endelig stikker hodet ut, kjenner frisk luft igjen, beveger sakte på kroppen, hiver dynen til side, kjenner det kalde gulvet under de bare føttene før hun åpner vinduet. Hun kjenner solstrålene og lyset for første gang på lenge, og det er som om det eksploderer i hele kroppen, som om hun endelig vet nøyaktig hva hun vil ha. Det er ganske fint, egentlig.

  45. Stine Aarsheim writes:

    Det er vår i hjartet mitt.

  46. Signe writes:

    Jeg kjenner det i magen. Hva er den følelsen? Er jeg sulten? Jeg spiser for å sjekke. Men nei, jeg er ikke sulten..nå ble jeg bare kvalm, ugh. Men hva er det da denne følelsen som jeg ikke klarer å mette?! Er det savnet etter han, han jeg reiste i fra? Ja, det er han jeg savner med alle cellene i kroppen. De kjemper og stritter i mot andre veien, tilbake til han.. ikke hjem igjen. HAN ER IKKE DER.. Bare jeg tenker på han, banker hjertet ekstra fort. Hva kan det være? Er det 3 verdenskrig mellom sommerfuglene i magen kanskje, der har jeg det, eller? Det er hvertfall en følelse jeg aldri har kjent så sterkt, men noe jeg vil oppleve igjen! :’)

  47. Henriette writes:

    Min rose har aldri blomstret. Kronblad har visnet, men rosen har alltid klart å overleve. Likevel venter jeg fortsatt på at rosen en dag skal bli fullkommen.

  48. supermarie.net » Flamingos presanger pt 2 writes:

    [...] ut en tilfeldig bukett med tekster jeg fikk inn, hvis dere vil lese flere, gå til innlegget HER. Oppgaven var altså å skrive at dere var forelsket – uten å skrive det rett ut, og dere [...]

  49. Nora writes:

    Jeg står og titter på deg, og øynene dine lyser mot meg, jeg smiler. Du strekker armene dine mot meg i en bevegelse som tilsier at du vil at jeg skal sette meg på fanget ditt. Jeg er tung, sier jeg, så jeg kan vel bare sitte i stolen ved siden av. Inget alternativ får jeg tilbake. Jeg kjenner hånda di presser mot korsryggen min. Lener meg lett mot skuldra di. En slags ekstase raser igjennom kroppen min, fingertuppene brenner. Står i flammer, gjør de, når jeg forsiktig legger de rundt deg. Som på havet slår en bølge over meg, du har ingen anelse hvor lyst jeg har til å presse meg nermere deg, kjenne leppene dine omkranse mine, men jeg kan ikke. Du har en annen, som du sier du elsker, og er den mest fantastiske i verden.

    Men jeg tror deg ikke. Lukten av deg siver opp neseborene mine som en overvelmende stekeos, bare at lukten kan identifiseres med himmel. Jeg trekker inn. Bedre enn alle dop i verden.

    Selvom du har noen andre så er det deg tankene minnes om kvelden. Hjertebanken jeg får når jeg ser deg kan ikke være falsk, kan den? At jeg prater som en foss når du er med meg? Jeg tror ikke det. Mine følelser er i alle fall klare.

  50. Linn Jeanette writes:

    Det er som om en vulkan har tatt bolig inni meg. Den er ustabil. Får utbrudd bare jeg ser ham, eller tenker på ham. En eksplosjon av følelser! Kjenner jeg blir helt varm i kinnene.

    Elsker måten du skriver på! Og det var helt supert at du kom med tips om hvordan man gjør det. Skulle ønske det var du som skreiv norskbøkene her i landet! Du er genial :)
    Jeg skal definitivt øve meg masse på dette!

  51. Ann Kristin writes:

    Han nøyer seg ikke med én bit av kaka mi. Han vil ha hele sjokoladekaka, med glasur og det hele. Hadde han fått lov, ville han sikkert tatt hele bakeriet også. For det er sånn han er. En player, uten manerer og bordskikk. Men han er også en sjarmør, en kjekkas med flørtet blikk og lurt smil. Enda en bit blir borte. Snart har han spist opp hele. Fråtser i melis og kakestrø. Alt jeg kan gjøre er å se på at kaka blir borte. Stykke for stykke. Han jobber seg sakte fremover, men han er en perfeksjonist. Det blir ikke igjen en smule. Skraper tallerkenen og legger på en ny bit. Fatet er tomt, den siste biten er snart spist opp.

  52. Anne-Cathrine writes:

    Det der motsatte kjønnet, eller kjøttet som har en ekstra filét hengende foran, er det noen som forstår seg på dem? En ting er ihvertfall sikkert, de er lette å dressere. Tvinne dem rundt lillefingeren liksom. Liker det :-) ..kanskje det ikke er så lurt å skrive det, for jeg avslører jo min hemmelige agenda. Neida. ..joda

    Når man først får dressert dem litt, så er jo alt ganske enkelt. Eller, sånn du føler deg innvendig er ikke enkelt. Sjefen* i kroppen er helt rar. Vil liksom hoppe litt fortere enn normalt. Skjer’a? For nå får du bare adlyde ordre, og tolke beskjeden fra sjefen. Nå er det gjort, du er solgt. Ikke solgt som i menneskehandel, men sjefen er solgt. Som ett ekkelt tilbudsbrød fra Rimi. Gratulerer, liksom.

    Så gjenstår det å se da. Hvor lenge du greier å holde styr på det dresserte kjøttet ditt OG den infernalske* sjefen din :-)

    (ordforklaringer, liksom:
    sjefen* = hjertet, som er sjefen i kjærlighet. eller symbolet for kj, om du vil.
    infernalsk* = utspekulert)

  53. Camilla J writes:

    Når han kommer HJEM står jeg på flyplassen. Når han drar står jeg på flyplassen. Når han er borte, gråter jeg. Når han kommer, gråter jeg. Det er forskjellige tårer, det ene paret er ulykke, det andre for lykke.

    Når han kommer og spiller på piano, eller spikker en kniv, da lagres alle minnene. Jeg blir til et opptaksbånd og han til en film. Når filmen er i dvdspilleren står den på repeat. Selvom tven er borte.

    Men hver gang han flyr tilbake omformes ulykken til hjerter og kroppen blir hard. Så tar hjertet igjen øynene og kroppen blir myk. Smelter. Med hans.

  54. Sunniva Elise writes:

    Kjærlighet. For et oppbrukt ord, pleide jeg å si.
    Men nå har jeg svelget han der gnomen med hjertepilene, vingene hans kiler meg på innsiden av ribbeina og pilene borer snart gjennom hjertet mitt.

  55. Maren w writes:

    Jeg er forelsket. Følelsen river og sliter i magen. Jeg vil le, gråte, kaste opp, smile? jeg vil ALT. Alt med deg… alt for deg

    Det skvulper der nede… en bølge skvulper i magen som om den skulle romme atlanterhavet. som om atlanterhavet var i min kropp… det store brusende atlanterhavet. i min lille kropp.

    kanskje renner det over snart?

  56. Christina writes:

    Åh, som de får meg til å ville leve! Mer enn bare å eksistere -jeg vil leve (med stor L sådan), være og nyte. Jeg vil ikke gå glipp av en eneste smule, en eneste dråpe! De er åpne, drømmende, mystiske, mørke, magiske og dype som sjøen. Og de snakker til meg. De kan fortelle langt mer enn 1000 ord. De forteller meg om livet; om nytelse, om råskap, om glitrende paljetter, om skitne tallerkner, om tomflasker, latter, renhet og uskyld, soloppganger, lidenskapelig svette og dyprøde rødvinsdråper, om tid og om fravær av tid. De er som et skattkammer. Fullt av både de edleste skatter og de skitneste tanker. Åh, jeg drukner i øynene hans! Ikke på den “klisjéske” måten. På ekte. Helt på ordentlig. Alt jeg hører er den rungende stemmen med de smilende ordene. Alt jeg kjenner er de varme hendene med den myke forførelsen. Alt jeg ser er blikkene. De trygge blikkene sendt fra de bunnløse øynene med den magiske kraften.

    Jeg er her. NÅ. Og jeg er din.

  57. Isabel writes:

    Det er som en rose, som aldri dør. Gjennom alt vær. Selvfølgelig trives den bedre om sommeren, når beddet er stelt og den er vannet. Det vil komme vinter, men den dør ikke, det er som om det kommer en brann nede fra jorda som holder den i live. Selv om andre kommer og vil ødelegge denne rosen som ugress, er det ingen som klarer det. Det er sånn vår kjærlighet er. Den vil aldri dø.

  58. supermarie.net » maybe baby I’m a heartbreaker writes:

    [...] Mitt spørsmål er kanskje litt utenom det vanlige? Jeg er en “typisk” 5′er i norsk skriflig, og klarer aldri klatre opp på 6′er nivå… Enda så hardt jeg prøver. Læreren min sier jeg må tenke mer “outside the box”, om du skjønner hva jeg mener? :P Det jeg lurte på, var om du kunne forklare meg hvordan det “fungerer”. Du er som sagt superflink til å skrive!!! Rett imponert! Siden jeg er en gullfisk, har jeg ingen anelse om du har skrevet noe om dette tildligere. Derimot hadde jeg satt STOR pis på om du kunne svart på dette! Jeg vet ikke om jeg klarer å forklare deg hvordan det “fungerer”, det varierer sikkert fra person til person hva som er “outside the box” og ikke. Men jeg har skjønt at de fleste syns jeg skriver… Litt spaca i forhold til andre, og jeg skrev et lite innlegg om hvordan jeg tenker når jeg skriver for ikke så lenge siden. Jeg vet ikke om det besvarer spørsmålet ditt, men du kan jo lese det og se om det hjelper iallfall! Innlegget finner du her. [...]

  59. Ina writes:

    Marsipankake. På et fat. Den er så fin, bare. Med en rød rose på, som ser skikkelig god ut. Du får lyst til å sluke i deg hele kaken, men husker at sist gang vrengte tarmene seg. Du vet den ikke gjør deg godt. Men den er så fin, så sinnsykt fin. Helvete. Der slukte du den. Som om det var en paracet dagen derpå. Du kjenner det rumler i magen, den hyler og sender ut alt innhold. Midt på kafégulvet ligger marsipankaken. Og så blir en ny marsipankake lagt på fatet.

    (ulykkelig kjærlighet, på en måte)

  60. PernilleHB writes:

    Hjertet mitt dunker hele tiden. Hjertet mitt slår hele tiden. Hjertet mitt brenner for … faen. Idet sola blender meg, er det eneste jeg kan se… han. Han er den eneste jeg kan se. Han er den eneste som kan se på meg, hvor jeg får en følelse av selvtillit.

  61. supermarie.net » fotografer supert writes:

    [...] er oppfølgeren til “skriv supert” :-) De på face sa det var stemning for et fotoinnlegg også. Jeg bare… [...]

  62. Sigrid writes:

    Hadde du vært en engel, hadde du vært den fineste av alle sammen.

  63. Kooricha writes:

    Du vet når du er liten, og foreldrene dine alltid sier til deg; “Du må ikke spise snø, for da får du larver i magen!” ?
    Ingen hører på det, i hvertfall ikke før du ender opp med en kropp som klør så sinnsykt mye at du klør deg på stueteppet.

    Jeg tror jeg glemte den regelen for noen dager siden.
    Da vi hadde snøballkrig utenfor skolen, tror jeg nemlig at jeg fikk i meg litt snø når du plutselig skjøt en ball og traff blink.
    Det virker nemlig som om larvene i magen har allerede kommet seg gjennom ungdomsårene og blitt voksen sommerfugl. BAM!
    Hver jækla gang du er i nærheten kiler de nemlig som faen, og jeg mistenker at de forsøker å komme seg ut.
    Hjertet mitt kiler nemlig unormalt mye, og hva fører det til? Hjertedunk, kjappere pust og svette. Faen også.
    Jeg skal aldri spise snø igjen.

    —-
    Takk for tipsa! Åssen funka’re? Veit at jeg kom litt seint inn med detta, i og med at dette innlegget ble skrevet i november 10′, men pytt sann. Heller sent enn aldri, eller hva? For du venta vel på dette?

  64. supermarie.net » svar del 3 writes:

    [...] du noen skrivetips til oss ikke så kreative lesere? Jeg skrev et innlegg en gang, “skriv supert”, som du kan se på. Jeg har ingen flere tips enn de akkurat nå, men skal skrike ut hvis jeg kommer [...]

  65. BiKa writes:

    Jeg vet at du vet det, du vet at jeg vet, men jeg tror vi begge er litt redde. Hvorfor meg? Hvorfor deg? Magen min bruser over av lykke, sommerfuglene har blitt en meter store, og det er tusenvis av de, i den lille magen min… Jeg prøver å holde et stabilt lite smil, men jeg gliser fra øre til øre inne i meg, med øyne og magen som innlevelse. Dette er rart.. Men det er deg jeg vil ha <3

Leave a Reply