paradiset slår sprekker

Hey! Herregud, så fett at så mange vil ha postkort! Jeg håper å rekke å sende ett leserpostkort hjem fra hvert land jeg kommer til, så dere 56 som ikke blir trukket ut denne gangen får flere sjanser, smil.

I dag startet jeg dagen med å løpe langs stranden. Det både ser og høres filmaktig deilig ut, ikke sant? Det var det jeg også tenkte. Så jeg la fornøyd bak meg de få meterne det er mellom sengen min og det første sandkornet til den eviglange hvite stranden Dolphin Beach (bildet), klar for å forbrenne gårsdagens vinglass. Men samme hvor deilig det høres ut, og uanett hvor sexy det ser ut på film – å løpe langs stranden er faen ikke mye digg. For det første hadde jeg motvind, og for det andre dro den sterke vinden med seg sandkorn som traff de bare leggene mine som titusen bittesmå kniver for hvert steg jeg tok. Så jeg måtte ta til takke med å løpe langs fortauet ovenfor, og de majestetiske bølgene ble byttet ut med en forurensende motorvei. Fint.

I går hang jeg med min første host igjen, Don, hele dagen. Vi spiste sushi, dro til Kirstenbosch botaniske hage – for et nydelig sted, dro opp i fjellet for å se på solnedgangen og drikke vin, og deretter få utsikt over hele Cape Town by night. Det var breathtaking! Viser dere bilder senere. I dag skal jeg pakke sekken og krysse fingerne for at min neste host er like bra som den første! Men før det skal jeg ligge og lese meg brun i solen. Har allerede begynt å få upassende skiller over hele overkroppen, flasser på skulderen og er brent på magen. Og da jeg spiste frokost blåste vinden alle rundstykkesmulene utover hele sølveplet mitt. Bare for å vise dere at livet mitt ikke er perfekt, det heller. He-he-he. :—)))) Snakkes senere!

Hey! Wow, it’s so cool that so many of you want to recieve a postcard from me! I’ll try to send a card to one of my readers from every country I go to, so the 56 that don’t get one now will get the chance again. Smile!

I started my day with a run on the beach. Well, at least I tried. No matter how sexy that looks on film, it’s not sexy at all in real life. The wind was blowing the sand so hard against my legs – it felt like thousands of tiny knives cutting up my skin! I had to give up, and run along the busy freeway instead. So not sexy…

I spent yesterday with my first host again, Don. We had sushi for breakfast, went to Kirstenbosch, watched the sundown and I got to see Cape Town by night, with its thousand lights. So pretty! Looked like a sparkling blanket. I’ll show you pictures later. Today I’ve to pack my bag again, and hope for my next host to be as nice as my first one. Wish me luck! See you later!

4 Responses to “paradiset slår sprekker”

  1. Jannicke writes:

    Du fikk i hvertfall trent – det er mer enn hva jeg kan si… Kan absolutt ikke løpe på asfalt heller, så trenger treningssenter SNART. Hørtes forresten veldig deilig ut med vin også.

  2. Siv writes:

    KORT????? JEG VIL HA! ELSKER POST, wiiii! hehehehe (er jeg for sein til å svare på et av de eldre innleggene nå da??) Ps. nei, huff så tragisk med mat på eplet…. ;)

  3. Sandra Jeanette writes:

    Vet ikke om det bare er pc-en eller skolenettet mitt som ikke vil samarbeide med bloggen din, men jeg kan ikke se noen av bildene på noen av innleggene du har publisert i det siste!

  4. supermarie.net » Boracay, baby! writes:

    [...] I går var vi altså i Iloilo, en landligere versjon av Filippinene, det var så fint! Jeg var med hostfamilien min hele dagen, vi spiste middag hos hostmoren min sin mormor, sammen med moren hennes. Mormoren hadde laget så mye mat, og den var så vanvittig god at jeg slet med å oppføre meg der jeg satt! Og hun var som mormorer flest, jeg måtte forsyne meg to ganger – ingenting annet ble godkjent som kompliment, bortsett fra dét. Ikke at jeg var så vond å be, jeg elsker mat! Og etterpå fikk jeg smake ren kokosnøtt, kokosnøttsaft og mango rett fra treet, det er den nye yndlingsfrukten min – ved siden av passionsfrukt, som jeg ble bedre kjent med i Kina. Mmm! Før vi måtte dra pakket mormoren ned den deilige hjemmelagde ananas og kokoskaken sin til meg også, som niste på turen vi skulle legge ut på til Boracay. Fotografen og jeg. Nå ligger vi fremdeles der vi la oss ned i natt, har brisen i ansiktet og ser på at øya våkner til liv. I morgen tidlig…. Da SKAL jeg jogge langs stranda i soloppgangen, og denne gangen SKAL det være like sexy som på film! [...]

Leave a Reply