September 27th, 2012

#20 snøen glitrer ikke på ekte

Kjøttkverna er et konsept hvor dere kan skrive ut all frustrasjon, sinne og sorg over røde roser og hjerteknusere. Det er sykt deilig å sette ord på ting og få det ut av systemet, bare… Gjør det, gjør det, gjennomfør det: blogg@supermarie.net. Vær gjerne anonym, hvis det er bedre. Husk at du ikke er alene, og hvis ting er VIRKELIG ille kan jeg sikkert være kjæresten din jeg. Hjerte.

Han er som vinteren for deg, helt fantastisk å betrakte, nesten litt majestetisk. Vakker. Men med en gang du åpner dørene og tar trinnet over dørterskelen merker du at det er alt for mange minusgrader og at snøen egentlig er full av eksos og annet dritt. Den kalde vinden skyter mot deg som om det skulle vært mange små pistolskudd som treffer deg, alt for hardt, på en gang. Skyter deg og setter seg alt for langt inn under huden, og du fryser helt inn til skjelettet. Den ellers deilige dunjakka du har på deg er alt for svak til å kunne brukes som beskyttelse, for kulda har allerede funnet veien inn under det tykke stoffet. Akkurat som hendene hans gjorde den gangen dere lå i sengen og snakket om alt og ingenting. Dere hadde alt, det var varmt og godt, og altfor bra. Men så ble alt til ingenting, og varmen ble til kalde gufs som du fortsatt kan kjenne klore deg nedover ryggen. Hvordan kunne vel du vite at ordene hans kom til å forurense deg like mye som snøen er ute? Full av eksos og dritt.

Neste gang burde du huske å dra opp glidelåsen på jakka ekstra godt, og kanskje finne frem ullskjerfet i samme slengen. Hvis det ikke blir for varmt, da. For han er jo både varm og kald, han er både ja og nei, han er opp og ned samt nær og langt vekk. Og selv om du velger å dra opp glidelåsen vet du like godt som meg at du lett hadde latt han dra den ned igjen hvis han ville. For han er som vinteren, sterk. Han har overtaket på deg. Akkurat slik som vinden kan dytte deg frem og tilbake helt til du faller over ende. Og i fallet tenker du at du egentlig bare burde ha blitt inne, du burde aldri ha tatt det trinnet over den dørterskelen.

Jeg fryser enda og jeg har ingen anelse om hvordan jeg skal få varmen tilbake.

Skrevet av – M

7 Comments »

  1. Åh, den var fin.

    Comment by Maria — 27/09/2012 @ 12:32
  2. Du skriver så utrolig bra, Marie! Det er så utrolig inspirerende, herlige du<3

    Comment by Helene A — 27/09/2012 @ 14:55
  3. Fantastisk bra skrevet

    Comment by Anne Kristine — 27/09/2012 @ 15:06
  4. <3 jeg har lyst å klemme deg go gjøre deg varm igjen! Men jeg tror nok det er noen andre som får ta seg av den jobben, bare vent å se, du skal få varmen godt tilbake en gang.
    Det her var veldig godt skrevet!

    Comment by Aiselayne — 27/09/2012 @ 15:54
  5. For en NYDELIG tekst. WOW.

    Comment by Siv — 28/09/2012 @ 17:08
  6. Ps. Håper du har det bra, M <3

    Comment by Siv — 28/09/2012 @ 17:08
  7. Vakkert skrevet.

    Comment by Tina — 01/10/2012 @ 11:20

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Leave a comment