September 26th, 2010

skyter du en pappa?

før trodde jeg at alle i millitæret liksom bare dro til andre land for å krige osv, men etter å lest bloggen din, så skjønner jeg ikke helt hva millitæret er? er det et sted å dra for å lære seg å krige, eller et sted å dra for å være mediegrafiker?

Haha! Ååh, det er det nydeligste spørsmålet jeg har fått :-)

Jeg skjønner forvirringen din. Forsvaret er FULLT (!!) av muligheter og grønnkledde som griper dem, og spekteret er så bredt at krig er som en lodott i støvsugerposen. Og vi har støvsugd ganske lenge etter 2. verdenskrig, mye støv å velge i.

Støvet består av mediegrafikere, kokker, journalister, sjåfører, idrettsassistenter, velferdsassistenter, vakter, piloter, hundeførere, markedsførere, lista er for alltid…. Det er et HAV av forskjellige ting å gjøre, ting å bli, stillinger å fylle i militæret. Alle disse stillingene fylles av soldater. Som soldat har du ansvar for å forsvare landet vårt og alt vi har i det, og et ansvar for å bekjempe urett i andre land, for å få brikkene på plass i puslespillet om fred i verden. (as if….) Og der kommer krigsstøvet inn.

Når du velger å dra inn i Forsvaret, bør du ha gjort deg opp noen tanker om krig først, uansett hva den grønne hensikten din er. Jada, jeg sitter bare fredelig, pent og pyntelig som mediegrafiker i Luftforsvaret, men tanken om krig sitter i hver eneste photoshop-strek jeg drar. Jeg er en soldat jeg også, en soldat som designer. Jeg har akkurat designet fremtiden min, og en vakker dag skal soldaten og hjertet i meg reise til Afghanistan for å bidra. Det er noe jeg MÅ gjøre, hjertet mitt galopperer hver gang jeg hører om landet, etter møtet med dem i sommer. Hvis du vurderer et år i grønt, se deg selv i speilet først og spør h*n som ser tilbake om h*n hadde taklet å bli sendt ned dit, ned til krigen. Villighetserklæringen du skriver under på på rekrutten, binder deg til Forsvaret helt til du er i 40-årene. Sjelen din er solgt. Blir det krig, er det du som må ut – satt på spissen. Blir du befal, kan du få ordre om å reise til utlandet og gjøre en innsats for befolkningen der. Ordre må følges.
Er du klar for å sette ditt eget liv i fare for å gjøre andres bedre? Hvis det er nei du kommer frem til, så er kanskje ikke militæret noe for deg. Et år i grønt skal ikke bare handle om utdanning, gjørme, trening, opplevelser og “et alternativ til friår”. Kult å se hardcore ut i uniform sikkert, men det er så utrolig mye mer enn det.

Se for deg at du står midt i det urolige Afghanistan. Opprørerne har endelig trukket seg litt tilbake, stemningen i leiren din er sliten, nærmest utslitt. Du ser utover landet, med våpen i hendene og hviler øynene på en personbil som kommer kjørende mot deg mens støvet danser tango med bildekkene. Du står og våker over området for å sikre søvnen til dine medsoldater, som sover ut etter harde kamper. De har akkurat sendt beskjeder hjem om at de er i live, for å berolige en familie som er fra seg etter oppslagene på VG. Sykt fort den bilen skulle kjøre a…. Knokene dine blir hvite etterhvert som de tar et fastere grep om våpenet. Du hører grusen knase under vekten av det afghanske kjøretøyet. Det sitter èn afghaner bak rattet, du aner ikke om det er venn eller fiende. Bilen er hvit, var ikke fredsduene også det? Varmen steker på ørkenuniformen din, hjertet dundrer. Han er nærme nok nå, og han smiler. Er det fordi han er vennlig eller fordi han vet at han snart tatt ut et mål? Du holder pusten. Som i saktefilm, ser du at han i bilen bøyer seg ned mot girspaken. Han er nærme nok til at du blir sprengt i filler dersom han er i besittelse av en bombe, og medsoldatene dine våknet aldri igjen. VG oppslag igjen, denne gangen uten livstegn. Du stivner. Du sikter våpenet mot han med en klam finger på avtrekker. Du aner ikke om han bøyer seg ned fordi han mistet mobiltelefonen med datteren i andre enden, eller om han bøyer seg ned for å sprenge seg selv, deg og alt rundt seg i lufta. Hvis du skyter før han rekker å komme seg opp igjen, vet du ikke om du tar liv av en trebarnsfar på vei hjem fra jobb eller en selvmordsbomber ute på sitt siste oppdrag. Han er på vei opp igjen, tenk fort, skyter du han ikke kan det hende han sprenger seg, deg og dine. Dro ned i uniform, kommer hjem igjen i kister. Hvis du skyter han kan det hende 6 store, mørke øyne står forgjeves ved døra og venter på far som aldri kommer hjem fra jobb. Aldri. Du må ta en avgjørelse, pull the trigger eller ta sjansen på at han kommer i fred. Liv eller død. Du må avgjøre i løpet av sekunder. Bestem deg, da.


foto: s. nilsen

Hadde du kunnet ta den avgjørelsen alene? Hadde du?

62 Comments »

  1. Det er umulig å ikke bli insperert av deg! Måten du skriver på, måten du fremstiller virkeligheten på. Skriv en bok og jeg kommer garantert til lese den, jeg som aldri har lest en bok!

    Drømmen er å komme inn i militæret, den drømmen har jeg overraskende nok hatt siden jeg var 8år gammel ;o
    Jeg er så gira som jeg kan få blitt, men når jeg leser bloggen din kommer jeg opp i nye høyder jeg ikke en gang visste om!
    Om jeg ikke kommer inn, kommer hjerte mitt til rive seg løs fra brystet mitt og falle i bakken i mikroskopiske biter som er umulig å sette sammen igjen!
    Jeg virkelig elsker å lese bloggen din!

    Comment by Silje, green is the future! — 26/09/2010 @ 14:04
  2. Er lett å si ja jeg hadde greide det. Men tror jeg hadde hadt problemer med å ta en avgjørelse der nede. Men må man til utlande når man er i forsvaret eller velger du det selv?

    Comment by Lene — 26/09/2010 @ 14:08
  3. kjempefint innlegg, Marie!
    Jeg føler veldig mange vil inn i militæret akkurat nå fordi det er”inn”, men de tenker faktisk ikke over konsekvensene, at de, som du sier, kan bli kalt inn for å tjene landet sitt.
    Det er lett å si at du hadde klart å tatt den avgjørelsen, at du gjerne kan drepe mange badguys der nede. Men det er helt annerledes når du faktisk står det nede, og ser krig, terror og døde mennesker rundt deg.
    Jeg har LYST å si at jeg hadde tatt den avgjørelsen, men det er nettopp derfor jeg vil inn i forsvaret, for å bli trent opp, og se om jeg faktisk har det jeg trengs for å klare å holde hodet kaldt i en slik situasjon.

    Comment by AM — 26/09/2010 @ 14:16
  4. Silje: ååh, smelt. tusen milliarder takk!! krysser ALT jeg har av fingre og innvoller for at du blir grønn en dag!

    Lene: Jaa, tror nok man ikke vet helt svaret før du faktisk er midt i det… Man MÅ i utgangspunktet ikke til utlandet, men som jeg skrev; hvis du søker deg til befalskolen og blir befal, KAN du faktisk bli sendt ut.

    Comment by supermarie — 26/09/2010 @ 14:17
  5. Jeg tror at du må si ja til å bli sendt til feks Afghanistan, uansett om du er gutt eller jente :-) Tror jeg leste det på mil.no, men skal ikke si noe helt sikkert

    Comment by AM — 26/09/2010 @ 14:17
  6. Utrolig bra skrevet! Tror aldri jeg hadde klart å være i krigen, ta avgjørelser som den ovenfor, og forsvare landet, og sette sitt eget liv i fare. Men jeg beundrer virkelig deg og de andre som er sterke nok til det!
    Bra du skriver slik som dette, så folk får mer innsikt i HELE bildet :)

    Comment by kristin — 26/09/2010 @ 14:19
  7. Akk. Kjenner nå at det var riktig av meg å ønske meg til militæret. Nå kom jeg riktignok ikke inn, men jeg kjenner at jeg… Jeg kjenner lysten og ønsket. Jeg unner deg virkelig den plassen du er på nå. Utnytt det til det fulleste, og litt for meg også :-)

    Comment by Abril — 26/09/2010 @ 14:36
  8. nå gråter jeg.

    Comment by Ingrid — 26/09/2010 @ 14:39
  9. Jeg tror ikke på millitæret, jeg tror ikke på krig.

    Jeg ville mye heller blitt drept, enn å dø og vite at jeg selv hadde drept – så nei, tror ikke du ville hatt meg til å stå å vokte leiren :D

    Men du skriver nydelig godt. :)

    Comment by Eirin — 26/09/2010 @ 14:42
  10. hva skulle forsvaret gjort uten deg? supermarie, du er en helt

    Comment by ida — 26/09/2010 @ 14:52
  11. Herregud, du skriver så BRA!

    Comment by Inga — 26/09/2010 @ 15:00
  12. Jeg har bl.a. eksem og muligens en gluten-intoleranse. Til tider kan eksemen være ganske ille, særlig over øyne. Jeg tror ikke akkurat jeg kunne badet i gjørme, vært i veldig støvete luft etc hvis jeg hadde hatt en “ille” periode. Er jeg da automatisk strøket fra alle forsvarets stillinger hvis du skjønner?
    Jeg har også hørt at folk med feks ADHD og mange andre sykdommer utelukkes fra militæret. Gjelder dette også stillinger som hundefører, mediegrafiker o.l.? Det finnes jo mange med ADHD som ikke er aggresive.

    Comment by Stine K — 26/09/2010 @ 15:27
  13. Stine K: Gluten-intoleranse skal ikke ha noe å si, kjøkkenet tilpasser mat til de som måtte trenge det (muslimer, allergikere, vegetarianere osv). ADHD skal heller ikke være grunn alene til at du blir utelukket fra Forsvaret, det spurte jeg sjefene mine om for noen uker siden og de bare… NEI. Så lenge du fungerer normalt i hverdagen, så kan du ha ADHD og bli tjenestedyktig.

    Det med eksem som gjør at du må unngå gjørme og støvete luft er jeg derimot usikker på, kan sjekke opp på mandag! Gjørme må jo de fleste ned i på rekrutten og diverse øvelser, og luften på feks skytebanen blir ekstremt støvete til tider.

    Comment by supermarie — 26/09/2010 @ 15:32
  14. Veldig bra innlegg!
    Jeg ville bare si at jeg skriver et innlegg, og har lånt to bilder fra bloggen din, for å vise mine inspirasjoner. Jeg håper dette er greit, og jeg har skrevet og linket om og til bloggen din. Hvis du vil, så kan jeg fjerne bildene.
    :D
    http://www.kiaratiara.com

    Comment by K — 26/09/2010 @ 15:34
  15. Nydelig skrevet Marie! Jeg har tenkt mye på militæret, men kommer ikke fram til noe endelig. Er jo noen år til jeg kan reise dit om det er det jeg ønsker. Men det valget du skrev om nå, jeg vet ikke om jeg kunne tatt et slik valg med tanke på alt rundt det. Om han kommer i fred eller er fienden. Jeg har lyst til å få utdannelse i militæret, men har ikke lyst til å reise ut i krig. Eller, jeg vet ikke. Det er så vanskelig. Har heldigvis noen år på meg da

    Comment by Malin Botolfsen — 26/09/2010 @ 15:38
  16. Det var nydelig skrevet Marie. Du får frem følelser. Og tanker. Jeg må kanskje tenke bedre igjennom. Har alltid sett på forsvaret som en grei måte å få gratis utdannelse på. Å få lederutdannelse “gratis” mens jeg finner ut hva jeg skal gjøre videre. Nå skjønte jeg vel heller at jeg faktisk må tenke på om det er noe jeg vil ta en konsekvens av om 20 år. Likevel – jeg har alltid hatt tanken på å ende opp i forsvaret bakerst i hjernebarken. Hmm.

    Comment by Camilla J — 26/09/2010 @ 15:47
  17. sv: Ja, det er jo det som gjør de spesielle bloggene så spesielle :D
    Du må fortsette å legge ut de kule bildene dine, da!

    Comment by K — 26/09/2010 @ 16:19
  18. Wow, så nydelig skrevet!
    Du er bare BRA<3

    Comment by Marte — 26/09/2010 @ 16:20
  19. Å herregud jeg fikk frysninger!! Du er helt fantastisk flink til å skrive, Marie, virkelig. Tror det er mange som ser opp til deg, inkludert meg. Unner deg helt klart alle de fantastiske tingene du får oppleve, bloggen din er et lyspunkt i hverdagen min. Stå på, SuperMarie!

    Comment by Linn — 26/09/2010 @ 16:34
  20. Jeg skulle ønske at jeg kunne si ja på det spørsmålet. At jeg hadde taklet alt som har med krig å gjøre, og å være midt oppi det selv. Men sannheten er at jeg ikke tåler noe av det. Jeg hadde aldri klart å dra ned til Afganistan, selv om jeg har veldig lyst! For det har jeg virkelig.
    Du skriver utrolig bra, Marie! Elsker bloggen din! <3

    Comment by Maria — 26/09/2010 @ 17:08
  21. Du skriver utrolig bra! Men en ting; Når du skriver innlegg med mye tekst (og ja, jeg har perfekt syn), blir det litt vanskelig å lese når skriftstørrelsen er så liten… Bare et tips :)

    Comment by Ine — 26/09/2010 @ 17:26
  22. Du skriv heilt utruleg bra. :)

    Eg har fleire gongar tenkt at militæret hadde vore spanande, men tanken som alltid kjem etterpå er at eg aldri ville klart det. For uansett kor mykje ein legg fokuset andre stadar, så er militæret ein stad ein lærer å drepe andre menneske. Og det strider mot heile meg.

    Comment by Mari — 26/09/2010 @ 17:39
  23. fy søren, du er bra. Du er så SYKT bra. I løpet av dette innlegget har jeg ledd,grått, fått frysninger og ikke visst hvor jeg skulle gjort av meg. Ikke bare er du en fantastisk skribent, du er jo søren meg fantastisk i deg selv..iluiluilu

    Comment by Kristina — 26/09/2010 @ 17:39
  24. Jeg hadde aldri klart å skyte en fugl engang. Jeg begynte å gråte av den siste delen av teksten. Men jeg synes at soldatene er modige. Søskenbarnet mitt ble nesten fallskjermjeger for noen år siden, men han fikk en skade i helvetes-uka og hadde ikke lov til å fikse det med mindre han trakk seg (han trakk seg). Han skal kanskje til Afghanistan nå. Jeg er så redd.

    Comment by ac — 26/09/2010 @ 17:40
  25. Jeg vil bli som deg! finnes det en 1-2-3 oppskrift? Jeg er mediegrafiker lærling, er du og det i militæret??:D:D:D Jeg vil i millitæret, ekstase:D!

    Comment by Mina sofie — 26/09/2010 @ 17:46
  26. Sååå nydelig skrevet!
    Har utrolig lyst til å inn i militæret, men vet virkelig ikke om jeg hadde klart det, å stå der, midt i en ørken, å måtte velge mitt liv eller han i bilen sitt.
    Du inspirere mange til å ville inn i militæret, men tror ikke det er mange av de som tenker på det på denne måten.

    Du er en fantastisk grønn jente med tiss i bånd! :)

    Comment by Siri — 26/09/2010 @ 18:49
  27. du må aldri slutte med å putte penn på papir, lov meg det! fantastisk skrevet.

    Comment by Malin — 26/09/2010 @ 18:53
  28. Supert Supermarie!

    Comment by Marte — 26/09/2010 @ 19:29
  29. det er så altfor sant!

    Comment by birgitte — 26/09/2010 @ 20:20
  30. Hadde DU klart det?? :)

    Comment by Speilvendt — 26/09/2010 @ 20:48
  31. Dette var sterkt og det var nok Marie som skrev… ikke Supermarie.

    Comment by ONKELEN — 26/09/2010 @ 21:12
  32. Herreguuud… Tror dette var ca. det beste jeg noen sinne har lest. Du fikk det til å bli akkurat som om det var jeg som satt der og jeg fikk en stor klump i magen og ble nesten redd.
    Nei, jeg hadde nok ikke kunne tatt den avgjørelsen.

    Gjør oss alle en tjeneste – ikke slutt å skrive. Du er helt fantastisk. ILU.

    Comment by Aurora — 26/09/2010 @ 21:36
  33. Herregud, du er verdens kuleste.

    Comment by Solveig — 26/09/2010 @ 21:36
  34. Jeg grøsser. Noen ganger lurer jeg på hvor du får alt fra.

    Comment by Johanne Grov — 26/09/2010 @ 21:53
  35. åherre, skriv en bok. du er så flink.

    Comment by sara — 26/09/2010 @ 21:54
  36. Du er så syykt flink til å skrive (:

    Comment by Ann Kristin — 26/09/2010 @ 23:00
  37. HERREGUD, jeg begynte faktisk å grine av den siste snutten av teksten, BLI FORFATTER. eller iallefall gi ut en bok ellernoe!

    Comment by ingrid — 26/09/2010 @ 23:35
  38. Marie, jeg fikk innkalling til militære i juli. Viss jeg ikke ville inn i militære så skulle jeg ikke returnere svarslippen, noe jeg ikke gjorde. Nå fikk jeg brev om at jeg kom til å bli slettet fra militærets register. Er alt håp ute? hva om jeg ombestemmer meg? må jeg på ny sesjon da eller?

    Comment by lm — 27/09/2010 @ 00:28
  39. Jeg vett ikke om du har vært inne i forsvaret selv. Men forsvaret har et red card, og internasjonale regler som må følges, du kan ikke handle på dine tanker. Du må handle på hva som hender, du må føle deg truet.
    Det du skal gjøre i dette tilfellet er å få saket ned bilen, med å gi tegn til å stoppe, blir ikke det gjort har du lov til å fyre av et varsel skudd, vis bilen fortsatt ikke har stoppet kan du sikte, men husk, sikt for å skadde ikkje for å drepe.

    Du føler deg kanskje truet i situasjonen, men følger du ikke reglene så blir du straffet for det selv.

    Men ellers veldig bra skrevet.

    Comment by Eli Sjøen — 27/09/2010 @ 01:06
  40. Du skriver så fantastisk bra, har ikke ord! Du er en inspirasjon, supermarie :-)

    Comment by Hannah Christine — 27/09/2010 @ 01:24
  41. Eli: jess, i know… Er i forsvaret. ;) det ble skrevet sånn som en tankevekker, men flott at du kan reglene. Hæhæ.

    Comment by supermarie — 27/09/2010 @ 06:04
  42. Har du lest dette? Det burde du isåfall. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10036779&fb_ref=vgart_fbshare&fb_source=home_oneline Ikke akkurat… bra. Huff.

    Comment by Silje K — 27/09/2010 @ 09:26
  43. Silje K: Jeg veit, leste det… Jeg skammer meg faktisk.

    Comment by supermarie — 27/09/2010 @ 09:53
  44. Måten du skriver på, aaah, du er magisk! Jeg føler jeg er for etablert til å joine dere grønnkledde, men hadde dette vært for 6 år siden, hadde det ikke vært tvil i meg om at jeg skulle testet ut militæret. Du er awesome!

    Comment by Siv Annette — 27/09/2010 @ 12:21
  45. Utrolig bra skrevet… er nok mange vanskelige valg man bør ha tenkt over før man melder seg…

    Comment by Anniken — 27/09/2010 @ 12:36
  46. Denne bloggen var utrolig bra skrevet.

    Om det var en “pappa” på vei hjem eller en bilbombe på vei mot mål har soldaten ingen mulighet for å vite, så han/hun må først og fremst sikre seg selv og sine medsoldater. Personlig ville jeg nok i første omgang skutt for å stoppe bilen, før den kom for nær. Og skulle det vise seg at det var en “pappa” på vei hjem, var da ikke skaden annet enn bilen. Skulle det allikevel vise seg å være en taliban, kan man jo alltids sende av gårde noen runder til.

    Men tilbake til saken om MEK4. Det er jammen godt å se at vi fortsatt har noen soldater med “baller” i det Norske forsvaret.
    For man vinner ikke en krig ved å sende inn humane sosialarbeidere, men ved å sende inn skikkelige soldater som er motivert til å drepe for sitt land og sin sak.

    Så stå på gutter og jenter, dere er i krig og jeg jubler med dere for hver taliban dere klarer å drepe.

    PS: Gratulerer med “the red mist” på 2770 meter. Meget pent arbeid.

    ************JOKKE WE WILL NEVER FORGET *************

    Comment by balle klorin — 27/09/2010 @ 12:47
  47. Eit befal kan aldri bli beordra til teneste i utlandet. Det er og vil alltid vere ein avgjersle som blir opp til kvar enkelt – soldat eller befal. Om man velg å verve seg som yrkesmilitær stiller saken seg annaleis derimot, men tar man det valget bør man allereie ha tatt eit valg på at utenlandsteneste er noko man kan tenke seg.

    Men god tekst! Vanskelig case, men valget hadde ikkje vert vanskelig. Tar sterk avstand frå dagens nyheit dog.

    Comment by Vebjørn — 27/09/2010 @ 18:26
  48. Nydeligfantastisksuperbra innlegg :D <3 Du skriver så utrolig BRA ;D Bli forfatter ein dag? (a)

    Comment by Signe — 27/09/2010 @ 18:58
  49. ååh, jeg digger deg! det der var ett av de beste innleggene du har skrevet! :-)

    Comment by anjaa — 27/09/2010 @ 23:04
  50. [...] supermarie.net: skyter du en pappa?. [...]

  51. Dette innlegget er på forsiden av Femelle.no! :)

    Comment by Dagens Plukker — 28/09/2010 @ 11:39
  52. Shit, grøssning!

    Comment by Susanne — 29/09/2010 @ 10:51
  53. For et utrolig bra innlegg! Wow, du traff meg.

    Comment by Silje Louise — 01/10/2010 @ 15:34
  54. bloggen din får meg til å tenke! :-)

    Comment by Susanne — 09/10/2010 @ 02:16
  55. Du skriver så utrolig bra!

    Comment by Natasha Markiewicz Myran — 12/10/2010 @ 22:30
  56. Så utrolig bra skrevet! Tror det er umulig å sette seg i en slik situasjon før man faktisk er i den. Redselen, angsten, usikkerheten, ansvaret på ens skuldre… Rett og slett utenkelig!

    Comment by Synøve Jahr — 08/12/2010 @ 10:36
  57. Ser noen over her har spurt om ca det samme, men veit du hvordan det er med migrene og militærtjeneste?
    Hadde i utgangspunktet veldig lyst til å inn til hvertfall førstegangstjenesten, men har etter sesjon del 1 fått påvist migrene. Har også fått vite at det er absolutt nulltoleranse for migrene i militæret. Veit du om dette stemmer?

    Comment by Viel — 29/12/2010 @ 18:42
  58. Bra skrevet! VELDIG bra skrevet – Forsvaret er så mye mer enn å se kul ut i uniform. Du framstår som en meget reflektert og smart jente! Fortsett med gode blogginnlegg!

    Comment by Kvinnelig troppsjef — 03/01/2011 @ 13:42
  59. nei, hadde aldri greid å bestemme meg for det.. huff.
    Du skriver nydelig, marie. ilu

    Comment by haldis — 24/01/2011 @ 18:27
  60. Dette innlegget treffer like midt i hjerterota hver gang jeg leser det …

    Comment by Karianne — 11/10/2011 @ 14:10
  61. [...] par tåre. Super Marie e favoritten min, sjekka innom der fleire gonga om dagen. Ho skrive so bra! her og her e favoritt innlegga mine som ho he skreve. Vist dåkke lurte på [...]

    Pingback by Bloggaa | Camilla Høydal — 25/01/2012 @ 11:18
  62. Kjempefint innlegg. Du er så utrolig flink til å skrive :)

    Comment by Elise — 27/05/2013 @ 20:43

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Leave a comment