klikker i vinkler

I dag fikk jeg den bamseklemmen jeg hadde så innmari lyst til å gi den brølende rittmesteren før han sendte oss ut på nattjeneste på mandag. Den klemmen som skulle fortelle han at det militære lederskapskurset har vært helt fantastisk, og at det skjærer i sjelen å vite at det er over allerede. I dag dro alle guttene fra laget mitt og jeg hver til vårt, og i morgen blir det å våkne opp i øredøvende stillhet. Uten dem! Noe så tomt! Hvem skal holde smilet mitt på plass gjennom dagene nå, da? Og passe på at jeg blogger? Måten kurset sveiset oss sammen i en vill fart på gjør det ekstra tomt å ikke ha de rundt meg lenger. Jeg som vanligvis bruker flere uker på å tørre å være meg selv blant nye mennesker, her var det snakk om bare noen få dager på grunn av det intense bli-kjent-opplegget vi gikk gjennom, det samholdet vi måtte få til for å løse oppgavene vi fikk. LAG 4, lov meg at vi snakkes i kommentarfeltet!

Og dere – jeg har blitt sersjant i Heimevernet. I innsatsstyrken Gunnerside, presse- og informasjonsoffiser. Det var drømmen min, nå lever og puster jeg i den. Det var noen små skritt jeg tok bort til depoet på Heistadmoen for å hente vinkler og beret i dag, men samtidig så vanvittig store. DEN følelsen overgår alle “Den følelsen.” i hele verden. Jeg gidder ikke å prøve å beskrive en gang. I kveld skal jeg puste ut og kose og klappe på bereten min (som jeg så sårt har hatt lyst på helt siden rekrutten) for å få den pen til søndag. Da skal jeg nemlig flekke vinkler for aller første gang, på mitt aller første PIO*-oppdrag! Allerede! At supermeteret** raste ned til -90 poeng fordi jeg dyrker HV fremfor jobben min i Luftforsvaret for tiden, får ikke hjelpe. Kombinasjonen av happy grenader/korporal i Luftforsvaret, og grønn sersjant i HV, passer meg perfekt. Livet gikk plutselig fra herlig til herligere, jeg er så FORNØYD!

Takk for troen, lesere! Dere er underbare å ha i kulissene!

*presse- og informasjonsoffiser
**meteret som måler hvor super jeg er, han som vurderer superheten min er sjefen min i Luftforsvaret. Derav kræsjlandingen på minus-siden. 

 

18 Responses to “klikker i vinkler”

  1. Tanja MH writes:

    SERIØST!!!!!!! gratulerer!!!!!

  2. Synne writes:

    Gratulerer! Med ekstralager av utropstegn !!!!! Og smil, selvfølgelig :D

  3. Charlotte writes:

    Herlig header! Fantastisk og se 2.1 igjen. Gamle rommet og gjengen der er dypt savnet! Du inspirerer. Stå på Marie, elsker bloggen din :) Hilsen Charlotte

  4. andrea sundberg writes:

    synes virkelig du burde legge inn en 3vinklersmiley. :>>>

  5. ingrid writes:

    Åhh, jeg merker jeg blir helt STOLT av å lese bloggen din, av DEG og at du er så sykt sykt BRAA!! Husker når du skulle inn i forsvaret jeg.. føles ikke så lenge siden!!

  6. Linn Halvorsen writes:

    ÆØH! Nå var jeg så gira at jeg klarte ikke skrive to æ’er etter hverandre engang! Gratulerer så enormt mye! Superstolt av deg! :DD

  7. Ingrid writes:

    Gratulerer med 3 vinkler! Og ikke bry deg om sjefen din som sender supermeteret ditt ned, han er bare misunnelig! =D

  8. Kristoffer writes:

    Arven etter RKSJ. Gleder meg. :)

  9. Mira writes:

    Gratulerer, gratulerer så mye!! :D

  10. Kathrine Louise writes:

    Gratulerer :D

  11. Martine writes:

    Gratulerer så mye! Lunge.

  12. Thea writes:

    GRATULERER!! Supergøy =)

  13. Anne - vietnameseren writes:

    Gratulerer! :D:D:D

  14. Anne Marie writes:

    Gratulerer!!!!

  15. Siv writes:

    SUPERLIKER!

  16. Solfrid writes:

    Gratulererrrrr!! Du er så bra og super!

  17. Anne Berit writes:

    Gratulerer, Marie!
    Heh, jeg må bare fortelle dette. Jeg var på Bjerkvik leir i helga for å delta på uttaket for HV16 til heimevernsungdommens landskonkurranse. Drømmene mine var antageligvis påvirket av den grønne uniformen som hang ved senga mi, for jeg drømte i hvert fall om deg! Du så ikke helt ut som deg selv, og du var noe mer.. eh, mandig. Og litt skummel. Men vi ble gode venner, og du hjalp meg med militærstuff. Oh, the randomness.

  18. Jeanette writes:

    Gratulerer :D

Leave a Reply