ph_priv 1994
Pappaen min, best i verden! Du ga iallfall meg verden, og det gjør deg, i mine øyne, uten tvil til den beste. Takk for at du ga meg livet! Og takk for at du ga meg tusen grunner til å ikke kaste det bort mens jeg er så heldig å enda ha det. Uten deg hadde jeg ikke brydd meg om å leve ut drømmen min om å reise jorden rundt i skrivende stund. Uten deg hadde ikke det vært drømmen min i det hele tatt, for selvom sykdommen din er en landesorg, iallfall i mitt lille land bak de store blå (ditt verk det óg!), så har den gitt meg lærdom. Og én av de er å aldri utsette livet. En annen av de er å stå sterk, selvom verden jobber på for å få deg ned i knestående. Bare se på deg selv, knærne dine virker ikke engang – men det er ingen som står sterkere enn deg. Og her står jeg, noe som betyr at jeg aldri blir arveløs. Jeg har allerede fått det jeg trengte.
Kjenner jeg mamma rett stapper hun en skje med kake inn i munnen din i dag, og den håper jeg du nyter! Kunne ønske jeg var hos deg, bare for å minne deg på at du også i år er den beste pappaen jeg kunne hatt. Er det noe som er kronisk, så er det det! Savner deg – vi sees på søndag*!
*…i 2013
Åååh vakkert, Marie!
Så utrolig bra innlegg, og for et utrolig herligt bilde. Dette gjør meg utrolig glad og håpfull. Selv om du snakker om noe som er veldig trist, gjør du det så vakkert.
For et fantastisk innlegg! Vakkert skrevet :)
Riktig god tur videre på rundreisen din!
For et fint innlegg Marie! Du er så flink <3
Nå tenker jeg pappaen din er rimelig stolt!
Ja, gratulerer til papsen din. Jeg håper han får så mye kake at han spyr haha, jeg mener det godt altså :)
For et utrolig fint innlegg, Marie :-)
Men nå må du snart gi lyd fra deg. Hjertene hjemme i Norge, som så ofte holdes varme av innleggene dine, fryser til is i vinteren!
Hei!
Nå må du snart gi lyd fra deg igjen! :)
Så bra skrevet :) Blir glad av tekstene dine!!
Ha en fortsatt god tur :)