nattmarsj

“DA E DEN STORE KVELDEN KOMMEN! DOKKER SKA UT, OG HVIS VI E HELDIGE E VI TEBAKE HER TE LEKSJONAN STARTER I MORRA KLOKKA NI.”, brølte han klokken fem på ettermiddagen. “NOEN AV OPPGAVAN E LATTERLIG ENKLE, MENS ANDRE STEDER KOMMER DOKKER TE Å ØNSKE AT DOKK ALDRI BLE FØDD.” Hehe, flere lo, alle gliste, fordi vi tenkte at han overdrev. “OG DET E INGENTING Å LE AV…..” 

Den brølende rittmesteren vi alltid har foran oss på oppstilling her, er som tatt ut av en militær film fra helvete. Det eneste som lager sprekker i den disiplinære masken hans er det skøyeraktige glimtet han har i øynene, når han prøver å være grusom men egentlig bare er kul. Når han stod der og brølte etter middagen i dag, og egentlig hadde en intensjon om å skremme oss, hadde jeg mest lyst til å løpe frem og gi han en bamseklem. Ikke fordi han ikke var skremmende, for det er han litt, men fordi hele situasjonen gjorde meg så glad. Jeg er så FORNØYD! Når jeg står der i en tropp, fullt utrustet med stridsvest, våpen, kledd i uniform – klar for å ta i mot nye ordre og nye utfordringer. Denne kvelden ante vi virkelig ikke hva som skulle skje, vi visste bare at vi stod i fare for å ha tjeneste til langt utover natten. Og at det vi skulle gjennom “KREVER MENTAL STYRKE!!”. Natten ble ikke så lang, som dere skjønner, vi kom i mål 4,5 timer etter brølet – dødsfornøyde med egen innsats, og fortsatt med humøret på topp. Der oppe har det forsåvidt holdt seg siden dag én. Åh, laget mitt? Rox my sox.

Jeg kunne ønske jeg følte for å legge ut om alt det vi gjorde under marsjen i dag for dere, for det var SÅ FETT, men da ødelegger jeg overraskelsesmomentet for dere som kanskje skal ta GLK*-kurset en annen gang. Det er noe av det morsomste med militæret, skjønner dere, når vi er på kurs, rekruttskolen, etc. Det å aldri få vite hva vi går til, det å måtte ta utfordringene der og da – uten sjansen til å forberede oss på noe som helst. Jeg får aldri nok av det livet her! Marsjen i kveld var dødsgøy, jeg er supersliten og strålende happy. Det har vært en sånn perfekt, militær dag igjen, akkurat som i gamle dager. Når jeg våkner i morgen er det min tur til å være lagfører – så ønske meg lykke til igjen! Jeg skal sette opp laget mitt så de er klare til rittmesteren kommer og brøler på oppstilling, og føre de til rett sted til rett tid. Kanskje jeg skal beordre laget mitt til å blogge også, bare for å ta igjen for at de gir meg brannsår i ørene av det evigvarende bloggmaset…. (Neida, gutta.)

(Joda)


<3 Ille kost! 

*Grunnleggende Lederskapskurs

10 Responses to “nattmarsj”

  1. - Gavin. writes:

    E du klar over kor fantastisk du e? Æ still mæ fremst i beundringskøa! Det synet du har på livet, den positive innstillinga, alt.. du e så gjennomført bra! Enkelte daga i grønt e hardere enn andre, og når æ har det tyngst så går æ inn på bloggen din – man sku tru du blåste hestehova med kjærlighet & mot på mæ via bokstava! Æ kan, med lillefingern på hjertet, si at du gjør dagan mine betraktelig mye bedre. Bare av å les ordan dine endre synet mitt på ting, og e æ i en situasjon æ e usekker på så tenk æ “Ka ville Supermarie gjort nu? Æ kjøre på! Æ kan da nu vel ikke gi opp nu, det blir førr dumt”.

    Æ huske dagan før innrykket som om det va igår, æ leste bloggen din – og idèt æ va ferdig å lese så va æ sekker. Æ va sekker på at æ hadde tatt et rett valg. Forsvaret har gitt mæ så ufattelig mye; erfaringe, minna og grønne menneska som æ nu ser på som en stor søskenflokk. I januar va æ et lite frø, og nu har æ blomstra og grodd til en stor, grønn militærplante. Det e du som har vanna mæ – med ord, mot, kjærlighet og alt anna vakkert. Takk førr at du e du – du betyr så mye førr så mange menneska, og det håpe æ virkelig at du vet. Kjærlighet i alle himmelretninge! <3

  2. Anni! writes:

    Høres awesome ut :D

  3. Jannicke writes:

    Så fint innlegg, nok en gang. Du virker genuint lykkelig, og det er ingenting som er bedre å lese enn det, fordi det fortjener du <3

  4. Siv writes:

    Så glad og positiv -åååå, Marie!!! Du får til og med MEG til å ville kle meg i grønt, og jeg er IKKE egentlig en sånn person!!

  5. Andersen writes:

    Hørtes ut som kapt. Strand :)

  6. Maria writes:

    Helt enig med Gavin! :)

  7. Anne - vietnameseren writes:

    Sååå forbanna spennende! EG døyr!

  8. Elise writes:

    Såå spennende! :D
    Masse lykke til :D

  9. Kristin writes:

    Høres ut som du koser deg masse, Marie :D

  10. Linn Halvorsen writes:

    Kommer enda en kommentar på dette innlegget, kun fordi gutta var skuffa :)

    Syns du skal overlate bloggen i guttas hender i 1-2 blogginnlegg (du skal selvfølgelig godkjenne det som ble skrevet), slik at de kan føle på bloggelivet litt :D

Leave a Reply