Hun hadde blitt så god til å overse hjertet sitt, at når sangen plutselig begynte å spille visste hun ikke helt hva hun skulle gjøre. Det føltes som å bli tatt på fersken. Fersken som i utgangspunktet er en velsmakende frukt, nå ble hun bare stresset. Totalt handlingslammet. Hun rakk ikke ta på seg rustningen før blyet allerede hadde truffet midt i. Av alle de millioner av sanger å velge mellom, valgte radioen å servere den eneste ene hun hadde dedikert til han. Akkurat da, mens hun satt fanget i en bil i bevegelse, alene med…. Tror du på tilfeldigheter? Hun kastet et kjapt blikk på han for og se om han merket at hjertet hennes skrek, han var heldigvis opptatt med noe annet.
Han må ha hatt på seg hørselvern.
Hun kunne ønske hun hadde på seg hjertevern.
Hun kunne ikke komme seg fort nok ut av bilen da den endelig rullet opp på siste stoppested. Det var vanskelig å puste, alle ordene hun ville si hadde samlet seg til en stor klump og kilt seg fast i luftrøret. “H”, “A”, “D”, “E” snublet ut i tilfeldig rekkefølge før hun smalt igjen døren og forsvant i mørket. Eller var det han som forsvant? Whatever. Det var mørkt og kaldt, hun ville løpe tilbake til setet men fortsatte målbevsist og gå, hun så seg aldri tilbake. Det føltes så riktig å gå i så feil retning, hvorfor gjorde det det?
Hun lukket døren bak seg og sukket tungt. “Jeg tror du lurer deg selv.” Det er bevisst. Av og til er det skikkelig deilig å leve lykkelig på lureri i stedet for å leve ulykkelig på en realitet. Hun utsatte leggetiden til hun var sikker på at hun var skikkelig, skikkelig utslitt. Hun orket ikke bli liggende våken og tenke, ikke i dag. Hun bommet allikevel og la seg for tidlig. Hodet begynte å føre samtaler med seg selv, igjen. Hun knep øynene sammen og lagde enda en forestilling. Hun gjorde alltid det om kveldene, lagde små historier med scenarioer som fikk henne til å smile. Hjertet satt i regissør-stolen. Hun forestilte seg at hun sa alt det hun ønsket å si, og at han svarte alt det hun ønsket at han svarte.
Hun drømte i våken tilstand.
Hun våknet forvirret. Drømmen hadde stått på hele natten, hun hadde glemt å la sceneteppet falle. Hvordan går det med regissøren i dag da? Sikkert sliten. Hun hadde drømt så livaktig om en tekstmelding fra han at hun kastet seg med bankende hjerte over telefonen sin i samme øyeblikk hun kom til seg selv igjen. Siste mottatte melding inneholdt ikke “smilet ditt har faktisk begynt å gjøre noe med meg…” som drømmen hadde lurt henne til å tro. Det lykkelige øyeblikket mellom søvn og våken tilstand hadde hun faktisk innbilt seg at…
Hun møtte sitt eget blikk i speilet. Hun måtte holde seg fast i vasken for å ikke gå på trynet igjen. Hun hadde spilt sjakk med følelsene lenge, det var faretruende nær å bli sjakk matt. Han kysset henne lett og ubetydelig på pannen, hun dro en liten løgn for seg selv igjen og døpte kysset for “ømt”. Hun åpnet øynene sakte og møtte blikket hans. Dette er hverdagskost for han. Det er heartrape for henne.
Hun rev brikkene bort fra det rutete brettet og tok på seg rustningen igjen. Speilbildet forvandlet seg og hun tvang frem et smil. Hun måtte starte spillet på nytt.
Neste gang skrur jeg radioen av…
du er så flink, helt super. digger deg.
woow! du skriver så sykt!
d-ø-d-s-b-r-a
wow, du er flink til og skrive.
Du er superdigg, og har superdigg blogg! : )
wæw, du skriver så dødsbra marie. Jeg vet hvorfor bloggen din heter super, fordi du skriver og er helt super. Du blir enda mere super for hver dag som går!
har ikke ord for hvor ufattelig bra dette var.
She’s gotta likes nobody.
Herregud, du er sykt flink!
åhh,du skriver så bra!
Har ikke ord. Du skriver så sykt bra!
Er utrolig hvordan du klarer å fange noe slik i ord. En slik situasjon er vi flere som har kommet i, og det var faen ikke lett å sitte der da. Den dagdrømmingen i våken tilstand er du heller ikke alene om, har vær der tusen ganger, ønsket tusen ganger og blitt knust tusen ganger av en slik våken-dag-drømming.
SuperMarie er super uansett hvilket humør hun er i. Du vet vi digger deg, den Marie vi møter på bloggen, hun digger vi. Og jeg vet at jeg hadde hvertfall digget deg utenom bloggen og.
Elsker det!! Du er så vannvittig flink! :)
“tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra ham med det samme”
-Henrik Ibsen
du skriver mææd bra marie!! elsk på bloggen din <3
Jeg elsker virkelig tekstene dine, de er så… fantastiske. Har ikke ord!
Wow!! Du er utrulig flink til å skrive. Utrulig! Ein blir dratt inn i historia med ei gong. Lev seg inn. Kjenner på følelsane. Ein blir heilt med. Eg diggar bloggen din! :-)
Så utrolig fint skrevet, Marie.
Du skriver så fantastisk bra!
Oh my god. Har ikke andre ord enn fantastisk! ♥
Du skriver så sinnsykt bra!
Herregud, du skriver så sinnssykt bra, og er et levende eksempel på at ekte følelser gir ekte tekster – og det er de som fanger deg.
<3
SÅÅ bra skrevet! jeg vil være som deg!
klem!
du skriver ufattelig bra! skulle jeg skrev like bra. kan du skrive et innlegg om hvordan du kan skrive sånn? gi noen tips eller noe? er imponert
bare, wow! <3
Åh, tårer i øynene. Du skriver så vanvittig fint.
Marie.. jeg har ikke ord. Du er så fantastisk flink til å uttrykke deg med på papir. Skriv en bok!!
Radioen er nesten alltid slem :)
Aldri prøv å spørre den om ting, for så å sette på en random kanal og la sangene svare for deg. Da er suicide det neste på agendaen
<3
Utooolig bra skrevet! Kjenner meg utolig godt igjen.
Herregud, du skiver jo så fantastisk bra! Har nesten ikke ord. Jeg satt og gapte gjennom hele teksten <3
Nok en gang setter du følelser i sving. Dritbra. Du er en mester med ord and you know it. Blir bare bedre og bedre :)
Nydelig.. <3
Du setter ord på tankene mine. Det er nesten skummelt.
Marie, du er SUPER!
(HVOR mange sånne ordspill har du fått servert a?:-))
Men ærlig talt. Du skriver så fint, så åpent, gir oss rom for å tolke selv og plassere oss selv i historien – du er flink, flink, flink! Får gåsehud, og jeg får lyst å gi deg en skikkelig god klem, rett og slett.
Fantastisk skrevet!!
Har selv drømt så livaktig at jeg måtte tenke meg godt om før jeg fant ut om det var drøm eller virkelighet..utrolig kjipt når du skjønner at det bare var en drøm!
jeg kjøper boka di!!
MARIE! DU ER SÅ … GENIAL! kom hjem etter en helg uten pc og så at det var fire poster fra deg på bloglovin og ble SUPERglad :D elsker bloggen din Marie, tekstene, bildene osv. du er en så stor inspirason! pga. deg har jeg kanskje tenkt meg i militæret. Lille sjenerte meg.
Marie. Reis deg opp.
Jeg nå bare føye meg inn i rekken med alle de andre som er imponert over skrivingen din. Før jeg leste innlegget ditt tenkte jeg på hvor bra bilder du tar (meget bra), og i tillegg skriver du så bra som du gjør… Lille pia :)
JEG…. JEG ELSKER DEG
[...] Ref. this. [...]