det skjedde i de (utklarerings)dager

Så kom de fortrengte dagene, da. Hvor jeg må pakke ned den ene militæreffekten etter den andre. Og hjertet mitt knuses i takt med tapet. Stridshjelmen som stod til pynt på hylla, gassmasken som hang på veggen til ære for Kaizers Orchestra. Er blodfan. Jeg vurderte å ““miste”" den og fylle ut en TS*, men jeg klarte ikke det. Jeg vil heller levere den fra meg på ærlig vis til depoet hvor den hører hjemme, være flink pike og heller se på det som et mål å få tatt den ut derfra igjen etter reisen min en gang.

Det er vemodige dager. I dag har jeg finskjemmet det militære sølveplet mitt, KTS** for andre. Ryddet kontoret. Sørget litt i stillhet. Jeg har skrevet anbefalinger og tanker om hva jeg mener bør skje med alt jeg har skapt, men som lenger ikke vil ligge i mine hender. Jeg slipper babyene mine fri, som jeg har dressert siden januar, og håper at noen tar over. Luftmakt-appen (søk på “Luftmakt” i app-store, den appen er det jeg som står for!), “Norsk militær luftmakt” på facebook, luftmaktstwitteren vår. Det lakkerte jagerflybarnet mitt hadde jeg elsket å beholde i farger, men om det faktisk skjer er det ingen som vet enda. Hun går vel tilbake til å bli gråhåret, hun også, som resten av F-16-flyene våre.

Èn positiv greie i sorgen over å bli sivil igjen, var turen min til depoet i dag. “Du kan beholde hele T1***”, sa den snilleste mannen på hele lageret. Depoet er et skremmende sted, men han har jeg alltid hatt sansen for. Spesielt i dag. Han ba meg beholde penuniformen – nå er den min! Rekruttskolen vil ikke ha den tilbake, jeg kunne ikke se på det som annet enn et tegn. Jeg har ikke gått i blått for siste gang!

Så, nå sitter jeg her i sivile klær, med kasser og poser utover hele min militære leilighet. Den som snart mister fornavnet “min”. Barten har jeg akkurat revet ned fra veggen, det var en hjerteskjærende seremoni som dere skal få se mer av i morgen. I morgen har jeg arrangert avskjedsøl i messa, så får vi se hvor mange av Ryggehjertene jeg har sjarmert nok til at de vil ta en siste skål med meg.

2 dager til dim, og 14 dager til avreise!

*TS – tapt/skadet-skjema som du må fylle ut når du har mistet militært utstyr
**KTS – Klar Til Strid
***T1 – Tjenesteantrekk 1, den blå penuniformen på bildet over

7 Responses to “det skjedde i de (utklarerings)dager”

  1. Siv writes:

    Det sårer hjertet mitt også. Sårt innlegg, sårt innlegg. Skål litt for meg også (med vann, altså, husk det!)

  2. Ida Sundae writes:

    Alltid vedmodig når en periode går over i en annen. Håper du får en heidundranes avskjedsfest! KLEM

  3. Stine V. Hansen writes:

    Aww, kjenne følelsen alt for godt.. det vonde stikket i hjerta når du veit du forlate noke du har blitt så utrulig glad i , og noke som har blitt kvardagen din, og kanskje til og med livet ditt.. da e tomt, vondt og kjempesårt :/
    Super-klem til Supermarie.. Eg dimma i fjor høst, pga mistrivsel og dårlig lærlingeplass, men mista så mykje, alt da militære, og så mange fine fjes :( kjenne savnet endå :(

  4. Christiane writes:

    Dette var hjerteskjærende å lese, Marie. :(

  5. Jannicke writes:

    Fikk nesten tårer i øynene av dette innlegget… <3

  6. stine friis writes:

    Får nesten tårer i øynene. Virker så utrolig vanskelig å forlate det stedet! Men kanskje er det kroppen sin måte å fortelle deg at du må klore deg inn igjen etter verdensreisen? :D

  7. Grete writes:

    Så fælt! Håper virkelig du kommer tilbake! Du er skjønn i grønn (og blå..) <3

Leave a Reply