just hangin’

Heeeeeei! Nå har jeg savnet dere, ass! Jævla. Jeg trodde ikke jeg var SÅ begeistra for å legge ut om livet mitt i det vide og det brede på internettet, men sølvepleabstinensene mine proved me wrong. Nå skal dere lese her, jeg har så mye jeg vil fortelle dere siden vi snakket sammen sist fra en sofa i Sao Luis, men la oss ta det viktigste først: MIN NYE SOFA! Jeg skal tilbringe natten i en hengekøye, i en landsby bygget på SAND! Det høres ut som en eventyrbok, og det som gleder meg mest ved det er at det er JEG som maner frem den setningen! Nå kan dere angre på at dere ikke er meg. Visst faen kan dere det.

Jeg skal prøve ut kunsten å fatte seg i korthet, om hvordan reisen min til hengekøyen i sandparadiet utartet seg:

Begynte i en sofa i Sao Luis. Sa jeg skulle bli der i 2-3 netter.
Ble grepet av angst, måtte komme meg videre etter bare én.
Sjekket couchsurfing.org, hadde fått et forsinket ja fra en annen sofa i Sao Luis.
Svarte at han var for sen, jeg var allerede i en sofa, men på vei ut av byen for å dra til Maranhenses dunes. Spurte om han ikke ville bli med.
Fikk aldri noe klart svar.
Kom meg fra sofaen til bussterminalen takket være snill host sin snille venninne i en snill bil.
Kom meg på riktig buss, og kom meg av igjen på riktig sted – ved hjelp av bussjåføren og den håndskrevne lappen min med stedsnavnet på (igjen).
Hadde ett par timer å slå ihjel før bussen til Barreirinhas skulle gå.
Noen uklare telefonsamtaler og ihjelslått tid senere kom den forsinkede couchsurfinghosten løpende, ville bli med til dynene. Aldri møtt’n før, og bussen min til dynene var full. Han kom seg med allikevel. Hvordan er fremdeles uvisst.

Barreirinhas. Hadde ingen planer om hvor jeg skulle sove, ankom kl 00:00.
Trodde jeg hadde en tredje couchsurfinghost å surfe hos, men han kunne bare portugisisk så jeg aner ikke hva han egentlig kommuniserte til meg da vi “avtalte” ankomsten min tidligere på dagen.
Couchsurfinghost nr 3 stod på bussholdeplassen og ventet. Mario.
Tok med seg meg og min forsinkede couchsurfingvenn til et billig hostell.
55 NOK natten.
Veien fra Barreirinhas (dagene der skal jeg fortelle dere om senere) til Jericoacoara (neste stopp) var komplisert.
Ble nesten ble grepet av angst igjen.
Møtte en tysker på 55 NOK hostellet.
Hun skulle samme vei som meg.

Reiste på søndag.
Buss tilbake til Sao Luis. Tyskeren, min forsinkede couchsurfing venn og meg.
Sa hade til forsinkelsen. Reiste videre med tyskeren.
Hun kunne portugisisk.
10 timers buss.
Ble forsinket etter én time, i 3 timer, pga bilulykke.
Passerte ulykken.
Det som var igjen av bilen var bare aske som fremdeles stod i brann……
Kjørte videre.
Kjørte på en hund.
Lyden av smertefull død laget arr i hørselen min.
“Bare en hund”, sa sjåføren og kjørte videre uten å sjekke om hunden fremdeles led.
Hjertet knakk.

Ankom neste bussterminal 07:20. Bussen vi trengte videre skulle ha gått 07:15.
Fikk holdt den igjen.
Bussen var full.
…….
Neste buss mot Jericoacoara gikk ikke før om 12 timer.
Faen.
Gikk en halv runde på terminalen.
Ble funnet av to italienere.
De skulle samme vei som oss.
Tyskeren, to italienere og jeg delte en taxi.
Ble nesten like billig som bussen.
Kom oss til siste by før sandeventyret.
Ble plukket opp av jeep.
Kjørte (dritfort!) over vann og strand (bokstavelig talt) for å komme frem.
Skilte lag med tysker og to italienere, men Jericoacoara ække stort – vi sees igjen.

Nå vugger jeg frem og tilbake i hengekøyen min i sandbyen og tenker at livet er non-stop fantastisk.

Smil!

18 Responses to “just hangin’”

  1. Marthe writes:

    Guud, hvor jeg elsker deg. Det skulle en ikke trodd med tanke på at jeg aldri før har møtt deg. Om noen spør meg hvem som inspirerer meg og hvem jeg ser opp til på denne kloden, ligger du høyt på denne lista (slått av mamma, pappa og noen fantastiske sjelevenner i hjembyen da selvsagt!).
    Reiselysten har jaget meg i ganske mange år nå. Helt siden barneskolen faktisk. Tok tak i dette gnaget som jaget så forferdelig for et lite år siden: Første stopp etter fullført videregående blir USA. Der har jeg tenkt å jobbe et lite år, og oppleve noe nytt før jeg drar tilbake og mest sannsynlig begynner på noen studier slik at byggeprosessen for et liv videre er i gang.
    Etter mine studier skal jeg ta meg en laaang pause. Feringen av mange års skole skal feries med palmesus, trommerytmer og eksotiske krydrer over land og strand. Da skal jeg se hva denne planeten jeg lever på, har å by på.
    Endelig skal uroen og jaget mitt få litt utslipp.
    Jeg vil bare takke for din fantastiske livsglede og pågangsmot. Du har virkelig gitt en bekreftelse på hva jeg har tenkt på i alle disse år. Jeg vil ut ut ut!
    Lykke til videre med de siste reisemålene for denne gang. Håper alt hell er på din side og at du får fylt livsboken med mange flere opplevelser. Avslutter med et hjerte, på ordentlig supermarie-vis. Over og ut.

  2. Hanna writes:

    Hahah, er det mulig! Den flaksen din forundrer ikke bare deg for å si det sånn, og de tilfeldige eventyrene du ufrivillig begir deg ut på skaper like spennende historier som de planlagte gjør, hvertfall!

  3. Lise-Marie writes:

    Dette var virkelig et godt blogginnlegg! Haha, høres ut som en heftig tur!

  4. Pål writes:

    Det kan ikke gå helt på skinner hele tiden, men generelt sett over det hele går det jo ganske smooth allikavæl da! Og så løser alt seg uansett! :-)

    Nå vet jeg ikke helt hvordan hunder (og andre dyr for den saks skyld) blir sett på i Brasil, men det finnes dessverre folk her til lands også som hadde reagert på akkurat samme måte. Håpet får i dette tilfelle være at det var over veldig raskt for den stakkar’n…

    Å skrive et innlegg i noe som kan ligne stikkordsform og samtidig så det blir engasjerende og levende, er jaggu en kunstform du også behersker! :-)

  5. EventyrEirin writes:

    oh – det her var mye å henge med på! skjønner at følelsene har revet deg både hit og dit. godt det gikk bra :)

    barrEIRINhas :))

  6. Mariann writes:

    Hva med en ”how to get as good karma as Supermarie”… Hadde virkelig ikke vært feil ass..
    Tror denna reisa er ment for deg, vet ikke hvordan du får det til.. Men du har vært heldig med møte av folk og timing!

  7. christina writes:

    Åhh jeg får abstinenser til backpackerlivet av å høre historiene dine:) Det er virkelig slik det skal være, litt usikkerhet og spenning, men så ordner ting seg til slutt. kanskje man blir litt frustrert der og da, men etterpå er det morsomt:) Kos deg videre:)

  8. Mette writes:

    Haha, likte oppsummeringen! Men du, kan du ikke lage et innlegg om do’s and don’ts på couchsurfing (hvis du ikke allerede har gjort det, isåfall er jeg blind. og masete)? Jeg er ny på de greiene og det virker jo som du har pæil :) Hadde satt pris på det!

  9. Dragefisk -En tegneserieblogg writes:

    Herregud så fett!! Ja du har rett -angrer som faen på at jeg ikke ble med. Nå skal jeg google couchsurfing resten av kvelden.

  10. Jannicke writes:

    Hørtes ut som noen dager jeg kunne grint av xD Men bra du endte opp på et sted da! Hahah.

    Og ja, jeg angrer på at ikke jeg er deg ;)

  11. Mari writes:

    Hjertet mitt ble knust i tusen biter da jeg leste om hunden. Gråter innvendig.

  12. Ingrid writes:

    Haha, dette er helt utrolig. Skulle ikke vært mulig! Makan, stå på videre! DU ER RÅ

  13. - Gavin. writes:

    Æ fikk nærmest hjertebank av å lese! Svett inntil beinet. Vær forsiktig, vakre. <3

  14. Camilla Albertine writes:

    Wow! Mye på kort tid det der.

  15. Rebecca writes:

    åh, det er så godt å høre fra deg igjen!! :D
    den hengekøyen så jo ikke _lite_ god ut da! angrer veldig på at jeg ikke er deg :(

  16. Siv writes:

    Å hjelpes. Det er et …. kapittel for seg selv, bokstavelig talt.

  17. Luisa Fernanda del Mar writes:

    Spennende, nesten litt skummelt å lese haha, men for et eventyr! Håper du koser deg der du er!

  18. Clara writes:

    Du har virkelig lykken med deg! Jeg håper jeg har brukt opp all ulykken min her i USA så når jeg drar på verdensreise om noen år så går alt like knirkefritt som hos deg. Er det ikke gøy å randomly møte andre reisende europeere mitt ute i den store verden? Verden er stor, men samtidig så liten. :) Kos deg masse videre!

Leave a Reply