I dag er det allerede ett år siden jeg ble med Sjøforsvaret ned i en levende gruppeklem, langt, langt under havoverflaten.
Ett år siden jeg paranoid kastet fra meg nøkkelringen fra vesken min på bryggen i Bergen, fordi det var en hest på den og hest ombord på ubåt bringer ulykke. Det er fordi hester trakk likvognene i gamle dager, og du vil ikke ha med ting som forbindes med døden ombord i en ubåt, fortalte de meg. Jeg ble introdusert og sjarmert av den overtroiske kulturen mens jeg var der tre dager under vann.
Det er ett år siden jeg fikk min andre gulrot, som belønning for at jeg hadde doblet lesertallet mitt for andre gang. Den første gulroten var en tur i jetjagerfly, for dere som har hengt på siden den gang. Hva som var størst av jagerflytur og ubåttokt kan jeg ikke si. Begge deler er bare for utrolig, jeg har vanskelig for å tro på bildene mine når jeg ser hva jeg faktisk har vært med på. Det var vel like stort, på hver sine måter, i hver sin gren. Og alt takket være DERE (og gulrotsjefen). Jeg føler jeg skylder dere et helt liv!
Det er ett år siden jeg lærte at den beste maten i hele Forsvaret blir servert på havets bunn. Herregud, for noen måltider det var der nede. Og for en magisk stemning. Vi fikk gå i CROCKS til uniformen!
Ett år siden jeg beskrev for dere hvor trangt og hyggelig det var ombord på Utstein, hvordan vi levde i en gruppeklem der nede men allikevel hadde rom nok til å være alene.
Ett år siden kommentarfeltet mitt havnet på dypet, og ordet “hest” ble paranoid klusset vekk av besetningen før det ble hengt opp. Sånn sett har jo noen av dere også vært indirekte ombord på en ubåt! Iallfall skriftlig. Smil.
Det er ett år siden jeg sov i den minste sengen jeg har sovet i noen gang, føltes som å ligge i en bokhylle. Det var en annen som prøvde å sove også, uheldigvis akkurat da jeg fikk prøve å styre hele ubåten, og dro litt for hardt i spaken så det tippet helt og sovende mannskap ble slengt ut av bikkene sine. Aaahh, hysterisk! Jeg fikk helt angst, og som besetningen lo….
Ett år siden jeg hadde en av de største opplevelsene så langt i mitt liv, da jeg fikk være med ubåtvåpenet ned på en tredagers tokt under overflaten. Da jeg tilfeldigvis møtte et par av mannskapet under en messemiddag for noen få uker siden, fortalte de at kravene for å bli med ned har blitt strengere nå. Det forsterker den følelsen jeg har av å være dritheldig. Van(n)vittig dritheldig.
Silhuetten til venstre er meg, bildet ble tatt mens vi seilet pent inn til havn igjen. Etter tre dager i en UBÅT! Jeg kommer ikke over det…. Been there, done that, det minnet skal jeg flette inn i rullatoren min på gamlehjemmet så jeg har noe fint å fylle hodet og dagene mine med.
Hva gjorde dere for akkurat ett år siden?
Oi! Er det så lenge siden allerede?
Jeg sjekket mitt eget bloggarkiv for å se hva jeg gjorde for ett år siden, men det viste seg å ikke være på langt nær så spennende som dette. Jeg var tydeligvis midt i en eksamensperiode… Kan ikke sammenliknes.
SINNSYKT! Fullt så lenge har jeg ikke vært her inne, så dette var fint å lese, Marie!
Shiet! Da er det jo ett år siden jeg kom forbi denne bloggen da. Mer eller mindre :) Det var denne artikkelen som fikk meg interessert i bloggen din og livet ditt i forsvaret!
For et år siden leste jeg til eksamen. For et år siden med tanke på pinse arrangerte jeg fest i Skien sentrum, sammen med min kjære Adrian. Tidenes døgn. Har aldri vært så sliten i hele mitt liv. :p
Har det gått så lang tid? Og enda så lang tid siden jagerflyet? Det var vel omtrentish da jeg begynte å følge med, tror jeg…. Uæææææ.
hæ? nå følte jeg meg gammel!! synes det virker som om det bare er et par mnd siden… vil leve livet ditt!
For akkurat et år siden oppdaget jeg bloggen din på nytt etter å (desverre!!) ha glemt den en stund, og er så glad jeg gjorde det! Du er så vanvittig inspirerende og KUL. Og du klarer virkelig å leve opp til navnet ditt, super Marie ! Gleder meg til å følge deg i et nytt år, og å få være med på alt du opplever :)
for ett år siden satt jeg og leste om deg i ubåten ^^