July 31st, 2010

det går over

Dere vet den følelsen av at ALT du gjør dreier seg om h*n? At humøret ditt totalt avhenger av alt h*n sier og gjør, uten at h*n vet det? Når du tar deg selv i å konstant ransake hodet ditt for å finne den minste grunn til å sende h*n en melding? Mobilen er aldri langt unna, du er livredd for å misse et anrop eller sms. Tilgjengelighet. Vet dere? Den følelsen av at hvert eneste sminkestrøk er for h*n, at hvert eneste hårstrå på hodet plasseres strategisk for å imponere h*n? Forfengelighet. Alt du finner på for å bli lagt merke til…. Alle kjolene du ser på i butikken blir scannet opp og ned, og opp igjen, for å prøve å komme frem til et svar på om du ville sett bra ut i den, i h*ns øyne. Er den bra nok til at h*n kanskje snubler litt? Trenger ikke falle helt, det holder å snuble. Bare så vidt det er….

Du vakler som et føll. Kjemper en intens kamp mot deg selv hver gang du er full, for å stoppe deg fra å ringe h*n eller sende en dårlig gjennomtenkt melding, vet dere den følelsen? Det føles håpløst. Den følelsen av å se at mobilen din lyser 1 melding mottatt, og at i neste øyeblikk blir du livredd for skuffelsen du VET kommer når du oppdager at det ikke var fra h*n. Den følelsen av at tolv svaner flakser innvendig bare h*n dukker opp i øyekroken, måten resten av verden liksom fader ut når h*n er i nærheten. H*n er så pen, hvorfor er h*n det? Du forbanner deg selv, gang på gang, for at du lot deg sjarmere så lett. Du er jo egentlig ikke så svak… Er du?
Du tvinger deg selv til å late som alt er fint fordi du vet at det ikke passer seg å føle det du gjør. Passer ikke nå, passer ikke, aldri. Idiot. Måten du fullbooker og dobbeltbooker deg på, 7 days a week, bare for å forhindre at du har tid til overs, tid til overs betyr tid til å tenke.
På h*n.
Du tar deg selv i å sårt dele opp alt h*n skriver, du prøver forgjeves å tyde koder og tolke skjulte budskap du innbiller deg at beskjedene h*ns har. Bryter ned hvert eneste ord og forsøker å lese mellom linjene, i håp om å finne…. Hva som helst. Usynlige tegn på at han liker trynet ditt. Det er patetisk. Måten du kaster blikk i h*ns retning og krysser fingrene for at solbrillene skjuler hva som brenner seg inn på netthinnen din akkurat idèt h*n snur seg i din retning. Du blir bedre og bedre på å holde fasaden. Du inviterer en stemme inn i hodet ditt som forteller deg igjen og igjen at følelsene dine er ren innbilning. Det er bare noe du innbiller deg, dust. Du tror du føler, men du gjør ikke det. Du innbiller deg det, jeg lover deg, det ER ren innbilning. Hjertet ditt prøver å si noe annet, men du holder deg for ørene. Hold kjeft a hjerte. Follow your heart, even though it’s on your left – it is always right. Det skulle aldri bli sånn her. Ikke h*n. Du prøver å overse det. Måten det svir bak ribbeina når du, et våkent øyeblikk, innser at det aldri kommer til å bli h*n.

Den j*vlige følelsen av at alt avhenger av en annen person, og at h*n virkelig ikke har en anelse. Vet dere den følelsen? Poenget er at den følelsen er noe dritt. Generelt sett altså :- ) Ikke at jeg vet noe om den, for jeg er kald og hjerteløs, blid og glad!


Nei hvem er det jeg prøver å lure, jeg snakker selvfølgelig om følelsene mine for kirsebærtr…… F you. Det går over.

40 Comments »

  1. Herregud, du er så flink til å skrive! Jeg tror jeg døde bittelitt… Jeg synes navnet ditt passer deg superbra, SUPERMARIE.

    Comment by Linn — 31/07/2010 @ 09:17
  2. Rolf? ;)

    Comment by Henriette — 31/07/2010 @ 09:43
  3. kjenner meg altfor godt igjen. du satte ord på følelsene mine, rett og slett, bortsett fra at jeg ikke får til å fullbooke meg 24/7… tror kanskje det begynner å gå over nå, da. og det er bra.

    Comment by mmaddiiee — 31/07/2010 @ 11:15
  4. Henriette: Haha! Nei… Bare generelt :- )

    Comment by supermarie — 31/07/2010 @ 11:23
  5. ja!111

    Comment by Emma — 31/07/2010 @ 12:27
  6. Nå tar jeg en Supermarie og sier: ååh… marieee.. =(
    (sånn som du skrev til meg, hvis du ikke skjønner hva jeg mener)

    Jeg prøver å løpe hele tiden jeg. Så tankene ikke innhenter meg. Too bad for me, så er jeg ikke i så bra form, for de tar meg igjen uansett. Men snart, snart løper jeg fra dem, så fort som vinden! :-)

    Comment by Little Miss Sunshine — 31/07/2010 @ 12:31
  7. Umgumgumg!

    Comment by Susanne — 31/07/2010 @ 12:37
  8. åh, kjære deg. tydelig er h*n en idiot.. :)

    Comment by Maria Ljung — 31/07/2010 @ 13:00
  9. awesome :)

    Comment by INA — 31/07/2010 @ 13:10
  10. Du skriver så utrolig fint, kjære du. Det går bra! Vi har vært der, alle sammen, hvertfall oss jentene… Huff. Det er fryktelig! Stay strong.. <3

    Comment by Jannicke — 31/07/2010 @ 13:15
  11. Herregud, det stemmer helt! Ja, den følelsen er helt jævelig. Alle kommer en gang til den følelsen, det som er det værste <3

    Comment by Natasha Markiewicz Myran — 31/07/2010 @ 14:40
  12. Å hjelpes, det var som å lese om meg selv :P Takk for at du minte meg på det da!! Heheh… Jeg tror nok treet er glad i deg.

    Comment by Maria — 31/07/2010 @ 15:18
  13. bra skrevet du! Du forklarer følelsen veldig godt.
    Jeg har hatt den følelsen hver gang jeg blir forelsket i en gutt.
    Så jeg kjønner deg og treet ditt <3

    Comment by Stine — 31/07/2010 @ 16:27
  14. Hoho, la merke til at jeg er på listen over ivrigste leserbein (y)Føler meg litt som en stalker, men heyy, totally worth it! :’D

    Og, du skriver så utrolig bra!

    Comment by Vilde (y) — 31/07/2010 @ 17:07
  15. Ah, jeg kjenner meg utrolig godt igjenj, det er en forferdelig følelse. Også er du så flink til å skrive! :)
    Supermarie makes me happy!

    Comment by Emi — 31/07/2010 @ 17:14
  16. hvor er komfyren din?

    Comment by pia — 31/07/2010 @ 17:33
  17. Ein kan ikkje vera hjartelaus og glad samstundes!

    Comment by Signe — 31/07/2010 @ 17:42
  18. Det meste går som regel over etter hvert, uansett hva det gjelder. Men som regel – for det meste – så går det bra til slutt. :)

    Comment by Kristine @ Kitiinee — 31/07/2010 @ 18:03
  19. HALLO?! er du meg eller?!!
    Ja, uansett. vil ikke det skal gå over. Ikke enda. SKAL ha ham, når’n kommer hjem fra syden. haha.

    Comment by Ida — 31/07/2010 @ 19:38
  20. du er så flink, flinka <3

    Comment by ingrid — 31/07/2010 @ 19:56
  21. Du skriver sykt bra og utrolig sant. Jeg vet akkurat hvilke følelse, og man gjør alt annet for å slippe å tenke. Fullbooker seg, finner på ting og er med andre, bare for å slippe stillhet og det å være alene..
    Klem til deg <3

    Comment by Meline — 31/07/2010 @ 21:44
  22. Beskriver du meg?

    Comment by jeanette — 31/07/2010 @ 22:01
  23. Åh, Marie… Jeg fikk litt vondt nå :( Det er absolutt ikke greit sånn der. Uff. Skal vi finne på noe etter kl 4 til uka? Så kan du drysse meg med masse rare ting om du vil :) Hørtes nesten ut som et erotisk tilbud, menja. Du vet hva jeg mener. Det gjøru ælltig <3

    Comment by Carina — 31/07/2010 @ 23:35
  24. Nå vil jeg høre litt om din han. For Marie, du er fantæstisk! Fikk tårer i øyekroken…og på kinnet….og på nesa….litt vått over alt nå. I ANSIKTET, ikke tenkt sånn..ekkelt. Traff meg rett bak bryst-gjerdet. Auch.

    Comment by Sara — 01/08/2010 @ 01:08
  25. Know the feeling ..

    Comment by ida — 01/08/2010 @ 01:23
  26. Utrolig bra skrevet, har følt det akkurat sånn en gang i tiden ;)

    Comment by Maria — 01/08/2010 @ 13:08
  27. Fantastisk beskrivelse av tankene dine!

    Comment by Tonje — 01/08/2010 @ 13:48
  28. Kjenner meg igjen.. :(

    Comment by Mina — 01/08/2010 @ 15:56
  29. gamle skrivemarie er tilbake. jeg elsker det!

    Comment by Eirin — 01/08/2010 @ 16:44
  30. Så når går det over?
    Det føles ikke som om det går over noen gang.
    har det akuratt slik som du skrev der…

    Comment by Tonje — 01/08/2010 @ 19:49
  31. JAA!!
    Du ser på profilen h*ns på facebook. flere ganger om dagen. Studerer bildene. Hvordan jenter er venninne h*ns? Syns h*n de ser bra ut? Man bygger opp en personlighet mer og mer, hva er h*n ute etter, hvordan vil h*n reagere på en jente som sa ditt eller datt. Jeg har hatt den følelsen der, flere ganger! Spesielt med gutter jeg ikke kjenner så godt, gutter jeg kjenner bare litt. Kanskje vi har felles venner, møtt hverandre noen ganger på byen. Flørtet litt, kanskje klint. Vi har sendt litt meldinger.

    Men om jeg ser han på gaten, krysser jeg den. Hjertet banker i brystet. Jeg har på meg dette? han kan ikke se meg. Rødmer i kinnnene. Nå kan jeg iallefall ikke slutte å tenke på ham!

    Ja, sånne ting. Sånne tanker. Om jeg fyr jeg ikke kjenner engang? Helt jævlig.

    Så, en tur på byen. Er flink. Sender ingen melding. Fester med venninner jeg ikke har sett på lenge. Flørter med ett bein som virker ok. koser meg. ler. danser. Våkner neste dag. Sjekker ikke mobilen? Først om kvelden kommer jeg på ham. Og så? Ingen hjertebank, ingen lagrede meldingsalternativer jeg kan sende han i kladd-innboksen. bare poirot på tv med mamma:)

    Følelser forsvinner! jaaaa:):) det gjør den alltid! det er bare inne i hodet ditt:) eller hva?:D

    Comment by frida — 02/08/2010 @ 13:14
  32. Elsker måten du skriver på <3

    My sant i det også ;D

    Comment by >> MARIANNE — 02/08/2010 @ 23:03
  33. utrolig bra skrevet! Kommer til å lese dette flere ganger om dagen, den får meg i bedre humør. Heartbreak…

    Comment by M — 31/08/2010 @ 08:37
  34. [...] Jeg sav……. Det går over. [...]

    Pingback by » Drukningsulykke — 12/09/2010 @ 21:24
  35. [...] Jeg sav……. Det går over. [...]

    Pingback by » Drukningsulykke — 12/09/2010 @ 21:24
  36. Slik har jeg det hver dag. Har en hard kamp med meg selv hver morgen om det er verd å stå opp når Robin ikke er der. Prøvde en gang å få slutt på det, noe som endte opp med psykolog, tom mage, masse kull, drypp og en enda værre selvfølelse. Og i dag er bursdagen min, men alt handler om han, om han har tenker på meg, om han kommer til å sende en melding med “gratulerer med dagen Marianne” og en grunn til at han slo opp. Har planlagt et svar til den meldingen i en uke nå..

    Faen ass. Sorry for at alt dette havnet på bloggen din..

    Comment by Marianne — 13/09/2010 @ 19:33
  37. Dette likte jeg! Elsker måten du skriver på.
    keep on wrighting.

    Comment by amalie nordstrand — 13/09/2010 @ 21:55
  38. [...] pt. I [...]

    Pingback by supermarie.net » det går over II — 04/10/2010 @ 00:04
  39. Det du skriver og måten du skriver på har hjulpet meg sinnsykt mye. Takk for at u blogger. Skal dedikere en bart til deg snart.

    Comment by Amalie — 22/10/2010 @ 16:47
  40. Amen. Snublet over bloggen din, bestemte meg for å begynne og lese fra starten av. Dette innlegget traff meg rett i hjerteskrotten og jeg kjenner jeg blir glad (siden jeg har lest de nyere innleggene også) at det kommer til å gå bra.

    Stå på Marie, du er virkelig super! :)

    Comment by Ren — 24/05/2011 @ 15:53

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Leave a comment