September 3rd, 2012

min siste mandag i grønt

Hallo! Jeg…. vet ikke. Det lille blonde hodet mitt har fått for mye å bryne seg på, igjen. Arrangementet vårt i Oslove var så overveldende og stort for meg at jeg sliter med å fordøye alt sammen, og når den ene opplevelsen overlappes av den andre store er det vanskelig å vite hva jeg skal begynne å fortelle dere om. Det er som noen skrev til meg på TWITTER i stad: “Iblant så misliker jeg deg og jobben din ganske sterkt! (…)” Det gjør jeg også, for jeg klarer ikke å rettferdiggjøre alt jeg får være med på! Noe inngår bare i jobben min, men at jeg feks i dag fikk bli med opp i kontoret til 330 skvadronen? HVA DA? Dette livet! Jeg er så takknemlig, og det var så gøy!


330 skvadronen er altså redningstjenesten vår, med Sea King-helikoptere og oppdrag som søk- og redning, ambulanseflygning, katastrofehjelp etc. En jobb blir liksom ikke mer meningsfull enn det, det å redde liv og hjelpe andre i nød. Helteskvadronen!


Tidenes morratryne, herre-jævla-gud….


Tenk å ha kontor i himmelen, da! På dager som denne, iallfall. I tordenvær hadde jeg streiket.


Det er så spennende å høre på pilotsamtalene, skjønner liksom plutselig hva det er de gjør! Prøver, iallfall. W.T.F, L.O.L- og Y.O.L.O.språket er ingenting i forhold til pilotenes.


Og plutselig satt vi med åpen dør. Jeg har det med å havne i flymaskiner som på død og liv skal slippe himmelen inn. Hercules over Oslo, og nå Sea King over havet. Det eneste jeg slapp inn var skrekkblandet fryd, mens hjertet mitt jobbet på spreng for å komme seg opp i halsen og UT.


Trening i bøljan blåå!


Maskinisten/flyvertinnen, som de kalte han. Det var han som passet på meg, ga meg noe å drikke på og var generelt en ypperlig flyvert…inne. Jeg fikk låne plassen hans der foran også, like før vi begynte med autorotasjoner. Det vil si at de trente på at motoren stoppet mens vi var i luften. Det vil si at de fløy høyt, høyt opp og så “stoppet” motoren, slik at vi falt raskt ned mot bakken igjen. Det vil si at livet mitt passerte i revy. Men pilotene vet jo selvfølgelig hva de driver med, så treningen var mer drittgøy enn den var skremmende! Er det noen jeg føler meg trygge med i himmelen, så ER det pilotene våre.


Meg og maskinisten, han skulle plukke opp det vi slapp ut i havet igjen. (Jeg må bare være litt dåse: Åååh, det var så fine regnbuer helikopteret laget der ute!!!1 <333)


Cool.

Tusen takk for den beste starten på min siste uke i Forsvaret, 330! Det var fantastisk! Takket være dem blir det enda litt tristere å være ferdig med dette livet….

7 Comments »

  1. Herregud, så jævlig kult :D

    Comment by Kristin — 03/09/2012 @ 19:36
  2. Okay, først og fremst vil jeg si at meg selv at “gnail.vom” IKKE fungerer som mailadresse. Det høres bare ekkelt ut..

    SÅ vil jeg si at er det noe gutta på Rygge kan, så er det å hylle noens siste uke med helikopterturer. Jeg fikk omvisning over mitt eget hus (WIIIH!!) og over Oslo. Nå fikk 720 riktignok kake, men det er bare normal høflighet når man jobber på et kjøkken ;-)

    Ryggelove alltid foralltid <3 Vi kommer tilbake, Marie!

    Comment by Solfrid Straale Hovda — 03/09/2012 @ 20:15
  3. Stolt av deg, kjære Marie:) Og jeg kjenner deg ikke en gang, så da kan jeg tenke meg at dine nære og kjære er superstolte, for du er jammen meg litt av ei dame:) Takk for at du er du, og for at du fins!

    Marie svarer: Åh, tusen takk <3 Ord som det her betyr mer enn ord kan beskrive!

    Comment by Stine — 03/09/2012 @ 20:28
  4. Hjertehjerte – RÅTT

    Comment by Siv — 03/09/2012 @ 22:02
  5. whiskey tango foxtrot, lima oscar lima, yankee oscar lima oscar! har du lært det der, hvis ikke det bare brukes på havet? :p

    bra skrevet, i alle fall :)

    Marie svarer: Ja, det var pensum på rekrutten! :) Tusen takk!

    Comment by Maria — 03/09/2012 @ 22:44
  6. Det er egentlig litt pussig at du er med på alt dette. Ja for jeg mener, hadde det vært en minste lille ledning som var løs, eller en knapp avslått, så ville du ikke hatt peiling.

    Marie svarer: Jeg fikk bli med de på trening, det betyr ikke at JEG skal ha noen rolle i det de trener på. Og du vet forøvrig ikke hva jeg har peiling på og ikke :) Men ja, jeg er heldig som får oppleve så mye!

    Comment by Katla — 04/09/2012 @ 09:04
  7. Så utrolig spennende! Det der altså.. DU altså!!!

    Comment by Jannicke — 04/09/2012 @ 10:08

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Leave a comment