MENN, ass. Jeg gir opp! Dette var det nærmeste vi kom et familiebilde i dag. Jeg har prøvd å forklare han ståa mange ganger før, det med at jeg føler at vi har et barn sammen. Jagerflyet jeg har designet, og som han flyr. Men han bare ler av meg. Jeg skjønner ikke. Men hun er skjønn, da. Vår lille, vakre 686:
Big moment, å endelig få sitte i henne. Jeg har ikke sett henne siden flyshowturnéen vår i sommer, så det var godt å se at hun fremdeles er i live! Det siste eventyret vi skal på sammen er på Rådhusplassen 1. september. Det blir tristfint. Fint fordi så mange mennesker får se henne i virkeligheten, før hun kanskje lakkeres tilbake til vanlig F-16-grå for resten av sitt liv. Og trist fordi… Det blir det aller siste jeg gjør før jeg dimmer.
Hun er så fin! Flinkis.
Neiii, de kanke lakke henne tilbake!
Hvorfor lakkerer de henne grå igjen?:O Det kan de ikke gjøre :O Hvaer poenget med det liksom?..
Hun er nydelig jo! <3 :)
Barnet deres er så nydelig! Jeg fikk være med onkelen min på omvisning på Kjeller(han jobber der) når jeg hadde perm for noen uker siden, og håpet at jubielumsflyet ditt var der… Og det var det! Superstolt fortalte jeg onkelen min om deg som har designet flyet, og hvordan du har inspirert meg til førstegangstjenesten. Dimmer om fem små måneder!
Takk for at du blogger, og er en så motivasjon som det du er. <3 God helg, Marie! :)
nei uff, dette blir trist :(
Så flott – både datter og mor!! Og trist, ja….. :(
Cool!