PITSTOP

Plutselig går det opp for meg at livet er i rask endring, og jeg har hastverk med å sette pris alt som skulle blitt satt pris på for lenge siden. Barndomshjemmet mitt står der som den trygge favnen det alltid har vært, jeg elsker det enda litt mer nå fordi jeg er i ferd med å skifte adresse. Jeg leser enda litt flittigere i setet mitt i stillevogna på toget, og tenker mellom linjene at snart er pendlingen omsider over og den forhatte men fine morgentimen med bøkene til jeg sovner er forbi. Jeg vanner blomstene jeg har med meg rundt til standen min på turné med jobben enda litt oftere, for nå dør kontrakten min der snart ut men jeg vil ikke at de skal det av den grunn, og ikke kontrakten heller, for jeg trives jo så godt. Jeg nyter hver eneste dag jeg får i vår litt ekstra fordi den er eksamensfri, går det som jeg vil – blir jeg student, og da er den friheten og tiden også snart forbi.

Dere som har hengt rundt her en stund, er dere klar over at det nærmer seg TO ÅR siden jeg sluttet i Luftforsvaret? Å tenke tilbake på alt som har kommet og gått av jobber, hverdager og opplevelser siden den gang er som å be om å bli sjøsjuk. Kommer noen gang den dagen hvor en kan sette seg ned og puste og ta seg selv igjen etter det racet av et liv en har hatt så langt? For den dagen har jeg ventet på helt siden jeg dro inn i Forsvaret, og det er fire år siden, det.

Jeg er hjemme i Fredrikstad for å lakke neglene på ny, spise rundstykker med støvet (mamma og pappa) og pakke sekken for to uker utenbys.

Tips til litt musikk i vårsola, for å roe nervene: Albumet “Morning Phase” av Beck og “AM” av Arctic Monkeys.

________
Suddenly I realize that my life is changing, at it’s changing fast and I’m in a hurry to get to appreciate everything that should’ve been appreciated years ago. My childhood home is standing here as a safe harbour, as it always has, and I love it a bit more now ’cause I’m changing my address in a couple of months. I’m reading a bit more intense on my train to Oslo every morning, and think between the lines that my time with my books at the morning train is soon to be over – times I’ve hated so much, but now it’s kinda sad. I’m giving a bit more love to the flowers I bring around for my work, ’cause even though my contract with my present employer is about to die – I don’t want them to too, I don’t even want the contract to die ’cause I’m so happy at the Office. I enjoy every day I get this Spring, ’cause it’s free for exams – next year, if I get into the School I want, it’ll be mine turn. No more freedom and lazy May afternoons.

Do you know it’s almost TWO years since I left the Royal Norwegian Air Force? I get dizzy when I try to think back on everything that has happened in the meantime. Do we ever get to that day when we can sit down and catch our breath and pull ourselves together after a hell of a ride during life so far? ‘Cause I’ve been waiting for that day since I started in the Army, and that’ll be four years ago.

Music for you to calm down your nerves: The album Morning Phase by Beck, and AM by Arctic Monkeys.

4 Responses to “PITSTOP”

  1. Ida Kristine writes:

    Woow, har lest bloggen din siden lenge før du reiste i Forsvaret, og det kunne vært et år siden! Tiden går så fort, det er viktig og nyte den! Bloggen din er forresten fortsatt like super nå som da. Ha en fin helg, Marie :-)

    Marie svarer: Oi, det er lenge! Haha. Ja, tiden RASER jo av gårde, jeg skjønner ingenting. Tusen takk, så glad for å høre det! :) Goood helg!

  2. Ragnhild writes:

    Wow, har faktisk fulgt deg i over to år! Forresten, mens du er inne på musikk: hør Frank Hamilton, flaws & ceilings.

  3. Elin writes:

    Time flies by so quickly… Og du som akkurat pussa opp 2.etasjen din…flyttinga til Tigerstaden blir nok bra- håper du finner en kul kåk kanskje litt mot øst? Love your blog!

  4. Linn L. writes:

    Å herregud, er det SÅ lenge siden? Tiden går så veldig, veldig fort! :O

Leave a Reply