Olá! Jeg er trygt fremme i Belém, som ligger nord i Brasil! Jeg kom frem lørdag morgen kl 06:30, etter å ha reist hele natten fra Surinam. Jeg var forberedt på å møte språkveggen og streve med å forklare meg en vei inn i landet, men det gikk overraskende lett – med bare blikk, smil og nikk! Før jeg visste ord av det stod jeg alene i tussmørket foran flyplassen og ventet på både buss og bedre tider, da det plutselig kom en mann på motorsykkel som stopper, spør hvordan det går, hvor jeg er fra. Han sier jeg er vakker, at han elsker navnet mitt og ønsker meg et fantastisk opphold i Brasil – før han forsvinner igjen. Så.. Velkommen til Brasil! Landet med luft i dosetet! Neida, eller jo – men det er jo ikke det man skal fokusere på når man ankommer et nytt land.
Menneskene her er virkelig så godhjerta som mannen på motorsykkelen ga inntrykk av. Da jeg omsider kom meg på riktig buss, etter å ha vist frem adressen og hosten min sin veibeskrivelse til x antall busser, var både sjåfør og kasserer på buss 634 veldig opptatt av at jeg måtte komme meg av på rett sted. Vi forstod ikke et ord av hva den andre sa, men de voldsomme håndbevegelsene kassereren praktiserte snakket egentlig for seg. Der utenfor, etter 30 minutter på veien, var gata jeg lette etter. Akkurat der. De stoppet ved neste busstopp, jeg gikk desorientert ut – i feil retning, kikket på bussen igjen, og fikk se det mest dramatiske teaterstykke siden…. Nei, nå skal jeg ikke late som jeg har fulgt med i teaterhistorien. Kassereren på bussen var iallfall enda mer dramatisk i bevegelsene sine enn første gang, noe som fortalte meg at jeg gikk i helt feil retning. Så jeg lo åpenlyst av meg selv, nikket til takk og skiftet kurs. Og kun én dame med hund og dårlig engelsk senere, stod jeg klistret til hosten min sitt kinn i en velkomstklem!
Vi har allerede rukket å se hele byen. Det føles iallfall sånn. Hosten min, etter å ha latt meg sove et par timer på morgenkvisten og introdusert meg for mye rar mat (forteller dere senere!), viste han meg parkene (Mangal das Garcas er parken med de røde fuglene!), markedene, hovedgatene, den botaniske hagen. Jeg har sett de mest majestetiske bygningene, tidenes tordenvær (regnsesong….) og falt pladask for Brasil på første forsøk. Jeg har til og med investert i Ingles (Engelsk) – Portugisisk ordbok! Etter kveldens utgång med hosten og en kamerat, er jeg overbevist om at jeg får bruk for den. For der gikk det i mellomledd og tolk for hver setning som måtte sies…. Og DET må sies – i Brasil er alle menn kjekke, og alle jenter pene. Så hvis jeg noen gang kanskje har følt meg litt attraktiv, så…. var jeg ikke det. Fritt for brasiliansk gruppebryllup!
Nå må jeg sove, ny dag og nye eventyr i morgen! Jeg skulle gjerne gitt dere 1 km med bilder fra dagen min, men jeg er så sur på bloggen at jeg gidder ikke. Den virker ikke, dere! Ikke hos hosten min, ikke på resturanten flere kilometer unna, ikke i Belém i det hele tatt. Så superfetter får gleden av å mate dere med ordene mine så lenge, til jeg kommer til en by i Brasil som slipper meg inn igjen på min egen blogg. Makan. Husk å takke han fra meg! Han heter Kristoffer, og er noe av det fineste jeg veit!
Hjerte
Han ass! Kosing! <3
Takk Kristoffer!
Takk, Kristoffer! :)
Spennende!
Takk, Kristoffer!
Takk til Kristoffer som forer oss med en daglig dose super!
Kan vi få se bilder av de pene menneskene sånn, en gang bloggen virker? :)
Haha, det var litt av en start på Brasil-eventyret ditt :-) håper du forstår litt mer etter hvert, de snakker vel ikke direkte sakte heller, disse brasilianerene.
Åh, så utrolig fantastisk det virker der borte! Og jeg dør av historiene dine, akkurat som på film, jo. Men det er spesielt som du sier, man forventer at fremmede i andre land holder på med sitt og ikke har noe til overs for surrehoder, men så gjør de alt de kan for at du skal bli LITT mindre surrehode likevel. :-) Gleder meg masse til videre oppdateringer!!
Go Kristoffer!
Takk, Kristoffer! You make my day. Maries blogg er den einaste bloggen eg sit igjen og følger. Før var det svært mange. Men denne er den eine av svært få som er verdt det! Stort smil!
Håper du koser deg i Brasil, virker som et superhyggelig sted der du er!
Høres helt fantastisk ut! Kos deg videre i Brasil:)
Høres ut som Brasil har vært vennlige mot deg til nå! Kos deg videre i Belem, gleder meg til å høre mer om Brasil!
Takk superfetter! Bra du kom deg trygt fram :)
Wow, det var den flaksen. Kos deg videre, håper Brasil fortsetter å behandle deg vel ;)
Du er så flink, du legger så mye arbeid i hver eneste post og jeg liker supergodt å lese om reisen din
Åh, Brasil! Drømmer om å dra dit!
Og takk til Kristoffer som sørger for innlegg :)
Av alle stedene du har vært er Brazil det jeg er mest misunnelig på. Kos deg masse, masse, masse!
Åh, jeg vil også til Brasil:) Det skal jeg også gjennomføre en dag:) Kos deg så masse. Håper du nyter hvert sekund:)
Så flott at du har kommet deg frem dit du skal til tross for språkbarrierer. Brasil er tydeligvis fantastisk allerede så gleder meg til å lese mer om det senere. Til slutt så må jeg jo takke Kristoffer for at han stiller opp for deg :)
Takk, Kristoffer! :-D Og kos deg masse i Brasil, håper bloggen steller penere med deg snart :)
Fikk en liten latterkule av din beskrivelse av bussturen, og ikke minst av avslutning av den. Ganske unik formidlingsevne, spør du meg! :-)
Fargene i omgivelsene er for meg en visuell stimulans som også må virke oppkvikkende på de lokale innbyggerne.
Det er godt du har et supportteam her hjemme som kan trå støttende til når ikke 1′ere og 0′er spiller på lag med deg. Takk til Kristoffer!
Har de luft i dosetet? Sånn som de har i Japan? Sånn… tørk og vask?
TUSEN TAKK Kristoffer!!!!!!!!!!!
Og pene folk, ja, det har jeg hørt før! Nå vil jeg til Brasil, jeg!